Den fire måneder lange testkampanjen på Mongstad ble avsluttet i september, og nå er SINTEFs arbeid med å analysere viktige resultater i sitt spesiallaboratorium i sluttfasen.

– I forkant av kampanjen på TCM var vi litt engstelige for solventen skulle felleut og danne problematiske partikler (fast stoff) under testing med forskjellige røykgasser med ulike urenheter, men det skjedde heldigvis ikke. Teamet på TCM, under ledelse av Koteswara Rao Putta, leverte prikkfritt på alle de variablene vi ønsket å få testet i løpet av den intensive kampanjen, sier Kvamsdal.

CESAR1 har unike egenskaper

Testkampanjen på Mongstad inngikk som en viktig del av det store AURORA-prosjektet som ble startet i 2023 og som skal avsluttes neste år. Prosjektet er finansiert av EUs Horisont-program med om lag 200 millioner kroner. I sentrum for arbeidet står det ikke-proprietære fangstmiddelet CESAR1. Målet er å få verifisert CESAR1s anvendelighet for kommersiell bruk knyttet til karbonfangst blant annet i raffinerier, sementindustrien og på anlegg for gjenvinning av metalliske materialer. Hypotesen er at CESAR1 skiller seg ut med høy effektivitet, lave utslipp og betydelig redusert energibehov sammenlignet med konvensjonelle aminbaserte fangst-løsninger som MEA (monoetanolamin).

– Det endelige svaret på dette viktige spørsmålet før en omfattende realisering av fullskala CCS-prosjekter skal vi gi på en konferanse arrangert av konsortiet i Paris i 2026. Her vil både representanter for EU-kommisjonen, industrien og relevante forskningsinstitusjoner i Europa bli invitert, opplyser Kvamsdal.

Blir møtt med stor interesse

Hun fremholder at AURORA-prosjektet blir omfattet med stor interesse i industrien. På IEAGHG-konferansen i Marseille i september, ble det gitt en grundig presentasjon av testingen av CESAR1 på TCM i stor skala – som la grunnlag for både anerkjennelse og forventning blant industrielle aktører.

– I månedene som kommer skal vi blant annet med basis i testresultatene fra TCM simulere fire case med bruk av CESAR1 på et belgisk og et gresk raffineri, samt på en sementfabrikk i Hellas og et gjenvinningsanlegg i Belgia. Det er dermed en god del analysearbeid som gjenstår før vi kan trekke endelige konklusjoner og gi våre anbefalinger til prosjektets oppdragsgiver. Men vi har stor tro på at CESAR1 vil komme til nytte i kampen for å redusere klimautslipp fra viktige industrier, avslutter Hanne Marie Kvamsdal.   

Les mer om AURORA-kampanjen på TCM; https://tcmda.com/no/nyheter/aurora-kampanjen-pa-tcm-tar-cesar1-til-neste-niva

Les mer om hva som skjer med CESAR1 under CO2-fangst; https://tcmda.com/no/nyheter/ny-studie-avslorer-hva-som-skjer-med-cesar1-under-co%e2%82%82-fangst

Les mer om AURORA-prosjektet; https://www.sintef.no/en/projects/2023/aurora-accelerated-deployment-of-integrated-ccus-chains-based-on-solvent-capture-technology/

Teknologisjef Matthew Campbell og kommunikasjonsrådgiver Liv Lønne Dille opplevde stor interesse fra representanter fra industrien som ønsket å lære mer om TCMs arbeid og erfaring med testing av CO₂-fangstteknologier.

Stor interesse

Besøkende fra ulike industrisektorer var spesielt opptatt av å høre hvordan CO₂-fangstanlegg håndterer variasjoner i urenheter fra forskjellige røykgasser. Det var også stor interesse for å høre om TCMs erfaringer med det ikke-proprietære fangstmiddelet CESAR1.

Noen av de besøkende representerte selskaper med egne teknologikonsepter, mens andre ønsket å vite hvordan de kunne begynne å lære mer om karbonfangst.

– Mange ønsket at vi skulle følge opp i etterkant for videre dialog, og TCMs team for forretningsutvikling vil nå ta hånd om dette, sier Lønne Dille. – Vi er allerede i gang med oppfølgingen.

