Med bakgrunn fra Sjøforsvaret og en master i logistikk og økonomi, brenner Julian Mikkelsen for teknologi, effektivitet – og et trygt og godt familieliv.

– Hvordan ble du en del av TCM-teamet?

– Jeg fikk et engasjement som controller på TCM da jeg jobbet i PwC, og ble raskt imponert over både virksomheten og menneskene på Mongstad. Da jeg fikk tilbud om fast stilling i en kombinert rolle som Business Developer og Controller, takket jeg ja med glede. Arbeidskulturen i selskapet er digital, og for meg som nybakt pappa er det perfekt å kunne ha hjemmet på Jessheim som base – i stedet for å pendle tre timer daglig til Oslo. Jeg reiser til Mongstad omtrent tre dager i måneden og deltar ellers på konferanser og kundemøter. Den fleksibiliteten TCM tilbyr, setter jeg stor pris på.

Christina Martavaltzi, tidligere kollega fra TCM som nå jobber for Titan Cement, og Julian Mikkelsen møttes på konferanse i Hellas.

– Hva visste du om karbonfangst før du begynte?

– Jeg kjente til begrepet, men ikke detaljene. Jeg har alltid vært opptatt av teknologi, klima og miljø, helt siden skoledagene. Jeg liker å lære nye ting, og i TCM får jeg virkelig muligheten til det.

– Hva er det mest spennende med jobben din, Julian?

– Som Business Developer møter jeg kunder og deltar på konferanser og seminarer. Jeg bruker mye tid på å forstå deres utfordringer knyttet til CO₂-fangst – enten det gjelder prosessindustri, sementproduksjon, energi eller avfallshåndtering. Det er både spennende og inspirerende å lære om hva de ulike selskapene driver med.

– Men du har ikke teknisk bakgrunn – er det krevende?

– Absolutt! Jeg var nylig i Athen i møter med sementprodusenter. Der ble det stilt tekniske spørsmål som jeg ikke kunne svare på alene. Da er det en trygghet å kunne støtte seg på kollegaer med kjemi- og ingeniørbakgrunn – mange med doktorgrader. Ingen har mer kunnskap om karbonfangst enn Tech-teamet vårt og min leder, Rouzbeh Jafari. Jeg lærer raskt og bruker min bakgrunn innen logistikk og økonomi – det er mye av det også i karbonfangst.

– Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?

– Når jeg jobber hjemmefra, har jeg strukturerte kontordager med digitale møter, planlegging av kundebesøk til TCM, og kontinuerlig oppfølging og overvåking av markedet. Jeg følger med på nyhetsbrev og sosiale medier for å fange opp muligheter og trender som kan være relevante for oss. Dessuten er jeg involvert i prosjekt-arbeid som krever fordypning og konsentrasjon, og da er det perfekt at en sjelden blir forstyrret.

– Julian, Blir det aldri ensomt å jobbe hjemmefra?

– Ikke egentlig. Kundene våre er spredt over hele verden. Og skulle jeg savne kollegaer, er det bare å ta en digital kaffeprat. Foreløpig er også kona mi hjemme med vår nyfødte datter, så vi spiser ofte lunsj sammen. Tidssoner kan være en utfordring, men det løses fint – både Rouzbeh og vår tekniske sjef Matthew jobber fra Canada, så vi har gode rutiner for samarbeid på tvers av tidssoner.

– Hvem samarbeider du mest med?

– Mest med Rouzbeh i Business Development. Vår hovedoppgave er å skape ny forretning for TCM. Jeg har også en controller-rolle i Finance and Administration, med blant annet ansvar for oppfølging av EU-finansierte testkampanjer i samarbeid med økonomi- og prosjektteamet.

– Hva gir deg energi og glede i jobben?

– Gode kollegaer! Det er tilfredsstillende når jeg blir bedt om å bidra til løsninger på konkrete utfordringer. Vi er ikke flere på TCM enn at samarbeid på tvers er nødvendig og viktig – og det liker jeg godt. Når jeg er på Mongstad, prøver jeg også å delta på det som skjer sosialt.

– Hvordan har utdannelsen og erfaringen din kommet til nytte i TCM?

– Jeg drar stor nytte av min militære bakgrunn – spesielt i å takle usikkerhet, lære raskt og jobbe målrettet. Disiplinen og teamarbeidet derfra er verdifulle egenskaper. Som tidligere toppidrettsutøver i svømming har jeg også tatt med meg interessen for helse og miljø – noe som blant annet førte til at jeg ble vegetarianer. Hver enkelt av oss kan bidra til en renere planet, enten det handler om kosthold, elbil, solcellepaneler – eller karbonfangst.

– Hva sier familie og venner om jobben din?

– Mange i omgangskretsen min er opptatt av klima og det grønne skiftet. Selv om TCM driver i en spesiell nisje, synes de jobben min er både viktig og spennende – og de fascineres av at det skjer ute på forblåste Mongstad!

– Hva er den største utfordringen i jobben?

– At teknologiutvikling er krevende og risikofylt. Å overbevise kundene om fordelene ved karbonfangst kan være vanskelig – fordi det ofte krever store investeringer og mye planlegging. Men med den kompetansen TCM har, kan vi hjelpe industrien med å ta smarte valg og bli bedre kjøpere av teknologiske løsninger. Jeg har stor tro på det arbeidet vi gjør som rådgivere.

– Hvis du skulle gi en kollega en blomst – hvem og hvorfor?

– Da vil jeg trekke frem HMS-lederen vår, Pål Venås. Han har mange gode egenskaper – en varm person som ser andre, samarbeider godt og bidrar til et godt miljø. Og han får meg alltid til å smile og le 😊

Julian, hvordan lader du batteriene etter jobb?

– Akkurat nå står søvn høyt på ønskelista, med et lite barn hus! Når ting roer seg, setter jeg pris på tid med familien, lek og kos, en treningsøkt, god middag og kanskje en film eller serie før leggetid.

– Hvilke planer har du for fremtiden?

– Privat ønsker jeg at familien skal stortrives, og at vi får et aktivt liv fylt med gode opplevelser i naturen. Profesjonelt ønsker jeg å bidra til at TCM fortsetter å utvikle seg som en kompetent og bærekraftig aktør i det grønne skiftet. Verden endrer seg raskt – og vi må hele tiden justere kursen for å møte industriens behov og bidra til løsninger til beste for klima og miljø.

Gøril og Jorun er som poteten – kan brukes til det meste, og det er nettopp det som gjør dem uunnværlige.

For Gøril var det lysten på nye utfordringer som førte henne til TCM. Etter 15 år på samme arbeidsplass var hun klar for endring. Stillingsannonsen på Finn fanget oppmerksomheten hennes, og sommeren 2024 var hun på plass som Office Administrator.

Jorun, derimot, har langt lengre fartstid på TCM. Hun startet i 2013 som innleid konsulent og har siden 1. januar 2024 vært fast ansatt som Project Controller. – Arbeidsdagen min er variert og gøy, sier hun, og understreker hvor kjekt det er å ha fått Gøril inn i teamet.

