TCM
 

Han har ansvar for modifikasjonar på anlegget

Kjetil Hantveit var med å byggje anlegget og gjorde come-back i 2014 i stillinga som Modification Manager.

Teknologisenter Mongstad (TCM) har 10 års-jubileum i 2022. Vi feirer oss selv med intervjuer med personer som på forskjellig måte har hatt betydning for virksomheten i disse årene. 

– Kvifor søkte du deg til TCM?

– Eg fekk ein telefon frå tidlegare prosjektleiar Sjur Brandtun om å ta meg stillinga som leiar for modifikasjonar på TCM medan eg jobba på eit prosjekt for Equinor i Nordsjøen. Eg la ikkje skjul på at det var freistande, og ikkje lenge etter fekk eg tilsendt forslag til kontrakt. Motivasjonen for å seie ja var at eg kjente tilhøva på TCM frå anleggsperioden, og visste at eg fekk jobbe i lag med flinke folk. So vart det óg jubel på heimebane over at eg skulle få ein jobb på vanleg dagtid. Reisa frå garden på Hantveit i Gulen på nordsida av Fensfjorden har aldri vore noko problem. 1. februar 2014 var eg i gong. 

– Korleis var det første møtet med TCM?

– Eg hugsar at det var kjekt å helse på gamle kjente på modifikasjonsavdelinga og dei som hadde byrja der etter at anlegget vart teken i bruk. Dei tok meg med på ein rundtur og forklarte kva som hadde skjedd dei to fyrste åra. So sat vi oss ned og drøfta dei oppgåvene vi hadde framfor oss. Det vart ein god dag for ein halvegs nykomling.


Kjetil Hantveit leiar arbeidet med modifikasjonar på anlegget til TCM, og sit i leiargruppa for selskapet.

– Kva vil du halde fram som mest gjevande og interessant i jobben din på TCM?

– På TCM lever kvar aktivitet og testkampanje sitt eige liv. Det som har gjort jobben interessant er at vi har klart å gjere dei tilpasningane på anlegget som har vore naudsynte for kvar ny teknologi som har vorte testa. Soleis vert det nybrottsarbeid kvar gong, og eg kan med handen på hjartet seie at ingen har reist herifrå uten at dei har fått gjort det dei hadde på planen før dei kom. Somme tider dukkar det opp problem som løysast ad hoc, men dei klarer vi å løyse med sterk vilje og god innsats, og framifrå samarbeid med tekonologileverandørane. At dei får testa det dei skal innanfor sine tidsplanar og er nøgde med resultata, er utruleg tilfredsstillande både for meg og heile TCM-teamet.

– Er det spesielle prosjekt eller hendingar du hugsar tilbake på med spesiell glede?

– I den første driftsperioden var utfordringa å teste med begge røykgass-kjeldene frå raffineriet i aminanlegget, det vil seie både røyk med ca 3,5 prosent og ca 20 prosent CO2-innhald. Vi tenkte at installasjon av eit nytt stort filter som filtrerte partiklar før gassane gjekk inn i prosessen ville vere ei god løysing, men faginstansane vi søkte råd hos var skeptiske. Dei meinte filteret ville gå fort tett. Men trass i at kompetansen og dei ressursane vi hadde til rådvelde ikkje var dei største, valde vi å gå for løysinga vi hadde tenkt. Vi gjorde først ein pilot for å sjå korleis det gjekk, og det fungerte bra. Då vart vi glade – og litt stolte. Filteret vi skaffa for seks år sidan er i bruk den dag i dag.  

– Kva tenkjer du på som mest utfordrande ved arbeidet ditt på TCM?

– For meg personleg har jobben på TCM vore ein lang fagleg opptur. Men for verksemda er det eit problem at dei driftsperiodane staten og dei industrielle eigarane gir oss finansiering til, er korte. Det gjer det vanskeleg å planlegge aktivitetar langt fram i tid. Det gjer det óg krevjande å rekruttere nye folk og halde på dei vi har. For TCM er det dessutan ei utfordring at anlegget ikkje lenger er nytt, men har vore i drift i ti år. Når drifta berre vert garantert for tre år i slengen, vert det vanskeleg å få gjennomslag for tekniske oppgraderingar. Dei trengs for at TCM skal halde posisjonen som leiande i verda på testing av teknologiar for CO2 fangst.

 

– Kva er ynskjet ditt for TCM dei neste ti åra?

– Til no har TCM vore eit «catch and release»-anlegg. Ynskjet mitt er at vi i åra som kjem óg kan ta i bruk CO2 som vert fanga og gjere nytte av han som innsatsfaktor i ulike industrielle produksjonar. Her kan vi med vår kompetanse vere ein pådrivar og katalysator til hjelp for dei som har gode idéar. Samstundes må testing av nye teknologiar halde fram. Som i bilindustrien jobbar vi for å minske utslepp og presentere stadig meir energieffektive løysingar, og det tek si tid. TCM har so absolutt framtida føre seg!

Namn: Kjetil Hantveit

Alder: 45

Utdanning: Fagbrev i elektro, samt som ambulansesjåfør

Sivil status: Sambuar, tre born

Arbeidsforhold på TCM: Ansvarleg for mekanisk ferdigstilling av anlegget 2009 – 2011, leiar for modifikasjonsavdelinga 2014 – , medlem i leiargruppa 2020 –

Noverande stilling: Modification Manager på TCM, utleigd frå Omega Power

 

– Når du generelt ser tilbake på 10 års verksemd på TCM, kva har dei som har jobba der og framleis jobber der grunn til å vere mest stolte av?

– Eg meiner ein skal vere varsam med å føle seg vellukka. Suksess målast best i lovord frå andre. Men at vi har klart å få selskap og forskingsinstitusjonar frå store delar av verda til å kome til Mongstad er ein bragd. Det skuldast ikkje berre at testfasilitetane er gode, men at dei vert tekne imot av folk som verkeleg har greie på det dei held på med, og hjelper dei vidare på vegen. Ein skal hugse på at sjølv om testkampanjane vert subsidiert av eigarane til TCM, so er det ikkje gratis å kome hit. Norge er eit høgkostland, og utlegga dei har med å få utstyr og personell til Mongstad er ikkje små. At dei likevel både i USA, Asia og Europa satsar ressursar på testing og samarbeid med TCM, er prov på at vi er til nytte og har gode tilbod.

Kjetil Hantveit. Foto.

TCM – leverandør av kunnskap for kjøpere og brukere av CO₂-fangstteknologi

TCM, er ikke bare verdens største og mest avanserte testsenter for teknologier for fangst av CO2 etter forbrenning. Senteret har også etablert seg som en teknologinøytral partner som hjelper kunder verden over med å rulle ut teknologien i stor skala.

Rådgivningstjenester etablert i 2020

TCM har i ti år vært en verdifull ressurs for teknologileverandører verden over som ønsker å verifisere og demonstrere teknologien sin, inkludert energiforbruk og kostnadsbesparende krav.

Like viktig, eller viktigere, er det at TCM også er det eneste aminbaserte CO2-fangstanlegget i sin størrelse som gjennomfører ikke-proprietære kampanjer med det formål å produsere unik offentlig tilgjengelige kunnskap om grunnleggende aspekter ved teknologien. Med utgangspunkt i denne kunnskapen lanserte TCM egne rådgivningstjenester i 2020. Siden da har store CO2-fangstprosjekter verden over, som Langskip, men også individuelle teknologikjøpere og prosjekteiere, kommet til oss i TCM for å få tilgang til våre erfaringer, som vil gjøre dem til informerte kjøpere og brukere av CO2-fangstteknologi.

Kort om TCM

TCM eies av den norske stat (forvaltet av Gassnova, 73,9 %) sammen med industripartnerne Equinor (8,7 %), Shell (8,7 %) og TotalEnergies (8,7 %). TCMs eiere ønsker å bidra aktivt i bekjempelsen av klimaendringer, og det gjør de blant annet ved å investere i hele forsyningskjeden for CO2-håndtering; de er blant annet blant de største interessentene i Northern Lights-prosjektene, lagringsdelen av Langskip.

TCM har blitt anerkjent som internasjonalt ledende kompetansesenter for CO2-fangst og tilbyr

  • anlegg for testing under industrielle forhold; disse anleggene, som har en unik størrelse og fleksibilitet, og som drives av høyt kvalifisert personell, er åpne og nøytrale for alle teknologiutviklere og -leverandører verden over
  • et senter for offentlig tilgjengelig kunnskap som bringer sammen aktører fra akademia og industri med et felles mål om å forbedre gjennomførbarheten og utrullingen av CO2-fangstteknologier
  • rådgivningstjenester som gjør den store mengden kunnskap og erfaring vi har tilegnet oss gjennom våre ikke-proprietære kampanjer, om til omfattende og industrielt anvendelig kunnskap som er uvurderlig for alle kjøpere og brukere av teknologi

Mer enn 6 milliarder kroner er investert i bygging og utvikling av TCMs testanlegg på Mongstad. Anlegget består av et aminanlegg, et ammoniakkanlegg og et anlegg for nye kommende fangstteknologier. Alle de tre anleggene har tilgang til to industrielle røykgasskilder fra Equinors raffineri og gassfyrte kraftvarmeverk på Mongstad. CO2-innholdet i de to industrielle strømmene gjør det mulig for TCM å teste CO2-fangst både ved de termodynamiske grensene med den lave CO2-konsentrasjonen fra en kraftvarmeverksstrøm og ved de komplekse kjemiske forholdene som raffineristrømmen skaper i prosessen. Den eksisterende kapasiteten til å resirkulere og fortynne gjør at vi også kan etterligne utslippsgasser fra andre bransjer, som avfallsforbrenning.

TCM opererer i henhold til en utslippstillatelse fra norske myndigheter som legger til rette for sikre og verifiserbare resultater i alle aspekter av driften. TCM har, allerede før oppstarten i 2012, sammen med norske myndigheter vært igjennom en lang prosess med å utvikle utslippstillatelsesprosessen for et aminbasert CO2-fangstanlegg. Denne prosessen følges strengt for hver ny kampanje ved TCM. Dessuten kan erfaringene og tilnærmingen fra utslippstillatelsesprosessen brukes til de fleste fullskala industrielle fangstprosjekter.

