CESAR1, en blanding av 2-amino-2-metylpropanol (AMP) og piperazin (PZ), ble opprinnelig utviklet i EU-prosjektet CESAR og har siden blitt bredt testet, blant annet ved Teknologisenter Mongstad (TCM). Løsningen har vist sterke resultater med lavere energiforbruk og høyere stabilitet enn tradisjonelle referanseløsninger som monoetanolamin (MEA).

Studien, ledet av Vanja Bruvik fra SINTEF, undersøkte nedbrytningsveiene til CESAR1 under oksidativt og termisk stress. Ved hjelp av avansert væskekromatografi og massespektrometri identifiserte og kvantifiserte forskerne 48 ulike nedbrytningsforbindelser – inkludert 15 som ikke tidligere er rapportert for AMP, PZ eller CESAR1.

Hvordan CESAR1 brytes ned

Et sentralt funn er at CESAR1 brytes ned raskere enn de enkelte komponentene hver for seg, og at oksidativ nedbrytning er den mest kritiske faktoren. Forbindelser som maursyre, formaldehyd og N-nitrosopiperazin ble påvist under oksiderende forhold, mens flere andre nedbrytningsprodukter ble dannet ved forhøyede temperaturer. Viktig er det også at flere av de nedbrytningsbanene som ble observert i laboratoriet samsvarer med resultater fra pilotdrift ved TCM. Dette styrker relevansen for industriell bruk.

Fra laboratoriet til fullskala testing

Ved TCM har CESAR1 vært testet omfattende under reelle røykgassforhold, og de nye resultatene bidrar direkte til pågående prosjekter med fokus på utslippsmålinger og stabilitet.

Ettersom behovet for CO₂-fangst globalt øker, bidrar studier som dette til å legge grunnlaget for mer robuste og bærekraftige teknologier som kan spille en nøkkelrolle i å nå klimamålene.

For Masud Gharahkhani var målet å lære mer om fangst av CO₂, og bedre læremester enn TCMs administrerende direktør Ismail Shah finnes neppe.

Med seg i følget hadde stortingspresidenten blant andre Rune Bakervik fra Bergen og Kamilla Bjerkholt Kleppe fra Fedje, som henholdsvis står på andre- og syvendeplass på Arbeiderpartiets liste i Hordaland ved Stortingsvalget 8. september. Dessuten deltok fungerende ordfører i Alver, Nina Bognøy, og varaordfører i Austrheim, Per Lerøy. Foruten vertskapet på TCM var Equinor Mongstad representert med Sr. Manager Asset development & climate, Sissel Nepstad, og Greenspot Mongstad med prosjektleder Einar Vaage.

TCM avgjørende for teknologier som virker

På møtet forklarte Ismail Shah grunnprinsippene for CO₂-fangst og fremholdt den rollen TCM har spilt for å teste og verifisere teknologier for karbonfangst som skal eller allerede blir benyttet i fullskala fangstanlegg både i Norge og internasjonalt.

– Begge de fangstanleggene som inngår i Langskip-prosjektet benytter teknologier vi har testet. Fangstanlegget på sementfabrikken til Heidelberg Materials i Brevik ble satt i gang i juni, og tilsvarende kommer på Hafslund Celcios avfallsanlegg på Klemetsrud. Men vi må stadig forbedre teknologiene og redusere kostnadene for CCS for å fart på utrulling. Dette jobber vi med hver dag på TCM, understreket Shah.

Stortingspresidenten ble begeistret

Stortingspresidenten lot seg begeistre av det han fikk se og høre. – Dette var lærerikt! Jeg har hatt forståelse for den viktige rollen TCM spiller for å bidra til å løse klimautfordringene både nasjonalt og internasjonalt, men å oppleve virksomheten «live» gir et inntrykk som forsterker denne oppfatningen. Jeg heier på dere!

Gharahkhani understreket også den betydningen kompetansen til TCM vil kunne få for å redusere CO₂-utslipp lokalt på Mongstad. Han pekte også på at man ved å opprettholde en aktiv næringspolitikk med langsiktige rammevilkår, må gi industrien den forutsigbarheten den trenger for å foreta helt nødvendige klima investeringer.

Etter presentasjoner og diskusjon i administrasjonsbygget til TCM fikk stortingspresidenten og følget en rundtur i bil på testsenteret og raffineriet, før turen gikk videre til Knarvik og flere arrangementer.

Første innvandrer i presidentstolen

Både TCM-sjefen Ismail Shah og stortingspresidenten har bakgrunn som innvandrere til Norge. Som femåring flyktet Gharahkhani i 1987 med familien fra Teheran i Iran, der hans far var en kjent politiker. Etter opphold på asylmottak slo familien seg ned i Skotselv i Øvre Eiker i Buskerud.

