Gerard Lombardo har vært en nøkkelperson i driften til TCM siden testanlegget ble åpnet i 2012.
Den kunnskapsrike og imøtekommende franskmannen har gjennom årene funnet løsninger på et utall tekniske floker – en innsats både kunder, samarbeidspartnere og kollegaer har visst å benytte og sette pris på. Men nå blir han pensjonist, og ser frem til sin nye tilværelse.
– Jeg har jobbet med kjemi og kjemiske prosesser i hele min karriere. I 2007 ble jeg leid inn som konsulent av Gassnova for å delta i prosjektet for CO2-fangst fra gasskraftverket på Kårstø, og ble ansatt i selskapet to år senere. Da var oppgaven planlegging av fangst i full skala i tilknytning til raffineriet på Mongstad. Disse prosjektene ble det som kjent ikke noe av, men jeg var likevel «bitt av basillen». Så da jeg ble spurt om å være prosessingeniør for teknologisenteret var det ikke vanskelig å takke ja.
– Jeg kom til Mongstad første gang noen måneder etter åpningen av TCM i 2012, og ble imponert over det jeg fikk se. I de første par årene var jeg ukependler fra bostedet i Larvik. Oppgaven i første fase var å bistå Alstom i deres testkampanje på anlegget for kjølt ammoniakk, som ble krevende og lærerik. Deretter har jeg vært deltatt som rådgiver i planlegging og utførelse av kampanjene som er gjennomført på amin-anlegget, samt alle modifikasjoner på anlegget som har vært nødvendige underveis. Det har blitt mange lange dager med mye hodebry, men svært givende og interessant.
– Når jeg ser tilbake er det vår evne til fortløpende å løse alle tekniske problemer som har oppstått i forbindelse med testing av ulike solventer som har gitt meg størst glede. Fangst av CO2 er komplisert, og det oppstår ofte feil som krever dyp forståelse av røykgassenes beskaffenhet og hva som skal til for å gjennomføre prosesser innenfor strenge krav til utslipp, på en måte som gir teknologileverandørene den læringen og de resultatene de er ute etter. Når det inntreffer avvik, må årsakene analyseres og feilene rettes umiddelbart for at kampanjen skal kunne fortsette og bli avsluttet innenfor fastsatt tidsramme. De tilbakemeldingene vi får fra kundene viser at TCM-teamets evne til «hands on» problemløsning verdsettes svært høyt. Jeg tror vel ingen har forlatt Mongstad og vært skuffet over vår innsats.
Navn: Gerard Lombardo
Alder: 68
Utdanning: Sivilingeniør i kjemi, Universitetet i Lille
Sivil status: Gift, tre barn, to barnebarn
Arbeidsforhold på TCM: Prosessingeniør 2012 – 2023, utleid fra Gassnova
Nåværende stilling: Pensjonist fra 1. februar 2023
– At TCM i tillegg til å utføre testkampanjer for leverandører av proprietære solventer også har hatt evne og ressurser til å gjennomføre åpne, vitenskapelige kampanjer, har vært svært viktig for utviklingen av CCS som virkemiddel i klimakampen. Dette fordi resultatene av forsøkene både med MEA og CESAR1, som er dokumentert og publisert, har gitt viktig læring og referanser for alle som er opptatt av å utvikle virkningsfulle og kostnadseffektive solventer for fangst av CO2. Vi har gjennom disse kampanjene erfart at både MEA og CESAR1 har sine klare svakheter og begrensninger, og derfor må både forskningsinstitusjoner og industrien jobbe hardt for å utvikle alternativer med større nytteverdi. Jeg vil også legge til at de eierfinansierte kampanjene også bidratt til å styrke TCMs internasjonale status og kredibilitet, og dermed bidratt til å øke tilfanget av leverandører som vil teste hos oss.
– For meg som franskmann er det et paradoks og nesten et eventyr at Norge, en liten nasjon med relativt små utslippsproblemer, påtok seg å bygge verdens største og mest fleksible testanlegg i tilnærmet full skala. Det skulle jo ha skjedd i store land med mye industri basert på kullkraft. Men Jens Stoltenberg, og flere med ham, hadde en visjon, og de hadde tillit til at den industrielle og tekniske ekspertisen her i landet var i stand til å realisere bygging og drift av et teknologisenter med internasjonalt format. Risikoen for ikke å lykkes var meget høy. Men historien viser at vi har klart det – og alle involverte har grunn til å være stolte!
– Teknologileverandørene, Aker Carbon Capture til Heidelberg Materials (Heidelberg Materials) i Brevik og Shell Cansolv til Hafslund Oslo Celsio, har begge testet på TCM, og jeg føler meg sikker på at prosjektene vil levere de fangstvolumene som forventes. Men som i alle prosjekter med ny teknologi vil det kunne bli innkjøringsproblemer. Husk at det er mennesker, og ikke maskiner som bygger, og da må det påregnes feil. TCM vil imidlertid kunne bidra med opplæring av personell som skal drifte anleggene og gi råd om modifikasjoner som kan vise seg nødvendige.
– Jeg nevnte de åpne og forskningsbaserte kampanjene TCM har utført med MEA. Disse testene har kort oppsummert vist at denne solvent kan egne seg for bruk i full skala, men er krevende både på grunn av virkningsgrad og kostnader. CCS-industrien trenger derfor en ny referanse-solvent for bruk i full skala fangstanlegg, som for eksempel CESAR1, og ingen står etter mitt skjønn nærmere til å utvikle og teste denne enn TCM.
– Å gå fra test av en solvent på TCM til kontinuerlig drift på et fangstanlegg i full skala er krevende. CCS-industrien mangler et godt verktøy for å gjøre gode simuleringer av hvordan prosessen for fangst av CO2 fra et punktutslipp vil arte seg. Utvikling av et godt simuleringsverktøy er en av flere tekniske oppgaver TCM kan ta tak i.
– Det er gjennom de siste 10–15 årene, mye takket være TCM, blitt utviklet anvendelige fangstteknologier basert på aminteknologi for bruk i full skala, noe prosjektene i Langskip er eksempler på. Det faglige miljøet, både i Norge og internasjonalt, har gode forutsetninger for å bidra med løsninger på de tekniske utfordringene som vil melde seg. Hovedutfordringen er at planlegging og realisering av fangst og lagring i full skala fortsatt går altfor sakte for at CCS skal fylle sin tiltenkte rolle i bekjempelsen av de altfor høye klimautslippene i verden. Det knytter seg etter mitt skjønn i hovedsak til byggekostnader. De langvarige prosessene forbundet med politisk diskusjon og vedtak, prosjektering og deretter bygging av anlegg, er i seg selv svært kostnadsdrivende. Hvis man hadde klart å få gjort det som nå tar minst fem år på tre år, ville det samlede kostnadsbildet blitt langt mer fordelaktig – og gitt industri med høye utslipp et incentiv til å komme i gang med tiltak mye raskere.