TCM bidro også til å etablere kontakt mellom enkelte av de besøkende og Northern Lights i Øygarden – et selskap som spesialiserer seg på kommersiell lagring av CO₂ – og som dermed utgjør et naturlig bindeledd mellom fangst og lagring.

– Siden vi har ulike roller i CCS-verdikjeden, er det viktig at vi fremmer hverandre. Det er behov for bedre forståelse av hvordan ting henger sammen, sier hun.

– Vi håper at møtene vi hadde i Hamburg kan danne grunnlaget for nye samarbeid og spennende CCS-prosjekter, sier Matthew Campbell. – På TCM står vi klare til å ta imot nye besøkende, holde innledende samtaler og starte reisen mot potensielle framtidige samarbeid.

Om utstillingen

Carbon Capture Technology World Expo samlet over 20 000 deltakere i løpet av tre dager, sammen med 1 500 konferansedeltakere og 300 foredragsholdere fra hele verden.
Arrangementet er den største internasjonale møteplassen for karbonfangst, -bruk og -lagring (CCUS), og gir unike muligheter til å bygge nettverk, utveksle erfaringer og diskutere framtidige løsninger for et lavutslippssamfunn.

De siste månedene har administrerende direktør Ismail Shah og forretningsutviklingssjef Rouzbeh Jafari møtt potensielle kunder i Canada, Europa, Midtøsten, Øst-Asia og India, der budskapet har vært tydelig: Industrien etterspør pålitelige og uavhengige partnere som kan bidra til å redusere risikoen i CCS-investeringene.

– Vi ser en økende etterspørsel fra utslippsaktører som ønsker å teste sine løsninger i et realistisk og trygt miljø før de går videre til fullskala implementering, sier Rouzbeh Jafari. – På TCM kan vi tilby nettopp det – verdens mest fleksible åpne testsenter for CO₂-fangst, som opererer med ekte røykgass og leverer dokumenterte resultater.

En plattform for industrielle utslippsaktører

TCM tilbyr testing av både proprietære og generiske fangstmidler, med skreddersydde programmer for sentrale sektorer som kraftproduksjon, sement, stål, aluminium, avfallsforbrenning og raffinerivirksomhet. Målet er å hjelpe bedrifter med å etablere et solid teknisk og økonomisk grunnlag for framtidige CCS-beslutninger.

– Våre kunder får uavhengig verifisering av løsemidlenes ytelse, fullt eierskap til testdataene og tilgang til TCMs validerte simuleringsverktøy, forklarer Jafari. – Dette gir dem et konkurransefortrinn når de går videre til FEED- og kommersialiseringsfasene.

Gjennom kostnadsdelingsmodeller og hurtig forberedelse tilbyr TCM en effektiv og rimeligere vei til testgjennomføring. Senteret har for tiden ledig testkapasitet i 2026 og 2027, og oppfordrer til tidlig kontakt for å sikre plass og vurdere muligheter for felles kampanjer med andre industriaktører.

IMPURE-CO₂: Neste steg for storskala karbonfangst

Et initiativ som vekker betydelig internasjonal oppmerksomhet, er IMPURE-CO₂ – et flerpartssamarbeid som samler ledende forskningsmiljøer, teknologileverandører og industrielle utslippsaktører for å håndtere en av de største utfordringene ved storskala CCS: håndtering av urenheter i CO₂-strømmen.

Prosjektet leverer vitenskapelig dokumentasjon for sikker drift, validerte prediktive modeller og kvalitetsstandarder for CO₂ – og skaper beslutningsgrunnlag som reduserer risiko og fremskynder utviklingen av infrastruktur.

– IMPURE-CO₂ gir deltakerne muligheten til å påvirke fremtidens standarder og posisjonere seg som teknologiledere, sier Rouzbeh Jafari. – Dette handler om å bygge tillit – ikke bare til fangstteknologiene, men gjennom hele verdikjeden fra fangst til lagring.

Mer enn testing

I tillegg til verdensledende testfasiliteter tilbyr TCM også rådgivningstjenester for evaluering og valg av CCS-teknologi, samt TCM Operational Academy, som gir opplæring til framtidige operatører av fangstanlegg.

– Vår ambisjon er å være en totalleverandør for selskaper som skal realisere sine dekarboniseringsstrategier, avslutter Rouzbeh Jafari. – Hos TCM tester du ikke bare teknologi – du validerer beslutninger som kan akselerere overgangen til en lavutslippsframtid.