Etter videregående skole utdannet Gharahkhani seg som radiograf, og jobbet på Blefjell sykehus, avdeling Kongsberg og Rjukan. Den politiske karrieren startet i fylkestinget i Buskerud, før han ble leder for Arbeiderpartiets gruppe i bystyret i Drammen. I 2017 ble han fast representant på Stortinget, og fire år senere tok han over som leder for Stortingets presidentskap – som den første med bakgrunn som innvandrer til Norge.

Med verdensledende kompetanse ved Teknologisenter Mongstad (TCM) og store planer for omstilling, står regionen foran et veiskille som kan definere den industrielle fremtiden.

Sammen med TCM var Greenspot Mongstad arrangør av et møte under Arendalsuka om hvordan nullutslipp kan bli en realitet i norsk industri. Industrien på Mongstad står alene for ca 3,5 prosent av totale CO₂-utslipp i Norge, og i sitt innlegg redegjorde prosjektleder Einar Vaage for hva som er på gang for å løse denne store utfordringen.

Industriparken – en nasjonal tungvekter

Mongstad Industripark huser i dag 3 500 årsverk fordelt på 63 selskaper, med tyngden i olje- og gassrelatert virksomhet. Her ligger forsyningsbasen som betjener 23 plattformer i Nordsjøen. Men bak de store tallene skjuler det seg en utfordring: Equinor Mongstad slipper årlig ut rundt 1,6 millioner tonn CO₂ – tilsvarende 3–3,5 % av Norges totale utslipp.

Ifølge Vaage er svaret å fornye industrien og skape ny aktivitet som både sikrer arbeidsplasser og reduserer klimafotavtrykket.

To prioriteringer for grønn omstilling

Vaage trakk fram to hovedsatsinger som kan endre Mongstad de neste årene:

1. Optimalisering av raffineriet – Øke konkurransekraften samtidig som CO₂-utslippene reduseres.
2. Ny primærindustri
   • Produksjon av stålpellets fra malm med gass som reduksjonsmiddel, kombinert med CCS.
   • Bærekraftig havbruk – Landbasert lakseoppdrett med kapasitet til 2 000 tonn smolt og 43 000 tonn matfisk, med oppstart planlagt i 2028.
   • SAF, produksjon av bærekraftig flydrivstoff med utgangspunkt i restavfall.

Knyttet til disse nye industriene ser vi allerede utvikling og etablering av nye og eksisterende leverandørmiljøer.

CCS – limet som binder industrien sammen

Karbonfangst og -lagring er ifølge Vaage helt avgjørende for å lykkes med omstillingen. Planen er å øke CO₂-konsentrasjonen på Mongstad ved å tiltrekke industri som stålproduksjon og SAF, som vil tilføre flere millioner tonn CO₂. Dermed blir det økonomisk forsvarlig å bygge en rørledning til Smeaheia-feltet i Nordsjøen – både for å håndtere raffineriets egne utslipp og levere CO₂ fra andre aktører i regionen.

– For å løse dagens utslipp trenger vi faktisk mer CO₂ – og det er derfor der den kompetansen TCM tilbyr så utrolig viktig, understreket Vaage.

Sterke politiske signaler

I den påfølgende debatten støttet både fungerende ordfører i Alver, Nina Bognøy, og fylkesordfører i Vestland, Jon Askeland, planene.

Bognøy minnet om Mongstads historie:

– Det er 50 år siden vi brutalt tømte en bygd for folk. Vi kan ikke forlate et Mongstad som er i avslutning. Vi skylder bygda å sikre ny næring der ute – som også er viktig for regionen og for landet.

Askeland trakk fram Norges mulighet til å gå foran:

– Den som er størst må gjøre mest, og den som har mest må bidra mest. Norge har kunnskap og ressurser til å lede an. TCM er en internasjonal stjerne, og raffineriet på Mongstad har allerede, gjennom leveranser av røykgass til TCM, bidratt til å kutte utslipp mange ganger gjennom teknologiutvikling.

Han uttrykte et sterkt ønske om raskere handling:

– Vi ligger tett på store lagringsreservoarer i Nordsjøen. Jeg håper vi snart får koblet TCM og raffineriet slik at vi kan fjerne klimagassutslippene en gang for alle.

Et veiskille for Mongstad

Med kombinasjonen av etablert industri, ny grønn teknologi og politisk vilje kan Mongstad bli et kraftsentrum for grønn omstilling. CCS står i sentrum for denne transformasjonen – ikke bare som et klimaverktøy, men som en forutsetning for ny verdiskaping.