– Jeg har nevnt noen konkrete oppgaver av teknisk art som jeg håper TCM får anledning til å ta tak i. Så er jeg overbevist om at de som ser forretningsmuligheter i utvikling av teknologier for fangst av CO2, fortsatt vil ha behov for å gjennomføre tester. Det gjelder så vel forbedringer av modne teknologier som utvikling av helt nye – der TCM tilbyr førsteklasses fasiliteter på «Site for emerging technologies». Men alt dette forutsetter at norske myndigheter sammen med de industrielle eierne fortsatt viser vilje og mot til å gi TCM det økonomiske grunnlaget selskapet trenger til drift av virksomheten. Selv trekker jeg meg nå tilbake og blir pensjonist. Men hvis noen fra TCM ringer og ber om hjelp til et teknisk problem, skal jeg ikke la være å ta telefonen, sier Gerard Lombardo med et smil.
Denne artikkelen ble publisert under 16th Greenhouse Gas Control Technologies Conference 2022 og er nå tilgjengelig online. Abstraktet har allerede 218 visninger og det er 37 nedlastinger av artikkelen.
«I samarbeid med EPRI har TCM produsert denne siste oppføringen i en serie uavhengig verifiserte ytelsesbaselinjer fra TCM-aminanlegget. Denne nye grunnlinjen, som bruker det ikke-proprietære CESAR1-løsningsmidlet og RFCC-røykgassen fra naboraffineriet, kan brukes som en målestokk for fangstsystemytelse – nyttig for teknologiutviklere, forskere og akademia, sier Blair McMaster, assisterende teknologisjef ved TCM.
Technology Centre Mongstad (TCM DA) was established in 2012 to test, verify, and demonstrate different post-combustion capture (PCC) of carbon dioxide technologies. The company is a joint venture between Gassnova (on behalf of the Norwegian state), Equinor, Shell, and TotalEnergies with a common vision for testing and research and development of carbon capture for the deployment of large-scale carbon capture. The facility is located next to the Equinor refinery in Mongstad, Norway and is provided flue gas from a nearby combined cycle gas turbine-based heat-and-power (CHP) plant as well as residue fluid catalytic cracker (RFCC) flue gas from the refinery. The CESAR1 solvent, developed in the EU CESAR project, was utilized for the first time at TCM for the ALIGN CCUS (Accelerating Low Carbon Industrial Growth Through Carbon Capture Utilization and Storage) project test campaign in 2019.
CESAR1 solvent is a blend of 27% wt 2-amino-2-methylpropan-1-ol (AMP) and 13% wt piperazine (PZ). This solvent is considered a better solvent than monoethanolamine (MEA) in terms of thermal energy performance and stability (lower degradation) and has been proposed by the IEAGHG as their new benchmark solvent. TCM DA carried out baseline testing of CESAR1 solvent in June 2020 using flue gas from the CHP source, controlled at 5% CO2 to simulate state of the art gas turbine flue gas, and continued with additional testing that lasted into late 2020 using flue gas from the RFCC source that has higher CO2 concentration.
The main objectives of these campaigns were to produce knowledge and information that can be used to reduce the cost as well as technical, environmental, and financial risks of commercial-scale deployment of PCC using the CESAR1 solvent. This includes the establishment of an RFCC baseline performance with CESAR1 solvent. The Electric Power Research Institute, Inc. assessed the performance of the CESAR1 process using an independent verification protocol (IVP) previously developed for TCM DA during CHP baseline testing MEA solvent. The IVP was also previously updated for use with the RFCC flue gas as this gas contains 13–14% CO2 content whereas the CHP flue gas has ~3.5% CO2 content by volume.
The IVP provides a structured testing procedure for assessing the thermal and environmental performance of PCC processes under normal operating conditions. During the RFCC testing, TCM DA manually collected extractive samples from the depleted gas outlet and the product CO2 outlet throughout the testing period. As part of the IVP, EPRI also assessed plant critical instrumentation at TCM DA for accuracy and precision error based on a comparative analysis during testing operations and against calibration checks. The CESAR1 baseline process was evaluated during twelve individual test periods over three days in November 2020. During the tests, extractive samples were taken to measure process contaminants such as aldehydes, ketones, amines (AMP/PZ), and ammonia.
The extractive sampling and associated analysis techniques applied were consistent with the IVP recommendations. Sulfur oxides and nitrogen oxides were continuously monitored using Fourier transform infrared (FTIR) analyzers on the depleted flue gas and the product CO2 streams. Multiple measurements of the CO2 concentration (FTIR, non-destructive infra-red, and gas chromatography) are available at TCM allowing comparative confirmation of test period stability. The capture rate was calculated via four methods. CO2 recovery (mass balance) was evaluated, and the thermal performance (energy consumption) was assessed based on measured data taken during the tests.
The CO2 capture rate achieved during the testing was about 91%, providing specific reboiler duties (SRD) of 3.2–3.3 GJ/t-CO2 and the CO2 gas mass balance closures were close to 100%. These data and assessments, along with the results from TCM DA sampling during these tests, will be presented in this paper and provide a baseline case for CESAR1 solvent in higher concentration flue gas capture cases.
– Jeg hadde vært uten jobb i noen måneder da stillingen som administrerende direktør på TCM ble lyst ut. Mitt inntrykk var at virksomheten på teknologisenteret var interessant og svært meningsfull, og jeg ble veldig glad da jeg fikk tilbudet.
Forventningene jeg hadde da jeg startet ble innfridd. Å være leder for TCM var en fin jobb.
Roy Vardheim var TCMs administrerende direktør fra mars 2015 til august 2017. Deretter ble han direktør for TCM-avdelingen i Gassnova, og med det også selskapets styreleder, frem til han i februar 2021 ble administrerende direktør i Gassnova. Vardheim har bred ledererfaring fra flere selskaper, blant annet som administrerende direktør i Norske Skog Saugbrug og Borealis. Han har også internasjonal topplederfaring fra Borouge i Midtøsten og BIS i Skandinavia. Vardheim blir pensjonist i løpet av året som kommer.
– Jeg hadde aldri vært på Mongstad før jeg ankom mandag 2. mars i 2015. Da følte jeg gleden ved å komme i jobb igjen og å bli kjent med mange trivelige kollegaer. Som ukependler skaffet jeg meg et greit sted å bo i Austrheim, og kunne tilbringe lange dager på jobb. Arbeidsfeltet var helt nytt for meg, og jeg brukte selvsagt noe tid på å sette meg inn i virksomheten. Rollen som øverste leder var jeg vant med, men den litt rare «butikken» i grenselandet mellom forskning og industri var ny og spennende. Arbeidet ga meg også innsikt i politiske prosesser og dialog med myndigheter som jeg senere har hatt god nytte av i arbeidet mitt i Gassnova.