De viktigste aktørene

Siden TCM startet sin virksomhet i 2012, har de fleste av de viktigste aktørene i CO2-fangstmarkedet testet, minimert risikoen ved og demonstrert industriskalateknologier ved TCMs anlegg. Som vist i Figur 1 har Alstom, Shell Cansolv, Aker Solutions, CCS Limited, ION Engineering, Fluor Corporation og Mitsubishi Heavy Industries alle gjennomført grundig testing av sine proprietære solventer ved TCMs amin- og kjølt ammoniakk-anlegg. TCM har gitt full prioritet til å støtte teknologiutviklere og leverandørselskaper i løpet av de til sammen 28 000 timene med proprietær testing som har vært gjennomført de siste nesten ti årene.


Figur 1. Leverandører som har gjennomført proprietær testing med egen teknologi.

I 2021 satte TCM i gang driften ved sitt anlegg for fremvoksende teknologier, som er utviklet for testing i mindre skala av teknologier med lavere teknologimodenhet (TRL) enn teknologiene som testes ved aminanleggene. MTR og TDA var de første selskapene som demonstrerte teknologiene sine ved dette anlegget. Ytterligere tre prosjekter skal etter planen teste teknologien sin innen utgangen av 2023, da den nåværende driftsavtalen for TCM-samarbeidet skal fornyes. Mer informasjon om TCMs anlegg for nye teknologier og om nåværende og fremtidige prosjekter.

Åpne vitenskapelige kampanjer

Siden 2013 har TCMs eiere, sammen med EU og USAs energidepartement, finansiert mange åpne vitenskapelige kampanjer, med ikke-proprietære solventer (Figur 2). Disse kampanjene har blitt gjennomført i samarbeid med anerkjente universiteter og forskningsorganisasjoner over hele verden og har tatt for seg typiske tekniske fallgruver observert i CO2-håndteringsprosjekter, som

  • manglende samsvar mellom valgt teknologi og røykgasskarakteristikk, med den nedbrytningen og de problemer knyttet til utslippstillatelser dette medfører
  • manglende testing av faktisk driftsmiljø
  • mangel på validerte simulerings- og analysemodeller og prognoseverktøy

Figur 2. Åpne vitenskapelige kampanjer med ikke-proprietære solventer.

Basert på mer enn 20 000 timer med testing av ikke-proprietære solventer har TCM bygget opp verdensledende kunnskap om hvordan man reduserer de ovennevnte risikoene, samt andre risikoer knyttet til drift, som

  • tvungen bruk av olje- og gassindustristandarder, med de høye kostnadene dette innebærer
  • manglende systematisk identifikasjon av risikoer og feilmoduser for viktig utstyr
  • langtidseffekter på fangstytelse og energiforbruk av korrosjon og begroing ved anlegget

TCM har demonstrert reduksjon i kostnader

En serie testkampanjer som ble utført ved aminfangstanlegget av TCM og dets eiere, hadde som mål å studere ulike kostnadsbesparende driftsalternativer av relevans for kombikraftverk. Dette var en av de første gangene en slik strukturert kampanje ble utført i en skala som kan gi relevant grunnlag for oppskalering og industriell design. Resultatene, som illustrert i Figur 3, viste oppmuntrende kostnadsreduksjonspotensial for energiforbruk og kapitalkostnader for aminanlegget. Detaljerte beskrivelser av testkampanjen og analyse av resultatene er tilgjengelige her.


Figur 3. TCM demonstrerte lavere kostnader for unngått CO2 enn i tidligere kampanjer.

TCMs rådgivningstjenester sørger for «oversettelse»

TCM «oversetter» all den nevnte kunnskapen fra TCM-skalaen til industriprosjektene. Rapporter som oppsummerer viktige erfaringer, skreddersydde rådgivningsprosjekter og workshops er noen av metodene vi bruker til overføring av kunnskap. Noen eksempler på hvordan TCMs eksperter gir et verdifullt bidrag til de forskjellige fasene og milepælene i CO2-fangstprosjektene, er listet opp nedenfor:

Eksempler på standardtilbud for rådgivningstjenester

Generisk CO2-fangstprosess

  • Støtte til forståelse av krav til røykgasskarakteristikk – generelt
  • Råd om historisk røykgassammensetning – prosjektspesifikt
  • Vurdering av lisensgivere for CO2-fangst: anbudsspørsmål, KPI-er og garantier
  • TCMs erfaring med generisk aminbasert teknologi for CO2-fangst
  • Sammendragsberegning for CO2, fjerning, CO2-balanse og SRD
  • Gassprøvetaking og analyse ved absorberskorstein
  • Retningslinjer og anbefalinger for etablering av utslippstillatelse
  • Retningslinjer for CO2-produktspesifikasjoner

Design av CO2-fangstanlegg

  • Generell filosofi for design av CO2 fangstanlegg
  • Retningslinjer og anbefalinger for absorberdesign
  • Retningslinjer og anbefalinger for regeneratordesign
  • Retningslinjer og anbefalinger for design av gjenvinningsenhet for varme
  • Retningslinjer og anbefalinger for design av vannvasksystemer
  • Retningslinjer og anbefalinger for design av varmevekslere

Operativt akademi

  • Viktige erfaringer fra TCM når det gjelder håndtering av solventer og avfall
  • Viktige erfaringer fra TCM når det gjelder vedlikehold
  • Viktige erfaringer fra TCM når det gjelder oppstart og avstenging
  • Viktige erfaringer fra TCM når det gjelder drift av gjenvinningsenhet for varme
  • Sammendrag av TCMs erfaringer når det gjelder skumming
  • Viktige erfaringer fra TCM når det gjelder prosesstyring

Eksempler på skreddersydde rådgivningsprosjekter

  • Smart gjennomgang av idé- og mulighetsstudie
  • Gjennomgang av designbasis
  • Utvikling av foreløpig prosessimulerings- og sensitivitetsanalyse, basert på ikke-proprietære solventer som grunnlag for benchmarking
  • Utvikling av foreløpig design av viktig utstyr, basert på den ovennevnte modellen, som grunnlag for benchmarking
  • Støtte i pilotfasen (råd om testplan, laboratorieprosedyrer og gjennomgang av testresultater)
  • Støtte i teknisk og HMS-relatert risikoidentifikasjon
  • Deltakelse og støtte i HAZOP-studier
  • Støtte vedrørende spesifikke spørsmål om vedlikehold, reservedeler osv.
  • Operatøropplæring
  • Støtte ved igangkjøring og oppstart.
  • Støtte til feilsøking (utslipp, termisk ytelse, nedbrytning og gjenvinning av solventer osv.).
  • Annet

TCMs rådgivningstjenester ble lansert i 2020, og til tross for utfordringene med pandemien har man klart å utvikle en imponerende portefølje av prosjekter, slik Figur 4 nedenfor viser.



Figur 4. Prosjekter levert av TCMs rådgivningstjenester ved ulike CO2-håndteringsanlegg i Norge og andre europeiske land.

Støtte til Langskip

Støtte til Langskip, norsk industris største klimaprosjekt noensinne, har vært et av hovedfokusområdene for teamet vårt. TCM har levert rådgivningstjenester til begge Langskips hovedfangstprosjekter. TCM har dessuten bidratt med sin kompetanse i tidlige studier av Hafslund Oslo Celsios planlagte avfall-til-energi-anlegg, et fullskalaprosjekt på Klemetsrud i Oslo, og deltatt i HAZOP-vurderingen av fangstprosjektet ved Heidelberg Materials’ sementfabrikk i Brevik. Vi har også levert tjenester til Statkraft, Kvitebjørn Varme og Hoegh LNG i viktige norske CO2-håndteringsprosjekter. Mer informasjon om CCS Norway og Langskip

TCM leverte også rådgivningstjenester til OGCI (Oil and Gas Climate Initiative), et klimafond grunnlagt av verdens største energiselskaper som rår over 1 milliard dollar. Noen eksempler på andre prosjekter som har bedt om TCMs støtte i interessante studier, er Net Zero Teesside, Phillips 66 og SSE Thermal, som alle er ledende britiske prosjekter innen CO2-håndtering.

For øyeblikket yter TCM og rådgivningsteamet støtte til flere prosjekter i Europa og Norge og ser med entusiasme på den positive endringen som skjer rundt om i verden på politisk, sosialt og industrielt nivå. CO2-håndtering er nå anerkjent som en av måtene man kan bekjempe klimaendringer på, og TCM ønsker å være i fremste rekke i dette arbeidet.

Hun fikk jobbe med noe hun brenner for

Anne-Berit Hjorth Viken var driftssjef på TCM i åtte år, og er takknemlig for at hun fikk jobbe med noe hun virkelig brenner for.

Teknologisenter Mongstad (TCM) har 10 års-jubileum i 2022. Vi feirer oss selv med intervjuer med personer som på forskjellig måte har hatt betydning for virksomheten i disse årene. 

– Hvorfor søkte du deg til TCM?

– Jeg startet mitt arbeid med CO2-fangst i Equinor 2008, som assisterende prosjektsjef for det planlagte fullskala-anlegget på Mongstad. Etter fire år med pendling til Stavanger hadde jeg et halvt års permisjon. Så dukket stillingen som driftssjef på TCM opp, som for meg var en perfekt anledning til å kunne fortsette med noe jeg interesserte meg sterkt for. Intervjuet skjedde i Equinor, og jeg hadde også en god samtale med Tore Amundsen som da var sjef på TCM. Jeg var kjempeglad for å få jobben som driftssjef.



På jobb for TCM under GHGT-konferansen i Melbourne i Australia i 2018.

– Hvordan var ditt første møte med TCM?

– Med min bakgrunn fra arbeidet med fullskala-prosjektet visste jeg ganske mye om hva jeg gikk til. Jeg følte likevel en viss spenning da jeg gikk inn i administrasjonsbygget i desember 2012. Jeg ble tatt godt imot, og på kontoret mitt stod det blomster som hyggelig velkomst. Så var det bare å brette opp ermene og gå i gang. Amin-anlegget var på dette tidspunktet kommet i drift. CAP-anlegget var i drift, men ble stoppet i slutten av desember og klargjort for modifikasjoner i forkant av ny oppstart noen måneder senere. Det var mer enn nok å henge fingrene i, innovasjon med ny og uprøvd teknologi var krevende. Men jeg hadde veldig god støtte i en fin gjeng med dyktige og engasjerte kollegaer.