Hvis planene realiseres, kan Mongstad i løpet av det neste tiåret gå fra å være en utslippskilde til å bli et forbilde for industriell klimaløsning, både i Norge og internasjonalt.

Arendal: – Nesten halvparten av inntektene til sement-industrien kommer fra offentlige anskaffelser. Både Regjeringskvartalet og Bane NORs nye verksted i Drammen skal bygges med lavkarbon-sement, men dette må vi ha mye mer av. Det offentlige må etterspørre produkter basert på CCS.

Hva skal til for at flere norske industribedrifter tør å satse på fangst og lagring av CO₂?

Heidelberg Materials, er ikke bare den største sementleverandøren i Europa, men også den første som inngår i en fullverdig verdikjede for CCS gjennom fangst-anlegget som i juni ble startet på fabrikken i Brevik, som del av Langskip. Public Affairs Manager, Pia Prestmo, var tydelig på hvilket ansvar det offentlige har for å stimulere ulike industrier til å investere i løsninger uten klimaskadelige utslipp.

– Enten det gjelder sement, stål eller gjødsel må den økonomiske bærekraften til lavkarbon-løsninger styrkes. Det signalet man i styrerommene nå sitter og venter på er at risikoen skal bli tilstrekkelig lav nok til at de bestemmer seg for å bygge et anlegg innenfor sin industri. De trenger sikkerhet for om klimavennlige produkter blir hyllevare, understreket Prestmo. 

Trenger mer forskning og utvikling

Kristine Karlstad er Vice President Sustainability i Hydro. Siden 1991 er utslippene kuttet med 55 prosent, samtidig som produksjonen ved de fem smelteverkene i Norge har økt med 40 prosent. CO₂-innholdet i avgasser fra produksjon av aluminium er lavt, og gode fangst-teknologier er foreløpig ikke tilgjengelige.  – Vi har tatt de lavthengende fruktene, og nå gjenstår det vanskeligste. Vi må jobbe både med forskning og utvikling, testing og prioritering før vi har mulighet for karbonfangst og -lagring på våre anlegg.

Godt samspill mellom SINTEF og TCM

Nils Røkke er direktør for bærekraft i SINTEF som helt siden 1986 har arbeidet med løsninger for fangst og lagring av CO₂. Han mente SINTEFs anlegg i Trondheim for utprøving av teknologier og har vært en perfekt partner til teknologisenteret på Mongstad med testing i tilnærmet full skala.

– Du kunne ha kjøpt deg en bil i år 1900, men bilene er utvilsomt mye bedre i 2025. Men den moderne bilen som blir produsert i dag kunne ikke ha blitt laget uten å ha hele historikken med seg. Så når vi gjennom de siste ti-årene har redusert energiforbruket ved karbonfangst med 25 prosent og fjernet utslippsproblematikk knyttet til aminer, viser det hvordan det gode samspillet mellom forsknings- og innovasjonsaktører har skapt løsninger for fangst i full skala. Vi er veldig stolte over å ha bidratt til å bringe nye teknologier til markedet, sa Røkke.

– Det vi trenger for å komme videre er lagringskapasitet og et system for å levere CO₂, og transportløsninger som blant annet hensyntar spesielle temperaturforhold i Nordsjøen. Med andre ord; gangbare spesifikasjoner som balanserer risiko og kostnader.

Krever milliardbeløp i statsstøtte

– CCS er helt nødvendig for å unngå katastrofal global oppvarming, påpekte Eivind Berstad, leder for CCS-teamet i Bellona. – Dette er den teknologien som er vanskeligst å unngå, så vi er helt avhengige av den. Men CCS trenger et ekstra push, og det er derfor vi er så opptatt av dette.

Berstad sa at det ble fart på CCS da fokus ble flyttet fra kraftproduksjon til industri. – I Europa er det nå et sterkt moment for å få det til. Politisk legges det en konkret strategi, penger kommer på bordet og olje- og gasselskapene må forplikte seg til å stille lagringsplass til rådighet.

Han mente Norge mangler et rammeverk for utvikling av CCS. – Det som må til er milliarder i statsbudsjettet til karbonfangst og -lagring. Myndighetene må spørre industrien om volum, slik at man kan planlegge en infrastruktur, og så må man bli med på den europeiske dugnaden som pålegger oljeselskapene å levere lagringskapasitet allerede innen 2030.

Må jobbe mer for å redusere risiko og kostnader

TCM har siden starten i 2012 testet 17 forskjellige teknologier. – På de aller fleste fullskala-anlegg som er bygget, eller hvor det foreligger investeringsbeslutning, benytter fangstteknologier som er blitt testet hos oss, sa administrerende direktør Ismail Shah. I sitt innlegg understreket han behovet for enda mer effektive teknologier.  