Møt TCM på ADIPEC 2025

Som del av sin internasjonale satsing vil TCM delta på ADIPEC 2025, der selskapet gir en presentasjon under temaet «Decarbonizing Downstream through Scalable and Value-Driven Carbon Solutions».

Presentasjonen finner sted onsdag 5. november kl. 14.00 (lokal tid) under Downstream Technical Conference i Abu Dhabi. Her vil TCM dele sine erfaringer med hvordan kostnadseffektive og skalerbare CCS-løsninger kan muliggjøres for olje- og gass-, energi- og industrisektoren.

Learn more and register here.

Studien viser hvordan TCM kombinerer avansert teknologitesting med streng sikkerhetsovervåking for å beskytte både mennesker og miljø.

Overvåking av eksponering i karbonfangstoperasjoner

Å redusere utslipp fra tungindustrien er avgjørende for å nå klimamålene i IPCC-6-rapporten. Aminbasert karbonfangst er blant de mest modne teknologiene som finnes i dag for å redusere utslipp fra store industrielle punktkilder. Siden 2012 har TCM vært i front med å teste og demonstrere både generiske og proprietære fangstmidler under industrielle forhold.

En viktig del av dette arbeidet handler om miljø- og arbeidssikkerhet. Prosessen med å fjerne CO₂ fra røykgass ved hjelp av aminbasert absorpsjon gir nedbrytningsprodukter som nitrosaminer, som er klassifisert som potensielt kreftfremkallende. Allerede tidlig i TCMs drift vurderte Folkehelseinstituttet (FHI) mulige helserisikoer og satte strenge sikkerhetsgrenser. Siden da har TCM gjennomført omfattende overvåking for å sikre etterlevelse og beskytte ansatte.

Funn fra mer enn ti års testing viser at nitrosaminer kan forekomme under testkampanjer, men at median- og gjennomsnittsnivåene i bakgrunnsmålingene er svært lave – godt under dagens yrkesmessige grenseverdier. Både stasjonære og personlige prøvetakingsmetoder har blitt brukt for å få bedre oversikt over eksponeringsnivåene. I pågende forskning tar man også sikte på å redusere usikkerhet knyttet til prøvetakingsmetoder gjennom nye laboratorieforsøk.

Karbonfangst som er både effektiv og trygg

– Å beskytte helsen og sikkerheten til våre ansatte er høyeste prioritet, sa Alexander Reyes Andersson, som jobber som yrkeshygieniker og HMS-inspektør på TCM.

– Våre overvåkingsresultater viser at eksponeringsnivåene generelt er lave, men vi fortsetter å studere dette i detalj for å tette kunnskapshull og sikre at karbonfangstdrift forblir både effektiv og trygg.

Ved å kombinere grundige sikkerhetsvurderinger med testing av banebrytende teknologi styrker TCM sin rolle som et globalt knutepunkt for utvikling av karbonfangstløsninger – til støtte for både industriell utslippsreduksjon og trygge arbeidsforhold.

Medforfatter: Fred Rugenyi

Bidragene understreker TCMs posisjon som et ledende testsenter for å akselerere globale løsninger for karbonfangst.

Testing i stor skala med CESAR 1

I presentasjonen Industrial Scale Carbon Capture Technology Testing at Technology Centre Mongstad: Results using CESAR 1 la TCMs Koteswara Rao Putta frem resultater fra storskala testing av fangstmiddelet CESAR 1. Med globale CO₂-utslipp som fortsetter å øke – og passerte 40 milliarder tonn i 2024 – ble behovet for dokumenterte og skalerbare fangstløsninger fremhevet.

– Aminbaserte fangstteknologier er fortsatt i front blant strategiene for å redusere karbonutslipp, sa Putta. – Vår oppgave ved TCM er å systematisk teste, validere og forbedre disse systemene, slik at de kan tas i bruk trygt i kommersiell skala. På den måten bidrar vi til å redusere tekniske, miljømessige og økonomiske risikoer for industrien.

