Forventningene jeg hadde da jeg startet ble innfridd. Å være leder for TCM var en fin jobb.

Roy Vardheim var TCMs administrerende direktør fra mars 2015 til august 2017. Deretter ble han direktør for TCM-avdelingen i Gassnova, og med det også selskapets styreleder, frem til han i februar 2021 ble administrerende direktør i Gassnova. Vardheim har bred ledererfaring fra flere selskaper, blant annet som administrerende direktør i Norske Skog Saugbrug og Borealis. Han har også internasjonal topplederfaring fra Borouge i Midtøsten og BIS i Skandinavia. Vardheim blir pensjonist i løpet av året som kommer.

– Hvordan var ditt første møte med TCM?

– Jeg hadde aldri vært på Mongstad før jeg ankom mandag 2. mars i 2015. Da følte jeg gleden ved å komme i jobb igjen og å bli kjent med mange trivelige kollegaer. Som ukependler skaffet jeg meg et greit sted å bo i Austrheim, og kunne tilbringe lange dager på jobb. Arbeidsfeltet var helt nytt for meg, og jeg brukte selvsagt noe tid på å sette meg inn i virksomheten. Rollen som øverste leder var jeg vant med, men den litt rare «butikken» i grenselandet mellom forskning og industri var ny og spennende. Arbeidet ga meg også innsikt i politiske prosesser og dialog med myndigheter som jeg senere har hatt god nytte av i arbeidet mitt i Gassnova.

– Er det spesielle prosjekter eller hendelser fra tiden på TCM du husker tilbake på med spesiell glede?

– Dette var en periode da vi måtte være oppfinnsomme og kreative for å holde jevn aktivitet på anlegget. Bjørn-Erik Haugan tiltrådte omtrent samtidig med meg som leder for forretningsutvikling, og innsatsen som ble gjort i forhold til det amerikanske energidepartementet (DoE) for å sikre finansiell bistand til amerikanske teknologiutviklere skulle vise seg å bli svært viktig for TCM. Det førte blant annet til at ION Clean Energy gjennomførte en testkampanje i 2016 – 2017. Selskapet ble ledet av Buz Brown, en herlig type som skrøt uhemmet av fasilitetene og ekspertisen til TCM. Det dro vi nytte av ved å produsere en video som stadig benyttes i markedsføringen på web-siden; tcmda.com.

– Så husker jeg også gleden vi i 2017 følte over å ha lykkes med å få Total inn som ny eier i TCM. Dermed fikk selskapet tre likestilte industrielle eiere; Equinor, Shell og Total, som absolutt har vært et pluss. Konfliktnivået mellom eierne hadde til tider vært ganske høyt og dermed krevende for oss som ledet selskapet, men i de senere årene har dette forholdet vært preget av langt større harmoni og konstruktivt samarbeid.

Navn: Roy Vardheim

Alder: 66

Utdanning: Sivilingeniør i industriell kjemi, NTNU

Sivil status: Gift

Arbeidsforhold på TCM: Adm. direktør mars 2015 – august 2017, utleid fra Gassnova

Nåværende stilling: Adm. direktør i Gassnova SF

– Du sluttet i jobben på TCM for å bli leder for TCM-avdelingen og senere administrerende direktør i Gassnova. Hva vil du trekke fram som de tre viktigste resultatene fra 10 års drift på TCM for Gassnova?

– For Gassnova er forvaltningen av det statlige eierskapet i TCM en hovedoppgave. Den synes jeg vi alt i alt har løst på en god måte. Vi har fått inn en ny industriell eier i tillegg til de to som var med fra starten, og har dermed bidratt til å befeste TCMs status og posisjon som et selskap der både staten og industrien tar ansvar for virksomhet og drift. Videre har vi lykkes med å få stadig flere eksterne teknologikunder til å benytte anlegget. Endelig vil jeg fremheve den strategisk viktige beslutningen om å etablere et eget testområde for nye fangstteknologier, «Site for emerging technologies», som vi nå ser tiltrekker seg utviklere av spennende teknologier, og som kan få stor betydning for fremtidige CCS-prosjekter.

