Gerard Lombardo takker for seg

Den kunnskapsrike og imøtekommende franskmannen har gjennom årene funnet løsninger på et utall tekniske floker – en innsats både kunder, samarbeidspartnere og kollegaer har visst å benytte og sette pris på. Men nå blir han pensjonist, og ser frem til sin nye tilværelse. 

– Hva var bakgrunnen for at du fattet du interesse for fangst av CO₂?

 – Jeg har jobbet med kjemi og kjemiske prosesser i hele min karriere. I 2007 ble jeg leid inn som konsulent av Gassnova for å delta i prosjektet for CO₂-fangst fra gasskraftverket på Kårstø, og ble ansatt i selskapet to år senere. Da var oppgaven planlegging av fangst i full skala i tilknytning til raffineriet på Mongstad. Disse prosjektene ble det som kjent ikke noe av, men jeg var likevel «bitt av basillen». Så da jeg ble spurt om å være prosessingeniør for teknologisenteret var det ikke vanskelig å takke ja.

– Hvordan var ditt første møte med TCM?

 – Jeg kom til Mongstad første gang noen måneder etter åpningen av TCM i 2012, og ble imponert over det jeg fikk se. I de første par årene var jeg ukependler fra bostedet i Larvik. Oppgaven i første fase var å bistå Alstom i deres testkampanje på anlegget for kjølt ammoniakk, som ble krevende og lærerik. Deretter har jeg vært deltatt som rådgiver i planlegging og utførelse av kampanjene som er gjennomført på amin-anlegget, samt alle modifikasjoner på anlegget som har vært nødvendige underveis. Det har blitt mange lange dager med mye hodebry, men svært givende og interessant.

– Er det spesielle prosjekter eller hendelser fra arbeidet ditt på TCM du husker tilbake på med spesiell glede?

 – Når jeg ser tilbake er det vår evne til fortløpende å løse alle tekniske problemer som har oppstått i forbindelse med testing av ulike solventer som har gitt meg størst glede. Fangst av CO₂ er komplisert, og det oppstår ofte feil som krever dyp forståelse av røykgassenes beskaffenhet og hva som skal til for å gjennomføre prosesser innenfor strenge krav til utslipp, på en måte som gir teknologileverandørene den læringen og de resultatene de er ute etter. Når det inntreffer avvik, må årsakene analyseres og feilene rettes umiddelbart for at kampanjen skal kunne fortsette og bli avsluttet innenfor fastsatt tidsramme. De tilbakemeldingene vi får fra kundene viser at TCM-teamets evne til «hands on» problemløsning verdsettes svært høyt. Jeg tror vel ingen har forlatt Mongstad og vært skuffet over vår innsats.     

– Det er gjennom årene blitt gjennomført fire vitenskapelige MEA-kampanjer på TCM. Hvilken betydning har disse hatt for utvikling av prosjekter for fangst og lagring av CO₂ i full skala?

 – At TCM i tillegg til å utføre testkampanjer for leverandører av proprietære solventer også har hatt evne og ressurser til å gjennomføre åpne, vitenskapelige kampanjer, har vært svært viktig for utviklingen av CCS som virkemiddel i klimakampen. Dette fordi resultatene av forsøkene både med MEA og CESAR1, som er dokumentert og publisert, har gitt viktig læring og referanser for alle som er opptatt av å utvikle virkningsfulle og kostnadseffektive solventer for fangst av CO₂. Vi har gjennom disse kampanjene erfart at både MEA og CESAR1 har sine klare svakheter og begrensninger, og derfor må både forskningsinstitusjoner og industrien jobbe hardt for å utvikle alternativer med større nytteverdi. Jeg vil også legge til at de eierfinansierte kampanjene også bidratt til å styrke TCMs internasjonale status og kredibilitet, og dermed bidratt til å øke tilfanget av leverandører som vil teste hos oss.

– Når du generelt ser tilbake på virksomheten til TCM siden starten i 2012, hva har de som har jobbet der og fortsatt jobber der grunn til å være mest stolte av?

 – For meg som franskmann er det et paradoks og nesten et eventyr at Norge, en liten nasjon med relativt små utslippsproblemer, påtok seg å bygge verdens største og mest fleksible testanlegg i tilnærmet full skala. Det skulle jo ha skjedd i store land med mye industri basert på kullkraft. Men Jens Stoltenberg, og flere med ham, hadde en visjon, og de hadde tillit til at den industrielle og tekniske ekspertisen her i landet var i stand til å realisere bygging og drift av et teknologisenter med internasjonalt format. Risikoen for ikke å lykkes var meget høy. Men historien viser at vi har klart det – og alle involverte har grunn til å være stolte!