Testkampanjene med CESAR 1 ved TCM ga avgjørende data til både industripartnere og forskningsinstitusjoner, og støttet oppskaleringen av fangstsystemer fra pilot til industriell demonstrasjon. Arbeidet inngikk også i bredere europeiske samarbeid, som AURORA-prosjektet, som skal bygge bro mellom laboratorieinnovasjon og fullskala drift.

I en tilhørende presentasjon la Ahmad Wakaa frem erfaringer fra mer enn 6 000 driftstimer med CESAR 1-testing i 2020, inkludert varmegjenvinning og utslippsmålinger ved drift med RFCC-røykgass. Resultatene viste høy effektivitet i fjerning av nedbrytningsprodukter, metaller og stabile salter, med minimalt tap av fangstmiddel og sterk ytelse.

– Ved å kombinere driftserfaring med grundige analyser av fangstmiddelet kan vi dokumentere både styrker og begrensninger ved avanserte solventer som CESAR 1, forklarte Wakaa. – Denne kunnskapen er avgjørende for operatører som skal drive fangstanlegg pålitelig og bærekraftig over tid.

Maskinlæring for smartere utslippsovervåking

Presentasjonen Exploring Predictive Emissions Monitoring of Ammonia at TCM Carbon Capture Plant Using Open-Source Machine Learning Libraries ble holdt av Fred Rugenyi. Han viste hvordan avansert dataanalyse kan forbedre miljøprestasjonen ved å forutsi fangstmiddelrelaterte utslipp, som ammoniakk.

Ved å bruke TCMs omfattende historiske datasett og maskinlæringsverktøy som Sci-kit Learn, sammenlignet studien ulike regresjonsmodeller for å forutsi utslipp. Random Forest-modellen ga de mest presise resultatene, og åpnet for smartere overvåking og tiltak i reelle driftsmiljøer.

– Maskinlæring gir oss et kraftfullt verktøy for å forstå komplekse prosesser i anlegget, påpekte Rugenyi. – Ved å forutsi utslipp kan operatørene iverksette tiltak på forhånd for å redusere miljøpåvirkning og samtidig forbedre driftsstabiliteten.

Til sammen viste disse presentasjonene hvordan TCM fungerer som en global testarena for innovasjon innen karbonfangst – både når det gjelder prosess-teknologi og digitale løsninger som blir avgjørende for å nå nullutslippsmålene.

CESAR1, en blanding av 2-amino-2-metylpropanol (AMP) og piperazin (PZ), ble opprinnelig utviklet i EU-prosjektet CESAR og har siden blitt bredt testet, blant annet ved Teknologisenter Mongstad (TCM). Løsningen har vist sterke resultater med lavere energiforbruk og høyere stabilitet enn tradisjonelle referanseløsninger som monoetanolamin (MEA).

Studien, ledet av Vanja Bruvik fra SINTEF, undersøkte nedbrytningsveiene til CESAR1 under oksidativt og termisk stress. Ved hjelp av avansert væskekromatografi og massespektrometri identifiserte og kvantifiserte forskerne 48 ulike nedbrytningsforbindelser – inkludert 15 som ikke tidligere er rapportert for AMP, PZ eller CESAR1.

Hvordan CESAR1 brytes ned

Et sentralt funn er at CESAR1 brytes ned raskere enn de enkelte komponentene hver for seg, og at oksidativ nedbrytning er den mest kritiske faktoren. Forbindelser som maursyre, formaldehyd og N-nitrosopiperazin ble påvist under oksiderende forhold, mens flere andre nedbrytningsprodukter ble dannet ved forhøyede temperaturer. Viktig er det også at flere av de nedbrytningsbanene som ble observert i laboratoriet samsvarer med resultater fra pilotdrift ved TCM. Dette styrker relevansen for industriell bruk.

Fra laboratoriet til fullskala testing

Ved TCM har CESAR1 vært testet omfattende under reelle røykgassforhold, og de nye resultatene bidrar direkte til pågående prosjekter med fokus på utslippsmålinger og stabilitet.

Ettersom behovet for CO₂-fangst globalt øker, bidrar studier som dette til å legge grunnlaget for mer robuste og bærekraftige teknologier som kan spille en nøkkelrolle i å nå klimamålene.

For Masud Gharahkhani var målet å lære mer om fangst av CO₂, og bedre læremester enn TCMs administrerende direktør Ismail Shah finnes neppe.