– Når du generelt ser tilbake på 10 års virksomhet på TCM, hva har de som har jobbet der og fortsatt jobber der grunn til å være mest stolte av?

– Med den forhistorien etableringen av teknologisenteret hadde, var det slett ikke gitt at TCM skulle bli en suksess. Her i Norge kastet «månelandingen på Mongstad» lenge mørke skygger over virksomheten, og gjorde det vanskelig å forklare at testing av fangstteknologier er en forutsetning og verktøy for å lykkes med CCS. Men staben på TCM evnet imidlertid relativt raskt å skape positivitet om anlegget og egen kompetanse i fagmiljøene internasjonalt. For utenlandske leverandører er testing på Mongstad blitt et nødvendig «adelsmerke» i markedsføringen av sine teknologier, og etter hvert har også omdømmet til TCM blitt mye bedre her hjemme. Nå forstår de fleste at Langskip-prosjektet neppe hadde sett dagens lys i sin nåværende form dersom TCM ikke hadde eksistert. Den sittende regjeringen har da også vært svært tydelige på at TCM var en riktig investering på riktig tidspunkt. Alle som har vært involvert i driften har derfor mye å være stolte av.    

– Hva er ditt ønske for TCM de neste ti årene?

– Den gjeldende driftsperioden for TCM avsluttes i desember neste år, og i Gassnova jobber vi nå intenst med å skape en felles forståelse mellom de industrielle eierne og Olje- og energidepartementet om grunnlaget for en ny avtale for drift av selskapet. Vi mener avgjort at det er behov for TCM også i årene som kommer. Men fordi dette delvis må avklares og avgjøres politisk, kan verken jeg eller andre i Gassnova forskuttere innholdet i en endelig beslutning. Det jeg kan si er at vi sammen med ledelsen i TCM gjør vårt beste for å forsyne myndighetene og de øvrige eierne med all den informasjonen de etterspør, og så får vi bare håpe på et godt resultat.  

Vi tror året som kommer blir minst like utviklende og interessant, sier Muhammad Ismail Shah, administrerende direktør i Technology Centre Mongstad (TCM).

Han tok over som sjef i februar og har ledet selskapet gjennom et år preget av høy aktivitet på anlegget, hyppig deltakelse på konferanser og faglige arrangementer, samt feiring av TCMs 10 års jubileum.

– I 2022 har vi igjen kunnet møte kunder, samarbeidspartnere og myndighetspersoner ansikt til ansikt. Det har viktig, både for å redegjøre for hvilke planer vi har for utvikling på TCM og for å danne oss et inntrykk av hva industrien her hjemme og ute tenker og gjør for å redusere sine utslipp av klimagasser. Mitt overordnede inntrykk er at både evnen og viljen til å satse på CCS som en viktig del av klimaløsningen har økt betraktelig, samtidig som ønsket om og behovet for kostnadseffektive teknologier for å få dette til er meget stort. Det skal vi på TCM bidra til ved gjennomføring av en rekke kampanjer for testing og verifisering av så vel modne som helt nye teknologier for fangst av CO₂.

70 CCS-prosjekter i Europa

TCM har i høst blant annet deltatt på den internasjonale CCS-konferansen i Bremen. Her kom det frem at det i Europa for tiden arbeides med 70 CCS-prosjekter i ulike faser – mer enn dobbelt så mange som året før. EUs innovasjonsfond investerer i elleve prosjekter, og i Storbritannia vil fire prosjekter, som forventes å fange og lagre 20–30 millioner tonn CO₂ årlig, motta en milliard pund i støtte innen 2030. I USA har Joe Biden utvidet statsstøtten betraktelig, der mer enn 12 milliarder dollar er øremerket ulike programmer. Japan og Kina gir også omfattende støtte til selskaper som fremmer CCS-teknologi. Totalt har mer enn 20 land over hele verden CCS-prosjekter på gang.