– For at det skal bli rimeligere for industrien å fange CO₂ enn å slippe den ut i atmosfæren, må vi jobbe for å få kostnadene ned. Flere ting må gjøres parallelt: Man må fortsette med forskning, utvikling og demonstrering av effektive teknologier, og det må bygges flere fangst-anlegg. Jo mer man bygger, jo enklere blir det å finne løsninger som fungerer på tvers av industrier. Vi snakker om tre typer risikoreduksjon; teknisk risiko, miljørisiko og kommersiell risiko.

Vil satse videre på TCM

Også statssekretær Astrid Bergmål i Energidepartementet var i ilden på «Vestlandsbåten», og hun berømmet Ismail Shah og hans kollegaer på TCM. – Arbeidet som pågår på Mongstad for å teste, verifisere og demonstrere CO₂-fangstteknologier i stor skala, er et helt sentralt element i arbeidet vårt med CCS. TCM er i verdensklasse, sa hun.  

Statssekretæren understreket at Langskip ikke er slutten på satsingen på CCS som virkemiddel i klimakampen: – Regjeringen ønsker å legge til rette for at markedet for CCS skal fortsette å ta fart, der industrien finner gode kommersielle løsninger. Eventuelle nye virkemidler må treffe riktig og legge til rette for industrielt drevne løsninger. Det er det vi jobber med nå. Hun la til at regjeringen også arbeider med å finne en løsning for mer kommersiell drift av TCM med lavere statlig støtte.

Som et av de mest anerkjente vitenskapelige arrangementene innen feltet, ble konferansen TCCS-13 også denne gangen viktig for å presentere banebrytende forskning, utveksle kunnskap og diskutere nye prosjekter på tvers av hele CCS-verdikjeden. Technology Centre Mongstad (TCM) var sterkt representert og bidro solid gjennom hele konferansen.

Fra TCM deltok Muhammad Zeeshan, hovedforsker innen miljø/HMS, samt CO₂-fangstteknologene Sundus Akhter, Dimitrios Siozos og Ticiane Oliveira. Også skiftleder for operasjon, Kathrine Sætre, laboratorieingeniør Karen Høisæter og masterstudent og nåværende TCM-praktikant Tochukwu Ogbu var til stede. I tillegg til å delta på ulike faglige sesjoner, bidro teamet aktivt med både muntlige og poster-presentasjoner, og samarbeidet med ledende forskningsmiljøer.

TCM-forskning i søkelyset

Et av konferansens høydepunkter var den muntlige presentasjonen til Muhammad Zeeshan og Sundus Akhter. De delte ferske funn fra TCMs arbeid med CESAR1-solventen. – Vi merket tydelig at flere tok kontakt med oss etter presentasjonen – de ville vite mer om prosjektene våre og utforske muligheter for samarbeid eller besøk til TCM, forteller Zeeshan og Akhter.

En poster utarbeidet av Tochukwu Ogbu og Muhammad Zeeshan om utvikling av LCMS-laboratoriemetoder vakte også stor interesse. TCM-teamet bidro i tillegg som medforfattere på flere andre presentasjoner, blant annet om regenerering av CESAR1-solventen i samarbeid med SINTEF, som del av Horizon Europe-prosjektet Aurora. Disse bidragene understreket TCMs aktive deltakelse både innen vitenskapelige og operative sider av CCS.

En annen muntlig presentasjon, levert av universitetet UMONS og med tre TCM-ansatte som medforfattere, omhandlet resultater fra det EU-finansierte MOF4AIR-prosjektet. TCM var et av teststedene for den adsorbentbaserte teknologien, som har gitt verdifulle resultater og vakte stor interesse blant deltakerne på konferansen. Dette bidro til økt oppmerksomhet rundt TCMs arbeid.

TCMs engasjement strakte seg også utover egne presentasjoner. Deltakerne var representert i konferansens prosess for fagfellevurdering, der Zeeshan fungerte som fagfelle for flere innsendte sammendrag. Dette understreker TCMs betrodde rolle i å evaluere og forme CCS-forskningen globalt.

Bidrag utover podiet

Utenom de tekniske sesjonene benyttet TCM-deltakerne anledningen til verdifull nettverksbygging med forskere og bransjeeksperter fra hele verden – blant annet fra Storbritannia, Frankrike, De forente arabiske emirater og Østerrike. – Det var sterk deltakelse fra Gulf-landene i år, og det var inspirerende å se at CCS-initiativene i disse regionene vokser, sier Ticiane Silva de Oliveira.

TCMs delegasjon inkluderte også ansatte fra både drift og laboratorium, noe som tydelig viser testsenterets satsing på tverrfaglig læring og kontinuerlig kunnskapsutvikling.