– Hva vil du fremheve som mest givende og interessant i jobben din på TCM?

– Det viktigste for meg var å være delaktig i gjennomføring av prosjekter med et globalt perspektiv. Å lykkes med karbonfangst har betydning for hele verden. Både for meg og mine kollegaer på TCM har det vært utrolig givende å få jobbe med så mange flinke og dedikerte mennesker hos teknologileverandørene og i forskningsmiljøene, og å oppleve at vår innsats for CCS-fellesskapet blir satt pris på og gjør en forskjell. Å kunne dokumentere at CO2-fangst både er trygt og lar seg gjennomføre, er utrolig viktig. Jeg synes det har vært interessant å registrere gjennom de mange besøkene på TCM, at så mange mennesker fra ulike land, utdanningsinstitusjoner og organisasjoner er opptatt av det som skjer på TCM. Det gir håp for fremtiden.  


Anne-Berit Hjorth Viken minnes signeringsseremonien på TCM i 2017. Bildet viser daværende olje- og energiminister Terje Søviknes, sammen med Svein Olaf Nesse fra Shell, Trude Sundset fra Gassnova, Irene Rummelhoff fra Equinor og Pierre Bang fra TotalEnergies.

– Er det spesielle prosjekter eller hendelser du husker tilbake på med spesiell glede?

– Jeg husker spesielt da eierselskapene i 2017 bestemte seg for å forlenge driftsperioden for TCM. En eier sa takk for seg og en ny kom inn, og avtalen ble signert på Mongstad med alle ansatte til stede. Det var et øyeblikk preget av høytid og anerkjennelse for den jobben vi hadde gjort i de foregående fem årene.

En annen minneverdig hendelse var da representanter for NETL, som koordinerer amerikanske myndigheters virksomhet for karbonfangst, på «Milestone Mongstad» ga Norge og TCM sin uforbeholdne anerkjennelse. Normalt ville teknologisterke USA ha bygget et slikt testanlegg selv, men samarbeidet med oss har gjort det unødvendig.

Jeg vil også fremheve det engasjementet som har preget virksomheten. TCM har en liten og sårbar organisasjon, som likevel har mestret å løse de mange utfordringene underveis. De gode tilbakemeldingene fra kundene har med rette gjort oss stolte.

Endelig synes jeg det er gledelig at TCMs sterke fokus og kompetanse på HMS og utslippsproblematikk, har skapt ro og oppslutning om virksomheten i lokalsamfunnet. At vi har unngått å skape lokale problemer i arbeidet for å løse en global utfordring, har vært og er svært viktig. TCM har satt HMS og utslippsproblematikk på agendaen i det globale CCS-fellesskapet. TCM er blant de fremste i verden på utslippsmålinger og instrumentering for å dokumentere utslipp fra CO2-fangst. På dette området har TCM bygget et sterkt fagmiljø.

– Hva var mest utfordrende med arbeidet ditt på TCM?

– Det jeg tenker på i denne forbindelse er at TCM ikke har fått den samme anerkjennelsen i Norge som ute i verden. Vi hadde fortjent bedre!

Personlig tenker jeg også tilbake på en spesiell hendelse i forkant av en testkampanje som litt utfordrende. Det oppstod et driftsteknisk problem som det ikke ble reagert raskt nok på. Jeg lærte at vi må sikre tilstrekkelig dialog og informasjon fra teknologileverandøren på et tidlig tidspunkt slik at vi er godt forberedt og kan ta våre forholdsregler. Men vi fikk heldigvis løst floken og fikk kontroll over situasjonen.

– Når du i forhold til dine venner og bekjente forteller om virksomheten på TCM, hva fremhever du som den viktigste nytteverdien?

– For meg er det viktig at jeg i en samtale kan se naboen i øynene og si at det jeg holder på med er trygt. Min erfaring er at en ydmyk tilnærming er best, nemlig å innrømme at teknologiutvikling tar tid og at trygg fangst av CO2 er et krevende arbeid. Derfor er TCM nødvendig for å teste og verifisere at teknologier faktisk virker, og som i sin tur vil bidra til løsning av klimaproblemene. I tillegg til denne nytteverdien, synes jeg også det er viktig å få frem at å jobbe med karbonfangst både er meningsfylt og kjekt.

– Hva er ditt ønske for TCM de neste ti årene?

– For meg som i en årrekke har fulgt utviklingen av fangst og lagring av CO2 fra orkesterplass, er det enormt tilfredsstillende at det nå både i Norge og ute i verden blir bygget anlegg i full skala. Det hadde ikke skjedd uten TCM. Mitt håp er at TCM også fremover vil være en viktig del av denne verdikjeden, både gjennom testing av stadig nye teknologier og rådgivning til aktører som skal bygge og drifte store anlegg. Et sterkere samarbeid mellom Langskip-prosjektet og TCM vil styrke den kompetansen Norge har bygget for hele CO2-verdikjeden, og som kan deles med verden.

Navn: Anne-Berit Hjorth Viken

Alder: 60

Utdanning: Sivilingeniør i kjemi fra NTNU, Trondheim

Sivil status: Gift, to barn

Arbeidsforhold på TCM: Driftssjef, utlånt fra Equinor, 2012 -2021

Din nåværende stilling: Prosjektleder PPC ved Equinors raffineri på Mongstad

– Når du generelt ser tilbake på 10 års virksomhet på TCM, hva har de som har jobbet der og fortsatt jobber der grunn til å være mest stolt av?

– Det er mye! Men hvis jeg skal nevne én ting må det være at TCM gjennom alle disse årene har klart å skaffe nye kunder til anlegget. Det var slett ingen selvfølge etter åpningen i 2012. At TCM, i tillegg til kontinuerlig drift av amin-anlegget også har fått et område for testing av nye modulære fangst-teknologier, er kjempespennende. Det har gitt selskapet et nytt og viktig bein å stå på.

Anne-Berit Hjorth Viken. Foto.

Han går «livets skole» på TCM

Teknologisenter Mongstad (TCM) har 10 års-jubileum i 2022. Vi feirer oss selv med intervjuer med personer som på forskjellig måte har hatt betydning for virksomheten i disse årene.

Øyvind Ullestad ble en del av teamet i 2011, og er en krumtapp for måling av analyse av tester som utføres på anlegget.

– Hvorfor søkte du deg til TCM?

– Jeg hadde en god jobb på Mongstad-raffineriet med analyse av olje, bensin og diesel. Men da det ble lyst ut stilling på TCM tenkte jeg at tiden var inne for å prøve noe nytt. Utfordringen med å bygge opp noe helt nytt var rett og slett for spennende til å la være. Å bidra til etablering av et apparat for analyse av røykgass var faglig svært interessant, og med retrettmulighet til Equinor hadde jeg ikke noe å tape ved å gripe denne muligheten. 

– Hvordan var ditt første møte med TCM?

– Jeg kom til et lokale som var helt tomt. Her skulle jeg og en kollega som begynte samtidig skape et verksted med alt som trengtes av utstyr for å gjøre gode analyser når anlegget etter hvert kom i drift. Dette var for så vidt ikke overraskende. Men vi visste jo at dersom vi bommet og ting ikke fungerte, så var det ingen andre å kjefte på enn oss. Derfor var det viktig å bli involvert i og forstå hele prosjektet, og å kontrollere at alt som ble kjøpt inn stemte i forhold til TCM sine behov. For en som stort sett har gått «livets skole» ga denne prosessen mye og interessant lærdom.

– Hva vil du fremheve som mest givende og interessant i jobben din på TCM?

– For min del har det vært å lære måter å foreta målinger av utslipp av CO2 så presist og nøyaktig som overhodet mulig. Myndighetenes utslippstillatelse stiller strenge krav til oss, og har vært og er en viktig drivkraft for hvordan anlegget driftes og resultater analyseres og rapporteres. De første årene var spesielt interessante fordi vi skulle kjøre to anlegg med ulike teknologier. Da var vi fem på automasjon som delte på oppgavene, mens det nå er kun jeg som jobber full tid med analyse med støtte fra en annen i om lag halv stilling.  


Øyvind Ullestad i det rikt utstyrte analysehuset på TCM for måling av diverse utslippsparametre.

– Er det spesielle prosjekter eller hendelser du husker tilbake på med spesiell glede?

– I starten var det artig fordi vi hele tiden måtte finne løsninger og stole på oss selv. Det var ingen å spørre fordi fangst av CO2 i vår skala var helt nytt. Det ga meg mange, gode a-ha-opplevelser! Men selv om mye etter hvert er blitt rutine, så har likevel hver test-kampanje sitt eget liv. Med stadig nye og mer raffinerte teknologier, må vi hele tiden omstille oss og tenke nytt for å levere analyser med høy kvalitet. At vi underveis har anskaffet mange flere og bedre målere, har også bidratt til en fin lærekurve. Det er også vært fint å være i dialog med kundene når de enkelte ganger har spesifikke spørsmål til de analysene jeg har levert.

– Når du i forhold til dine venner og bekjente forteller om virksomheten på TCM, hva fremhever du som den viktigste nytteverdien?

– Mitt hjertesukk er at vi på TCM i altfor liten grad har klart å fortelle folk i Norge betydningen av det vi holder på med for å bevare kloden. På Østlandet tror mange at TCM ble lagt ned etter at «månelandingen» måtte skrinlegges. I USA blir vi derimot beundret.

Min enkle fortelling er at det ikke er vanskelig å fange CO2. Men å gjøre det med lavt forbruk av energi og minimale utslipp er vanskelig. Derfor trenger både Norge og verden TCM for å teste at teknologiene faktisk virker.

– Hva er ditt ønske for TCM de neste ti årene?

– Jeg kommer til å gi meg om to år for å drive familiens gårdsbruk i nærheten av Mongstad på heltid. Men jeg håper våre eiere bestemmer seg for å drive TCM i både ti og tyve år fremover. Utvikling av nye teknologier for karbonfangst er helt nødvendig for å redde verden. Hvis ikke risikerer kommende slekter å måtte gå i badebukse hele året.