– Dette var en periode da vi måtte være oppfinnsomme og kreative for å holde jevn aktivitet på anlegget. Bjørn-Erik Haugan tiltrådte omtrent samtidig med meg som leder for forretningsutvikling, og innsatsen som ble gjort i forhold til det amerikanske energidepartementet (DoE) for å sikre finansiell bistand til amerikanske teknologiutviklere skulle vise seg å bli svært viktig for TCM. Det førte blant annet til at ION Clean Energy gjennomførte en testkampanje i 2016 – 2017. Selskapet ble ledet av Buz Brown, en herlig type som skrøt uhemmet av fasilitetene og ekspertisen til TCM. Det dro vi nytte av ved å produsere en video som stadig benyttes i markedsføringen på web-siden; tcmda.com.
– Så husker jeg også gleden vi i 2017 følte over å ha lykkes med å få Total inn som ny eier i TCM. Dermed fikk selskapet tre likestilte industrielle eiere; Equinor, Shell og Total, som absolutt har vært et pluss. Konfliktnivået mellom eierne hadde til tider vært ganske høyt og dermed krevende for oss som ledet selskapet, men i de senere årene har dette forholdet vært preget av langt større harmoni og konstruktivt samarbeid.
Navn: Roy Vardheim
Alder: 66
Utdanning: Sivilingeniør i industriell kjemi, NTNU
Sivil status: Gift
Arbeidsforhold på TCM: Adm. direktør mars 2015 – august 2017, utleid fra Gassnova
Nåværende stilling: Adm. direktør i Gassnova SF
– For Gassnova er forvaltningen av det statlige eierskapet i TCM en hovedoppgave. Den synes jeg vi alt i alt har løst på en god måte. Vi har fått inn en ny industriell eier i tillegg til de to som var med fra starten, og har dermed bidratt til å befeste TCMs status og posisjon som et selskap der både staten og industrien tar ansvar for virksomhet og drift. Videre har vi lykkes med å få stadig flere eksterne teknologikunder til å benytte anlegget. Endelig vil jeg fremheve den strategisk viktige beslutningen om å etablere et eget testområde for nye fangstteknologier, «Site for emerging technologies», som vi nå ser tiltrekker seg utviklere av spennende teknologier, og som kan få stor betydning for fremtidige CCS-prosjekter.
– Med den forhistorien etableringen av teknologisenteret hadde, var det slett ikke gitt at TCM skulle bli en suksess. Her i Norge kastet «månelandingen på Mongstad» lenge mørke skygger over virksomheten, og gjorde det vanskelig å forklare at testing av fangstteknologier er en forutsetning og verktøy for å lykkes med CCS. Men staben på TCM evnet imidlertid relativt raskt å skape positivitet om anlegget og egen kompetanse i fagmiljøene internasjonalt. For utenlandske leverandører er testing på Mongstad blitt et nødvendig «adelsmerke» i markedsføringen av sine teknologier, og etter hvert har også omdømmet til TCM blitt mye bedre her hjemme. Nå forstår de fleste at Langskip-prosjektet neppe hadde sett dagens lys i sin nåværende form dersom TCM ikke hadde eksistert. Den sittende regjeringen har da også vært svært tydelige på at TCM var en riktig investering på riktig tidspunkt. Alle som har vært involvert i driften har derfor mye å være stolte av.
– Den gjeldende driftsperioden for TCM avsluttes i desember neste år, og i Gassnova jobber vi nå intenst med å skape en felles forståelse mellom de industrielle eierne og Olje- og energidepartementet om grunnlaget for en ny avtale for drift av selskapet. Vi mener avgjort at det er behov for TCM også i årene som kommer. Men fordi dette delvis må avklares og avgjøres politisk, kan verken jeg eller andre i Gassnova forskuttere innholdet i en endelig beslutning. Det jeg kan si er at vi sammen med ledelsen i TCM gjør vårt beste for å forsyne myndighetene og de øvrige eierne med all den informasjonen de etterspør, og så får vi bare håpe på et godt resultat.
– 2022 har vært et begivenhetsrikt og løfterikt år, ikke bare for TCM – men for satsing på karbonfangst og -lagring som en viktig del av klimakampen i store deler av verden.
Han tok over som sjef i februar og har ledet selskapet gjennom et år preget av høy aktivitet på anlegget, hyppig deltakelse på konferanser og faglige arrangementer, samt feiring av TCMs 10 års jubileum.
– I 2022 har vi igjen kunnet møte kunder, samarbeidspartnere og myndighetspersoner ansikt til ansikt. Det har viktig, både for å redegjøre for hvilke planer vi har for utvikling på TCM og for å danne oss et inntrykk av hva industrien her hjemme og ute tenker og gjør for å redusere sine utslipp av klimagasser. Mitt overordnede inntrykk er at både evnen og viljen til å satse på CCS som en viktig del av klimaløsningen har økt betraktelig, samtidig som ønsket om og behovet for kostnadseffektive teknologier for å få dette til er meget stort. Det skal vi på TCM bidra til ved gjennomføring av en rekke kampanjer for testing og verifisering av så vel modne som helt nye teknologier for fangst av CO2.
TCM har i høst blant annet deltatt på den internasjonale CCS-konferansen i Bremen. Her kom det frem at det i Europa for tiden arbeides med 70 CCS-prosjekter i ulike faser – mer enn dobbelt så mange som året før. EUs innovasjonsfond investerer i elleve prosjekter, og i Storbritannia vil fire prosjekter, som forventes å fange og lagre 20–30 millioner tonn CO2 årlig, motta en milliard pund i støtte innen 2030. I USA har Joe Biden utvidet statsstøtten betraktelig, der mer enn 12 milliarder dollar er øremerket ulike programmer. Japan og Kina gir også omfattende støtte til selskaper som fremmer CCS-teknologi. Totalt har mer enn 20 land over hele verden CCS-prosjekter på gang.
– Her hjemme pågår bygging av anlegg på Heidelberg Materials’ sementfabrikk i Brevik for fullt. Aker Carbon Capture leverer fangst-teknologi som er testet på TCM. Hafslund Oslo Celsio har begynne å bygge sitt karbonfangst-anlegg i tilknytning til avfalls- og varmegjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo, med fangst-teknologi fra Shell Cansolv som også er blitt testet hos oss på TCM. Langskip-prosjektet viser vei, også fordi det inkluderer banebrytende løsninger for transport og lagring av CO2 på norsk sokkel. At Yara i år har inngått avtale med Northern Lights om lagring av 800 000 tonn CO2 årlig fra fabrikk i Nederland på kommersielle vilkår – uten statlige subsidier – viser at man i industrien ikke bare er bevisst sitt klimaansvar, men også ser seg tjent med å satse på CCS fremfor å måtte betale dyrt for sine utslipp.
Amerikanske RTI International avsluttet tidligere i høst en seks måneders test-kampanje på aminanlegget på Mongstad. Etter testen på TCM har selskapet inngått partnerskap med Schlumberger, som skal kommersialisere RTIs NAS teknologi. Nå forberedes en ny testkampanje på aminanlegget.