Gøril (t.v.) og Jorun starter alltid dagen med en liten pep-talk – en rutine som setter stemningen for resten av arbeidsdagen.

Hverdagen på TCM for Gøril og Jorun

En typisk dag for Gøril består av en rekke administrative oppgaver. Hun koordinerer besøk, bestiller møtemat, sender avtaler for signering, oppretter Teams-kanaler, administrerer felles e-post, og til og med vanner blomster. – Jeg er litt over alt, sier hun lattermildt.

Jorun på sin side jobber med kostnadsoppfølging, månedsrapportering, økonomisk oppfølging av prosjekter, budsjettering og innkjøpsrelaterte oppgaver, men de to samarbeider tett i hverdagen. De starter alltid dagen med en liten pep-talk – en rutine som setter stemningen for resten av arbeidsdagen.

Spennende opplevelser

Begge setter stor pris på det internasjonale miljøet på TCM, selv om det til tider byr på språkutfordringer. Gøril innrømmer at hun gruet seg til å bruke engelsk igjen etter mange år, men har funnet sin egen løsning: – Jeg snakker helst norsk og har flere kollegaer som lærer seg språket sammen med meg!

Blant de mest minneverdige opplevelsene, trekker Jorun frem Kronprins Haakon sitt besøk på Mongstad i mars i fjor. – Jeg serverte ham kaffe med to hender for ikke å søle, sier hun med et smil. – Det var en stor dag med mye forberedelser, men det hele gikk knirkefritt.

CO₂-fangst og kjerneoppdraget

Som administrative ansatte er de ikke direkte involvert i teknologitesting, men begge ser verdien av det TCM gjør. – Karbonfangst er en viktig del av løsningen på klimaendringene, sier Gøril. – Selv om jeg ikke forstår alle de tekniske detaljene, vet jeg at vi bidrar til en bedre fremtid.

Jorun er enig. Hun opplever at mange i lokalmiljøet kjenner til anlegget og virksomheten, men ofte med referanser til den såkalte “månelandingen”. – Jeg må ofte forklare at vi faktisk har bidratt til å utvikle teknologier som nå brukes i full skala for CO₂-fangst.

Arbeidsglede og frustrasjoner

Hva gir mest energi på jobb? For Gøril handler det om å få ting gjort. – Når jeg kan krysse av oppgaver på listen min, da er jeg fornøyd. Og så kollegaene, selvsagt!

Jorun trekker frem de gode rutinene som sikrer at alt flyter. Samtidig kan det være frustrerende når komplekse regelverk gjør prosesser unødig tungvinte.

Blomster til gode kollegaer

Om de skulle gi en blomst til en kollega, er valget lett. Gøril ville gitt sin til Jorun: – Hun er alltid positiv, hjelper meg med alt og har svar på det meste. Alle skulle hatt ei Jorun!

Jorun på sin side ville gitt blomster til Sara i kantinen og Linda, som står for renhold. – De gjør en fantastisk jobb for trivselen her på huset.

Lading av batterier

For å hente seg inn etter hektiske arbeidsdager, er det naturen som gjelder. Gøril må ut på tur, helst med en lydbok på øret. Jorun gjør mye av det samme. De har begge blitt besteforeldre, og storkoser seg med de små. 

Drømmer og fremtidsplaner

Gøril drømmer om å reise mer. – Italia, Frankrike, Alpene – jeg vil oppleve nye steder, sier hun. Og ikke minst ser hun frem til å følge opp barnebarnet sitt.

Jorun har også reiselyst, gjerne i sitt nærmeste ferieland. – I år planlegger vi ferie i Nord-Norge. Men jeg sier heller ikke nei til en tur til varmere strøk, legger hun til med et smil.

Sammen ønsker de fortsatt å holde hjulene i gang på TCM. De er fleksible, løsningsorienterte og alltid klare til å ta tak, og de kan brukes til det meste – akkurat som poteten.

Kathrine starta som skiftleiar på TCM i 2024, og har med seg brei erfaring frå olje- og gassindustrien. 44-åringen trivst i eit miljø med høgt tempo, tett samarbeid – og store forventningar til resultata frå testar på fangst av CO₂.

Kathrine Sætre har brei erfaring frå olje- og gassindustrien. I fjor byrja ho som skiftleiar på TCM. – Fleire må få innsikt i det viktige arbeidet som skjer her, og kor mykje det betyr i kampen mot klimaendringar, seier ho i dette intervjuet.

– Korleis enda du opp som ein del av TCM-teamet?

– Eg deltok i Equinor sitt utviklingsprogram for førstelinjeleiarar, og der vart eg utfordra til å søkje jobben som skiftleiar på TCM. Det var ei spennande moglegheit, så eg hoppa i det!

– Kva kjende du til om TCM før du byrja?

– Eg visste at Equinor hadde mykje fokus på CO₂-reduksjon og det grøne skiftet, men eg visste ikkje så mykje om kva dei heldt på med på TCM anna enn at dei jobba med teknologi for karbonfangst. No som eg er her, synest eg det er utruleg givande å få vere med på noko så viktig, konkret og framtidsretta.

– Kva er mest spennande med jobben din?

– Å få ansvar for planlegging på tvers av avdelingar og bidra til samarbeid i ein kompakt og kompetent organisasjon er noko av det eg likar best. Bemanning er ein kabal som stadig må leggast på nytt, og det er både utfordrande og interessant. Når vi har kampanjar med kundar som testar ut ny teknologi, er det ekstra spennande å sjå korleis operasjonsteamet løyser komplekse testmatrisar.

– Korleis ser ein typisk arbeidsdag ut for deg?

– Dagen startar med å snakke med kontrollrommet om nattas drift og eventuelle utfordringar. Deretter har vi morgonmøte med dei ulike avdelingane. Resten av dagen handlar mykje om samhandling, risikovurdering, planlegging og utførelse.

– Kva nytte har du av utdanninga og erfaringa di?

– Eg har fagbrev som både prosessteknikar og laborant, og har jobba både offshore og på land. Det gjer at eg forstår arbeidskvardagen og utfordringane sett frå operatørane sitt perspektiv. Dessutan har eg vore ansvarleg for lærlingar, og det har gitt meg erfaring med planlegging, oppfølging og relasjonsbygging – alt dette kjem godt med som skiftleiar.

– Er det eit prosjekt du er spesielt stolt av?

– Eg har ikkje vore så lenge på TCM. Honeywell-kampanjen, som nyleg vart avslutta, var min første heile test. Det var mange utfordringar både før og etter kampanjen – spesielt med solventen. Eg vart skikkeleg imponert over kor dyktige folk er her, og kor mykje verdifull kunnskap dei har frå tidlegare kampanjar som kom til nytte då både små og litt større utfordringar skulle løysast.

– Kven jobbar du tettast med?

– Eg jobbar mest med skiftpersonell, og med leiinga og teknisk avdeling. Eg synest vi har eit godt samarbeid – det er mange flinke folk, og vi får til mykje saman.

– Korleis opplever du det å vere kvinne i eit mannsdominert arbeidsmiljø?