Oppsummert bidro TCCS-13 til å bekrefte TCMs posisjon som en pålitelig aktør i det globale CCS-miljøet, samtidig som konferansen styrket eksisterende relasjoner og la grunnlaget for nye partnerskap og innovasjon i årene som kommer.

Hovedbilde: SINTEF

Dette er bakgrunnen for at TCM inviterer til den kanskje mest spennende og fremtidsrettede debatten under Arendalsuka tirsdag 12. august. 

Nullutslipp i norsk industri – visjon, virkelighet eller villfarelse?

Sammen med Einar Vaage, leder i Greenspot Mongstad, utfordrer Teknologisenter Mongstad (TCM) politikere, akademia og industrien til debatt med tittelen Nullutslipp i norsk industri – visjon, virkelighet eller villfarelse?

Arrangementet under Arendalsuka finner sted på «Vestlandsbåten» kl. 13 – 14 med André Kopperud Gill, partner i PwC, som moderator.

Akselerere overgangen til nullutslipp i industrien

Selv skal han redegjøre for hva TCM har oppnådd etter 13 år som arena for testing og utvikling av effektive teknologier for fangst av CO₂. Han har også klare tanker om hvordan denne kunnskapen kan brukes for å akselerere overgangen til nullutslipp i industrien – både nasjonalt og internasjonalt.

I dette bildet har Langskip en viktig plass, prosjektet som demonstrerer hele verdikjeden for fangst og lagring av CO₂ i full skala. Men så kommer det vanskelige spørsmålet – hva skal til for at flere norske industribedrifter tør å satse på CCS?

– For å komme nærmere et svar har vi blant annet bedt Kristin Karlstad, som har ansvar for bærekraft i Hydro, om å fortelle om selskapets ambisjoner og prosjekter. Myndighetenes rolle for å styrke initiativ og konkrete satsninger på CCS har statssekretær Astrid Bergmål i Energidepartementet sagt seg villig til å orientere om. Alt i alt håper og tror vi på en lærerik seanse – et arrangement man blir litt klokere av å delta på. Velkommen på «Vestlandsbåten» i Arendal tirsdag 12. august, avslutter Muhammad Ismail Shah.  

Målet med AURORA-kampanjen er å demonstrere at denne åpne, ikke-proprietære løsemiddelteknologien er klar for kommersiell bruk i industrien – og de tidlige resultatene er lovende.

Som verdens største og mest avanserte testanlegg for CO₂-fangst er TCM en nøkkelaktør i utvikling og kvalifisering av karbonfangst-teknologier som er essensielle for å avkarbonisere sektorer som er vanskelige å redusere utslipp i, som avfall-til-energi, gasskraftverk, raffinerier og kullkraftverk. I sentrum av dette arbeidet står det ikke-proprietære løsemiddelet CESAR1, som nå testes på Mongstad i samarbeid med AURORA-prosjektet – ledet av SINTEF – med mål om å revolusjonere karbonfangst på tvers av flere industrisektorer.

Fra pilot til industriell virkelighet

– Vår hovedoppgave i denne kampanjen er å fylle kunnskapshull og kvalifisere CESAR1 for fullskala industriell bruk, sier Koteswara Rao Putta, teknisk leder og prosjektkoordinator ved TCM. – Det betyr å dokumentere ytelse, stabilitet og miljøpåvirkning under realistiske forhold – ikke bare i laboratoriet, men i driftsmiljøer som gjenspeiler industrien i praksis. 

Gjennom den fire måneder lange kampanjen vurderer TCM-teamet både ytelsen og miljøpåvirkningen til CESAR1 under ulike driftsforhold, inkludert variable belastninger, forskjellige røykgassammensetninger og utfordringer som NO₂-forurensning.

Positive resultater – og store forbedringer

TCM testet CESAR1 for første gang i 2019, men den kampanjen avdekket flere driftsutfordringer. – Vi lærte mye den gangen og brukte innsikten til å forbedre både prosesser og instrumentering, sier Putta. – Nå ser vi at CESAR1 gir høyere fangsteffektivitet samtidig som miljøutslippene holdes svært lave. Det er et avgjørende steg mot kommersiell utrulling.

Den pågående kampanjen inkluderer testing med røykgasser fra en rekke industrielle kilder – som RFCC (raffinerigass), avfallsforbrenningsanlegg, samt metallindustri, resirkulering, sement-, stål- og jernindustri – og vil senere også omfatte smelteverk, hydrogenproduksjon og gasskraftverk.