Langskip viser vei

­– Her hjemme pågår bygging av anlegg på Heidelberg Materials’ sementfabrikk i Brevik for fullt. Aker Carbon Capture leverer fangst-teknologi som er testet på TCM. Hafslund Oslo Celsio har begynne å bygge sitt karbonfangst-anlegg i tilknytning til avfalls- og varmegjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo, med fangst-teknologi fra Shell Cansolv som også er blitt testet hos oss på TCM. Langskip-prosjektet viser vei, også fordi det inkluderer banebrytende løsninger for transport og lagring av CO₂ på norsk sokkel. At Yara i år har inngått avtale med Northern Lights om lagring av 800 000 tonn CO₂ årlig fra fabrikk i Nederland på kommersielle vilkår – uten statlige subsidier – viser at man i industrien ikke bare er bevisst sitt klimaansvar, men også ser seg tjent med å satse på CCS fremfor å måtte betale dyrt for sine utslipp.

Shell Cansolv tester for tredje gang

Amerikanske RTI International avsluttet tidligere i høst en seks måneders test-kampanje på aminanlegget på Mongstad. Etter testen på TCM har selskapet inngått partnerskap med Schlumberger, som skal kommersialisere RTIs NAS teknologi. Nå forberedes en ny testkampanje på aminanlegget.

– Det er Shell Cansolv som for tredje gang kommer hit for å teste en ny solvent selskapet har utviklet. Testen starter på nyåret og kampanjen skal gå utover våren. Dette viser at leverandører av modne teknologier for anvendelse i nær forestående CCS-prosjekter fortsatt har behov for å kvalifisere slike teknologier for kommersielt bruk. Blant leverandørene er det hard konkurranse om å tilby solventer som gir størst mulig CO₂-fangst, lavt utslipp og til lavest mulig pris, og for å dokumentere dette må de gjennomføre tester under tilnærmet fullskala betingelser med røykgass med CO₂-innhold som kan justeres fra om lag 1 prosent til opp mot 20 prosent. På den måten blir testen tilpasset de betingelsene som teknologien er tenkt benyttet i, eksempelvis i forbindelse med produksjon av sement eller stål, eller for håndtering av utslipp ved forbrenning av avfall. Vi er i dialog med flere anerkjente teknologibedrifter der flere har det samme behovet som Shell Cansolv, og som ønsker å gjennomføre tester hos oss i løpet av året som kommer.

– Dette viser at TCM stadig er et nødvendig stoppested for utvikling av kommersielle løsninger for fangst av CO_2. Vi tror ikke dette behovet blir mindre etter hvert som karbonfangst og -lagring nå blir industri i store deler av verden. Det vil kontinuerlig være rom for forbedringer av teknologiene basert på de erfaringene man gjør i prosjektene, og til det trenger leverandørene et stort test-anlegg som vårt og den kompetansen vi tilbyr for uforstyrret å kunne prøve ut hva som fungerer best.

Nye fangst-teknologier under oppseiling

Samtidig med raffineringen av «gryteklare» teknologier for fangst av CO₂ fra store punktutslipp i industrien, pågår det stor aktivitet for å utvikle neste generasjons fangst-teknologier, blant annet med membraner og sorbenter.

– I år har TCM vært vertskap for to amerikanske selskaper, MTR og TDA Research, som har testet sine teknologier på vårt område for nye fangst-teknologier, forteller Shah. – I 2023 er planen å gjennomføre tester av teknologier som inngår i et forskningsprosjekt som finansieres av EU, med SINTEF Energi og TCM som medhjelpere. Vi får også innrykk fra selskapet InnoSepra, som utvikler en teknologi med støtte fra det amerikanske energidepartementet. Aktivitetsnivået blir med andre ord svært høyt på TCM, og det liker vi!

Når amerikanerne skryter av at det finnes bare ett NASA, må vi med stolthet kunne si det samme om TCM.

Baste Tveito er daglig leder i Nordhordland Næringslag og Einar Vaage jobber i Industriutvikling Vest som leder for prosjektet Greenspot Mongstad. Organisasjonene samarbeider om å legge til rette for industriutvikling i Nordhordland, en region med syv kommuner og nær 50 000 innbyggere.

– I løpet av de siste 50 årene er det etablert et bredt industrielt miljø i regionen knyttet til olje og gass med Mongstad-raffineriet som naturlig midtpunkt. Folk er glade i industrien fordi den gir arbeid til svært mange og sikrer velferden for alle som bor her. I motsetning til mange andre industrimiljøer i Norge har konjunkturene for det vi driver med vært stabile og gode. Dermed har vi kunnet bygge «stein på stein» og gradvis utviklet bedriftene og samfunnet, påpeker Tveito.