– Det er Shell Cansolv som for tredje gang kommer hit for å teste en ny solvent selskapet har utviklet. Testen starter på nyåret og kampanjen skal gå utover våren. Dette viser at leverandører av modne teknologier for anvendelse i nær forestående CCS-prosjekter fortsatt har behov for å kvalifisere slike teknologier for kommersielt bruk. Blant leverandørene er det hard konkurranse om å tilby solventer som gir størst mulig CO2-fangst, lavt utslipp og til lavest mulig pris, og for å dokumentere dette må de gjennomføre tester under tilnærmet fullskala betingelser med røykgass med CO2-innhold som kan justeres fra om lag 1 prosent til opp mot 20 prosent. På den måten blir testen tilpasset de betingelsene som teknologien er tenkt benyttet i, eksempelvis i forbindelse med produksjon av sement eller stål, eller for håndtering av utslipp ved forbrenning av avfall. Vi er i dialog med flere anerkjente teknologibedrifter der flere har det samme behovet som Shell Cansolv, og som ønsker å gjennomføre tester hos oss i løpet av året som kommer.
– Dette viser at TCM stadig er et nødvendig stoppested for utvikling av kommersielle løsninger for fangst av CO2. Vi tror ikke dette behovet blir mindre etter hvert som karbonfangst og -lagring nå blir industri i store deler av verden. Det vil kontinuerlig være rom for forbedringer av teknologiene basert på de erfaringene man gjør i prosjektene, og til det trenger leverandørene et stort test-anlegg som vårt og den kompetansen vi tilbyr for uforstyrret å kunne prøve ut hva som fungerer best.
Samtidig med raffineringen av «gryteklare» teknologier for fangst av CO2 fra store punktutslipp i industrien, pågår det stor aktivitet for å utvikle neste generasjons fangst-teknologier, blant annet med membraner og sorbenter.
– I år har TCM vært vertskap for to amerikanske selskaper, MTR og TDA Research, som har testet sine teknologier på vårt område for nye fangst-teknologier, forteller Shah. – I 2023 er planen å gjennomføre tester av teknologier som inngår i et forskningsprosjekt som finansieres av EU, med SINTEF Energi og TCM som medhjelpere. Vi får også innrykk fra selskapet InnoSepra, som utvikler en teknologi med støtte fra det amerikanske energidepartementet. Aktivitetsnivået blir med andre ord svært høyt på TCM, og det liker vi!
– TCM besitter fasiliteter og kompetanse på fangst av CO2 som både vil være av stor betydning for det spranget industrien i Nordhordland nå tar inn i det grønne skiftet, og aller mest for Norges posisjon og omdømme som ledende i klimakampen.
Når amerikanerne skryter av at det finnes bare ett NASA, må vi med stolthet kunne si det samme om TCM.
Baste Tveito er daglig leder i Nordhordland Næringslag og Einar Vaage jobber i Industriutvikling Vest som leder for prosjektet Greenspot Mongstad. Organisasjonene samarbeider om å legge til rette for industriutvikling i Nordhordland, en region med syv kommuner og nær 50 000 innbyggere.
– I løpet av de siste 50 årene er det etablert et bredt industrielt miljø i regionen knyttet til olje og gass med Mongstad-raffineriet som naturlig midtpunkt. Folk er glade i industrien fordi den gir arbeid til svært mange og sikrer velferden for alle som bor her. I motsetning til mange andre industrimiljøer i Norge har konjunkturene for det vi driver med vært stabile og gode. Dermed har vi kunnet bygge «stein på stein» og gradvis utviklet bedriftene og samfunnet, påpeker Tveito.
– Men nå er det vår tur til en omgang i «vaskemaskinen», fremholder Vaage. – Å si at det vi står overfor er en revolusjon blir litt dramatisk, mens evolusjon blir litt for svakt. Noe midt imellom er mest dekkende. Det handler om at bedrifter med utslipp av betydning må omstilles, og at all ny virksomhet som skal etableres på Mongstad må fange og lagre sine utslipp av CO2. I dette arbeidet vil den spisskompetansen TCM representerer ha stor betydning.
TCM var blant initiativtakerne til Greenspot Mongstad. I prosjektet jobbes det målrettet for å gjøre området med Norges største forsyningsbase, travleste havn og største raffineri til en allsidig, grønn industripark. I området er det allerede ca. 60 bedrifter med 2 400 arbeidsplasser – og faller alle planlagte brikker på plass skal det bli mange flere.
En viktig nøkkel blir realisering av prosjektet for bygging av et anlegg i Mongstad Industripark for produksjon av blått hydrogen som energi til skip og til industriell produksjon i området.
– Planene for storskala produksjon av blått hydrogen, vil gjøre det attraktivt for flere større industriselskaper som griper muligheten og etablerer seg i nærheten av den planlagte hydrogenfabrikken. Dialogene er startet, men er ennå i tidlig fase, sier Einar Vaage.
Men det grønne skiftet på Mongstad omfatter langt mer enn produksjon av flytende hydrogen til energi. I dag går betydelige energiressurser til spille ved at varmtvann fra Equinors raffineri slippes ut i Fensfjorden. Ved at dette vannet istedenfor blir ledet i rør gjennom en tunnel til industriområdet kan blant annet eksisterende bygningsmasse få alternativ oppvarming, samtidig som det skapes muligheter for etablering av produksjon av biogass, fiskeoppdrett på land og produksjon av for basert på fiskeavfall. Vindmøller på asfalt inngår også i den mulighetsstudien som Equinor, Eviny, ABP og Alver kommune har utarbeidet.
– Disse prosjektene er allerede i prosess, og vil ikke medføre ytterligere naturinngrep enn de som gjort tidligere. Varmtvannet fra raffineriet omskapes til en energieffekt på 85 megawatt, som plasserer anlegget på listen for de ti største kraftverkene i Norge. På denne måten frigjøres også annen fornybar energi som bedriftene i området i dag benytter, til alternativ bruk.
Baste Tveito og Einar Vaage understreker imidlertid at en viktig forutsetning for å lykkes med det grønne skiftet for industrien på Mongstad er kompetanse på fangst av CO2.
– Her er vi den heldige situasjonen at vi har TCM, som i over ti år har testet så vel modne som helt nye teknologier for teknologileverandører fra hele verden på anlegget på Mongstad. Dette miljøet har dermed de aller beste forutsetninger for også å kunne bistå industriutviklere lokalt når de skal treffe sine valg for å redusere og fjerne sine karbonutslipp. Virksomheten på teknologisenteret beveger seg i grenselandet mellom forskning og realisering av fullskala fangst-prosjekter, en ekspertise industrien selvsagt vil ønske å gjøre mer bruk av. Om nytteverdien av TCMs aktiviteter så langt har vært begrenset for industrien i Nordhordland, er det – med de planene som foreligger – åpenbart at deres kompetanse blir svært viktig fremover.
– Vi som fra sidelinjen har fulgt med TCM siden oppstarten i 2012 lar oss også imponere av hvordan selskapet har utviklet seg. Fra å drive med betydelig statlig støtte er virksomheten blitt tilpasset til en virkelighet som innebærer at aktører som kommer for å benytte anlegget må betale mye mer av kostnaden med å få testet og verifisert sine fangstteknologier. Dette er en riktig utvikling nå når CCS endelig er i ferd med å bli en industri som skal betjene et kommersielt marked.