– Det har eg eigentleg aldri sett på som noko problem. Eg har jobba med menn sidan eg var 18, og likar det godt. Dei tenkjer ofte litt annleis enn oss damer – og det kan vere både nyttig og morosamt.”

– Kva gir deg mest glede og energi på jobb?

– Humor og latter! Og når vi får løyse utfordringar saman som eit lag, og ser gode idear bli verkelegheit.

– Kva synest du er den største utfordringa i jobben?

– Det er å få personellkabalen til å gå opp, særleg med ein liten driftsorganisasjon. Om nokon vert borte, er vi sårbare.

– Viss du skulle gi ein blome til ein kollega, kven ville fått han?

– Eg vil gi ein stor blome til dei som jobbar 24/7, og som er vekke frå familien i helger og høgtider. Dei var også utruleg tålmodige då eg byrja, og delte gjerne av kunnskapen sin. Eg er takksam for den støtta.

– Kva seier familie og vener om jobben din?

– Dei fleste veit ikkje så mykje om TCM, men synest det høyrest spennande ut. Mange trekk fram «månelandinga» – det heng visst framleis igjen. Difor er det viktig å få fram at teknologitesting på Mongstad har vore avgjerande for realiseringa av Langskip, med fullskala CO₂-rensing på sementfabrikken i Brevik som første steg. Det same gjeld for ei rekke andre CCS-prosjekt ute i verda. Fangst og lagring av CO₂ må til for å nå måla i Paris-avtalen. Fleire må få innsikt i det viktige arbeidet som skjer TCM, og kor mykje det betyr i kampen mot klimaendringar.

– Korleis ladar du batteria etter ein lang dag?

– Då er det familien, hunden vår Nala, trening, fjellturar og litt hagearbeid som gjeld. Eg likar å vere aktiv, men også å ha rolege stunder.

– Har du nokon draumar for framtida?

– Først og fremst håpar eg at barna mine får ei trygg og god framtid. For min eigen del er det viktigaste å kunne gjere ein god jobb – og at helsa held. Men eg har òg ein draum om å backpacke gjennom Sør-Amerika i tre–fire månader. Det hadde vore ei oppleving for livet!

«Jeg kjenner meg selv godt – jeg blir gira når jeg får en ny oppgave. Jeg vil alltid gi mitt beste, overgå forventningene og lære og utvikle meg kontinuerlig,» forteller Ticiane i dette intervjuet.

Ticiane Silva de Oliveira: – Mange på min alder blir fort lei av jobben sin og søker seg videre, men det kan jeg ikke forestille meg på TCM.

– Hvordan ble du en del av TCM-teamet?

– Jeg begynte å jobbe én dag i uken på TCM i 2023 som dataanalytiker for MOF4AIR-prosjektet. Helt fra starten av ble jeg imponert over TCMs effektive kommunikasjon – både internt og eksternt – som skaper et så produktivt arbeidsmiljø. Jeg husker at jeg kom hjem og brukte timer på å fortelle kjæresten min hvor godt organisert alt var, hvor dyktige kollegene mine var, og hvor utrolig det føltes å jobbe sammen med noen av de største navnene i bransjen.

– Hvordan var det å flytte fra Brasil til Norge?

–  Jeg kom til Norge rett før COVID-19, så du kan nok forestille deg at det ikke var lett. Jeg stilte meg selv spørsmål om beslutningen mange ganger, men med stengte grenser hadde jeg ikke mye valg. Å være langt borte fra familien de første årene var ekstremt vanskelig, men samtidig følte jeg meg trygg i Norge, som håndterte pandemien bemerkelsesverdig godt.

– Hva overrasket deg mest med norsk kultur og væremåte?

– Det som overrasket meg mest, var hvordan nordmenn håndterer det tøffe været. De går ut uansett, og når man spør dem, svarer de: ‘Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær’. Denne motstandsdyktigheten er imponerende, og jeg håper at jeg en dag kan gjøre det samme.

– Ticiane, hva inspirerte deg til å jobbe med karbonfangst?

– Jeg har alltid vært lidenskapelig opptatt av grønne teknologier, men min spesifikke interesse for karbonfangst utviklet seg først etter at jeg flyttet til Bergen for masterprogrammet mitt og begynte å jobbe med MOF-materialer. Derfra tok det ikke lang tid før jeg oppdaget TCM og ble inspirert av det spennende arbeidet som gjøres her.

– Hvordan har utdanningen din forberedt deg til rollen din på TCM?

– Selv om studiene mine ikke var spesifikt rettet mot CO₂-fangst, har jeg alltid formet karrieren min rundt grønn kjemi og bærekraftige alternativer. Den største påvirkningen på mitt valg om å følge denne veien var masterprosjektet mitt, de utrolige menneskene jeg møtte underveis, og det å være på rett sted til rett tid.

– Hva er mest spennende ved jobben din på TCM?

– Det mest spennende med jobben min er hvor dynamisk den er og den konstante læringen den innebærer. Mange på min alder blir fort lei av jobben sin og søker seg videre, men det kan jeg ikke forestille meg på TCM. Hvert prosjekt bringer nye utfordringer, nye lærdommer og kontinuerlig utvikling.

En annen ting jeg elsker med TCM, er den unike kombinasjonen av et industristed og et forskningsmiljø. Jeg har en dyp respekt for både akademisk arbeid og industrielle anvendelser, og på TCM får jeg oppleve det beste fra begge verdener.

– Kan du fortelle om et spesifikt prosjekt på TCM som du er spesielt stolt av?

– Absolutt! MOF4AIR-prosjektet, finansiert av Horizon 2020 – EUs forsknings- og innovasjonsprogram, skiller seg spesielt ut for meg. Under masterstudiene mine lærte jeg at TCM var en av tre demonstrasjonssteder for dette prosjektet. Jeg var ivrig etter å forstå hvordan arbeidet vi gjorde i laboratoriet kunne oppskaleres til et industrielt nivå.

Jeg tok kontakt med TCM, arrangerte et besøk og fikk den utrolige muligheten til en VIP-omvisning av Anette Knarvik. Opplevelsen var så inspirerende at jeg bestemte meg for å søke praksisplass i prosjektet.

Nå har jeg lært så mye fra MOF4AIR. Det var et fantastisk prosjekt å starte min karriere innen CO₂-fangst. Vi jobber hardt for å oppnå de beste resultatene for denne lovende teknologien, samtidig som vi aktivt dokumenterer og skaper kunnskap for videre utvikling. Det gjør meg stolt å samarbeide med og lære av eksperter som Richard Blom, Guy De Weireld og Shreenath Krishnamurthy – personer Ticiane så opp til under masterstudiet sitt.

– Hva sier familie og venner om jobben din, Ticiane?

– For å være ærlig forstår de fleste av vennene mine ikke helt hva jeg jobber med. Noen tror til og med at jeg jobber innen olje og gass på grunn av TCMs nærhet til Equinor-raffineriet. Jeg forsøker alltid å tydeliggjøre forskjellen. Mens etterforbrenningsfangst er den dominerende teknologien i dag, har CO₂-fangst et mye bredere bruksområde, med applikasjoner innen blant annet BECCS og DAC.