Med seg i følget hadde stortingspresidenten blant andre Rune Bakervik fra Bergen og Kamilla Bjerkholt Kleppe fra Fedje, som henholdsvis står på andre- og syvendeplass på Arbeiderpartiets liste i Hordaland ved Stortingsvalget 8. september. Dessuten deltok fungerende ordfører i Alver, Nina Bognøy, og varaordfører i Austrheim, Per Lerøy. Foruten vertskapet på TCM var Equinor Mongstad representert med Sr. Manager Asset development & climate, Sissel Nepstad, og Greenspot Mongstad med prosjektleder Einar Vaage.

TCM avgjørende for teknologier som virker

På møtet forklarte Ismail Shah grunnprinsippene for CO₂-fangst og fremholdt den rollen TCM har spilt for å teste og verifisere teknologier for karbonfangst som skal eller allerede blir benyttet i fullskala fangstanlegg både i Norge og internasjonalt.

– Begge de fangstanleggene som inngår i Langskip-prosjektet benytter teknologier vi har testet. Fangstanlegget på sementfabrikken til Heidelberg Materials i Brevik ble satt i gang i juni, og tilsvarende kommer på Hafslund Celcios avfallsanlegg på Klemetsrud. Men vi må stadig forbedre teknologiene og redusere kostnadene for CCS for å fart på utrulling. Dette jobber vi med hver dag på TCM, understreket Shah.

Stortingspresidenten ble begeistret

Stortingspresidenten lot seg begeistre av det han fikk se og høre. – Dette var lærerikt! Jeg har hatt forståelse for den viktige rollen TCM spiller for å bidra til å løse klimautfordringene både nasjonalt og internasjonalt, men å oppleve virksomheten «live» gir et inntrykk som forsterker denne oppfatningen. Jeg heier på dere!

Gharahkhani understreket også den betydningen kompetansen til TCM vil kunne få for å redusere CO₂-utslipp lokalt på Mongstad. Han pekte også på at man ved å opprettholde en aktiv næringspolitikk med langsiktige rammevilkår, må gi industrien den forutsigbarheten den trenger for å foreta helt nødvendige klima investeringer.

Etter presentasjoner og diskusjon i administrasjonsbygget til TCM fikk stortingspresidenten og følget en rundtur i bil på testsenteret og raffineriet, før turen gikk videre til Knarvik og flere arrangementer.

Første innvandrer i presidentstolen

Både TCM-sjefen Ismail Shah og stortingspresidenten har bakgrunn som innvandrere til Norge. Som femåring flyktet Gharahkhani i 1987 med familien fra Teheran i Iran, der hans far var en kjent politiker. Etter opphold på asylmottak slo familien seg ned i Skotselv i Øvre Eiker i Buskerud.

Etter videregående skole utdannet Gharahkhani seg som radiograf, og jobbet på Blefjell sykehus, avdeling Kongsberg og Rjukan. Den politiske karrieren startet i fylkestinget i Buskerud, før han ble leder for Arbeiderpartiets gruppe i bystyret i Drammen. I 2017 ble han fast representant på Stortinget, og fire år senere tok han over som leder for Stortingets presidentskap – som den første med bakgrunn som innvandrer til Norge.

Med verdensledende kompetanse ved Teknologisenter Mongstad (TCM) og store planer for omstilling, står regionen foran et veiskille som kan definere den industrielle fremtiden.

Sammen med TCM var Greenspot Mongstad arrangør av et møte under Arendalsuka om hvordan nullutslipp kan bli en realitet i norsk industri. Industrien på Mongstad står alene for ca 3,5 prosent av totale CO₂-utslipp i Norge, og i sitt innlegg redegjorde prosjektleder Einar Vaage for hva som er på gang for å løse denne store utfordringen.

Industriparken – en nasjonal tungvekter

Mongstad Industripark huser i dag 3 500 årsverk fordelt på 63 selskaper, med tyngden i olje- og gassrelatert virksomhet. Her ligger forsyningsbasen som betjener 23 plattformer i Nordsjøen. Men bak de store tallene skjuler det seg en utfordring: Equinor Mongstad slipper årlig ut rundt 1,6 millioner tonn CO₂ – tilsvarende 3–3,5 % av Norges totale utslipp.