– Samtidig må ikke politikerne bli så ivrige etter å spare penger at man skusler bort omdømmet TCM har fått internasjonalt som testsenter og fagmiljø med spisskompetanse på karbonfangst. Husk at i USA blir NASAs utforskning av verdensrommet støttet av føderale myndigheter med langt over 20 milliarder dollar årlig. Skal vi lykkes i den minst like viktige kampen mot global oppvarming vil både verden, Norge og vi i Nordhordland trenge TCM i mange år fremover, avslutter Baste Tveito og Einar Vaage.
– TCM har gjennom årene bygget et godt rykte basert på selskapets ekspertise og operasjonelle fortreffelighet, og er i dag det siste trinnet før kommersiell distribusjon av teknologier for karbonfangst.
Uttalelsen kommer fra Stephane Jouenne, som er R&D prosjekt koordinator for CO2-fangst i TotalEnergies. Dette selskapet er en av tre industrielle eiere av Technology Centre Mongstad (TCM), sammen med Shell og Equinor. I 2021 gikk Jouenne inn i TCMs tekniske komité og ble dens leder.
Stephane Jouenne er utdannet ingeniør i kjemiteknikk ved ENCIC i Nancy i Frankrike. Han tok doktorgrad ved ESPCI Paris – PSL i 2005 og har siden jobbet i TotalEnergies.
– Mine aktiviteter i TotalEnergies og i TC er helt komplementære og sammenkoblede. Som koordinator for forskning og utvikling må jeg følge med og være oppdatert med alle teknologier for fangst av CO2. Aminanlegget på TCM er testsenteret for modne og løsemiddelbaserte teknologier, mens Site for emerging technologies representerer krysningspunktet for nye og lovende teknologier. Du kan ikke forstå en teknologi bedre enn ved å følge implementeringen av piloter. Du får innsyn i ytelsene, betjeningsevnen, fordelene og de gjenværende hullene før en teknologi kan bli tatt i bruk.
– TCM har allerede bidratt mye til utviklingen av den ikke-proprietære solventen CESAR 1 gjennom ALIGN CCUS-prosjektet og to eierfinansierte testkampanjer. Det ble tilegnet mye læring om utslipp, nedbrytning av solventer, driftsproblemer som skumdannelse, ytelser i “steady state”, sier Jouenne, og viser i den forbindelse til en nylig publisert rapport fra IEAGHG om temaet, se https://ieaghg.org/ccs-resources/blog/new-ieaghg-report-2022-08-start-up-and-shutdown-protocol-for-power-stations-with-co2-capture
– I tillegg er tester som utføres på TCM ideelle, på grunn av størrelsen på aminenheten og de mulighetene man har for utvikling og validering av modeller for simuleringer. TCM har nylig utvidet konsentrasjonsområdet for CO2 i røykgassen, som nå kan opereres med mellom 4 (eller enda lavere) og 20 prosent CO2-innhold. En ny testkampanje som undersøker dette brede spekteret av CO2–innhold, og som viser fordelen med den nylig installerte intercooleren, og med ytterligere utslippsmålinger, vil fullføre utviklingen av denne åpne kildekode-solventen. Det vil i denne sammenheng være et pluss å undersøke andre gjenvinningsteknologier enn termisk gjenvinning.
– TCM har i høyeste grad bidratt til at karbonfangst nå blir gjennomført i full skala parallelt med transport og lagring. Ved at fangst-teknologienes robusthet og pålitelighet er blitt demonstrert gjennom testing på anlegget, er det skapt tillit i markedet til at flere teknologier er modne og klare til å bli tatt i bruk. I tillegg har TCM utviklet ekspertise som benyttes i utviklingen av fangstprosjektene i Langskip. TCM følger industrier som forbereder CCS-prosjekter, og vil også være parat til å gi støtte når disse settes i drift.
– Utrulling av en teknologi krever en flertrinns tilnærming fra laboratoriet til den kommersielle distribusjonen for å løse viktige usikkerhetsmomenter og redusere risikoen i prosjektene. Med aminanlegget tilbyr TCM det største pilot-anlegget både i Europa og i verden for testing av solventer før disse benyttes i full skala. Hvis TCM ikke hadde eksistert, ville man i industrien vært mer motvillige til å bygge anlegg for fangst av CO2. Myndighetene hadde antakelig måttet støttet og betale mer på grunn mangelen på tillit og vilje til “learning by doing” blant sluttbrukerne.
– CCS-markedet kommer nå til å vokse raskt. Min forventning er at TCM fortsetter å dele sin ekspertise, tilby sine tjenester og utvikle ny kompetanse på grunnlag av operasjonelle tilbakemeldinger fra CO2-fangstanlegg i drift.
– De to pilarene for reduksjon av de tekniske kostnadene er solvent- og prosessutvikling. Man søker å maksimere ytelsen når det gjelder fangst og bruk av energi, og å minimere kostnadene for både solventer og prosessen, i tillegg til å jobbe med utslipp, fotavtrykket og å begrense driftsproblemer. Å endre hele prosessen til amin-enheten er ikke tenkelig. Det er imidlertid fortsatt rom for forbedringer når det gjelder å evaluere effekten av enkelte prosessmodifikasjoner, som for eksempel mellomkjøling. Kommersielle fangstenheter vil, når de er bygget, måtte håndtere solvent-problemer som kan være OPEX-intensive, det vil si at driftskostnadene blir høyere enn forutsatt. Testing av innovative teknologier for forbehandling av røykgass og alternative gjenvinningsteknologier kan derfor få stor verdi. Endelig vil langsiktig testing av solventer gjøre det mulig å undersøke nedbrytning av disse, samt utslipp, under mer representative betingelser.
– En siste ting; forskning stopper ikke når en teknologi er i ferd med å bli moden. Driftsspørsmål skaper nye utfordringer og problematikk. Å takle disse gir grobunn for innovasjonene som kommer.
– Mulighetene er gode. TCM har allerede utført to vellykkede testkampanjer for MTR og TDA Research på det nye testområdet, Site for emerging technologies (3rd site). I tiden som kommer vil TCM utvikle spesifikk kunnskap og erfaring med drift av disse nye teknologiene. I tillegg vil TCM vise sine fortrinn når det gjelder til måling av utslipp, sikkerhet relatert til HMS, prosessmodifisering og teknisk assistanse.
– Site for emerging technologies er allerede tilrettelagt for testing av Direct Air Capture-teknologier (DAC). Ved å installere en biomassekjele vil det også være mulig å undersøke bioenergi med karbonfangst og -lagring (BECCS), det vil si prosesser for å utvinne bioenergi fra biomasse og fange og lagre karbonet, og dermed fjerne det fra atmosfæren. Dessuten, selv om det kanskje ikke har hovedfokus i den norske strategien, kan vi tenke på utnyttelse av CO2 (Utilization i CCUS). Å ha et område for testing av CO2-konverteringsteknologier (som vil kreve lagring av CO2 på stedet), eller til og med enheter som kombinerer både fangst og CO2-utnyttelse, bør være relevant i årene som kommer.