Klar for «vaskemaskinen»

– Men nå er det vår tur til en omgang i «vaskemaskinen», fremholder Vaage. – Å si at det vi står overfor er en revolusjon blir litt dramatisk, mens evolusjon blir litt for svakt. Noe midt imellom er mest dekkende. Det handler om at bedrifter med utslipp av betydning må omstilles, og at all ny virksomhet som skal etableres på Mongstad må fange og lagre sine utslipp av CO₂. I dette arbeidet vil den spisskompetansen TCM representerer ha stor betydning.

TCM var blant initiativtakerne til Greenspot Mongstad. I prosjektet jobbes det målrettet for å gjøre området med Norges største forsyningsbase, travleste havn og største raffineri til en allsidig, grønn industripark. I området er det allerede ca. 60 bedrifter med 2 400 arbeidsplasser – og faller alle planlagte brikker på plass skal det bli mange flere.

Hydrogenfabrikk neste?

En viktig nøkkel blir realisering av prosjektet for bygging av et anlegg i Mongstad Industripark for produksjon av blått hydrogen som energi til skip og til industriell produksjon i området.

– Planene for storskala produksjon av blått hydrogen, vil gjøre det attraktivt for flere større industriselskaper som griper muligheten og etablerer seg i nærheten av den planlagte hydrogenfabrikken. Dialogene er startet, men er ennå i tidlig fase, sier Einar Vaage.   

Varmtvann fra raffineriet skal utnyttes

Men det grønne skiftet på Mongstad omfatter langt mer enn produksjon av flytende hydrogen til energi. I dag går betydelige energiressurser til spille ved at varmtvann fra Equinors raffineri slippes ut i Fensfjorden. Ved at dette vannet istedenfor blir ledet i rør gjennom en tunnel til industriområdet kan blant annet eksisterende bygningsmasse få alternativ oppvarming, samtidig som det skapes muligheter for etablering av produksjon av biogass, fiskeoppdrett på land og produksjon av for basert på fiskeavfall. Vindmøller på asfalt inngår også i den mulighetsstudien som Equinor, Eviny, ABP og Alver kommune har utarbeidet.

– Disse prosjektene er allerede i prosess, og vil ikke medføre ytterligere naturinngrep enn de som gjort tidligere. Varmtvannet fra raffineriet omskapes til en energieffekt på 85 megawatt, som plasserer anlegget på listen for de ti største kraftverkene i Norge. På denne måten frigjøres også annen fornybar energi som bedriftene i området i dag benytter, til alternativ bruk.

• 

• 

Trenger kompetanse på karbonfangst

Baste Tveito og Einar Vaage understreker imidlertid at en viktig forutsetning for å lykkes med det grønne skiftet for industrien på Mongstad er kompetanse på fangst av CO₂.

– Her er vi den heldige situasjonen at vi har TCM, som i over ti år har testet så vel modne som helt nye teknologier for teknologileverandører fra hele verden på anlegget på Mongstad. Dette miljøet har dermed de aller beste forutsetninger for også å kunne bistå industriutviklere lokalt når de skal treffe sine valg for å redusere og fjerne sine karbonutslipp. Virksomheten på teknologisenteret beveger seg i grenselandet mellom forskning og realisering av fullskala fangst-prosjekter, en ekspertise industrien selvsagt vil ønske å gjøre mer bruk av. Om nytteverdien av TCMs aktiviteter så langt har vært begrenset for industrien i Nordhordland, er det – med de planene som foreligger – åpenbart at deres kompetanse blir svært viktig fremover.

Viktig at TCM har gode rammevilkår

– Vi som fra sidelinjen har fulgt med TCM siden oppstarten i 2012 lar oss også imponere av hvordan selskapet har utviklet seg. Fra å drive med betydelig statlig støtte er virksomheten blitt tilpasset til en virkelighet som innebærer at aktører som kommer for å benytte anlegget må betale mye mer av kostnaden med å få testet og verifisert sine fangstteknologier. Dette er en riktig utvikling nå når CCS endelig er i ferd med å bli en industri som skal betjene et kommersielt marked.