Ifølge Vaage er svaret å fornye industrien og skape ny aktivitet som både sikrer arbeidsplasser og reduserer klimafotavtrykket.

To prioriteringer for grønn omstilling

Vaage trakk fram to hovedsatsinger som kan endre Mongstad de neste årene:

1. Optimalisering av raffineriet – Øke konkurransekraften samtidig som CO₂-utslippene reduseres.
2. Ny primærindustri
   • Produksjon av stålpellets fra malm med gass som reduksjonsmiddel, kombinert med CCS.
   • Bærekraftig havbruk – Landbasert lakseoppdrett med kapasitet til 2 000 tonn smolt og 43 000 tonn matfisk, med oppstart planlagt i 2028.
   • SAF, produksjon av bærekraftig flydrivstoff med utgangspunkt i restavfall.

Knyttet til disse nye industriene ser vi allerede utvikling og etablering av nye og eksisterende leverandørmiljøer.

CCS – limet som binder industrien sammen

Karbonfangst og -lagring er ifølge Vaage helt avgjørende for å lykkes med omstillingen. Planen er å øke CO₂-konsentrasjonen på Mongstad ved å tiltrekke industri som stålproduksjon og SAF, som vil tilføre flere millioner tonn CO₂. Dermed blir det økonomisk forsvarlig å bygge en rørledning til Smeaheia-feltet i Nordsjøen – både for å håndtere raffineriets egne utslipp og levere CO₂ fra andre aktører i regionen.

– For å løse dagens utslipp trenger vi faktisk mer CO₂ – og det er derfor der den kompetansen TCM tilbyr så utrolig viktig, understreket Vaage.

Sterke politiske signaler

I den påfølgende debatten støttet både fungerende ordfører i Alver, Nina Bognøy, og fylkesordfører i Vestland, Jon Askeland, planene.

Bognøy minnet om Mongstads historie:

– Det er 50 år siden vi brutalt tømte en bygd for folk. Vi kan ikke forlate et Mongstad som er i avslutning. Vi skylder bygda å sikre ny næring der ute – som også er viktig for regionen og for landet.

Askeland trakk fram Norges mulighet til å gå foran:

– Den som er størst må gjøre mest, og den som har mest må bidra mest. Norge har kunnskap og ressurser til å lede an. TCM er en internasjonal stjerne, og raffineriet på Mongstad har allerede, gjennom leveranser av røykgass til TCM, bidratt til å kutte utslipp mange ganger gjennom teknologiutvikling.

Han uttrykte et sterkt ønske om raskere handling:

– Vi ligger tett på store lagringsreservoarer i Nordsjøen. Jeg håper vi snart får koblet TCM og raffineriet slik at vi kan fjerne klimagassutslippene en gang for alle.

Et veiskille for Mongstad

Med kombinasjonen av etablert industri, ny grønn teknologi og politisk vilje kan Mongstad bli et kraftsentrum for grønn omstilling. CCS står i sentrum for denne transformasjonen – ikke bare som et klimaverktøy, men som en forutsetning for ny verdiskaping.

Hvis planene realiseres, kan Mongstad i løpet av det neste tiåret gå fra å være en utslippskilde til å bli et forbilde for industriell klimaløsning, både i Norge og internasjonalt.

Arendal: – Nesten halvparten av inntektene til sement-industrien kommer fra offentlige anskaffelser. Både Regjeringskvartalet og Bane NORs nye verksted i Drammen skal bygges med lavkarbon-sement, men dette må vi ha mye mer av. Det offentlige må etterspørre produkter basert på CCS.

Hva skal til for at flere norske industribedrifter tør å satse på fangst og lagring av CO₂?

Heidelberg Materials, er ikke bare den største sementleverandøren i Europa, men også den første som inngår i en fullverdig verdikjede for CCS gjennom fangst-anlegget som i juni ble startet på fabrikken i Brevik, som del av Langskip. Public Affairs Manager, Pia Prestmo, var tydelig på hvilket ansvar det offentlige har for å stimulere ulike industrier til å investere i løsninger uten klimaskadelige utslipp.

– Enten det gjelder sement, stål eller gjødsel må den økonomiske bærekraften til lavkarbon-løsninger styrkes. Det signalet man i styrerommene nå sitter og venter på er at risikoen skal bli tilstrekkelig lav nok til at de bestemmer seg for å bygge et anlegg innenfor sin industri. De trenger sikkerhet for om klimavennlige produkter blir hyllevare, understreket Prestmo. 