Øyvind Ullestad var blant deltakerne under åpningen av TCM i 2012. Bildet viser da anlegget kom til syne bak den store scenen, med NN som konferansier.

Navn: Øyvind Ullestad

Alder: 59

Utdanning: Fagbrev i elektro

Sivil status: Gift, to barn og seks barnebarn

Arbeidsforhold på TCM: Senior ingeniør i automasjon, utlånt fra Equinor, 2011 –

Din nåværende stilling: Senior ingeniør i avdeling Lab. / Operation på TCM

 

– Når du generelt ser tilbake på 10 års virksomhet på TCM, hva har de som har jobbet der og fortsatt jobber der grunn til å være mest stolt av?

– At vi er blitt sykt dyktige til å planlegge og gjennomføre test-kampanjer til kundenes store tilfredshet. For min del har bidraget vært å levere korrekte tall og verdier på det som er ønsket og forventet. Det er jeg stolt av!

Senior Engineer Øyvind Ullestad. Foto.

– Statens rolle i TCM er eksemplarisk

– Rollen den norske stat har tatt i byggingen og driften er bemerkelsesverdig og eksemplarisk for andre europeiske land, sier Anne Brisset. Hun er leder for Stavanger Research Centre til TotalEnergies og medlem av Selskapsmøtet (styret) i Technology Centre Mongstad DA (TCM).

TotalEnergies har vært medeier i TCM siden 2017, sammen med Equinor og Shell. Den norske stat er hovedeier med en andel på 73,9 prosent.

Anne Brisset fremhever at den norske stat både har investert mye i byggingen av TCM og deretter i utvikling og risikoreduserende tiltak for karbonfangst over hele verden. Statens sterke deltakelse i strukturkostnadene gjorde det mulig for de øvrige eierne å delta. – Myndighetene, gjennom Gassnova, spiller sin rolle som en «strategisk stat» gjennom sitt sterke engasjement i byggingen og driften av anlegget. En slik rolle er bemerkelsesverdig og et eksempel for etterfølgelse for andre europeiske land, sier hun.  

En fantastisk plattform for å få kunnskap

I følge TotalEnergies har TCM siden oppstarten vært en katalysator for fremvekst av anlegg for fangst av CO2. En slik struktur, som kombinerer prosess i stor skala med forskning og utvikling, har vært en forutsetning for å skape kommersielle foretak som vil hjelpe industrien med å nå sine mål for dekarbonisering.

Som følge av størrelsen til aminanlegget, kan TCM gi en demonstrasjon av ytelsen til solventer utviklet av proprietære leverandører og er på den måten et obligatorisk stadium i deres utviklingsprosess for å validere videre kommersiell distribusjon.

– TCM er en fantastisk FoU-plattform for å få kunnskap og forståelse, samt for å utvikle verktøy, kompetanse og tillit til de solvent-baserte CO2-fangstprosessene etter forbrenning. Å være eier av TCM anser vi å være på utkikksposten for alle de faktiske anstrengelsene som gjøres for å akselerere reduksjonen av klimautslipp, fremholder Anne Brisset.

 



Anne Brisset representerer TotalEnergies i Selskapsmøtet (styret) for TCM.

Har beriket forståelsen og utviklingen av CCS

Samarbeidet mellom eierne av TCM har på flere måter beriket TotalEnergies forståelse for og utvikling av CCS-teknologi.

– TCM er både et lærings- og opplæringssenter for våre medarbeidere som leies ut til selskapet, men også for de tekniske fagfolkene som jobber med våre pågående prosjekter. TCM tar også opp mange utfordringer det er nødvendig å overvinne for å lykkes med bred distribusjon av karbonfangst i industrien. Som en ikke-uttømmende liste følger her vår vurdering av fordeler og nytte ved å være engasjert i TCM:

  • Læring og opplæring gjennom ekspertisen til medarbeidere i TCM, resultatene av kampanjene og frigivelse av vårt eget personell. «TCM kan sees på som et treningssenter før vi realiserer et anlegg for egen del.»
  • Å «benchmarke» teknologier og utfordre teknologileverandører
  • For å akselerere utrullingen av teknologier i våre selskaper og sammen med partnere
  • For å fremme distribusjon av teknologier til noen leverandører vi støtter
  • For å få driftserfaring på en høyskala enhet knyttet til oppstart, nedstengning, instrumentering, analyser, korrosjon, nedbrytning av solventer og leverandørspesifikke teknologier.
  • For å utvikle vår industrielle distribusjon av karbonfangst, spesielt med hensyn til forhold knyttet til utslipp. Offentlig aksept vil både kreve at man forstår, og kan redusere og kontrollere utslipp. TCM har i løpet av årene utviklet en meget høy kompetanse på dette området
  • For å utvikle og validere simuleringsverktøy og sanntids anleggskontroll

Fortsatt behov for reduksjon av kostnader ved karbonfangst

Partnerskapsavtalen beskriver fem mål for TCM, blant dem reduksjon av kostnader og risiko knyttet til distribusjon av CCS, og å legge til rette for bred internasjonal distribusjon av CCS-teknologier. Anne Brisset sier at TCM har bidratt til store fremskritt i utviklingen av markedet for karbonfangst.

– Etter 10 år er markedet her og utrullingen av teknologi akselererer. Men det er fortsatt behov for å redusere kostnadene ved karbonfangst. Gjennom de mange kampanjene som er blitt utført på TCMs anlegg for aminer og kjølt ammoniakk, er de fleste av mest modne løsningene med amin-teknologi blitt testet. Resultatene av disse kampanjene har åpenbart gjort det lettere å gå i gang med karbonfangst over hele verden.

– Vår oppfatning er at TCM har bidratt til utvikling av teknologileverandører med påfølgende konkurranse, og også til bred kunnskapsdeling om CCS der det er relevant. TCM er et nøytralt testanlegg som hjelper leverandører med å modne sine teknologier, som oppmuntrer til konkurranse mellom hovedleverandørene. TCM har også siden starten tilført det internasjonale CCS-samfunnet mye kunnskap, ved å utvikle og opprettholde en sterk publiseringsaktivitet. Titalls vitenskapelige artikler er blitt publisert og presentert på konferanser og workshops. TCM har vært engasjert i en rekke prosjekter med akademikere, leverandører, konsulentselskaper og sluttbrukere. TCM besitter ekspertisen, men har også evnet å dele den gjennom publiseringsaktiviteter, og gjennom selskapets rådgivningstjenester.

Har hatt stor verdi for deltakerne

Anne Brisset peker på at flere sider ved virksomheten til TCM er nøkkelen for at partnerne skal bli informerte kjøpere og sluttbrukere av CO2-fangstteknologi, hvilket også er et mål for selskapet:

– TCM er kontinuerlig i kontakt med de fleste leverandørene. Testkampanjer er en kilde til informasjon om solvent-ytelser, og fordeler og ulemper med hver av disse.

Hver av eierne har to personer som er involvert i TCMs tekniske komité. – Den kontinuerlige utvekslingen mellom komiteen og TCM er en måte å løse alle de tekniske og vitenskapelige utfordringene knyttet til leverandørenes aktiviteter. Jeg vil også si at TCM er oppmerksomme på eiernes situasjon og forventninger. Interne workshops organiseres for å drøfte resultater av kampanjer og dele kunnskap om spesifikke emner.

TCM trenger en ny forretningsmodell

På spørsmål om det vil være behov for virksomheten TCM driver også i fremtiden, er svaret fra TotalEnergies et betinget ja.

– Etter utplasseringen av flere fullskala PCC-anlegg (Procurement, Construction, Commissioning), vil nye problematikker kunne dukke opp. Det vil være behov for både teknisk bistand, der TCMs erfarne folk kan spille en rolle, kvalifisering av utstyr og utvikling av nytt utstyr. For vår del er det et åpent spørsmål om relevans og omfang av TCM for å håndtere disse problemene.

– Kostnaden for drift av aminanlegget er ganske høy. En ny forretningsmodell vil være nødvendig for fortsatt å bruke anlegget og for å få kunnskap om de gjenværende «hullene» i solvent-basert CO2 fangst etter forbrenning: solvent-håndtering, utslipp, ulike driftsoperasjoner, varmeintegrasjon og CO2-fangstprosesser på høyt nivå.

– Når det gjelder Site for emerging technologies vil driften kunne fortsette som hittil. Et slikt test-område er nødvendig for å teste og evaluere alle nye teknologier, der fremtiden til PCC fortsatt er usikker, sier Anne Brisset.

 

TCM har vært katalysator for samarbeid om CCS

– Det kraftfulle, nære og fruktbare samarbeidet mellom eierne av TCM har utviklet hvert av selskapene innen karbonfangst og -lagring mer enn vi kunne klart hver for oss alene.

Samarbeidet om TCM har også vært en katalysator for enda mer CCS-samarbeid blant eierne, ikke minst om det viktige lagringsprosjektet Northern Lights.

Det sier Stig Harald Soligard, Asset Manager i Equinor og medlem av selskapsmøtet (styret) i Technology Centre Mongstad DA (TCM). Equinor har vært medeier i TCM siden selskapet ble stiftet, og har i tillegg hatt driftsansvaret for testsenteret.

– Vi har jobbet med CCS siden tidlig på 1990-tallet. Men siden oppstarten av TCM i 2012 har det aller meste av vår kunnskap på dette fagområdet kommet som følge av aktivitetene til TCM. Mye viten og mang en diskusjon har blitt ført tilbake – til forståelse og utvikling av den kunnskapen vi nå har i Equinor, sier han.

Har hatt klokketro på CCS

Dette har ikke kommet gratis. – Jeg vil si at det til tross for mye motgang og skepsis til CCS ute i verden, så har vi som står bak TCM bevart en klokketro på at det før eller siden kom til å løsne. Det er derfor vi alle har investert så mye i prosjektet. Nå ser vi resultater ved at det er blitt utviklet et funksjonelt leverandørmarked for teknologier som er klare for kommersiell anvendelse. Den innsatsen TCMs organisasjon og eiere har lagt ned, kan dermed både Norge og resten av verden høste av.