– Samtidig må ikke politikerne bli så ivrige etter å spare penger at man skusler bort omdømmet TCM har fått internasjonalt som testsenter og fagmiljø med spisskompetanse på karbonfangst. Husk at i USA blir NASAs utforskning av verdensrommet støttet av føderale myndigheter med langt over 20 milliarder dollar årlig. Skal vi lykkes i den minst like viktige kampen mot global oppvarming vil både verden, Norge og vi i Nordhordland trenge TCM i mange år fremover, avslutter Baste Tveito og Einar Vaage.    

Slik jeg ser det kreves “bestått” på TCM både for at leverandøren skal kunne dokumentere redusert risiko ved oppskalering av sin teknologi, og for å ha det nødvendige stempelet man trenger for å ha troverdighet i markedet.

Uttalelsen kommer fra Stephane Jouenne, som er R&D prosjekt koordinator for CO₂-fangst i TotalEnergies. Dette selskapet er en av tre industrielle eiere av Technology Centre Mongstad (TCM), sammen med Shell og Equinor. I 2021 gikk Jouenne inn i TCMs tekniske komité og ble dens leder.

Stephane Jouenne er utdannet ingeniør i kjemiteknikk ved ENCIC i Nancy i Frankrike. Han tok doktorgrad ved ESPCI Paris – PSL i 2005 og har siden jobbet i TotalEnergies.

– Hvor viktig er arbeidet i komiteen for ditt eget arbeid som R&D prosjekt koordinator for CO₂–fangst i TotalEnergies?

– Mine aktiviteter i TotalEnergies og i TC er helt komplementære og sammenkoblede. Som koordinator for forskning og utvikling må jeg følge med og være oppdatert med alle teknologier for fangst av CO₂. Aminanlegget på TCM er testsenteret for modne og løsemiddelbaserte teknologier, mens Site for emerging technologies representerer krysningspunktet for nye og lovende teknologier. Du kan ikke forstå en teknologi bedre enn ved å følge implementeringen av piloter. Du får innsyn i ytelsene, betjeningsevnen, fordelene og de gjenværende hullene før en teknologi kan bli tatt i bruk.

– Hva kunne etter din oppfatning være den neste store og optimale testkampanjen på TCM basert på åpen, ikke-prorietær teknologi? Hvilke kunnskapshull trenger det globale CCS-samfunnet å lukke?

– TCM har allerede bidratt mye til utviklingen av den ikke-proprietære solventen CESAR 1 gjennom ALIGN CCUS-prosjektet og to eierfinansierte testkampanjer. Det ble tilegnet mye læring om utslipp, nedbrytning av solventer, driftsproblemer som skumdannelse, ytelser i “steady state”, sier Jouenne, og viser i den forbindelse til en nylig publisert rapport fra IEAGHG om temaet, se https://ieaghg.org/ccs-resources/blog/new-ieaghg-report-2022-08-start-up-and-shutdown-protocol-for-power-stations-with-co2-capture

– I tillegg er tester som utføres på TCM ideelle, på grunn av størrelsen på aminenheten og de mulighetene man har for utvikling og validering av modeller for simuleringer. TCM har nylig utvidet konsentrasjonsområdet for CO₂ i røykgassen, som nå kan opereres med mellom 4 (eller enda lavere) og 20 prosent CO₂-innhold. En ny testkampanje som undersøker dette brede spekteret av CO₂–innhold, og som viser fordelen med den nylig installerte intercooleren, og med ytterligere utslippsmålinger, vil fullføre utviklingen av denne åpne kildekode-solventen. Det vil i denne sammenheng være et pluss å undersøke andre gjenvinningsteknologier enn termisk gjenvinning.

– Hva er din vurdering av TCMs betydning for den norske satsingen på CCS gjennom Langskip-prosjektet?