Ticiane mener det er viktig at folk forstår CO₂-fangst for hva det egentlig er – en umiddelbar og nødvendig løsning i energiomstillingen, ikke en unnskyldning for å fortsette utvinning av fossile brensler.

– Hva gir deg energi og glede på jobb?

– Folkene, selvfølgelig! Teamet på TCM er fantastisk. Vi planlegger grundig sammen før hvert prosjekt, samarbeider tett under testkampanjer og feirer hver milepæl som et lag. TCM har det beste arbeidsmiljøet jeg noen gang har vært en del av.

– Hva er den største utfordringen i jobben din?

–Ikke nødvendigvis det å være CO₂-fangstteknologi, for personlig er min største utfordring at jeg er arbeidsnarkoman.

I min forrige jobb hos Envir AS hadde jeg ansvaret for å opprette et laboratorium for testing av byggematerialer fra bunnen av. Jeg elsker utfordringer, så jeg gikk «all in» og brukte enormt med tid og energi på prosjektet. Men jeg innså ikke hvor mye det tok av meg før kjæresten min og kollegene mine sa at jeg overarbeidet meg selv på bekostning av privatlivet.

Jeg kjenner meg selv godt – jeg blir gira når jeg får en ny oppgave. Jeg vil alltid gi mitt beste, overgå forventningene og lære og utvikle meg kontinuerlig. Min største utfordring vil være å opprettholde en sunn balanse mellom jobb og fritid, samtidig som jeg beholder lidenskapen for det jeg gjør.

– Hvis du skulle gi en kollega en blomst, hvem ville det vært – og hvorfor?

– Som nevnt er jeg arbeidsnarkoman, og det kommer fra foreldrene mine. De lærte oss alltid å gi vårt beste og bli en referanse innen det vi gjør. Med det i tankene måtte jeg gi blomster til to kollegaer: Helge Ulvatn og Magnus Aronsson.

Begge er sanne forbilder på TCM – eksepsjonelle i det de gjør, alltid villige til å dele kunnskapen sin og kontinuerlig støtte teamet. Jeg beundrer dem virkelig, og jeg håper en dag å nå opp til deres nivå.

– Hva setter du mest pris på ved kollegene dine på TCM?

– Det jeg setter mest pris på, er støtten og hvordan de gjør læringsprosessen min så enkel. Ingen spørsmål er dumme – alle innspill og ideer blir hørt og tatt på alvor. Vi jobber virkelig som et lag, og den flate strukturen på TCM gjør samarbeidet enda mer effektivt.

– Ticiane, hvordan lader du opp etter en lang arbeidsdag?

– Åh, det er vanskelig! Jeg er byjente, så for meg har det alltid betydd å gå ut – kino, fester, middager med venner, turer opp Fløyen eller Ulriken, soling på Gamlehaugen eller svømming på Nordnes.

Men i januar i år flyttet kjæresten min og jeg til Manger for å være nærmere Mongstad. Dermed har jeg har måttet tenke helt nytt om hvordan jeg lader opp. Akkurat nå holder husrenoveringen meg opptatt, men før eller siden må jeg finne en hobby – ellers blir jeg sprø av det rolige bygdelivet!

– Hvilke råd vil du gi til noen som vurderer å flytte til Norge eller satse på en karriere innen karbonfangst?

– Mitt beste råd? Det kommer ikke til å være lett, men ikke gi opp. Sørg for å få i deg nok vitamin D, finn noen latinske venner for å holde energien oppe, og invester i skikkelig regntøy – du kommer til å trenge det! Og hvis du skulle være så heldig å finne deg en kjekk og romantisk fransk kjæreste, så hjelper det også. Anbefales på det sterkeste!, avslutter Ticiane.

I dette intervjuet deler Magne minner frå oppbygginga av TCM, dei største utfordringane, og kva som held motivasjonen oppe i eit teknologifelt i stadig utvikling.

Magne Tresvik er veteran på TCM. – Kvar testkampanje har sine spaningsmoment, seier han i dette intervjuet.

– Korleis vart du ein del av TCM-teamet?

– Eg har stort sett jobba på Mongstad heilt sidan eg vart ferdig ved NTNU i 1996. Først arbeidde eg på raffineriet og fekk vere med på mange interessante prosjekt. Men då TCM skulle byggjast, vart eg saman med fleire andre innleigde ingeniørar bedne om å ta del i planlegginga og realiseringa av det nye teknologisenteret. Då det stod ferdig i 2012, fekk eg tilbod om å halde fram i selskapet. Etter ei stund tok eg eit lite års pause i Siemens i Bergen, før eg vende tilbake til jobb i Modifikasjonsavdelinga. I fjor vart eg fast tilsett, på same vis som dei fleste andre innleigde medarbeidarar.

– Kva hugsar du best frå prosjektfasen i TCM?

– Det var mange folk som jobba på anlegget for Alstom og Aker Solutions, og for oss som var engasjerte med elektroinstallasjonar og instrumentering, var ikkje arbeidet så ulikt andre store tekniske prosjekt på raffineriet. Det mest spesielle var nok støypinga av absorbaren til amin-anlegget. Og så hugsar eg sjølvsagt den store opningsseremonien i mai 2012. Eg var vakt ved den eine porten og passa på at ingen uvedkommande slapp inn.

– Kva forhold hadde du til karbonfangst før du byrja?

– Eg var heilt blank, for å vere ærleg, men idéen om å redusere klimautslepp ved å fange CO₂ fascinerte meg. Samstundes må vi innrømme at det har vore krevjande å få det til på rette måten, på lik linje med all anna teknologiutvikling. Likevel har nybrottsarbeidet til TCM gjeve resultat, der fangstanlegget til Heidelberg Materials i Brevik, som vert sett i drift i år, er eit av fleire viktige døme. Men framleis er det rom for å gjere forbetringar i amin-teknologien, ikkje minst med tanke på reduksjon i energikostnadene i fangstprosessen. Og så skjer det mykje spanande i utviklinga av heilt nye teknologiar.

– Kva er det mest spanande med jobben din på TCM?

 – Kvar testkampanje har sine spaningsmoment. Det kjem nye folk frå inn- og utland til Mongstad med ulike teknologiar som dei ivrar etter å få testa i praksis.

Dei seinare åra har testinga på Site for Emerging Technologies (SET) vore spesielt interessant å ta del i.

– Korleis artar ein typisk arbeidsdag seg for deg?

– Hovudoppgåva mi er å syte for god planlegging, både før og under ein testkampanje, gjennom teikningar i CAD-program og hjelp med design av utstyr som trengst for å gjennomføre dei førsøka teknologiutviklarane vil gjere. Akkurat no er vi inne i avslutninga av kampanjen til Svante på SET. For meg starta arbeidet med dei med eit besøk til Canada i april i fjor saman med Matthew Campell og Istvan Szabo. Slik vart eg kjent med korleis dei tenkte, og kva vi måtte stille opp med for at dei skulle få best moglege resultat av testinga på TCM.

– Er det eit prosjekt på TCM du ser tilbake på med spesiell stoltheit?