I denne sammenheng mener Soligard at det åpenbart har stor nytteverdi at TCM har tatt en lederrolle når det gjelder rutiner og kontroll av utslipp av aminer og nitrosaminer ved fangst av CO2, med basis i Norges strenge miljølovgivning. – TCM har utviklet fremragende kunnskap på dette viktige området og gjort den tilgjengelig for aktører og myndigheter i andre land. I tillegg har TCM vært svært dyktige å spre resultater og kunnskap fra de åpne testkampanjene til både industri, forskningsmiljøer og til publikum.

Med TCM er teori blitt til virkelighet

Partnerskapsavtalen mellom eierne beskriver fem mål for virksomheten til TCM, med reduksjon av kostnader og risiko ved distribusjon av CCS som det første. – TCM har uten tvil bidratt til betydelige risikoreduksjoner både innen prosjektering, konstruksjon og drift av fangstanlegg. I dag kjenner vi virksomheten – før TCM kjente vi kun til teorien. Bevissthet og reduksjon av disse risikoene kan nå overføres til reelle prosjekter og ha en reell betydning for etablering av fangstanlegg i full skala, fremholder Soligard.

– Så må vi være ærlige om at vi med hensyn til kostnader ikke kan være like fornøyde. Vi kan se en total kostnadsreduksjon i området 20 – 30 prosent for et tradisjonelt amin-fangstanlegg. Denne teknologien har en iboende svakhet når det gjelder fotavtrykk og byggekostnader. TCM har imidlertid vist at variasjoner i solventer kan påvirke driftskostnadene, både når det gjelder solvent-effektivitet, nedbrytning, elektrisitets- og dampforbruk, og utslipp til luft. Jeg vil også påpeke at nye teknologier som nå blir testet på Site for Emerging Technologies har potensial til konstruksjon av mer kompakte anlegg, og dermed også reduksjon i faktiske byggekostnader.


Stig Harald Soligard representerer Equinor i styret for TCM. – Tross for mye motgang og skepsis til CCS ute i verden, så har vi som står bak TCM bevart en klokketro på at det før eller siden kom til å løsne, sier han i dette intervjuet.

 

Mål om distribusjon og kunnskapsdeling innfridd

Målet om å tilrettelegge for bred internasjonal distribusjon av CCS-teknologier, mener Soligard er innfridd. – Utvikling av denne typen teknologi krever et bredt samarbeid mellom nasjonale aktører, forskningsmiljøer, mindre bedrifter og store industrielle aktører med betydelige økonomiske og menneskelige ressurser. Alt dette har smeltet sammen med TCM på eksemplarisk måte. Vi har trodd på prosjektet, «besteget alle fjell», og delt kunnskap og resultater så langt det lar seg gjøre. Teknologiutviklere fra store deler av verden har kommet til Mongstad, og TCM har bidratt til utvikling av den kommersialiserte teknologien der det har vært behov for det.

For TCM er det også et mål å bidra til utvikling av teknologileverandører og påfølgende konkurranse. I den forbindelse fremholder Soligard at mange selskaper som har testet på Mongstad ikke har hatt økonomisk evne til å ta det siste steget til kommersiell kvalifisering av sine teknologier på egen hånd, og har kunnet nyte godt av subsidier fra TCMs eiere. På den måten har TCM vært verdens viktigste bidragsyter til uavhengig utvikling av leverandører av CO2 fangst og til konkurranse i dette markedet.

Som bidragsyter til bred og relevant kunnskapsdeling om CCS, har TCM også bestått prøven. Dette mener Stig Harald Soligard at TCM har dokumentert gjennom et stort antall vitenskapelige produksjoner, og aktiv tilstedeværelse på de rette eksterne arenaene. Han viser også til at TCM har deltatt i flere EU-finansierte prosjekter med mange partnere, der alle har bidratt til verdifull læring.

Har bidratt til viktig læring i eierselskapene

Det siste målet for TCM har vært å støtte eierne til å bli informerte kjøpere og brukere av CO2 fangst-teknologier. – Både Equinor, Shell og TotalEnergies har omfattende FoU-kompetanse innen CCS. Men den direkte kunnskapen til faktisk operasjonell læring kan ikke undervurderes. Jeg tror alle eierne fullt ut anerkjenner viktigheten av TCM for å bringe våre respektive selskaper inn i en lavkarbon-fremtid. Alle eierselskapene er nå i forkant av fullskala-ambisjonene vi ser blir til virkelighet, understreker Soligard.

Gassnova en kompetent og verdifull partner

Han fremholder at samarbeidet mellom staten og næringen har vært avgjørende for utviklingen gjennom årene og den posisjonen de industrielle eierne nyter godt av i dag. – Ingen industriell aktør kunne tatt de kommersielle utfordringene og risikoene ved å utvikle CCS alene. CCS er fortsatt ikke en bred kommersiell virksomhet, og tett samarbeid vil derfor fortsatt være nødvendig. Det lange samarbeidet med staten har klart utdannet begge sider til å se utfordringene og fordelene ved å samarbeide. I den sammenheng anerkjenner vi hvordan Gassnova har utviklet seg til å bli en svært kompetent og verdifull partner.

Kan bli arena for utvikling av nye teknologier

I Equinor mener man det også i fremtiden kan være behov for den virksomheten TCM driver, under noen forutsetninger:

– TCM må være i stand til kontinuerlig å omstille virksomheten for å betjene skiftende krav og behov i markedet. For vår del tror vi tradisjonell aminteknologi er modnet, og at det bare er mulig å oppnå marginale forbedringer. Vi er åpne for nye teknologier, men TCM kan være for stort og for kostbart for utvikling av disse. Derimot vil vi kunne vurdere om TCM kan være en arena for teknologikvalifisering for hydrogen, ammoniakk, biodrivstoff og nye lavkarbonteknologier. Mulighetene er mange, avslutter Stig Harald Soligard i Equinor.

Flott feiring av TCM sitt 10 års jubileum

TCM sitt 10 års jubileum fikk fredag 6. mai en flott markering, først med lunsj for inviterte gjester i kantinen på Mongstad og deretter med jubileumsmiddag for alle ansatte og gjester på Kilstraumen Brygge.

– TCM har lagt grunnlaget for den største industrielle satsingen i Norge i nyere tid, sa administrerende direktør Muhammad Ismail Shah.

Under lunsjen fikk jubilanten hilsen og gode ord fra departementsråd Andreas Eriksen i Olje- og energidepartementet og fra ordføreren i Alver, Sara Sekkingstad. Også lederen for selskapsmøtet (styret) i TCM, Svein Ingar Semb fra Gassnova, uttrykte stor anerkjennelse for alt TCM har gjennomført og oppnådd siden åpningen av anlegget i 2012. Det samme gjorde representantene for de industrielle eierne, Equinor, Shell og TotalEnergies, daglig leder for Northern Lights, Børre Jacobsen, og Baste Tveito, som er daglig leder i Nordhordland Næringslag.

Ved avslutningen av lunsj-arrangementet holdt administrerende direktør i TCM, Muhammad Ismail Shah, en tale til gjestene.

Har mye å takke Norge for

Jeg ble ansatt som administrerende direktør i TCM for tre måneder siden. Jeg er 41 år gammel, er gift, har fire barn og bor i Alversund – en halvtimes kjøretur fra Mongstad. Vi kom hit i 2016 – samtidig med at jeg begynte på TCM. Her trives både jeg og familien. De siste to årene før jeg fikk jobben som selskapets leder var jeg teknologisjef. Arbeidsdagene blir ofte lange og utfordrende, men de er svært givende og meningsfulle.

Årsaken til at jeg kom til TCM var at jeg i 2011 ble rekruttert til Gassnova som teknologirådgiver. Da hadde jeg jobbet tre år i et selskap på Østlandet med prosjekter for konvertering av biomasse til transportdrivstoff. Grunnlaget for den rekrutteringen var en bachelorgrad i kjemiteknikk fra Universitetet i Peshawar i mitt fødeland Pakistan, og deretter en mastergrad i olje- og gassengineering fra Universitetet i Aalborg i Danmark.

Mitt store ønske er at jeg, sammen med mine dyktige kollegaer, våre gode eiere, kunder og samarbeidspartnere, fortsatt skal få jobbe med utvikling av teknologi som jeg er overbevist om vil bety en vesentlig forskjell i kampen for å nå klimamålene.

Klimatrusselen er dramatisk

At klimatrusselen er dramatisk, ble senest i forrige uke rapportert fra India i medier verden over. Verdens snart mest folkerike land er nå rammet av en hetebølge med temperaturer opp mot 50 grader Celsius. Varmen har ført til reduserte hveteavlinger og bekymring for hvordan landet skal kunne dekke sine egne behov, og samtidig oppfylle ambisjonen om å eksportere mer.

At temperaturen stadig øker og får merkbare konsekvenser, har jeg også selv kunnet konstatere på feriereiser til familien hjemme i Pakistan. Det haster virkelig med å komme opp med tiltak som kan redde livsgrunnlaget på kloden.

Også i vår del av verden er klimatrusselen høyst reell, og bevisstheten om vårt ansvar for å bidra til løsninger er sterk. I forkant av TCM jubileum har vi på vår hjemmeside blant annet intervjuet Oscar Graff, som i en mannsalder har stått i spissen for Akers satsing på teknologi for karbonfangst. Han sier:

«For meg handler det dypest sett om å kunne gå i graven i forvissning om at det både er håp for og mulig å redde vår felles klode. FNs siste klimarapport er skremmende lesning. Klimautfordringene er gigantiske, og både FN og IEA lar det ikke være tvil om at karbonfangst og lagring er en helt nødvendig del av løsningen – sammen med overgang til fornybar kraft. Mine etterkommere skal vite at også min generasjon har forstått alvoret, og gjort så godt vi har kunnet for å utvikle teknologi som gjør det mulig å unngå verdens største miljøkatastrofe.»