– TCM har i høyeste grad bidratt til at karbonfangst nå blir gjennomført i full skala parallelt med transport og lagring. Ved at fangst-teknologienes robusthet og pålitelighet er blitt demonstrert gjennom testing på anlegget, er det skapt tillit i markedet til at flere teknologier er modne og klare til å bli tatt i bruk. I tillegg har TCM utviklet ekspertise som benyttes i utviklingen av fangstprosjektene i Langskip. TCM følger industrier som forbereder CCS-prosjekter, og vil også være parat til å gi støtte når disse settes i drift.

– Tror du norsk industri, med støtte fra myndighetene, kunne ha realisert dette fullskala fangst- og lagringsprosjektet dersom TCM ikke hadde eksistert?

– Utrulling av en teknologi krever en flertrinns tilnærming fra laboratoriet til den kommersielle distribusjonen for å løse viktige usikkerhetsmomenter og redusere risikoen i prosjektene. Med aminanlegget tilbyr TCM det største pilot-anlegget både i Europa og i verden for testing av solventer før disse benyttes i full skala. Hvis TCM ikke hadde eksistert, ville man i industrien vært mer motvillige til å bygge anlegg for fangst av CO₂. Myndighetene hadde antakelig måttet støttet og betale mer på grunn mangelen på tillit og vilje til “learning by doing” blant sluttbrukerne.

– Hva er din vurdering av TCMs rolle i fremtiden?

– CCS-markedet kommer nå til å vokse raskt. Min forventning er at TCM fortsetter å dele sin ekspertise, tilby sine tjenester og utvikle ny kompetanse på grunnlag av operasjonelle tilbakemeldinger fra CO₂-fangstanlegg i drift.

– Tror du aminanlegget vil være relevant for ytterligere forbedringer av denne fangstteknologien, spesielt med tanke på reduksjon av kostnadene ved bruk av teknologien i fullskala anlegg?

– De to pilarene for reduksjon av de tekniske kostnadene er solvent- og prosessutvikling. Man søker å maksimere ytelsen når det gjelder fangst og bruk av energi, og å minimere kostnadene for både solventer og prosessen, i tillegg til å jobbe med utslipp, fotavtrykket og å begrense driftsproblemer. Å endre hele prosessen til amin-enheten er ikke tenkelig. Det er imidlertid fortsatt rom for forbedringer når det gjelder å evaluere effekten av enkelte prosessmodifikasjoner, som for eksempel mellomkjøling. Kommersielle fangstenheter vil, når de er bygget, måtte håndtere solvent-problemer som kan være OPEX-intensive, det vil si at driftskostnadene blir høyere enn forutsatt. Testing av innovative teknologier for forbehandling av røykgass og alternative gjenvinningsteknologier kan derfor få stor verdi. Endelig vil langsiktig testing av solventer gjøre det mulig å undersøke nedbrytning av disse, samt utslipp, under mer representative betingelser.

– En siste ting; forskning stopper ikke når en teknologi er i ferd med å bli moden. Driftsspørsmål skaper nye utfordringer og problematikk. Å takle disse gir grobunn for innovasjonene som kommer.

– Hvilke muligheter ser du for TCM når det gjelder testing av nye teknologier?

– Mulighetene er gode. TCM har allerede utført to vellykkede testkampanjer for MTR og TDA Research på det nye testområdet, Site for emerging technologies (3^rd site). I tiden som kommer vil TCM utvikle spesifikk kunnskap og erfaring med drift av disse nye teknologiene. I tillegg vil TCM vise sine fortrinn når det gjelder til måling av utslipp, sikkerhet relatert til HMS, prosessmodifisering og teknisk assistanse.

– Bør TCM kunne utvide sitt tilbud for teknologiutvikling innen CCS, og i så fall hvordan?

– Site for emerging technologies er allerede tilrettelagt for testing av Direct Air Capture-teknologier (DAC). Ved å installere en biomassekjele vil det også være mulig å undersøke bioenergi med karbonfangst og -lagring (BECCS), det vil si prosesser for å utvinne bioenergi fra biomasse og fange og lagre karbonet, og dermed fjerne det fra atmosfæren. Dessuten, selv om det kanskje ikke har hovedfokus i den norske strategien, kan vi tenke på utnyttelse av CO₂ (Utilization i CCUS). Å ha et område for testing av CO₂-konverteringsteknologier (som vil kreve lagring av CO₂ på stedet), eller til og med enheter som kombinerer både fangst og CO₂-utnyttelse, bør være relevant i årene som kommer.