– En av de mest verdifulle erfaringene så langt har vært å se hvordan CESAR1 håndterer ulike typer urenheter i røykgassen, forklarer han. – For eksempel gjennomførte vi nylig en langtids-test under høye NO₂-nivåer, noe som er spesielt relevant for sementindustrien. Dette gir oss viktig innsikt i løsemiddelnedbrytning og prosessoptimalisering.

Fakta om AURORA-prosjektet

• Ledet av SINTEF, et av Europas største uavhengige forskningsinstitutter
• Finansiert av EUs Horisont Europa-program
• Mål: Kvalifisere CESAR1 for kommersiell bruk
• Målindustrier: Sement, raffinerier, materialgjenvinning
• Basert på åpen teknologi, tilgjengelig for global utvikling og bruk

CESAR1: En ikke-proprietær løsemiddelteknologi med stort potensial

Løsemiddelbasert CO₂-fangst er en fleksibel og velprøvd metode som kan tilpasses mange ulike utslippskilder. CESAR1 – utviklet som en åpen og ikke-proprietær løsning – skiller seg ut med høy effektivitet, lave utslipp og betydelig redusert energibehov sammenlignet med konvensjonelle løsninger som MEA (monoetanolamin).

– Det at CESAR1 er en åpen teknologi betyr at resultatene kan deles og videreutvikles, sier Putta. – Det gjør det mulig for flere aktører, inkludert akademia og oppstartsbedrifter, å bidra til forbedringer og tilpasninger. Dette er måten vi bygger fremtidens karbonfangst på – sammen.

Nøkkelfunn for CESAR1 inkluderer:

• 98 % CO₂-fangstrate
• Minimale miljøutslipp, inkludert løsemiddeltap og avfallsproduksjon

Omfattende testing – høy relevans

En sentral ambisjon med kampanjen er å generere resultater som er direkte anvendelige i industrien. Derfor har TCM testet CESAR1 under reelle forhold, inkludert variasjoner i belastning, forurensninger og både høy- og lavkonsentrerte CO₂-strømmer.

– Vi har designet testene for å dekke mange mulige driftsscenarier – fra full belastning til delvis drift, og med store variasjoner i røykgassammensetning, sier Putta. – Dette gjenspeiler virkeligheten, hvor forholdene sjelden er perfekte.

I løpet av de kommende ukene vil TCM teste røykgasser som simulerer smelteverk og naturgassbaserte kraftverk – inkludert scenarier som ligner de i britiske og amerikanske industriklynger – samt røykgass med svært lav CO₂-konsentrasjon, typisk for aluminiumindustrien.

Neste steg: Avanserte kontrollsystemer

Midtveis i kampanjen, i juli, vil TCM også teste avanserte kontrollstrategier utviklet av Cybernetica, en partner i AURORA-prosjektet. Målet er å vise hvordan automatiserte systemer kan hjelpe industrien med å få CO₂-fangstanlegg i stabil drift raskere, tilpasse seg endringer og redusere driftskostnader.

– Disse kontrollsystemene vil gjøre prosessen mer robust og tilpasningsdyktig, selv under uforutsigbare forhold, sier Putta. – Det handler om å bygge tillit til investeringer og redusere driftsrisiko.

Et viktig bidrag til en karbonnøytral industri

Kampanjen avsluttes mot slutten av august, og resultatene vil danne grunnlaget for bredere utrulling av CESAR1 i industrien – og støtte oppstartsbedrifter, forskningsinstitusjoner og andre utviklere som ønsker å ta teknologien videre.

– Vi er svært fornøyde så langt. Resultatene er sterke, samarbeidet er tett, og vi ser dette som en viktig brikke i puslespillet for å gjøre karbonfangst mer tilgjengelig og pålitelig – med lavere risiko for mange flere industrier, avslutter Putta. – Dette er ikke bare forskning – det er grunnarbeidet for reell endring.

Kickstart din faglige utvikling i 2025 med TCM-DNV CCS-opplæring. Bli med på vårt omfattende CCS-opplæringskurs, som leveres av Teknologisenter Mongstad (TCM) og DNV, to globale ledere på området.

🗓 Dato: 11.-12. september 2025
📍 Sted: Mongstad, Norge (transport fra Bergen tilbys)
🎓 Format: 2-dagers personlig opplæring, inkludert omvisning på teknologisenteret og i laboratoriet

Hvorfor delta?

🚀 Bygg kompetanse på tvers av hele CCS-verdikjeden
Lær av to institusjoner som ligger i forkant av den globale CCS-utrullingen, fra fangst til lagring.
🔬 Få grundig teknisk innsikt
Utforsk banebrytende teknologi og erfaringer fra nyere flaggskipprosjekter.
🏭 Opplev TCMs fasiliteter i verdensklasse
Besøk verdens største testsenter for CO₂-fangst med åpen tilgang, inkludert aminanlegget vår og Site for Emerging Technologies.
👨‍🏫 Lær av de beste bransjeekspertene
Instruktørene våre har flere tiår med praktisk og strategisk erfaring med CO₂-håndtering.
🤝 Utvid nettverket ditt
Kom i kontakt med fagfeller fra industri, myndigheter og akademia som driver overgangen til avkarbonisering.