Aker har mye å takke TCM for

Det har Aker gjort, og Oscar Graff sier de har mye å takke TCM for. Aker bygget amin-anlegget vårt og var de første som testet sin teknologi på anlegget i 2013 – 2014. At en av gatene ute på anlegget heter Akersgaten, ble dermed en selvfølge. Men da Aker, i samarbeid med våre folk, gikk i gang med sin kampanje var det knyttet stor usikkerhet til om teknologien deres faktisk virket slik man antok etter forsøk i laboratorium med selskapets mobile testenhet. Men dette fikk man altså testet ut og verifisert her på anlegget – under virkelige industrielle forhold. At Aker, i konkurranse med flere andre selskaper, er valgt som teknologileverandør for fangst av CO2 på Heidelberg Materials’ sementfabrikk i Brevik, er dermed ikke bare en fjær i hatten for Aker – men også for TCM. I 2024 er fangst-delen av Langskip-eventyret klar for start.

I Langskip inngår også karbonfangstanlegget på Klemetsrud i Oslo. Når Oslo kommune nå har sikret fullfinansiering av prosjektet, vil fangst av CO2 tilknyttet Norges største anlegg for avfallsforbrenning kunne komme i gang i 2026. I dette prosjektet er det teknologi fra Shell Cansolv som skal benyttes. Shell Cansolv testet i to omganger på TCM i perioden 2014 – 2016.

Har lagt grunnlaget for stor industriell satsing i Norge

TCM har med andre ord har lagt grunnlaget for den største industrielle satsingen i Norge i nyere tid. Det er vi stolte av! Vi er også veldig tilfreds med at våre industrielle eiere, Equinor, Shell og TotalEnergies har gått sammen om transport- og lagringsdelen av Langskip-prosjektet, Northern Lights. TCM har på denne måten vært en katalysator for samarbeid om utvikling av en norsk CCS-industri mellom store og velrennomerte aktører, som alle satser betydelig på å spille en rolle i det grønne skiftet globalt.

Vi er også veldig stolte av den jobben vi har gjort for å legge til rette for testing av nye teknologier for karbonfangst, teknologier som kan benyttes til fangst av CO2 fra industrianlegg i ulike størrelser. Nylig avsluttet to forskningsbaserte aktører fra USA, MTR og TDA Research, sine tester på vår Site for emerging technologies med teknologi basert på membraner – begge finansiert av amerikanske myndigheter. Flere banker på døren for å slippe til.

Oppsummert har testing og verifisering av teknologi ved TCM vist seg å være svært viktig for å bringe frem teknologier for industrielle applikasjoner for å redusere utslipp av CO2. I tillegg til prosjektene som inngår i Langskip, er flere andre teknologier utviklet gjennom TCM, og blir levert til industri andre steder i verden.

Mye er gjort – og mye gjenstår

Så kan man spørre: Har TCM gjort jobben? Er utviklingen av teknologier for CO2 fangst etter ti års drift kommet så langt at vi like godt kan pakke sammen – og håpe at de som skal levere teknologi til industrien og de virksomhetene som skal gjøre bruk av den, heretter kan klare seg helt på egen hånd?

Mitt svar er nei. TCM har klart å modne og redusere risiki i første og andre generasjons teknologier, som er klare til å bli tatt i bruk i dag, men vi er ikke ferdige. Kostnadene ved CO2-fangst må ned! Dette gjøres med innovasjon, utvikling, testing og verifisering. Derfor er det er fortsatt behov for TCM, slik at kostnader for teknologi kan reduseres og teknologi for forskjellige industrier komme på plass.

Den inneværende driftsperioden for TCM løper ut i 2023 – og vi mener den må følges opp med en ny avtale mellom partnerne. Vi er overbevist om at de som nå er i ferd med å realisere fullskala CO2-fangst basert på amin-teknologi, både i Norge, i Storbritannia og en rekke andre steder i verden, og de mange som planlegger slike prosjekter, fortsatt vil ha behov for å teste og verifisere sine teknologier. De vil også trenge assistanse til opplæring av personell til drift av anleggene, og til å løse tekniske problemer som måtte oppstå. Hvor ellers i verden skal de finne testfasiliteter og den kompetansen de trenger enn på TCM?

TCM trenger større forutsigbarhet

Jeg nevnte nye fangstteknologier, og den økende etterspørselen vi opplever i markedet om å benytte vårt testområde til forsøk og utprøving av disse. Når teknologileverandører i USA tar de betydelige ekstra-kostnadene det medfører å flytte personell og utstyr til Mongstad, så er det fordi vi garanterer for en kvalitet på kampanjene de ikke får andre steder. Det er test-resultatene som teller, før man kan ta de siste steget mot kommersialisering av teknologien man har utviklet.

Men så er det også slik at det normalt vil gå ett – to år fra det inngås en avtale om testing og verifisering på TCM, til kampanjen kan gjennomføres. Dette fordi både vi og teknologileverandørene trenger tid til å sikre at kvaliteten skal bli som ønsket og forventet.

Så kan man hevde at det er grenser for hvor lenge og hvor mye våre eiere, og da i første rekke den norske stat, skal subsidiere drift av de fantastiske test-fasilitetene som er bygget opp på TCM. Det har jeg selvsagt forståelse for. Da skal man imidlertid huske at mens vi i de første årene etter oppstarten i 2012 mottok ca. 400 millioner kroner årlig over statsbudsjettet, så er dette beløpet i inneværende år i underkant av 170 millioner kroner. Vi har med andre ord både klart å øke den eksterne finansieringen til drift betydelig og å øke aktivitetsnivået år for år ved at kundene har fått flere muligheter og tilbud, samtidig som staben er redusert. Den erfaringen vi har opparbeidet gjør at vi jobber langt mer effektivt og til en vesentlig lavere kostnad.

Det vi ber om er dermed ikke først og fremst mer penger, men større forutsigbarhet. En driftsperiode på tre år i slengen blir for kort til å kunne inngå forpliktende avtaler med selskaper som ønsker å benytte våre tjenester – vi trenger garanti for drift av TCM i minst fem– seks år fremover. Det vil også bidra til mer stabilitet i organisasjonen på ca. 60 medarbeidere, som har vært og fortsatt er en utfordring.

Bør bli arena for grønn teknologikvalifisering

Norge har, mye takket være TCM, tatt en ledertrøye når det gjelder å gjøre CCS til industri. Teori er omsatt til virkelighet. Våre test-fasiliteter er stadig de beste i verden. Spådommene om at testsenteret etter noen år kom til å bli et spøkelsesanlegg, er gjort til skamme. Det viser listen på i alt 17 testkampanjer som er gjennomført her siden 2012.

Men hvis vi ser fremover har det vi i fellesskap har skapt, også et betydelig potensial som «motor» for andre deler av det grønne skiftet. Min oppfatning er at TCM også kan være arena for teknologikvalifisering for blått hydrogen, hydrogen-turbiner, kjemikalier fra CO2 og hydrogen, biodrivstoff og nye lavkarbonteknologier. Hvorfor bygge opp helt nye institusjoner og fasiliteter for testing og utprøving av nye teknologier, når vi allerede har investert milliarder i dette anlegget og bygget opp en kompetanse og merkevare som er anerkjent verden over? Vi disponerer de fysiske arealene som er nødvendige – og vi har svært verdifulle menneskelige ressurser for arbeid i grensesnittet mellom forskning og industri som grunnlag for utvikling av løsninger verden trenger. Technology Centre Mongstad is catching our future!   

De forente nasjoners bønn

Jeg startet med å si noen ord om meg selv, og den muligheten jeg har fått som leder for denne fascinerende og fantastiske virksomheten. Nå handler det om å ta TCM inn i en ny tid, en oppgave som blant mye annet krever god forståelse for teknologi, evne til samarbeid og masse ungdommelig pågangsmot. Det laget jeg leder er svært godt – og vi ser optimistisk på våre muligheter fremover.

Planeten jorden er bare en stjerne i verdensrommet.

Det er vår plikt å gjøre den om til en planet der alt levende ikke lenger trenger å lide under krig, sult og frykt, og ikke lenger er helt fornuftsstridig splittet av rase, hudfarge og ideologi.

Gi oss mot og styrke til å begynne på denne oppgaven i dag, slik at våre barn og våre barns barn en dag skal bære navnet: Menneske – med stolthet!

Takk for oppmerksomheten!

TCM bør fortsatt spille en rolle for CCS-industrien

– Vi ønsker at TCM fortsetter å spille en rolle som en verdensledende autoritet innen testing av teknologier for CO2-fangst. TCM er og vil fortsatt være unikt posisjonert for å muliggjøre kommersialisering av avanserte og rimeligere teknologiløsninger. Takket være TCMs topp moderne fasiliteter, den brede kompetansen og lidenskapen til medarbeiderne.

Dette sier Nina Thowsen, Asset Manager i Shell Norge, og medlem av selskapsmøtet (styret) i Technology Centre Mongstad DA (TCM). Shell har vært en av eierne av TCM siden den første partnerskapsavtalen ble inngått i 2009. Gjennom Gassnova har den norske stat en eierandel på 73,9 prosent, mens de industrielle partnerne, Equinor, Shell og TotalEnergies, hver eier 8,7 prosent i selskapet.

Målene for TCM er gjennomført og oppnådd med suksess

Partnerskaps-avtalen beskriver følgende mål for TCM:

  • Redusere kostnader og risiko ved distribusjon av CCS
  • Tilrettelegge bred internasjonal distribusjon av CCS teknologier
  • Bidra til utvikling av teknologileverandører og påfølgende konkurranse
  • Bidra til bred kunnskapsdeling for CCS der det er relevant
  • Støtte deltakerne til å bli informerte kjøpere og brukere av CO2-fangstteknologier

– Når vi i Shell ser tilbake på ti års drift av TCM, er vår vurdering at disse målene er blitt utført og oppnådd på en svært god måte. TCM har gjennom nøytral tilrettelegging for teknologiutvikling blitt et kjent anlegg og et anerkjent varemerke. Det har vært en flott reise, og etter hvert som momentumet for CCUS (Carbon Capture, Utilization and Storage) blir sterkere, er vårt håp at TCM ytterligere styrker sin posisjon.


Nina Thowsen representerer Shell i Selskapsmøtet (styret) for TCM. – TCM er og vil fortsatt være unikt posisjonert for å muliggjøre kommersialisering av avanserte og rimeligere teknologiløsninger for fangst av CO2, sier hun.