– Site for emerging technologies er dermed etter min oppfatning egnet for å teste et bredt utvalg av teknologier. Som generell regel, uansett teknologi, er det mye lettere å teste en pilotenhet på et definert og tilrettelagt område, med operatører og målsettinger som fokuserer på resultatene og suksessen til en testkampanje. Hvis derimot en pilot-kampanje blir utført på sluttbrukersiden, vil det være fare for manglende støtte fordi den daglige driften må prioriteres der.

Deler kunnskap og erfaring

I henhold til den globale avtalen som 190 stater undertegnet i Paris i 2015, er det enighet om å redusere utslipp av karbondioksid (CO₂) i atmosfæren. Hovedmålet er å redusere utslipp av klimagasser og samtidig opprettholde høy levestandard. De viktigste måtene for å oppnå utslippsreduksjoner er gjennom redusert energiforbruk og økt bruk av teknologi for energieffektivisering, overgang fra ikke-fornybar energi til fornybar energi og erstatning av drivstofftyper i kraftindustrien (overgang fra kull til gass) med karbondioksid. De siste årene har det derfor vært stort fokus på utvikling av teknologier som muliggjør fangst av CO₂ i stor skala.

TCM har som mål å dele kunnskap og erfaring fra vitenskapelige testkampanjer. Resultater fra samarbeid med ulike forskningsinstitusjoner og universiteter deles med hele det globale CCS-miljøet gjennom publikasjoner i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter og presentasjoner på konferanser. TCM har gjennom årene levert 49 vitenskapelige publikasjoner på anerkjente konferanser som Greenhouse Gas Control Technologies (GHGT), Trondheim Conference on CO₂ Capture, Transport and Storage (TCCS), Post Combustion Carbon Capture (PCCS), CCUS (Carbon Capture, Utilization and Storage) og det årlige fangstmøtet til NETL (National Energy Technology Laboratory, USA).

Konferanse-serien GHGT

Konferanse-serien GHGT (Greenhouse Gas Control Technologies) ble dannet i 1997 og er en utmerket plattform for tekniske diskusjoner knyttet til feltet klimagasskontroll-teknologi. GHGT arrangeres hvert annet år i medlemslandene i IEAGHG (Det internasjonale energibyråets program for forskning og utvikling innen karbonfangst og -lagring), og roterer mellom Nord-Amerika, Europa og Asia. GHGT er etablert som den viktigste internasjonale konferansen for teknologier for klimagassreduksjoner, med fokus på karbonfangst, utnyttelse og lagring.

TCMs deltakelse på GHGT-konferansene

TCM har deltatt aktivt på GHGT-konferanser siden 2008. På tidligere konferanser har TCM publisert resultater fra flere vitenskapelige testkampanjer med bruk av vandig Mono Ethanol Amine (en blanding av vann og MEA) og CESAR1 (som er en blanding av vann, 2-amino-2-metylpropan-1 ol (AMP) og piperazin (PZ)). TCM har dokumentert utmerket fangst av CO2-utslipp og reduksjon av fangstkostnader over flere testperioder under spesifikke forhold.

Publikasjoner på GHGT-16

GHGH-16 blir holdt i Lyon i Frankrike 23.–27. oktober. TCM og samarbeidspartnere har sendt inn ni fullstendige manuskripter til konferansen. Av disse er åtte akseptert for muntlige presentasjoner og en for presentasjon som E-poster.

– Disse ni artiklene omfatter forskjellige studier og resultater. Artiklene fokuserer på emner som CO₂-fangstrate, dampforbruk, utslipp, HMS og driftsutfordringer, nedbrytningsprodukter og -rate, termiske gjenvinningsoperasjoner, sanntidsovervåking av solventer, oppførsel til forskjellige røykgasser, erosjon- og korrosjonsmekanismer, og energi- og tidsbehov under oppstart og nedstengning av fangstanlegget på TCM. En av artiklene beskriver også multivariat dataanalyse og AspenTech-dataanalyse som brukes til å forutsi solventparametere og estimater for kostnadene ved fangst av CO₂ i fremtidige kampanjer, forteller Matthew Campbell.