Hvem bør delta?

Dette kurset er ideelt for fagfolk fra:

• Utslippsindustrier som planlegger eller utvikler CCS-prosjekter
• Transport- og lagringsoperatører
• Leverandører av teknologi og utstyr
• Reguleringsmyndigheter, beslutningstakere og bransjeorganisasjoner
• Energiforskere og akademikere

Registrering og priser for TCM-DNV CCS-opplæring

💼 Generell registrering: GBP 2 000 (ekskl. mva.)

➡️ Meld deg på nå eller registrer din interesse for å motta mer informasjon

Dette er en enestående mulighet til å få praktisk CCS-kunnskap på verdens fremste CO₂-fangstanlegg. Vi håper å se deg på Mongstad i juni.

Hovedpunktene er: et kraftig nytt modelleringsverktøy for å beskytte vann, forbedrede metoder for analyse av solventer (løsemidler), og oppdagelsen av tidligere ukjente nedbrytningsprodukter. Sammen styrker disse studiene grunnlaget for tryggere og smartere teknologier for karbonfangst og -lagring (CCS).

Utvikling av et modelleringsverktøy for å beskytte vann i nærheten av CO₂-fangstanlegg

I samarbeid med NIVA og andre partnere utvikler TCM et dynamisk modelleringsverktøy for å hjelpe industrien og myndighetene med å beskytte drikkevannskilder i nærheten av aminbaserte CO₂-fangstanlegg.

Aminutslipp kan føre til dannelse av nitrosaminer (NSA) og nitraminer (NA) – potensielt kreftfremkallende forbindelser som kan forurense innsjøer og grunnvann. Dette verktøyet vil estimere NSA- og NA-konsentrasjoner i nærliggende vannforekomster basert på målte aminutslipp, gjennom:

• En atmosfærisk spredningsmodell, verifisert med in situ-målinger av røykplumen
• En nedbørfeltmodell som simulerer transport av forurensende stoffer
• Laboratoriestudier av kjemiske reaksjonshastigheter og biologisk nedbrytbarhet av NA
• En webapplikasjon som lar brukerne utforske ulike driftsscenarioer og vurdere innvirkningen på vannkvaliteten

Målet er å støtte bedre beslutningstaking, sikre overholdelse av sikkerhetsgrenser og fremme ansvarlig bruk av aminbasert CO₂-fangstteknologi.

👉    Read the paper

Forbedring av analytiske verktøy for CESAR1

Den andre studien presenterte en ny LC-MS/MS-metode for analyse av nedbrytningsprodukter i CESAR1, en ledende løsemiddelkombinasjon av AMP og PZ. Teknikken oppdaget og separerte nøyaktig flere ikke-flyktige nedbrytningsforbindelser fra de opprinnelige aminene — med høy presisjon, selektivitet og pålitelighet.

Denne metoden forbedrer betydelig muligheten til å overvåke løsemiddelets tilstand under drift og støtter pågående arbeid med å optimalisere prosesstabilitet og effektivitet.

👉 Read the paper

Avdekking av ukjente nedbrytningsforbindelser

I den tredje studien analyserte forskere CESAR1-prøver fra pilotoperasjoner med industrielle røykgasser. Totalt ble 35 nedbrytningsforbindelser identifisert — 12 av disse var aldri tidligere observert i CESAR1, AMP eller PZ.

Ved å kombinere prøvetaking i pilotanlegg med laboratoriestresstester av nedbrytning, klarte forskerne å kartlegge alle hovedforbindelser som inneholder nitrogen i løsemidlet, noe som bidrar til å tette et av de viktigste kunnskapshullene innen kjemien for CO₂-fangst.

Studien bidrar til Horizon Europe AURORA-prosjektet, som har som mål å forbedre miljøprestasjonen til avanserte fangstløsemidler.

👉 Read the paper

Vil du lære mer?

Utforsk hvordan TCM arbeider for å forbedre nedbrytning og gjenvinning av løsemidler: https://tcmda.com/no/studier-med-fokus-pa-aminkomponenter

I dag har Alexander ansvar for at alle helserelaterte forhold ivaretas i driften av anlegget. Det gjør han med nysgjerrighet, kreativitet og stor faglig integritet – og trives aller best når han får jobbe selvstendig med komplekse problemstillinger.