TCM har komplementert Shells globale CCS-strategi

På spørsmål om hvordan samarbeidet på eiersiden har beriket Shells forståelse av og utvikling av CCS-teknologi, svarer Nina Thowsen at det har skjedd på to måter: – Både ved å støtte vår innsats for å drive CCS mot kommersiell levedyktighet gjennom samarbeid mellom myndigheter og industri, og ved å fremskaffe relevant kunnskap og akselerere utvikling av fangstteknologi med lavest mulig nettokostnad. Dette har bidratt til å legge til rette for mulige fremtidige CCS- og CO2 EOR-prosekter (Enhanced Oil Recovery).

– Som sådan har Shell både vært partner og kunde for TCM, fortsetter Thowsen. – Quest CCS-anlegget i Alberta i Canada, et av verdens største CCS-anlegg i kommersiell skala og som drives av Shell. Anlegget derbruker karbonfangstteknologi fra en gruppe teknologier som er blitt testet på TCM. Flere Shell-ansatte er også utlånt til TCM, både for å bidra med kompetanse og for å lære.

TCM har bidratt til viktig fremgang

Nina Thowsen understreker at TCM siden oppstarten i 2012 har bidratt til viktig fremgang for CCS ved å levere teknologitesting og kvalifisering, samt rådgivningstjenester til et bredt spekter av kunder globalt.

– Videre har TCM spilt en sentral rolle i arbeidet med å videreutvikle teknologiene og redusere kostnadene ved karbonfangst, som dominerer kostnadsbildet i verdikjeden for etterforbrennings-fangst og som representerer et betydelig hinder for kommersialiseringen av CCS for industrien.

Takker den norske stat og de industrielle partnerne

Shell anerkjenner det lederskapet som norske myndigheter har vist ved å prioritere utvikling og distribusjon av CCS.

– Fremgangen for CCS-utvikling og -distribusjon ville vært langt mindre dersom ikke staten hadde tatt den betydelige rollen den har gjort. Vi setter også stor pris på samarbeidet vi har hatt om TCM med Gassnova og industripartnerne Equinor og TotalEnergies, sier Nina Thowsen.

Ser tilbake på 10 suksessfulle år

– Utviklingen av teknologier for fangst av CO2 hadde definitivt ikke nådd så langt vi er kommet uten testfasilitetene og kompetansen til TCM. Selskapets fremtid avgjøres av hva teknologileverandørene og industrien ellers vil etterspørre av tjenester.

Det sier Svein Ingar Semb, leder for selskapsmøtet (styret) i Technology Centre Mongstad DA (TCM). Gassnova er statens foretak for CO2-håndtering, og har en eierandel på 73,9 prosent i TCM. De industrielle partnerne, Equinor, Shell og TotalEnergies, eier 8,7 prosent hver. Samarbeidet baserer seg på en partnerskapsavtale som gjelder til utgangen av 2023.

–  Statens og Gassnovas utgangspunkt er at når flere fullskala anlegg for fangst av CO2 etter hvert kommer i drift, så vil kompetansen til TCM være relevant både for problemløsning underveis, og for testing som kan gjøre fangstprosessene enda mer effektive. Vi registrerer også stor interesse for å teste helt nye teknologier på TCMs Site for emerging technologies. Teknologiutviklingen stopper med andre ord ikke opp.

Har gitt unike resultater

Staten tok gjennom etableringen av TCM et betydelig økonomisk ansvar for å legge til rette for testing og verifisering av fangstteknologier, som ledd i en overordnet strategi for å nå klimamålene nasjonalt og globalt.

– Nytteverdien for vårt eget land ser vi nå ikke minst gjennom realiseringen av Langskip-prosjektet. Det var Aker som stod for bygging av amin-anlegget på TCM. Deretter testet de den teknologien som senere er valgt for fangst av CO2 på Heidelberg Materials’ sementfabrikk i Brevik. På den måten fikk de verifisert at teknologien er trygg, og vil fungere i et fullskala fangstanlegg. Tilsvarende gjelder for en rekke internasjonalt anerkjente teknologileverandører som nå er i markedet med sine løsninger.

– Vi kan også måle nytteverdi gjennom det vitenskapelige arbeidet TCM har tilført CCS-industrien, i samarbeid med institusjoner som SINTEF og en rekke universiteter i inn- og utland. Dette er dokumentert i nær 50 artikler som er publisert i anerkjente tidsskrifter og delt på mange plattformer, noe som har gitt industrien et stort tilfang av kunnskap. Som følge av resultatene fra de åpne testkampanjene, har industrien også fått nyttig «benchmark» for utvikling og forbedring av sine proprietære teknologier. Denne kunnskapen forenkler også arbeidet og reduserer kostnadene for prosjekteiere for kommende fangstanlegg.

 


Svein Ingar Semb leder selskapsmøtet (styret) i TCM i jubileumsåret. (Foto: Gassnova).

Dedikerte medarbeidere viktigste suksessfaktor

Svein Ingar Semb understreker at de gode resultatene etter ti års drift på ingen måte har vært en selvfølge. – En ting er å finansiere og bygge verdens største og mest fleksible anlegg for testing av fangstteknologier. Suksessen er imidlertid først og fremst en følge av menneskelig evne og vilje til innovasjon, problemløsning, og til å skape fremdrift og resultater. Jeg er imponert over målrettetheten og innsatsen til teamet på TCM.

Fellesskap med industrien har vært avgjørende

Samarbeidet med de industrielle partnerne har ifølge Semb vært helt avgjørende for TCM. – Equinor tok helt fra begynnelsen på seg driftsansvaret for TCM, og deres personell har gjort en fremragende jobb. Shell har i likhet med Equinor vært med hele veien, og begge har tilført miljøet viktig kunnskap. Det gjaldt også sørafrikanske Sasol, som var medeier frem til 2017, og TotalEnergies som deretter har erstattet dem. Jeg vil si at eierfellesskapet har vært og er «motoren» i TCM, og fungerer meget godt.

Har åpnet dører internasjonalt

– At de industrielle eierne også har fått mye tilbake ved å ta ansvar for drift og utvikling av TCM, har vært hensikten, fremholder Semb. – De satser alle betydelig for å ta del i det grønne skiftet.

Svein Ingar Semb mener eierfellesskapet med tunge industrielle aktører også har hatt stor betydning for den mottakelsen og den interessen TCM er blitt møtt med internasjonalt, og først og fremst i USA. Samarbeidet med amerikanerne springer ut fra en MoU (Memorandum of Understanding) fra 2009 mellom amerikanske og norske myndigheterom energiforskning, der CCS tidlig pekte seg ut som et område for felles innsats.

– TCM har i så måte vært en katalysator, der teknologileverandører og forskningsbaserte institusjoner, med finansiell støtte fra Department of Energy, har kommet på rekke og rad for å teste og verifisere teknologier. Dette har vært svært fruktbart for begge parter. I juni kommer en stor og delegasjon fra USA til TCM for å oppsummere erfaringer. Vi registrerer stor amerikansk interesse for testing på Site for emerging technologies, der både TDA Resarch og Membrane Technology Research (MTR) allerede har gjennomført vellykkede kampanjer.

Gleder seg til fortsettelsen

– Når vi ved dette jubileet ser tilbake på TCMs historie skal vi være stolte av at TCM har vist sin berettigelse som verdens største og mest fleksible testanlegg, med kompetente medarbeidere som både besørger drift av anlegget og driver med kunnskapsdeling av ypperste klasse. Jeg er stolt over hva vi har fått til, og ser fram til å følge CCS-utviklingen i tiden som kommer, avslutter Svein Ingar Semb.

Testkampanjer på TCM 2012 – 2022

2013 – 2014: Aker Clean Carbon (Norge)

Aker Clean Carbon, nå Aker Carbon Capture, var leverandør av aminanlegget på TCM, og utførte test av sin fangstteknologi. Gjennomføringen av denne testen resulterte i erfaringer som har vært verdifulle for senere test-kampanjer på TCM. Aker Carbon Capture er leverandør av teknologien som er valgt for CO2 fangst i det planlagte fullskala-prosjektet ved Heidelberg Materials’ sementfabrikk i Brevik.

2013 – 2014: Alstom (Frankrike)

Med teknisk assistanse fra TCM gjennomførte Alstom den første og hittil eneste testen på anlegget for kjølt ammoniakk, med fangst av CO2-basert på teknologien Chilled Ammonia Process (CAP). Baker Hughes og TCM vurderer gjenåpning av ammoniakk-enheten og gjennomføring av test.

2014: Eierne av TCM og Aker Clean Carbon

Den første åpne og forskningsbaserte testkampanjen på TCM på aminanlegget med karbonfangstvæsken MEA (Mono Ethanol Amine), initiert og finansiert av eierselskapene i samarbeid med Aker Clean Carbon.

2014 – 2015 og 2016: Cansolv Technologies Inc (Canada)

Cansolv gjennomførte test av teknologi på aminanlegget i to omganger. Testkampanjen ble gjennomført for å verifisere teknologi for bruk i prosjekt for rensing av CO2 i Storbritannia. Cansolv har i samarbeid med Shell videreutviklet denne teknologien. Fangstteknologien er valgt for Fortum Varmes planlagte fullskala-prosjekt på Klemetsrud i Oslo.

2015: Eierne av TCM

Med utgangspunkt i resultater fra det første åpne testen med karbonfangstvæsken MEA i 2014, ble det gjennomført en ny test som ga vesentlig bedre resultater med hensyn til fangstevne og energiforbruk i prosessen.  

2015 – 2016: Carbon Clean Solutions (UK / India)

Carbon Clean Solutions gjennomførte test av sin fangstteknologi på aminanlegget som del av forberedelsene til at selskapet med partnere i 2016 startet fangst og lagring i full skala knyttet til produksjon av kjemikalier i Chennai i India.

2016 – 2017: ION Engineering (USA)

Med støtte fra bl.a. det amerikanske energidepartementet (DoE) gjennomførte ION Engineering (nå ION Clean Energy) test på aminanlegget av selskapets system for væskeabsorpsjon i forbindelse med karbonfangst. Basert på testresultatene har ION videreutviklet sin teknologi.