– Site for emerging technologies er dermed etter min oppfatning egnet for å teste et bredt utvalg av teknologier. Som generell regel, uansett teknologi, er det mye lettere å teste en pilotenhet på et definert og tilrettelagt område, med operatører og målsettinger som fokuserer på resultatene og suksessen til en testkampanje. Hvis derimot en pilot-kampanje blir utført på sluttbrukersiden, vil det være fare for manglende støtte fordi den daglige driften må prioriteres der.
De viktigste oppgavene for teknisk komité i TCM (TC).
– Komiteen gir teknisk støtte og veiledning til både ansatte på TCM og til deltakerne i Selskapsmøtet (styret i TCM), sier han, og fortsetter:
– En testkampanje på TCM følger en arbeidsprosess fra første kontakt med teknologileverandøren til gjennomføring og avslutning av kampanjen. På møter med TCM på ulike stadier og i en prosess med gjennomgang av rapporter, blir TC informert om teknologivurderingen, kampanjemålene, tidsplan, kostnader og risikoer, nødvendige prosessmodifikasjoner osv. TC er da i stand til, fra et industrielt og teknisk perspektiv, å evaluere interessen for teknologien. Samtidig bidrar TC til å sikre at alle HMS- og miljørisikoer er ivaretatt, og at planlagte tester er relevante for å demonstrere teknologiens fordeler. For dette formålet kan TC etter hvert gi råd om ytterligere tester. Når det skal tas beslutninger i Selskapsmøtet, spiller TC rollen som teknisk rådgiver og gir sine anbefalinger.
– Under og etter en testkampanje oppfordrer TC leverandørene til å få maksimalt ut av resultatene og dataene som er innhentet ved en gjennomgang av ukentlige, månedlige og endelige kampanjerapporter.
– I tillegg til leverandørkampanjer, forsøker TC å identifisere teknologiske hull og studier av interesse som kan undersøkes ved TCM. TC kan komme med forslag til forbedringer på anlegget eller i prosessene. Komiteen deltar også i å definere åpne kampanjer finansiert av eierne, som har som mål å maksimere læringen og holde TCM i forkant når det gjelder karbonfangst.
– Endelig hjelper TC til med å gjøre TCM anerkjent og synlig i CO2–fangst-verdenen ved å foreslå emner for publisering, og ved å delta i prosessen med utarbeidelse av vitenskapelige artikler. Til årets GHGT-16 konferanse ble det eksempelvis utarbeidet ni artikler, hvorav to var forfattet av medlemmer i TC.
– Formidling av kunnskap om teknologier for karbonfangst er en viktig del av oppdraget til TCM. På GHGT-konferansen i Frankrike, har vi sammen med våre samarbeidspartnere, forberedt i alt ni artikler som skal presenteres, sier Matthew Campbell, som er teknologisjef på TCM.
I henhold til den globale avtalen som 190 stater undertegnet i Paris i 2015, er det enighet om å redusere utslipp av karbondioksid (CO2) i atmosfæren. Hovedmålet er å redusere utslipp av klimagasser og samtidig opprettholde høy levestandard. De viktigste måtene for å oppnå utslippsreduksjoner er gjennom redusert energiforbruk og økt bruk av teknologi for energieffektivisering, overgang fra ikke-fornybar energi til fornybar energi og erstatning av drivstofftyper i kraftindustrien (overgang fra kull til gass) med karbondioksid. De siste årene har det derfor vært stort fokus på utvikling av teknologier som muliggjør fangst av CO2 i stor skala.
TCM har som mål å dele kunnskap og erfaring fra vitenskapelige testkampanjer. Resultater fra samarbeid med ulike forskningsinstitusjoner og universiteter deles med hele det globale CCS-miljøet gjennom publikasjoner i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter og presentasjoner på konferanser. TCM har gjennom årene levert 49 vitenskapelige publikasjoner på anerkjente konferanser som Greenhouse Gas Control Technologies (GHGT), Trondheim Conference on CO2 Capture, Transport and Storage (TCCS), Post Combustion Carbon Capture (PCCS), CCUS (Carbon Capture, Utilization and Storage) og det årlige fangstmøtet til NETL (National Energy Technology Laboratory, USA).
Konferanse-serien GHGT (Greenhouse Gas Control Technologies) ble dannet i 1997 og er en utmerket plattform for tekniske diskusjoner knyttet til feltet klimagasskontroll-teknologi. GHGT arrangeres hvert annet år i medlemslandene i IEAGHG (Det internasjonale energibyråets program for forskning og utvikling innen karbonfangst og -lagring), og roterer mellom Nord-Amerika, Europa og Asia. GHGT er etablert som den viktigste internasjonale konferansen for teknologier for klimagassreduksjoner, med fokus på karbonfangst, utnyttelse og lagring.
TCM har deltatt aktivt på GHGT-konferanser siden 2008. På tidligere konferanser har TCM publisert resultater fra flere vitenskapelige testkampanjer med bruk av vandig Mono Ethanol Amine (en blanding av vann og MEA) og CESAR1 (som er en blanding av vann, 2-amino-2-metylpropan-1 ol (AMP) og piperazin (PZ)). TCM har dokumentert utmerket fangst av CO2-utslipp og reduksjon av fangstkostnader over flere testperioder under spesifikke forhold.
GHGH-16 blir holdt i Lyon i Frankrike 23.–27. oktober. TCM og samarbeidspartnere har sendt inn ni fullstendige manuskripter til konferansen. Av disse er åtte akseptert for muntlige presentasjoner og en for presentasjon som E-poster.
– Disse ni artiklene omfatter forskjellige studier og resultater. Artiklene fokuserer på emner som CO2-fangstrate, dampforbruk, utslipp, HMS og driftsutfordringer, nedbrytningsprodukter og -rate, termiske gjenvinningsoperasjoner, sanntidsovervåking av solventer, oppførsel til forskjellige røykgasser, erosjon- og korrosjonsmekanismer, og energi- og tidsbehov under oppstart og nedstengning av fangstanlegget på TCM. En av artiklene beskriver også multivariat dataanalyse og AspenTech-dataanalyse som brukes til å forutsi solventparametere og estimater for kostnadene ved fangst av CO2 i fremtidige kampanjer, forteller Matthew Campbell.
Les mer om tema for hver av de ni artiklene her
Technology Centre Mongstad (TCM) startet virksomheten i 2012, og er verdens største anlegg for testing og verifisering av ulike teknologier for fangst av CO2. Selskapet har en visjon om å lette utviklingen av teknologier for karbonfangst for bred distribusjon av fullskala karbonfangst på tvers av industrier. TCM opererer med en utslippstillatelse fra norske myndigheter som sikrer trygge og målbare resultater i alle deler av driften.