 – Etableringa av SET i 2021 var utfordrande, ikkje minst på grunn av alle omsyna vi måtte ta under COVID-19-epidemien. Men etter litt om og men kom modulane til to amerikanske selskap, først TDA Research og så Membrane Technology and Research (MTR), på plass. Vi var stolte over at alt arbeidet med å leggje til rette for testing av membranar eller absorberande material som er designa for å fange CO₂, hadde lukkast. Dette var ein viktig milepæl for TCM.

– Kven jobbar du mest saman med, og korleis fungerer samarbeidet?

– I MOD-gruppa er vi fem som har ansvar for ulike oppgåver og hjelper kvarandre i kvardagen. Vi har eit nært samarbeid med dei som jobbar med instrumentering og vedlikehald. Vi har òg mykje dialog med Teknisk avdeling. Alt i alt har vi eit velfungerande fagleg samarbeid og miljø, og vi kan trekkje på eksterne ressursar når det er trong for det.

– Kva gir deg energi og glede på jobb?

– Lunsjen til Sara er eit dagleg høgdepunkt som gir mykje energi 😊 Generelt er det inspirerande å sjå at så vel unge som meir erfarne kollegaer lukkast med teknisk kompliserte prosjekt. Samhaldet mellom dei tilsette i selskapet er godt og gir mykje glede.

– Om du skulle gje ein kollega ein blome, kven skulle det ha vore – og kvifor?

– Blomen går til Magnus Aronsson, som arbeider på Instrument og Vedlikehald. Han er dyktig og løysingsorientert, og stiller berre nødvendige spørsmål.

– Kva seier familie og vener om jobben din?

– Når nokon spør kva vi held på med på TCM, pleier eg å seie at vi driv med forsking. Det tek tid og er vanskeleg, og anlegga våre er kostbare og komplekse. Vi har framleis eit stykke att til ei perfekt løysing for CO₂-fangst, men vi tek små steg dag for dag. Eg trur dei rundt meg set pris på at eg er nøktern, men samstundes har trua på at det vi gjer, er viktig for å nå dei globale klimamåla.

– Kva meiner du er den største utfordringa i arbeidet ditt?

– Planlegging er alfa og omega. Tidsvindauget for kvar testkampanje er kort, så det kan verte kritisk om ein har gløymt noko vesentleg når ein skal i gang. Vi er ikkje så mange på TCM, men til gjengjeld har vi gode og effektive rutinar som ikkje overlét noko til tilfeldigheita.

– Har du spesielle planar for framtida?

– Eg håpar å kunne gjere nytte for meg på TCM i mange år til før eg vert pensjonist. Elles har eg ikkje så mange andre planar enn å ta godt vare på kroppen og helsa. Å halde seg i form, både fysisk og mentalt, er ein føresetnad for eit godt liv i alderdomen.

– Å engasjere seg med kunder, besvare deres spørsmål og finne innovative løsninger gjør dette arbeidet dynamisk og svært givende, sier Koteswara Rao Putta i dette intervjuet.

Koteswara Rao Putta har i mer enn ti år til utviklingen av CO₂-fangstteknologier. Rollen i TCMs rådgivningstjenester er den han liker aller best.

– Hvordan ble du en del av TCM-teamet?

– Alt skjedde under COVID-19-pandemien. Noen måneder før kontrakten min ved NTNU gikk ut, tok jeg kontakt med TCMs administrerende direktør, Muhammad Ismail Shah, som jeg hadde møtt på CCS-konferanser tidligere. Jeg fortalte ham at jeg var på utkikk etter jobb og gjerne ville jobbe ved TCM. I desember 2020 informerte Ismail meg om at det var en mulighet, men i utgangspunktet kun for seks måneder. Uten å nøle svarte jeg: ‘Ja, gjerne!’

– Hvordan opplevde du overgangen fra India til Norge?

– Jeg flyttet først til Norge for å ta doktorgraden min ved NTNU. Heldigvis hadde jeg allerede venner der som også tok doktorgrader, noe som gjorde overgangen mye lettere rent sosialt. Men å venne seg til de norske vintrene var en utfordring – spesielt de lange, mørke månedene nesten uten sollys. I India bodde jeg i et kollektiv med venner, så det å bo alene var også en stor omstilling.

– Hva overrasket deg mest med norsk kultur og væremåte?

– En av de største overraskelsene var å skulle navigere i sosiale relasjoner i Norge. Det var noen ganger vanskelig å vite om folk jeg snakket med var venner eller bare bekjente. Én dag kunne noen være veldig åpne og vennlige, og den neste føltes det som om vi knapt kjente hverandre!  Det tok litt tid å forstå at dette bare er en del av den norske sosiale kulturen. Nå har jeg tre nære norske venner 😊. Jeg tror det tar tid å bygge gode relasjoner.

– Hva inspirerte deg til å jobbe med karbonfangst?

– Jeg visste ærlig talt ikke så mye om karbonfangst før jeg startet på doktorgraden min. Jeg må takke veilederne mine, Hanna Knuutila og Hallvard Fjøsne Svendsen ved NTNU, for å ha introdusert meg til feltet. Under doktorgraden var jeg heldig som fikk møte pionerer som professor Gary Rochelle fra UT Austin, som forskningsgruppen vår samarbeidet aktivt med. Senere, ved NETL i USA, ble jeg ytterligere inspirert av visjonen til gruppelederen min, David Miller, og PSE-teamet, sammen med andre mentorer. Deres ekspertise og lidenskap for karbonfangst gjorde at jeg ble enda mer engasjert i temaet.

– Hvordan har utdanningen din forberedt deg til rollen din ved TCM?

– Jeg har vært heldig som har fått jobbe med de riktige menneskene på relevante prosjekter. Kunnskapen og ferdighetene jeg tilegnet meg gjennom disse erfaringene gjorde overgangen til TCM smidig og givende.

– Hva er det mest spennende med jobben din ved TCM?

– Uten tvil er rådgivningstjenestene det mest spennende. Å engasjere seg med kunder, besvare deres spørsmål og finne innovative løsninger gjør dette arbeidet både dynamisk og svært meningsfylt.

– Kan du fortelle om et spesifikt prosjekt ved TCM som du er spesielt stolt av?

– Et prosjekt jeg er spesielt stolt av, er mitt første ved TCM – som var å designe et CO₂-fangst pilotanlegg for Wärtsilä. Det var ganske utfordrende på grunn av ulike begrensninger og modifikasjoner som oppsto underveis. Jeg endte opp med å kjøre 20–30 forskjellige simuleringer for å perfeksjonere designet – det var intenst, men også veldig gøy!

– Hva sier familien og vennene dine om jobben din?

– De mener at jeg gjør noe meningsfylt, og noen synes det virker veldig spennende. Mange sier: ‘Dette er noe som virkelig trengs for fremtidige generasjoner,’ og det er alltid oppmuntrende å høre.

– Hva gir deg energi og glede på jobb?