2017: Eierne av TCM

Den tredje forskningsbaserte MEA-testen ble gjennomført, med bl.a. fokus på reduksjon i utslipp av miljøskadelige avgasser i prosessen. I testene med denne karbonfangstvæsken på TCM har man klart å fange opp mot 98 prosent av CO2 utslipp med vannholdig MEA (en blanding av vann og MEA).

2017: TCM, SINTEF, NTNU og Cybernetica (Norge)

Med støtte fra den norske stat gjennom CLIMIT gjennomførte partene i fellesskap forsøk på aminenheten og i laboratorier med sikte på bl.a. økt virkningsgrad og mer stabil drift av anlegget. Denne og øvrige åpne testkampanjer har skapt en helt ny innsikt i viktige forbedringer innen generisk fangstteknologi til fordel for hele CCS-fellesskapet.

2017 – 2018: Eierne av TCM og SINTEF

Med støtte fra den norske stat gjennom CLIMIT-prosjektet Aerosolve ble det gjennomført test for å identifisere aerosolbaserte mekanismer for å redusere utslipp ved prosessering av industrielle røykgasser etter forbrenning fra f.eks. raffinerier og sementanlegg i forbindelse med fangst av CO2, og iverksette mottiltak mot slike miljøskadelige utslipp. Prosjektet styrket kunnskapen om hvordan man skal utvikle og drive CO2 fangstanlegg innenfor gitte utslippstillatelser.

2019: Fluor Corporation (USA)

Med støtte fra bl.a. det amerikanske energidepartementet (DoE) gjennomførte Fluor test av fangstvæske og teknologi selskapet har utviklet.

2019-2020: ALIGN-CCUS

ALIGN-CCUS (Accelerating Low Carbon Industrial Growth through Carbon Capture Utilization and Storage) var et prosjekt finansiert gjennom det første ERA-NET Co-fund ACT-programmet, finansiert av ni europeiske land gjennom European Union Horizon 2020-programmet. TCM var et av teststedene for demonstrasjon av broken av den ikke-proprietære fangstvæsken CÆSAR 1 I stor skala med ekte industriell røykgass.

2020: Eierne av TCM

Eierne av TCM gjennomførte i fellesskap en test med den forskningsbaserte fangstvæsken CESAR 1 med sikte på fangst av CO2 til lavest mulig kostnad. Testen var initiert av IEA som gjennom sitt «Greenhouse Gas R&D Programme» har bedt om en helhetlig vurdering av nye teknologier for fangst av CO2 i energisektoren. I den siste fasen ble det gjennomført tester for SSE Thermal (Storbritannia og Irland) og Imperial College London på drift av karbonfangstanlegg.

2021: Mitsubishi Heavy Industries Engineering (Japan)

Mitsubishi Heavy Industries Engineering (MHI) testet sin teknologi på aminanlegget gjennom sommerhalvåret 2021. Dette inkluderte testing av høy hastighet på CO2-fangst og kvalifisering av MHI sin nyeste solvent med begge typer røykgass som er tilgjengelig på TCM.

2021 – 2022: TDA Research (USA)

Som første bruker på TCMs nyeSite for Emerging Technologies, utførte TDA Research eksperimenter med  med en hybridteknologi som både benytter et membranbasert og et sorbentbasert form for fangst. Denne testkampanjen, finansiert av det amerikanske energidepartementet, hadde som mål å demonstrere TDAs teknologi på ekte røykgass, med sikte på bruk av deres modulære design til applikasjoner som karbonfangst i forbindelse med produksjon av kullkraft.

2021 – 2022: Membrane Technology and Research (USA)

Membrane Technology and Research (MTR)har benyttet Site for Emerging Technologies til gjennomføring av forsøk med membraner. MTRs tester av deres flertrinns membransystem, ved bruk av Polaris Gen 2-membraner, ble finansiert av det amerikanske energidepartementet. Dette gjorde det mulig for MTR å teste ytelsen til sitt system, inkludert design av lavtrykks-membranmoduler, på ekte røykgass.

2022: Forskningsstiftelsen RTI International (USA)

Forskningsstiftelsen RTI International gjennomfører test av en ny ikke-vannholdig solvent på aminanlegget. Det amerikanske energidepartementet dekker kostnader til modifikasjoner og test. Modifikasjonene inkluderer installasjon av et intercooler-system på TCMs absorber, for å forbedre energiytelsen til systemet for CO2-fangst.

RTI tester på TCM: Så langt, alt vel!

– Hovedmålet for RTI International er å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2 som slippes ut fra kraftverk med fossilt brensel. Vi startet testen med vår ikke-vandige solvent i begynnelsen av mars, og så langt samsvarer resultatene med målene for kampanjen.

Marty Lail (49), Senior Director for Carbon Capture and Conversion hos RTI International, smiler. Han har jobbet med karbonfangst i 15 år, hvorav de siste tolv i en av de største non-profit vitenskapelige stiftelsene i USA. For ham og kollegaene vil den pågående testkampanjen på amin-anlegget på Mongstad gi viktige svar på om mange års intensivt arbeid har vært godt nok til å tilby markedet en banebrytende teknologi for fangst av CO2. So far, so good!

Siste stopp på en lang reise

Research Triangle Institute (RTI) har hovedkontor i delstaten Nord-Carolina, og rundt 6 000 ansatte i 75 land. Karbonfangst og –lagring (CCS) er ett av flere fokusområder. – Vi har utviklet en vannfattig solvent som kan absorbere CO2 før det når atmosfæren. Før vi kom til Mongstad testet vi teknologien i laboratoriet vårt i Nord-Carolina og i SINTEFs pilotanlegg på Tiller i Trondheim.

Testen på TCM i nesten full skala er siste stopp på en lang reise for å kommersialisere forskningsinnsatsen. – Derfor er vi utrolig spente på hva vi kan dokumentere når seks måneder med minst 1 000 timers drift her på Mongstad er over. Solventen skal testes med begge røykgassene fra raffineriet, det vil si med CO2 innhold fra ca. 4 prosent og opp til ca. 13 prosent. Dette er viktig for å demonstrere at solventen er nyttig til ulike industrielle formål, sier Lail.

Betydelig reduksjon i kostnader

I følge RTI International har konvensjonelle teknologier for karbonfangst så langt ikke vært i stand til å håndtere CO2-utslipp generert av store, stasjonære punktkilder innenfor økonomisk akseptable rammer. CCS-teamet til RTI utforsker fangst- og utnyttelsesteknologier som kan påvirke den fossilbaserte kraftproduksjonen og industrisektoren dramatisk. RTIs ikke-vandige solvent for karbonfangst, eCO2SolTM, kan for eksempel redusere nødvendig energimengde per tonn fanget CO2 med 30 – 50 prosent sammenlignet med «state-of-the-art»-tilnærminger.

Marty Lail forteller at stadige fremskritt gjennom årene har gjort det mulig for RTI å redusere kostnadene ved karbonfangst betraktelig, fra nesten 100 til 42 dollar per tonn. – Vår suksess, så vel som suksessene til andre fangst-aktører, har fått vår oppdragsgiver, det amerikanske energidepartementet (DoE), til å senke målprisen for karbonfangst til 30 dollar per tonn innen 2035. Dette gjør CO2-fangst mer attraktiv for industrien, samtidig som samlet økning i husholdningenes strømkostnader holdes på et forsvarlig nivå.

Det amerikanske energidepartementet, avdeling for fossil energi og karbonhåndtering, har finansiert modifikasjoner på aminanlegget og andre test-kostnader. Å kunne dokumentere lavere energiforbruk, og dermed mindre kostnad ved fangst-prosessen, er ikke det eneste målet for testkampanjen på TCM. – Det er også veldig viktig å demonstrere slitestyrken til RTIs solvent; at den fungerer kontinuerlig i én operasjon i minst 1.000 timer i løpet av testperioden på seks måneder. Dessuten må vi også verifisere at utslippene fra prosessen er innenfor den tillatelsen TCM innehar, og i så måte også er konkurransedyktig med andre aminbaserte teknologier.


Marty Lail (t.h.) sammen med TCMs koordinator for testkampanjen, Anette Beate Nesse Knarvik, med testfasilitetene på Mongstad i bakgrunnen.

Krevende å organisere og forberede

Pandemien gjorde organisering og forberedelser til RTIs testkampanje spesielt krevende. For å gjennomføre testen var det nødvendig å få utført modifikasjoner på amin-anlegget. Disse ble planlagt av RTI og designet av TCM og det norske engineering-selskapet Pressura i fjor høst. Flere lokale underleverandører deltok i arbeidet, som ifølge Marty Lail gikk svært bra. Modifikasjonene inkluderer installasjon av et intercooler-system på TCM-absorberen, dette for å forbedre energiytelsen til fangstanlegget og en større sirkulasjonspumpe på TCM-desorberen.

En annen utfordring var å få fraktet 75 tonn med RTI-solventen, som produseres ved en fabrikk i Tyskland, til Mongstad. Men til tross for de mulige fallgruvene kunne kampanjen starte bare to uker etter tidsplanen. Den følges fortløpende av Marty Lail og tre kollegaer, Vijay Gupta, Jak Tanthana og Paul Mobley, i en turnusordning med to uker på Mongstad og seks uker hjemme i USA.

Takker staben på TCM

– Dette er en Kampanje “utenfor boksen”, og jeg vil gjerne takke alle involverte – og spesielt medarbeiderne på TCM – for innsatsen som har gjort dette mulig, sier Lail. – Vi visste at anlegget på Mongstad er i verdensklasse, men har også erfart at personellet befinner seg på “øverste hylle”. For RTI er det ekstremt viktig at hemmelighetene vi deler med utvalgte ansatte forblir hos dem. Vi har ingen grunn til å tvile på deres integritet, legger han til.

Besøk fra kommersielle partnere

Selv om RTI er en ideell stiftelse, har de en klar ambisjon om å lisensiere fangst-teknologien og selge den til teknologileverandører. – Vi er allerede i kontakt med kommersielle partnere som også vil få anledning til å besøke Mongstad mens testkampanjen pågår. Dette gjør prosjektet ekstra spennende, sier Marty Lail.


– Vi startet testen med vår vannfattige solvent i begynnelsen av mars, og så langt samsvarer resultatene med målene for kampanjen, sier Marty Lail i RTI International.