TCM ligger ved siden av Equinors raffineri på Mongstad som leverer to typer røykgasser til testanlegget. De ulike røykgasskildene gjør det mulig for TCM å etterligne røykgasser for forskjellige industrier, bl.a. kullkraftverk, sementproduksjon, avfallsforbrenning, gassprosessering, damppreformering og oljeraffinering.
TCM har et aminanlegg, en ammoniakkenhet og et område for testing av nye teknologier. Teknologileverandører fra hele verden kommer til TCM for å teste og utvikle effektive og sikre teknologier som kan brukes til fangst av CO2 på landbaserte industrianlegg i drift. I tillegg gjennomføres åpne vitenskapelige testkampanjer på TCM, som fungerer som målestokk for kommersielle teknologier. TCM har siden oppstarten i 2012 gjennomført flere vitenskapelige, ikke-proprietære kampanjer. I disse kampanjene er det fremskaffet verdifulle data og resultater for utvikling av teknologier for fangst av CO2 og drift av aminanlegg.
Technology Centre Mongstad (TCM) tilbyr brukere av testfasilitetene en ny røykgass-kilde (MHP).
I 2017 besluttet Equinor en plan om nedstengning av kraftvarmeverket (CHP) i løpet av de kommende årene. Dette CHP-anlegget ligger ved siden av testanlegget til TCM og er basert på en kombinert gassturbin (CCGT) med to gassturbiner som begge har en gjenvinningsenhet for spillvarme. Anlegget drives av en blanding av naturgass fra Troll-feltet og gass fra raffineriet.
I tredje kvartal 2022 fullførte Equinor stengningen av kraftvarmeverket og bygde om det ene av gassturbintogene til en ny dampkjele, inkludert oppgradering av gjenvinningsenheten for spillvarme. Dette anlegget omtales nå som Mongstad Heat Plant (MHP). Hensikten med denne dampkjelen er å erstatte den gamle gassturbinen.
Siden MHP-anlegget kun drives av raffinerigassen, er en av de viktigste endringene at CO2-konsentrasjonen i røykgassen er 8 – 9 vol% sammenlignet med 3,5 – 3,7 vol% i CHP-røykgassen.
Som følge av fleksibiliteten i designet til amin-anlegget til TCM, vil det fortsatt være mulig å gi lave CO2-testkonsentrasjoner som simulerer CCGT-type røykgass ved å fortynne MHP-røykgassen med luft til rundt 3,7 vol% CO2. I tillegg vil den nye røykgassen gjøre det mulig for TCM å teste ved høyere CO2-konsentrasjoner opp til 20 vol% CO2 (med CO2-produktresirkulering til innløpet) for å etterligne andre industriapplikasjoner som stål- og sementgasser.
Christina Martavaltzi ble en del av TCM-teamet I fjor som leder for Advisory Services. – Slik fikk jeg oppfylt en etterlengtet drøm, sier hun.
Teknologisenter Mongstad (TCM) har 10 års-jubileum i 2022. Vi feirer oss selv med intervjuer med personer som på forskjellig måte har hatt betydning for virksomheten i disse årene.
– Jeg besøkte TCM første gang i 2013 med forskningsgruppen for CO2 reduksjoner i Shell Global Solutions, og allerede da satte jeg meg som mål å få en stilling på Mongstad. Den gang diskuterte vi muligheter for testing og demonstrasjon av en ny fangstteknologi. Jeg husker at jeg på slutten av en lang ikke følte meg utslitt, men vedig spent og motivert. Noen dager senere, etter å ha reflektert over det jeg hadde opplevd, bestemte jeg meg for å sette jobb på TCM som et av mine mål for karrieren. I fjor fikk jeg endelig muligheten til å bli utleid fra Shell til TCM, og den sjansen lot jeg ikke gå fra meg.
– Som imponerende, spennende og lærerikt. Jeg husker godt at jeg – en liten gresk jente – løp etter den høye norske mannen som viste oss rundt på anlegget og prøvde å fange hvert eneste ord han sa. Jeg kunne nesten ikke tro at jeg etter mange år i laboratorier med rør, søyler og kar i liten størrelse, nå befant meg på et fangstanlegg i nesten industriell skala! Jeg hadde selvfølgelig fulgt den spennende utviklingen til Shell Quest CCS-anlegget, men hadde aldri før vært i nærheten av noe så stort som fangstanlegget på Mongstad.
Jeg må også legge til at vi var svært heldige med dette besøket, fordi været var uvanlig fint. Da skjønte jeg ikke hvorfor kommentarer om været kom opp i nesten alle samtaler vi hadde, men nå som jeg bor her selv forstår jeg hvorfor! 😊
– Det fine med arbeidet mitt her på TCM er at jeg får lede en gruppe som er utrolig godt posisjonert til å gi viktig hjelp til team over hele verden som har ambisiøse planer for å drive karbonfangst på sine anlegg. Hver gang vi får entusiastiske tilbakemeldinger om at den bistanden vi har gitt har vist seg å være uvurderlig for de neste fasene i deres prosjekter, og hver gang de kommer tilbake for å dra mer veksel på vår kunnskap, vet jeg at jeg har bidratt litt til å hjelpe verden med å bevege seg et skritt nærmere i arbeidet for å motvirke klimaendringene.
– Det må være beliggenheten, spesielt om vinteren. Jeg liker ikke å kjøre i mørke og dessverre ligger TCM i et ganske “frakoblet” område, en times vei fra Bergen der jeg bor. Når jeg nevner det, må jeg selvsagt legge til at TCM er smart plassert ved siden av et raffineri og varmekraftverk, og kan av den grunn benytte røykgasser og andre virkemidler for å teste teknologier for CO2-fangst under virkelige industrielle forhold.
– At TCM er et sterkt instrument i verktøykassen mot klimaendringer. Det er det eneste anlegget i verden som kan støtte utviklere av teknologier for karbonfangst helt med å redusere risikoen ved teknologiene før de introduseres i det kommersielle markedet. Teamet på TCM er også det eneste i verden som besitter kunnskap fra åpen og forskningsbasert testing av teknologier som ruster kjøpere av slike teknologier til selv å ta gode og smarte beslutninger.
– Hvis vi går tilbake til 2006, førte erkjennelsen av at fangstteknologien ikke var moden nok og økonomien for usikker til beslutningen om å bygge et testanlegg som skulle tjene som et globalt kompetansesenter for nettop å redusere risikoen ved teknologien. Siden åpningen i 2012 har TCM gjennom en rekke proprietære testkampanjer for ulike leverandører bidratt til å skape et kommersielt og konkurransedyktig marked, ved å gi aktørene mulighet til å redusere risikoen ved sine teknologier. I tillegg har TCM ved å gjennomføre en rekke ikke-proprietære (åpne) kampanjer, levert uvurderlig kunnskap til det vitenskapelige og industrielle samfunnet, kunnskap som har gjort det mulig å rulle ut viktig teknologi. Å takle viktige hindere som utslippsovervåking, prosesser for utslippstillatelser, drift med komplekse røykgasser og selvfølgelig også reduksjon i kostnader ved bruk av teknologien, er vesentlige punkter på listen over TCMs prestasjoner i løpet av disse ti årene.