 – I forbindelse med CCS blir fangst av CO₂ ansett som den teknisk mest kompliserte og krevende delen av prosessen. I Norge blir det nå bygget to fangst-anlegg, i Brevik og på Klemetsrud i Oslo. Hvordan kan TCM hjelpe disse prosjekter til å lykkes?

 – Teknologileverandørene, Aker Carbon Capture til Heidelberg Materials (Heidelberg Materials) i Brevik og Shell Cansolv til Hafslund Oslo Celsio, har begge testet på TCM, og jeg føler meg sikker på at prosjektene vil levere de fangstvolumene som forventes. Men som i alle prosjekter med ny teknologi vil det kunne bli innkjøringsproblemer. Husk at det er mennesker, og ikke maskiner som bygger, og da må det påregnes feil. TCM vil imidlertid kunne bidra med opplæring av personell som skal drifte anleggene og gi råd om modifikasjoner som kan vise seg nødvendige.

 – CO₂ fangst teknologi er moden nok til å tas i bruk, men det er fortsatt behov for betydelig kostnadsreduksjoner for at teknologien kan tas i bruk på bred basis. Hvordan kan TCM bidra til dette?

 – Jeg nevnte de åpne og forskningsbaserte kampanjene TCM har utført med MEA. Disse testene har kort oppsummert vist at denne solvent kan egne seg for bruk i full skala, men er krevende både på grunn av virkningsgrad og kostnader. CCS-industrien trenger derfor en ny referanse-solvent for bruk i full skala fangstanlegg, som for eksempel CESAR1, og ingen står etter mitt skjønn nærmere til å utvikle og teste denne enn TCM.

– TCM har løst flere utfordringer knyttet til aminteknologi via MEA kampanjer, for eksempel amin-aerosol utslipp, kontinuerlig målinger av amin til luft, osv. Hvilke andre teknisk temaer mener du fortsatt mangler testing og gode løsninger, og hvordan kan TCM spille en viktig rolle i dette?

 – Å gå fra test av en solvent på TCM til kontinuerlig drift på et fangstanlegg i full skala er krevende. CCS-industrien mangler et godt verktøy for å gjøre gode simuleringer av hvordan prosessen for fangst av CO₂ fra et punktutslipp vil arte seg. Utvikling av et godt simuleringsverktøy er en av flere tekniske oppgaver TCM kan ta tak i.

 – Du er kanskje den i Norge som har størst dybdekunnskap om faktorer av betydning for fangst av CO₂. Hvor sterkt og godt rustet mener du det faglige miljøet er til å bidra med løsninger for de tekniske utfordringene som vil komme når full skala fangstanlegg blir satt i drift?

 – Det er gjennom de siste 10–15 årene, mye takket være TCM, blitt utviklet anvendelige fangstteknologier basert på aminteknologi for bruk i full skala, noe prosjektene i Langskip er eksempler på. Det faglige miljøet, både i Norge og internasjonalt, har gode forutsetninger for å bidra med løsninger på de tekniske utfordringene som vil melde seg. Hovedutfordringen er at planlegging og realisering av fangst og lagring i full skala fortsatt går altfor sakte for at CCS skal fylle sin tiltenkte rolle i bekjempelsen av de altfor høye klimautslippene i verden. Det knytter seg etter mitt skjønn i hovedsak til byggekostnader. De langvarige prosessene forbundet med politisk diskusjon og vedtak, prosjektering og deretter bygging av anlegg, er i seg selv svært kostnadsdrivende. Hvis man hadde klart å få gjort det som nå tar minst fem år på tre år, ville det samlede kostnadsbildet blitt langt mer fordelaktig – og gitt industri med høye utslipp et incentiv til å komme i gang med tiltak mye raskere.  

  – Hva er ditt ønske for TCM i årene som kommer?

 – Jeg har nevnt noen konkrete oppgaver av teknisk art som jeg håper TCM får anledning til å ta tak i. Så er jeg overbevist om at de som ser forretningsmuligheter i utvikling av teknologier for fangst av CO₂, fortsatt vil ha behov for å gjennomføre tester. Det gjelder så vel forbedringer av modne teknologier som utvikling av helt nye – der TCM tilbyr førsteklasses fasiliteter på «Site for emerging technologies». Men alt dette forutsetter at norske myndigheter sammen med de industrielle eierne fortsatt viser vilje og mot til å gi TCM det økonomiske grunnlaget selskapet trenger til drift av virksomheten. Selv trekker jeg meg nå tilbake og blir pensjonist. Men hvis noen fra TCM ringer og ber om hjelp til et teknisk problem, skal jeg ikke la være å ta telefonen, sier Gerard Lombardo med et smil.