– Hvordan ble du en del av TCM-teamet?

– Jeg kom inn i teamet i 2013 som konsulent fra Proactima. Da hadde jeg jobbet på et prosjekt i kjemikaliesenteret til Equinor Mongstad, og syntes den nye virksomheten på den andre siden av gjerdet virket veldig spennende. Jeg ble fast ansatt i TCM ved inngangen til 2024.

– Hvilket forhold hadde du til karbonfangst før du begynte?

– Jeg kunne faktisk en del om CO₂-fangst med aminer fra ingeniørstudiet i kjemiteknikk, så den teoretiske ballasten var god å ha med seg. Men jeg ante jo ikke da at jeg noen år senere skulle bruke dagene mine på karbonfangstteknologier og HMS-relaterte utfordringer knyttet til det.

– Hva er det mest spennende med jobben din på TCM?

– Det er helt klart variasjonen i arbeidsoppgavene. Som yrkeshygieniker må jeg stadig sette meg inn i nye problemstillinger og oppdatere meg faglig. Hver testkampanje reiser nye spørsmål rundt drift og kjemikaliehåndtering, som krever både innsikt og presisjon. Jeg liker også å jobbe med godkjenninger og sertifiseringer, selv om det tidvis innebærer mye papirarbeid. I tillegg representerer jeg ofte selskapet i faglige fora og ved besøk fra gjester med fokus på risikovurderinger innen karbonfangst.

– Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?

– Det finnes egentlig ikke en typisk dag. Med mange prosjekter og «baller i luften» varierer dagene stort. Jeg jobber hovedsakelig fra kontoret på Mongstad, men har også mulighet for hjemmekontor når det er mest praktisk. Som arbeidsgiver gir TCM oss stor frihet under ansvar – og det setter jeg veldig pris på.

– Hvem samarbeider du mest med, og hvordan fungerer samarbeidet?

– Jobben min innebærer kontakt med mange ulike fagmiljøer internt – fra tekniske eksperter og laboratoriet til operatørene som drifter anlegget. Jeg tilhører HMS-avdelingen som ledes av Pål Venås, og vi har daglig kontakt. Samarbeidet på TCM fungerer veldig godt – det er korte veier til den kompetansen jeg trenger.

– Hva gir deg energi og arbeidsglede?

– Det multikulturelle miljøet på TCM gir masse energi. Jeg jobber med mennesker fra nær sagt alle verdenshjørner, og det er både inspirerende og lærerikt. Jeg får også energi av å jobbe selvstendig med krevende oppgaver. Å dykke ned i et komplekst saksområde er utfordrende, men desto mer tilfredsstillende når man finner løsninger og forstår helheten.

– Hvordan får du bruk for utdanningen din i jobben?

– Kombinasjonen av ingeniørutdanning i kjemiteknikk og en mastergrad i arbeidshelse og industriell hygiene har vist seg å være helt perfekt. Det er faktisk ganske utrolig å få en jobb lokalt på Vestlandet hvor begge utdanningene kommer så konkret til nytte.

– Hva sier familie og venner om jobben din?

– He he, verken moren min, søsknene mine eller barna mine skjønner helt hva jeg driver med på TCM. Man må nok være litt «innenfor» for å forstå det. Men de vet at jeg trives og har en spennende jobb – og det er det viktigste.

– Hva synes du er den største utfordringen i jobben din?

– Å få tiden til å strekke til. Det er ofte vanskelig å prioritere mellom oppgaver som «må» gjøres og ting jeg også gjerne skulle tatt tak i.

– Hvis du skulle gi en kollega en blomst, hvem skulle det vært – og hvorfor?

– Det er mange på TCM som gjør en formidabel innsats for å utvikle trygge og effektive CO₂-fangstteknologier. Men skal jeg trekke fram én, må det bli sjefen vår, Ismail. Han har den mest krevende jobben av oss alle og håndterer den med ro og et oppriktig godt humør – også når ting butter imot.

– Hvordan lader du batteriene etter en lang dag?

– Jeg tar ofte en «power nap» på 15–20 minutter – det gir meg overskudd til å gå løs på husarbeid og følge opp barna mine. Jeg har også lederansvar i en bokseklubb i Knarvik, og prøver å holde meg i form med løping, sykling eller boksing. Og så verdsetter jeg tiden sammen med kjæresten min – vi har det veldig fint sammen.

– Har du spesielle planer for fremtiden?

– Jeg håper omstillingen på TCM går i riktig retning, slik at vi kan videreutvikle selskapet og fortsette den viktige jobben vi gjør. Personlig ser jeg også fram til mer tid til hobbyene mine – og flere turer til Tenerife, hvor farsslekten min bor.