Karbonfangst, en viktig nøkkel til grønn industrivekst på Mongstad

Med verdensledende kompetanse ved Teknologisenter Mongstad (TCM) og store planer for omstilling, står regionen foran et veiskille som kan definere den industrielle fremtiden.

Sammen med TCM var Greenspot Mongstad arrangør av et møte under Arendalsuka om hvordan nullutslipp kan bli en realitet i norsk industri. Industrien på Mongstad står alene for ca 3,5 prosent av totale CO₂-utslipp i Norge, og i sitt innlegg redegjorde prosjektleder Einar Vaage for hva som er på gang for å løse denne store utfordringen.

Industriparken – en nasjonal tungvekter

Mongstad Industripark huser i dag 3 500 årsverk fordelt på 63 selskaper, med tyngden i olje- og gassrelatert virksomhet. Her ligger forsyningsbasen som betjener 23 plattformer i Nordsjøen. Men bak de store tallene skjuler det seg en utfordring: Equinor Mongstad slipper årlig ut rundt 1,6 millioner tonn CO₂ – tilsvarende 3–3,5 % av Norges totale utslipp.

Ifølge Vaage er svaret å fornye industrien og skape ny aktivitet som både sikrer arbeidsplasser og reduserer klimafotavtrykket.

To prioriteringer for grønn omstilling

Vaage trakk fram to hovedsatsinger som kan endre Mongstad de neste årene:

1. Optimalisering av raffineriet – Øke konkurransekraften samtidig som CO₂-utslippene reduseres.
2. Ny primærindustri
   • Produksjon av stålpellets fra malm med gass som reduksjonsmiddel, kombinert med CCS.
   • Bærekraftig havbruk – Landbasert lakseoppdrett med kapasitet til 2 000 tonn smolt og 43 000 tonn matfisk, med oppstart planlagt i 2028.
   • SAF, produksjon av bærekraftig flydrivstoff med utgangspunkt i restavfall.

Knyttet til disse nye industriene ser vi allerede utvikling og etablering av nye og eksisterende leverandørmiljøer.

CCS – limet som binder industrien sammen

Karbonfangst og -lagring er ifølge Vaage helt avgjørende for å lykkes med omstillingen. Planen er å øke CO₂-konsentrasjonen på Mongstad ved å tiltrekke industri som stålproduksjon og SAF, som vil tilføre flere millioner tonn CO₂. Dermed blir det økonomisk forsvarlig å bygge en rørledning til Smeaheia-feltet i Nordsjøen – både for å håndtere raffineriets egne utslipp og levere CO₂ fra andre aktører i regionen.

– For å løse dagens utslipp trenger vi faktisk mer CO₂ – og det er derfor der den kompetansen TCM tilbyr så utrolig viktig, understreket Vaage.

Sterke politiske signaler

I den påfølgende debatten støttet både fungerende ordfører i Alver, Nina Bognøy, og fylkesordfører i Vestland, Jon Askeland, planene.

Bognøy minnet om Mongstads historie:

– Det er 50 år siden vi brutalt tømte en bygd for folk. Vi kan ikke forlate et Mongstad som er i avslutning. Vi skylder bygda å sikre ny næring der ute – som også er viktig for regionen og for landet.

Askeland trakk fram Norges mulighet til å gå foran:

– Den som er størst må gjøre mest, og den som har mest må bidra mest. Norge har kunnskap og ressurser til å lede an. TCM er en internasjonal stjerne, og raffineriet på Mongstad har allerede, gjennom leveranser av røykgass til TCM, bidratt til å kutte utslipp mange ganger gjennom teknologiutvikling.

Han uttrykte et sterkt ønske om raskere handling:

– Vi ligger tett på store lagringsreservoarer i Nordsjøen. Jeg håper vi snart får koblet TCM og raffineriet slik at vi kan fjerne klimagassutslippene en gang for alle.

Et veiskille for Mongstad

Med kombinasjonen av etablert industri, ny grønn teknologi og politisk vilje kan Mongstad bli et kraftsentrum for grønn omstilling. CCS står i sentrum for denne transformasjonen – ikke bare som et klimaverktøy, men som en forutsetning for ny verdiskaping.

Hvis planene realiseres, kan Mongstad i løpet av det neste tiåret gå fra å være en utslippskilde til å bli et forbilde for industriell klimaløsning, både i Norge og internasjonalt.