Trenger mer forskning og utvikling

Kristine Karlstad er Vice President Sustainability i Hydro. Siden 1991 er utslippene kuttet med 55 prosent, samtidig som produksjonen ved de fem smelteverkene i Norge har økt med 40 prosent. CO₂-innholdet i avgasser fra produksjon av aluminium er lavt, og gode fangst-teknologier er foreløpig ikke tilgjengelige.  – Vi har tatt de lavthengende fruktene, og nå gjenstår det vanskeligste. Vi må jobbe både med forskning og utvikling, testing og prioritering før vi har mulighet for karbonfangst og -lagring på våre anlegg.

Godt samspill mellom SINTEF og TCM

Nils Røkke er direktør for bærekraft i SINTEF som helt siden 1986 har arbeidet med løsninger for fangst og lagring av CO₂. Han mente SINTEFs anlegg i Trondheim for utprøving av teknologier og har vært en perfekt partner til teknologisenteret på Mongstad med testing i tilnærmet full skala.

– Du kunne ha kjøpt deg en bil i år 1900, men bilene er utvilsomt mye bedre i 2025. Men den moderne bilen som blir produsert i dag kunne ikke ha blitt laget uten å ha hele historikken med seg. Så når vi gjennom de siste ti-årene har redusert energiforbruket ved karbonfangst med 25 prosent og fjernet utslippsproblematikk knyttet til aminer, viser det hvordan det gode samspillet mellom forsknings- og innovasjonsaktører har skapt løsninger for fangst i full skala. Vi er veldig stolte over å ha bidratt til å bringe nye teknologier til markedet, sa Røkke.

– Det vi trenger for å komme videre er lagringskapasitet og et system for å levere CO₂, og transportløsninger som blant annet hensyntar spesielle temperaturforhold i Nordsjøen. Med andre ord; gangbare spesifikasjoner som balanserer risiko og kostnader.

Krever milliardbeløp i statsstøtte

– CCS er helt nødvendig for å unngå katastrofal global oppvarming, påpekte Eivind Berstad, leder for CCS-teamet i Bellona. – Dette er den teknologien som er vanskeligst å unngå, så vi er helt avhengige av den. Men CCS trenger et ekstra push, og det er derfor vi er så opptatt av dette.

Berstad sa at det ble fart på CCS da fokus ble flyttet fra kraftproduksjon til industri. – I Europa er det nå et sterkt moment for å få det til. Politisk legges det en konkret strategi, penger kommer på bordet og olje- og gasselskapene må forplikte seg til å stille lagringsplass til rådighet.

Han mente Norge mangler et rammeverk for utvikling av CCS. – Det som må til er milliarder i statsbudsjettet til karbonfangst og -lagring. Myndighetene må spørre industrien om volum, slik at man kan planlegge en infrastruktur, og så må man bli med på den europeiske dugnaden som pålegger oljeselskapene å levere lagringskapasitet allerede innen 2030.

Må jobbe mer for å redusere risiko og kostnader

TCM har siden starten i 2012 testet 17 forskjellige teknologier. – På de aller fleste fullskala-anlegg som er bygget, eller hvor det foreligger investeringsbeslutning, benytter fangstteknologier som er blitt testet hos oss, sa administrerende direktør Ismail Shah. I sitt innlegg understreket han behovet for enda mer effektive teknologier.  

– For at det skal bli rimeligere for industrien å fange CO₂ enn å slippe den ut i atmosfæren, må vi jobbe for å få kostnadene ned. Flere ting må gjøres parallelt: Man må fortsette med forskning, utvikling og demonstrering av effektive teknologier, og det må bygges flere fangst-anlegg. Jo mer man bygger, jo enklere blir det å finne løsninger som fungerer på tvers av industrier. Vi snakker om tre typer risikoreduksjon; teknisk risiko, miljørisiko og kommersiell risiko.

Vil satse videre på TCM

Også statssekretær Astrid Bergmål i Energidepartementet var i ilden på «Vestlandsbåten», og hun berømmet Ismail Shah og hans kollegaer på TCM. – Arbeidet som pågår på Mongstad for å teste, verifisere og demonstrere CO₂-fangstteknologier i stor skala, er et helt sentralt element i arbeidet vårt med CCS. TCM er i verdensklasse, sa hun.  

