– Det finnes bare ett NASA – og kun ett TCM

Når amerikanerne skryter av at det finnes bare ett NASA, må vi med stolthet kunne si det samme om TCM.

Baste Tveito er daglig leder i Nordhordland Næringslag og Einar Vaage jobber i Industriutvikling Vest som leder for prosjektet Greenspot Mongstad. Organisasjonene samarbeider om å legge til rette for industriutvikling i Nordhordland, en region med syv kommuner og nær 50 000 innbyggere.

– I løpet av de siste 50 årene er det etablert et bredt industrielt miljø i regionen knyttet til olje og gass med Mongstad-raffineriet som naturlig midtpunkt. Folk er glade i industrien fordi den gir arbeid til svært mange og sikrer velferden for alle som bor her. I motsetning til mange andre industrimiljøer i Norge har konjunkturene for det vi driver med vært stabile og gode. Dermed har vi kunnet bygge «stein på stein» og gradvis utviklet bedriftene og samfunnet, påpeker Tveito.

Klar for «vaskemaskinen»

– Men nå er det vår tur til en omgang i «vaskemaskinen», fremholder Vaage. – Å si at det vi står overfor er en revolusjon blir litt dramatisk, mens evolusjon blir litt for svakt. Noe midt imellom er mest dekkende. Det handler om at bedrifter med utslipp av betydning må omstilles, og at all ny virksomhet som skal etableres på Mongstad må fange og lagre sine utslipp av CO₂. I dette arbeidet vil den spisskompetansen TCM representerer ha stor betydning.

TCM var blant initiativtakerne til Greenspot Mongstad. I prosjektet jobbes det målrettet for å gjøre området med Norges største forsyningsbase, travleste havn og største raffineri til en allsidig, grønn industripark. I området er det allerede ca. 60 bedrifter med 2 400 arbeidsplasser – og faller alle planlagte brikker på plass skal det bli mange flere.

Hydrogenfabrikk neste?

En viktig nøkkel blir realisering av prosjektet for bygging av et anlegg i Mongstad Industripark for produksjon av blått hydrogen som energi til skip og til industriell produksjon i området.

– Planene for storskala produksjon av blått hydrogen, vil gjøre det attraktivt for flere større industriselskaper som griper muligheten og etablerer seg i nærheten av den planlagte hydrogenfabrikken. Dialogene er startet, men er ennå i tidlig fase, sier Einar Vaage.   

Varmtvann fra raffineriet skal utnyttes

Men det grønne skiftet på Mongstad omfatter langt mer enn produksjon av flytende hydrogen til energi. I dag går betydelige energiressurser til spille ved at varmtvann fra Equinors raffineri slippes ut i Fensfjorden. Ved at dette vannet istedenfor blir ledet i rør gjennom en tunnel til industriområdet kan blant annet eksisterende bygningsmasse få alternativ oppvarming, samtidig som det skapes muligheter for etablering av produksjon av biogass, fiskeoppdrett på land og produksjon av for basert på fiskeavfall. Vindmøller på asfalt inngår også i den mulighetsstudien som Equinor, Eviny, ABP og Alver kommune har utarbeidet.

– Disse prosjektene er allerede i prosess, og vil ikke medføre ytterligere naturinngrep enn de som gjort tidligere. Varmtvannet fra raffineriet omskapes til en energieffekt på 85 megawatt, som plasserer anlegget på listen for de ti største kraftverkene i Norge. På denne måten frigjøres også annen fornybar energi som bedriftene i området i dag benytter, til alternativ bruk.

Trenger kompetanse på karbonfangst

Baste Tveito og Einar Vaage understreker imidlertid at en viktig forutsetning for å lykkes med det grønne skiftet for industrien på Mongstad er kompetanse på fangst av CO₂.

– Her er vi den heldige situasjonen at vi har TCM, som i over ti år har testet så vel modne som helt nye teknologier for teknologileverandører fra hele verden på anlegget på Mongstad. Dette miljøet har dermed de aller beste forutsetninger for også å kunne bistå industriutviklere lokalt når de skal treffe sine valg for å redusere og fjerne sine karbonutslipp. Virksomheten på teknologisenteret beveger seg i grenselandet mellom forskning og realisering av fullskala fangst-prosjekter, en ekspertise industrien selvsagt vil ønske å gjøre mer bruk av. Om nytteverdien av TCMs aktiviteter så langt har vært begrenset for industrien i Nordhordland, er det – med de planene som foreligger – åpenbart at deres kompetanse blir svært viktig fremover.

Viktig at TCM har gode rammevilkår

– Vi som fra sidelinjen har fulgt med TCM siden oppstarten i 2012 lar oss også imponere av hvordan selskapet har utviklet seg. Fra å drive med betydelig statlig støtte er virksomheten blitt tilpasset til en virkelighet som innebærer at aktører som kommer for å benytte anlegget må betale mye mer av kostnaden med å få testet og verifisert sine fangstteknologier. Dette er en riktig utvikling nå når CCS endelig er i ferd med å bli en industri som skal betjene et kommersielt marked.

– Samtidig må ikke politikerne bli så ivrige etter å spare penger at man skusler bort omdømmet TCM har fått internasjonalt som testsenter og fagmiljø med spisskompetanse på karbonfangst. Husk at i USA blir NASAs utforskning av verdensrommet støttet av føderale myndigheter med langt over 20 milliarder dollar årlig. Skal vi lykkes i den minst like viktige kampen mot global oppvarming vil både verden, Norge og vi i Nordhordland trenge TCM i mange år fremover, avslutter Baste Tveito og Einar Vaage.