– Jeg får mye energi og glede av å kjøre simuleringer og finne løsninger på komplekse utfordringer, spesielt innen våre rådgivningstjenester. Spenningen ved problemløsning – analysere data, finjustere modeller og gi konkrete anbefalinger – motiverer meg hver dag. Å vite at arbeidet mitt bidrar til reelle løsninger innen karbonfangst og bærekraft gjør det enda mer givende.

– Hva er den største utfordringen i jobben din?

– En av de største utfordringene er at mulighetene til å teste nye ideer er begrenset, på grunn av kompleksiteten og tiden det tar å gjennomføre nye prosjekter. Det finnes mange innovative konsepter jeg gjerne skulle ha utforsket, men praktiske begrensninger bremser ofte prosessen.

–  Hvis du skulle gi en blomst til en kollega, hvem ville det vært – og hvorfor?

–  Jeg ville gitt en blomst til lederen min, Matthew Campbell, for hans kontinuerlige oppmuntring, støtte og verdifulle tilbakemeldinger. Hans lederskap har hatt en stor innvirkning for min reise ved TCM.

–  Hva setter du mest pris på ved kollegene dine på TCM?

– Deres kunnskap og erfaring i å løse problemer. Å samarbeide med et så talentfullt og erfarent team er både inspirerende og en kontinuerlig læringsmulighet.

–  Hvordan kobler du av etter en lang arbeidsdag?

–  Å tilbringe kvalitetstid med barnet mitt er den beste måten å koble av på – det skifter umiddelbart fokuset mitt fra jobb til glede. Enten det er å leke sammen eller bare høre latteren, gir meg energi som ingenting annet. Senere på kvelden liker jeg å slappe av med en god TV-serie, la tankene vandre bort fra dagens utfordringer. Kombinasjonen av familietid og underholdning hjelper meg å nullstille og lade opp til neste dag.

–  Hvilket råd vil du gi til noen som vurderer å flytte til Norge eller starte en karriere innen karbonfangst?

–  Jeg vil oppfordre dem til grundig å vurdere kulturelle forskjeller, livsstilsendringer og – viktigst av alt – været og mørket. Vintrene kan være utfordrende, spesielt for dem som kommer fra solrike klima. Jeg vil også anbefale å sjekke om de allerede har venner eller et støttenettverk der de flytter – det gjør en enorm forskjell.

–  Hva er dine fremtidsplaner?

–  Jeg planlegger å fortsette med å bidra til utvikling av karbonfangst og lagring (CCS), samtidig som jeg hjelper selskaper med å bygge ekspertise på dette kritiske området. Det er fortsatt mye som gjenstår å gjøre, og jeg ser frem til å spille en rolle i å forme en mer bærekraftig fremtid.

– CLIMIT Summit ga en utmerket mulighet til å introdusere våre tjenester innen teknologiuttesting og rådgivning for et bredt publikum, oppsummerer Ismail og Rouzbeh.

Fremme CCS gjennom samarbeid

Siden oppstarten i 2005 har forskningsprogrammet CLIMIT spilt en avgjørende rolle i utviklingen av norske og internasjonale løsninger for CO₂-håndtering. Programmet, som er et samarbeid mellom Gassnova og Norges forskningsråd, har støttet over 800 prosjekter innen forskning, utvikling og demonstrasjon av CCS.

– Denne konferansen samlet nøkkelaktører innen CCS. I motsetning til svært tekniske konferanser, la CLIMIT vekt på strategi og politikk, noe som ga oss en plattform til å vise frem TCMs kapasitet for et bredere publikum, sier Rouzbeh.

TCM arrangerte også et sidearrangement hvor de presenterte sin rolle i teknologiutvikling. Styreleder Svein Ingar Semb framhevet blant annet at TCM er et viktig bidrag til innovasjonssystemer for å bringe ny teknologi til markedet. Teknologisenteret er et fyrtårn for CO₂-håndtering. Målet vårt er klart: å utvikle praktisk kunnskap, dele kunnskap og bidra til teknologiske løsninger som reduserer den tekniske, miljømessige og økonomiske risikoen forbundet med CO₂-håndtering. Det er ingen hemmelighet at vi står midt i en global overgang til en lavkarbonøkonomi.

– Hovedbudskapet vårt var at samarbeid med TCM er nyttig for utviklere på alle stadier av teknologimodningen. Innovatører som er i en tidlig fase, kan finpusse strategiene sine med TCMs veiledning, mens de som er nærmere kommersialisering, kan identifisere og bygge bro over hull i implementeringen, forklarer Rouzbeh.

Summiten la også til rette for kontakt med mulige kunder og partnere.

– Vi knyttet forbindelser med aktører ikke bare innen karbonfangst, men også transport og lagring. Disse diskusjonene legger grunnlag for fremtidig teknologiuttesting og samarbeid ved TCM, tilføyer Rouzbeh.

Internasjonale perspektiver og viktige utmerkelser

På konferansen redegjorde Mark Ackiewicz fra det amerikanske energidepartementet for USAs mange og voksende initiativer innen karbonhåndtering. Med 19 operative anlegg og over 200 pågående CCS-prosjekter utvider USA raskt sin kapasitet innen fangst, transport og lagring.

– Ackiewicz understreket betydningen av internasjonale partnerskap, særlig med Norge og TCM, for å drive CCS-teknologier fremover. Vi ser frem til fortsatt samarbeid med amerikanske teknologileverandører for å nå langsiktige klimamål, fremholder Shah.

Et av høydepunktene under konferansen var utdelingen av CLIMIT-prisen, som hedrer enkeltpersoner for eksepsjonelle bidrag til CCS-utviklingen.

I år gikk prisen til tre pionerer bak Langskip-prosjektet: Oscar Graff, Per Brevik og Philip Ringrose.

– Under Oscar Graffs ledelse i Aker (nå SLB Capturi) utviklet CO₂-fangstteknologien seg fra laboratorietesting til storskala implementering ved TCM. I dag er teknologien i fullskala bruk ved Heidelberg Materials’ sementfabrikk i Brevik – det første fangstanlegget i Langskip-prosjektet. På vegne av TCM gratulerer jeg Graff med denne velfortjente anerkjennelsen, sier Muhammad Ismail Shah.

Rotevatn fikk høre at det på Mongstad i dag er over 60 bedrifter med til sammen ca. 3 500 ansatte, med Equinor Mongstad som den største.

17 forskjellige CO₂-fangst-teknologier

Besøket startet med presentasjoner på raffineriet som i år runder 50 år. Her ga også administrerende direktør Muhammad Ismail Shah på TCM en redegjørelse for den rollen teknologisenteret spiller for å gjøre karbonfangst og -lagring (CCS) til et kraftfullt virkemiddel i den globale klimakampen. Siden oppstarten i 2012 er 17 forskjellige fangst-teknologier blitt testet på TCM. De aller fleste fullskala fangst-anlegg som nå er under planlegging eller bygging i Europa og USA skal benytte teknologier som har vært gjenstand for omfattende testing på verdens største testsenter  for CO₂-fangst på Mongstad.