– TCM kommer utvilsomt til å opprettholde sin posisjon som det mest anerkjente kompetansesenteret i verden for fangst av CO2 med aminteknologi i årene som kommer. Jeg ser også for meg at TCM styrker sin posisjon når det gjelder testing av nye fangstteknologier ved å gjennomføre så vel proprietære som åpne kampanjer på testområdet for slike teknologier som ble åpnet i fjor.
Navn: Christina Martavaltzi
Alder: 45
Utdanning: Doktorgrad i kjemisk engineering, Aristotle University i Thessaloniki, Hellas
Sivil status: Gift
Arbeidsforhold på TCM: Leder for Advisory Services siden juni 2021, utleid fra Shell
Nåværende stilling: Leder for Advisory Services i TCM
– Du og dine kollegaer i Advisory Services bidrar med hjelp til initiativer for fangst av CO2 både i Norge og i andre land. Kan du nevne noen prosjekter dere jobber med?
– Støtte til Langskip, som er det største klimaprosjektet noensinne utført av norsk industri, har stort fokus hos teamet vårt. TCM har levert rådgivningstjenester til begge de store fangstprosjektene I Langskip. Vi bidro med ekspertise i tidlige studier av Fortum Oslo Varmes planlagte “waste to energy”-anlegg, det vil si fullskala-prosjektet på Klemetsrud, og ved å delta i HAZOP-vurdering av fangstprosjektet til Heidelberg Materials’ sementfabrikk i Brevik. HAZOP er en systematisk metode for å identifisere sikkerhetsmessige farer og utfordringer i forbindelse med utførelse, vedlikehold og drift av et prosessanlegg. Vi har også bistått med våre tjenester til Statkraft, Kvitebjørn Varme og Hoegh LNG i viktige norske prosjekter for karbonfangst og -lagring.
TCM har også gitt råd til amerikanske OGCI (Oil and Gas Climate Initiative), som er et klimafond grunnlagt av verdens største energiselskaper med en kapital på 1 milliard dollar. Andre eksempler på prosjekter som har bedt om støtte fra TCM til interessante studier er Net Zero Teesside, Phillips66 og SSE Keadby, som alle er ledende prosjekter på den britiske CCS-arenaen.
.
– Forskermiljøet på SINTEF mener at teknologisenteret på Mongstad har en viktig rolle å spille i å demonstrere teknologier slik at de kan skaleres opp, og skape en levedyktig industri for både fangst og lagring av CO2 og andre klimateknologier. Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i SINTEF
– Derfor er mitt håp at det blir lagt en strategi for fremtidens CCS-satsing i Norge, der man vurderer hvordan behovet utvikler seg og hvordan dette skal møtes i et samspill mellom kompetanseaktører og infrastruktur, sier Alexandra.
Hun kjenner historien til TCM bedre enn de fleste fordi hun som leder for virksomhetsområdet Ny energi i daværende StatoilHydro fikk det operative prosjektansvaret for å realisere byggingen av verdens største og mest fleksible testsenter for karbonfangst. Men hun understreker at engasjementet for TCM ikke er basert på nostalgiske følelser for virksomheten, men på behovet for kontinuerlig teknologiutvikling for å nå klimamålene.
– Med de målene som er satt for CO2 fangst både i Norge og en rekke andre land, har vi fortsatt en lang vei å gå for å realisere så vel store anlegg som mindre prosjekter. Som industri må CCS skaleres opp, og kostnadene for hver enhet CO2 som fanges må ned. For å lykkes må det satses ytterligere på forskning og utvikling, og i dette bildet vil både vi på SINTEF og TCM ha sentrale roller.
Gjørv er enig i betegnelsen av SINTEF og TCM som «verktøykasser» for utvikling av teknologier for karbonfangst for å tilfredsstille samfunnsmessige behov.
– Vi har samarbeidet godt, der våre forskere har jobbet med oppgaver som har lagt grunnlag for løsninger som deretter er blitt testet og verifisert av kollegaer på Mongstad. I tillegg til fangstteknologi har SINTEF i flere tiår arbeidet med løsninger for transport og lagring av CO2, og også her ser vi økt kommersiell interesse. Samlet utgjør derfor CCS en betydelig del av SINTEFs samlede portefølje. Vi satser også mye på forskning på hydrogen, både som energibærer, og som industrielt råstoff til ulike industriaktører som skal finne sine praktiske løsninger for å oppnå netto null eller karbon-negative løsninger.
Alexandra Bech Gjørv er jurist og praktiserte som advokat og partner i advokatfirmaet Hjort før hun ble leder for SINTEF i 2016. For folk flest ble hun et kjent ansikt for sitt arbeid som leder for kommisjonen som gransket hva som sviktet før og under terrorangrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011. Men før dette hadde hun en lang karriere som leder for Ny Energi i Norsk Hydro og i det fusjonerte StatoilHydro, der prosjektansvaret for TCM i 2007 ble en hovedoppgave.
– I Hydro hadde jeg jobbet med å posisjonere selskapet kommersielt for lagring av CO2, men fangst var for meg et nytt område, selv om Hydros forskere hadde jobbet mye også med dette. Hvis jeg skal karakterisere prosessen med å forberede byggingen av teknologisenteret faller ordene smertefull og lærerik nærmest. Det handlet om et prosjekt med politisk svært høy oppmerksomhet som var besluttet igangsatt basert på et uferdig utkast til prosjektplan med kostnadsestimater som viste seg å være lite realistiske. Det krevde mye arbeid og innsats både å legge en god plan og skape forståelse for at den reelle kostnaden kom til å bli på et helt annet nivå enn man først hadde sett for seg. Denne erfaringen fra TCM har jeg tatt med meg videre. Blant annet har jeg bidratt til at det er lagt ned en enorm innsats gjennom mange år knyttet til å kvalitetssikre prosjekteringen av planene for Ocean Space Centre i Trondheim, sier Gjørv. – Djevelen ligger ofte i detaljene, legger hun til.
– Men selv om TCM som prosjekt var alt annet enn plankekjøring, ga det også verdifull lærdom for meg i det å ikke miste troen på ting som er viktige. Jeg merker meg for øvrig at andre nøkkelpersoner også har holdt ut: Sverre Overå, som fikk ansvaret for å lede byggingen av anlegget, er i dag prosjektdirektør for Northern Lights. Den jeg hadde mest kontakt med i departementet om saken, Andreas Eriksen, bekler i dag embetet som departementsråd i Olje- og energidepartementet!
Alexandra Bech Gjørv fremholder at fangst av CO2 vil være svært viktig for å løse klimaproblemet.
– I SINTEF tror vi både de som skal levere velprøvd teknologi til full skala fangstanlegg og de som skal introdusere nye teknologier vil ha behov for å gjøre nytte av de unike fasilitetene TCM tilbyr. Vi vil gjerne samarbeide med TCM-miljøet om dette, og gjerne også om utvikling av andre klimateknologier. Gratulerer med 10 års jubileet – og lykke til videre!