Statssekretæren understreket at Langskip ikke er slutten på satsingen på CCS som virkemiddel i klimakampen: – Regjeringen ønsker å legge til rette for at markedet for CCS skal fortsette å ta fart, der industrien finner gode kommersielle løsninger. Eventuelle nye virkemidler må treffe riktig og legge til rette for industrielt drevne løsninger. Det er det vi jobber med nå. Hun la til at regjeringen også arbeider med å finne en løsning for mer kommersiell drift av TCM med lavere statlig støtte.

Som et av de mest anerkjente vitenskapelige arrangementene innen feltet, ble konferansen TCCS-13 også denne gangen viktig for å presentere banebrytende forskning, utveksle kunnskap og diskutere nye prosjekter på tvers av hele CCS-verdikjeden. Technology Centre Mongstad (TCM) var sterkt representert og bidro solid gjennom hele konferansen.

Fra TCM deltok Muhammad Zeeshan, hovedforsker innen miljø/HMS, samt CO₂-fangstteknologene Sundus Akhter, Dimitrios Siozos og Ticiane Oliveira. Også skiftleder for operasjon, Kathrine Sætre, laboratorieingeniør Karen Høisæter og masterstudent og nåværende TCM-praktikant Tochukwu Ogbu var til stede. I tillegg til å delta på ulike faglige sesjoner, bidro teamet aktivt med både muntlige og poster-presentasjoner, og samarbeidet med ledende forskningsmiljøer.

TCM-forskning i søkelyset

Et av konferansens høydepunkter var den muntlige presentasjonen til Muhammad Zeeshan og Sundus Akhter. De delte ferske funn fra TCMs arbeid med CESAR1-solventen. – Vi merket tydelig at flere tok kontakt med oss etter presentasjonen – de ville vite mer om prosjektene våre og utforske muligheter for samarbeid eller besøk til TCM, forteller Zeeshan og Akhter.

En poster utarbeidet av Tochukwu Ogbu og Muhammad Zeeshan om utvikling av LCMS-laboratoriemetoder vakte også stor interesse. TCM-teamet bidro i tillegg som medforfattere på flere andre presentasjoner, blant annet om regenerering av CESAR1-solventen i samarbeid med SINTEF, som del av Horizon Europe-prosjektet Aurora. Disse bidragene understreket TCMs aktive deltakelse både innen vitenskapelige og operative sider av CCS.

En annen muntlig presentasjon, levert av universitetet UMONS og med tre TCM-ansatte som medforfattere, omhandlet resultater fra det EU-finansierte MOF4AIR-prosjektet. TCM var et av teststedene for den adsorbentbaserte teknologien, som har gitt verdifulle resultater og vakte stor interesse blant deltakerne på konferansen. Dette bidro til økt oppmerksomhet rundt TCMs arbeid.

TCMs engasjement strakte seg også utover egne presentasjoner. Deltakerne var representert i konferansens prosess for fagfellevurdering, der Zeeshan fungerte som fagfelle for flere innsendte sammendrag. Dette understreker TCMs betrodde rolle i å evaluere og forme CCS-forskningen globalt.

Bidrag utover podiet

Utenom de tekniske sesjonene benyttet TCM-deltakerne anledningen til verdifull nettverksbygging med forskere og bransjeeksperter fra hele verden – blant annet fra Storbritannia, Frankrike, De forente arabiske emirater og Østerrike. – Det var sterk deltakelse fra Gulf-landene i år, og det var inspirerende å se at CCS-initiativene i disse regionene vokser, sier Ticiane Silva de Oliveira.

TCMs delegasjon inkluderte også ansatte fra både drift og laboratorium, noe som tydelig viser testsenterets satsing på tverrfaglig læring og kontinuerlig kunnskapsutvikling.

Oppsummert bidro TCCS-13 til å bekrefte TCMs posisjon som en pålitelig aktør i det globale CCS-miljøet, samtidig som konferansen styrket eksisterende relasjoner og la grunnlaget for nye partnerskap og innovasjon i årene som kommer.

Hovedbilde: SINTEF