En gave til verden

– Man kan derfor trygt si at TCM har vært en gave til verden, sa Shah, som understreket ambisjonene han og hans medarbeidere har for å bidra til at det første store norske CCS-prosjektet, Langskip, og prosjekter som kommer deretter, blir en suksess. – Stadig flere industrier vurderer prosjekter med kvalifiserte teknologier for å fjerne eller begrense sine utslipp. Kostnadene ved CO₂-håndtering kan reduseres parallelt med at teknologien tas i bruk – med fortsatt testing og utvikling. TCM er, og vil fortsatt være, en viktig arena for å redusere risikoen og fremskynde oppskalering av karbonfangstteknologi.

Det var prosjektleder Einar Vaage i Greenspot Mongstad som hadde invitert Sveinung Rotevatn til Mongstad, og gjesten takket for en interessant og lærerik dag. Besøket ble avsluttet med en busstur rundt på raffineriet og til den gode naboen TCM. 

MOF4AIR-prosjektet ble finansiert av EUs Horizon 2020-program og samlet 14 partnere fra åtte land for å utvikle og teste MOF-basert CO₂-fangst for kraftverk og andre energiintensive industrier. TCM var den norske testsiden i prosjektet og gjennomførte eksperimentene ved Site for Emerging Technologies (SET).

Prosjektet startet i 2019 og ble avsluttet med en workshop i Brussel i januar 2025. Ahmad Wakaa var en av foredragsholderne og delte erfaringer fra TCMs bidrag.

– Du har fulgt MOF4AIR fra start. Kan du forklare hovedprinsippene bak teknologien?

– MOF-materialer har en unik struktur med bittesmå porer som gjør at de kan fungere som svamper for gasser. De består av metallioner og organiske forbindelser som danner en luftig, men solid struktur. Fordi de har en stor overflate og justerbare porer, er de svært gode til å fange opp gasser som CO₂.

Ved CO₂-fangst kan MOF-materialer spesialdesignes for å trekke til seg CO₂ fra røykgassene til kraftverk og tungindustri. De fungerer ved å ha riktig porestørrelse og kjemiske egenskaper som gjør at de binder CO₂ effektivt. Når materialet er mettet, kan CO₂ frigjøres ved hjelp av vakuum, lagres eller brukes videre, og MOF-en kan gjenbrukes i flere fangstsykluser.

– Hva har vært de viktigste resultatene fra prosjektet?

– MOF4AIR-prosjektet viste at MOF-basert CO₂-fangst kan integreres i eksisterende industrielle systemer.

Blant de viktigste resultatene var å finne de mest lovende MOF-materialene, utvikle effektive fangstprosesser som Vacuum Pressure Swing Adsorption (VPSA), og teste teknologien i ekte industrimiljøer. Vi fikk også verdifull innsikt i hvordan MOF-materialene oppfører seg i praksis – hvor stabile de er, hvor godt de fanger opp CO₂, og hvor effektivt de kan gjenbrukes. Dette gir et godt grunnlag for videre utvikling.

– Hva har testkampanjen ved TCM bidratt med?

– Vi gjennomførte omfattende tester for å se hvordan MOF-materialene fungerer under realistiske forhold. Testene var viktige for å undersøke hvor slitesterke og effektive MOF-ene er, særlig i fangst av CO₂ fra raffineriets RFCC-gass.

De innsamlede dataene bekreftet at MOF-materialer kan brukes til CO₂-fangst, og bidro til videre forbedringer av prosessen. Våre funn har vært avgjørende for å vurdere om teknologien er klar for industriell bruk.

– Hva var hovedpunktene i presentasjonen din i Brussel?

– Jeg fremhevet hvordan MOF-basert fangst kan tilpasses eksisterende industrielle systemer, hvor stabil teknologien er i drift, og hvor gode resultater vi har sett i testene på TCM.

Jeg la også vekt på hvor viktig det er med videre samarbeid mellom industri, forskningsmiljøer og myndigheter for å få teknologien raskere ut i bruk.

– Hvordan fortsetter forskningen på MOF-teknologi?

– Nå jobber vi med å forbedre MOF-materialene, slik at de blir enda bedre på å fange CO₂, enklere å gjenbruke og billigere å produsere.

I tillegg ser vi på hvordan vi kan gjøre produksjonen av MOF-er mer miljøvennlig. Det er planlagt nye pilotprosjekter og tester i større skala for å finne ut om teknologien kan brukes effektivt i ulike industrisektorer. Samarbeid med industripartnere blir viktig for å tilpasse MOF-ene til konkrete bruksområder og gjøre teknologien kommersiell.

– Er det planer om kommersialisering av MOF-teknologien?

– De gode resultatene fra MOF4AIR-prosjektet har gjort at flere industripartnere er interessert i å ta teknologien i bruk.

Neste steg blir å skalere opp produksjonen, sørge for at teknologien møter industrielle standarder, og gjennomføre grundige analyser av kostnader og nytte. Overgangen fra pilotanlegg til kommersiell drift vil kreve tett samarbeid mellom forskere, industri og myndigheter.

– Hva har TCM lært av MOF4AIR-prosjektet?

– Prosjektet har gitt oss verdifull erfaring med å teste nye materialer i eksisterende karbonfangstanlegg.

Vi har fått dypere innsikt i utfordringer og løsninger knyttet til MOF-basert fangst, inkludert hvordan materialene bør håndteres, hvordan prosessen kan optimaliseres, og hvordan teknologien kan skaleres opp. Denne erfaringen har styrket vår evne til å evaluere og videreutvikle nye karbonfangstteknologier. TCM er nå enda bedre rustet til å være et ledende testsenter for innovativ CO₂-fangst.

Muhammad Zeeshan er opprinnelig fra Karachi i Pakistan, men flyttet derfra til Norge i 2008, hvor han fordypet seg i en ny kultur og utvidet sin ekspertise innen miljøvitenskap. Gjennom årene har han gjort betydelige bidrag til feltet, ved å kombinere forskning, prosjektledelse og veiledning.

Nå, som Principal Researcher for Miljø & HSE ved TCM, spiller Zeeshan en sentral rolle i evalueringen av banebrytende karbonfangstteknologier. Fra å etablere et høyteknologisk analytisk laboratorium til å samarbeide med eksperter fra hele verden, bidrar hans arbeid til å utvikle løsninger for en mer bærekraftig fremtid.

– Hvordan ble du en del av TCM-teamet, Muhammad?

– Jeg ble en del av TCM gjennom en kombinasjon av min akademiske bakgrunn og omfattende erfaring innen forskning, prosjektledelse og veiledning av PhD- og masterstudenter. Min lidenskap for aminbaserte og faste sorbent-teknologier, sammen med min ekspertise innen kjemi og analytiske instrumenter, gjorde TCM til en perfekt match. Med en solid bakgrunn innen miljøvurderinger, kjemisk risikostyring og reaksjonskinetikk, så jeg en mulighet til å bidra til TCMs oppdrag. Muligheten til å videreutvikle TCMs laboratorium, gjennomføre HMS-evalueringer av nye teknologier og samarbeide med leverandører gjorde dette til et spennende karrieresteg.

– Hvordan var det å flytte fra Pakistan til Norge i 2008?

– Å flytte til Norge var en livsforandrende opplevelse, både profesjonelt og personlig. Jeg omfavnet en ny kultur, lærte av ulike perspektiver og fant enorme muligheter for vekst. Norges fokus på innovasjon, like muligheter og et progressivt arbeidsmiljø samsvarte godt med mine ambisjoner. Det har vært en givende reise som har beriket livet mitt på utallige måter.

– Hva overrasket deg mest med norsk kultur og nordmenns væremåte?

– Den sterke vektleggingen av balanse mellom arbeid og fritid var overraskende. I mange land er lange arbeidsdager et tegn på dedikasjon, mens i Norge prioriteres effektivitet og produktivitet i arbeidstiden, samtidig som fritiden respekteres. En annen unik tradisjon er dugnad – frivillig samfunnsarbeid. Nordmenns vilje til å bidra til samfunnet uten noen form for forpliktelse reflekterer den sterke samarbeidsånden i norsk kultur. Det har vært inspirerende å se hvordan lagånd og felles ansvar er dypt forankret i hverdagen.

– Hva inspirerte deg til å jobbe med karbonfangst?

– Min lidenskap for karbonfangst er dypt forankret i mitt engasjement for bærekraft og ønsket om å løse reelle miljøutfordringer. Som forsker har jeg sett med egne øyne hvor utfordrende det er for karbonintensive industrier å redusere utslipp samtidig som de opprettholder effektivitet. Jeg ble tiltrukket av CCS fordi det tilbyr en praktisk og skalerbar løsning for å bekjempe klimaendringer. Muligheten til å utvikle og forbedre disse teknologiene inspirerer meg hver dag, da jeg vet at arbeidet mitt kan bidra til en renere og mer bærekraftig fremtid.

– Hvordan forberedte utdanningen din deg på oppgavene på TCM?

– Utdanningen min ga meg et solid fundament for rollen, med teknisk ekspertise innen kjemisk risikovurdering, reaksjonskinetikk og atmosfærisk kjemi. Å forstå miljøpåvirkningen av utslipp og nedbrytningsprodukter har vært avgjørende for å kunne evaluere karbonfangstteknologier. I tillegg ga studiene meg en problemløsende tilnærming, noe som gjør det mulig å utvikle innovative, vitenskapsbaserte løsninger i tråd med TCMs oppdrag.

– Hva er det mest spennende aspektet ved jobben din på TCM?

– TCM gir en unik mulighet til å teste karbonfangstteknologier i industriell skala. Samarbeidet med teknologileverandører og forskningsinstitusjoner gjør det mulig å løse reelle utfordringer. Jeg liker spesielt å gjennomføre miljøkonsekvensanalyser, vurdere kjemiske risikoer og sikre overholdelse av HSE-regelverk. Å samarbeide med Miljødirektoratet og kommunisere funnene våre er også en givende del av jobben.

– Muhammad, Kan du fortelle om et spesifikt prosjekt ved TCM som du er spesielt stolt av?

– Jeg ledet et LC-MS (liquid chromatography – mass spectrometry)-prosjekt hvor jeg etablerte et nytt laboratorium fra bunnen av. Jeg anskaffet LC-MS-instrumenter, utviklet analytiske metoder for å identifisere nedbrytningsprodukter i CCS-prosjekter og utformet en forskningsplan for å involvere masterstudenter. Dette prosjektet har blitt en nøkkelkomponent i TCMs forskning og viser min 12-årige ekspertise innen analytiske instrumenter, samt mitt engasjement for studentveiledning. Det er givende å se hvordan våre innovative metoder bidrar til selskapets vekst.

– Hva sier familie og venner om jobben din, Muhammad?

– De ser på arbeidet mitt som et meningsfylt bidrag til å sikre planetens fremtid. Familien beundrer min dedikasjon og evne til å balansere arbeid med en positiv holdning. De nevner ofte hvor villig jeg er til å hjelpe andre, gi veiledning og holde meg rolig under press – egenskaper jeg verdsetter både i jobb og privatliv.

– Hva gir deg energi og glede på jobb?

– Flere ting driver lidenskapen min: å løse komplekse problemer, veilede studenter, lære nye ting og engasjere meg i dynamiske diskusjoner med kolleger. Utfordringen med å innovere og gjøre meningsfulle bidrag til CCS-forskningen holder meg motivert hver dag.

– Hva ser du som den største utfordringen i jobben din?

– Å sikre samsvar med utslippstillatelser og forhindre miljøbrudd er en avgjørende del av jobben min. Å overvåke alle utslippskilder, redusere driftsrisiko og minimere unødvendige avvik krever konstant oppmerksomhet. Ansvaret jeg har for å opprettholde TCMs sterke miljøomdømme tar jeg med stort alvor – men det er også det som driver meg. Utfordringen med å opprettholde de høyeste standardene for utslippskontroll motiverer meg til å utvikle bedre løsninger og stadig forbedre prosessene våre.

– Muhammad, hvis du skulle gi en blomst til en kollega, hvem skulle det være – og hvorfor?

– Det er mange fantastiske kolleger hos TCM, men hvis jeg måtte velge én, ville jeg gitt en blomst til Gøril Nyhammer-Haugen for hennes vennlighet og urokkelige støtte. Hun er alltid klar til å hjelpe, og hun tilfører positivitet og varme til dem rundt seg. Blomster symboliserer motstandskraft og oppmuntring – egenskaper som perfekt gjenspeiler måten hun løfter andre på og skaper et innbydende og motiverende arbeidsmiljø.

– Hva setter du mest pris på hos kollegene dine hos TCM?

– Samarbeidsånden og kulturen for kunnskapsdeling. Vi takler utfordringer som et team, og vi støtter og inspirerer hverandre. Deres ekspertise og profesjonalitet gjør hvert prosjekt til en verdifull læringsopplevelse, og deres engasjement for innovasjon driver både min faglige og personlige vekst.»

– Hvordan lader du opp etter en lang arbeidsdag?

– Jeg slapper av ved å reflektere over dagens prestasjoner og planlegge neste dag. Jeg lader opp ved å tilbringe tid med tvillingene mine, lage mat, trene og se film sammen med familien. Det er også inspirerende å hjelpe min eldste sønn med leksene – det er en givende måte å avslutte dagen på.

– Hvilke råd vil du gi til noen som vurderer å flytte til Norge eller gjøre karriere innen karbonfangst?

– Norge er verdensledende innen karbonfangst og -lagring, med initiativer som Langskip og Northern Lights som baner vei. Å sette seg inn i disse prosjektene kan være en stor fordel. Det er avgjørende å utvikle kompetanse innen ingeniørfag, kjemi, miljøvitenskap eller prosjektledelse, og spesialisert opplæring eller sertifiseringer kan forbedre karrieremulighetene på dette feltet.»

– Hva er dine fremtidsplaner, Muhammad?

– Jeg ønsker å ta på meg flere utfordrende prosjekter, utvide min ekspertise innen CCS og lede innovative initiativer. Jeg vil også videreutvikle mine lederegenskaper og bidra til banebrytende løsninger innen karbonfangst og -lagring.