Les mer om tema for hver av de ni artiklene her

Fakta om Technology Centre Mongstad (TCM)

Technology Centre Mongstad (TCM) startet virksomheten i 2012, og er verdens største anlegg for testing og verifisering av ulike teknologier for fangst av CO₂. Selskapet har en visjon om å lette utviklingen av teknologier for karbonfangst for bred distribusjon av fullskala karbonfangst på tvers av industrier. TCM opererer med en utslippstillatelse fra norske myndigheter som sikrer trygge og målbare resultater i alle deler av driften.

TCM ligger ved siden av Equinors raffineri på Mongstad som leverer to typer røykgasser til testanlegget. De ulike røykgasskildene gjør det mulig for TCM å etterligne røykgasser for forskjellige industrier, bl.a. kullkraftverk, sementproduksjon, avfallsforbrenning, gassprosessering, damppreformering og oljeraffinering.

TCM har et aminanlegg, en ammoniakkenhet og et område for testing av nye teknologier. Teknologileverandører fra hele verden kommer til TCM for å teste og utvikle effektive og sikre teknologier som kan brukes til fangst av CO₂ på landbaserte industrianlegg i drift. I tillegg gjennomføres åpne vitenskapelige testkampanjer på TCM, som fungerer som målestokk for kommersielle teknologier. TCM har siden oppstarten i 2012 gjennomført flere vitenskapelige, ikke-proprietære kampanjer. I disse kampanjene er det fremskaffet verdifulle data og resultater for utvikling av teknologier for fangst av CO₂ og drift av aminanlegg.

I 2017

I 2017 besluttet Equinor en plan om nedstengning av kraftvarmeverket (CHP) i løpet av de kommende årene. Dette CHP-anlegget ligger ved siden av testanlegget til TCM og er basert på en kombinert gassturbin (CCGT) med to gassturbiner som begge har en gjenvinningsenhet for spillvarme. Anlegget drives av en blanding av naturgass fra Troll-feltet og gass fra raffineriet.

I 2022

I tredje kvartal 2022 fullførte Equinor stengningen av kraftvarmeverket og bygde om det ene av gassturbintogene til en ny dampkjele, inkludert oppgradering av gjenvinningsenheten for spillvarme. Dette anlegget omtales nå som Mongstad Heat Plant (MHP). Hensikten med denne dampkjelen er å erstatte den gamle gassturbinen.

Siden MHP-anlegget kun drives av raffinerigassen, er en av de viktigste endringene at CO₂-konsentrasjonen i røykgassen er 8 – 9 vol% sammenlignet med 3,5 – 3,7 vol% i CHP-røykgassen.

Gjøre det mulig for TCM å teste ved høyere CO₂-konsentrasjoner

Som følge av fleksibiliteten i designet til amin-anlegget til TCM, vil det fortsatt være mulig å gi lave CO₂-testkonsentrasjoner som simulerer CCGT-type røykgass ved å fortynne MHP-røykgassen med luft til rundt 3,7 vol% CO₂. I tillegg vil den nye røykgassen gjøre det mulig for TCM å teste ved høyere CO₂-konsentrasjoner opp til 20 vol% CO₂ (med CO₂-produktresirkulering til innløpet) for å etterligne andre industriapplikasjoner som stål- og sementgasser.

Teknologisenter Mongstad (TCM) har 10 års-jubileum i 2022. Vi feirer oss selv med intervjuer med personer som på forskjellig måte har hatt betydning for virksomheten i disse årene. 

– Hvorfor søkte du deg til TCM?

– Jeg besøkte TCM første gang i 2013 med forskningsgruppen for CO₂ reduksjoner i Shell Global Solutions, og allerede da satte jeg meg som mål å få en stilling på Mongstad. Den gang diskuterte vi muligheter for testing og demonstrasjon av en ny fangstteknologi. Jeg husker at jeg på slutten av en lang ikke følte meg utslitt, men vedig spent og motivert. Noen dager senere, etter å ha reflektert over det jeg hadde opplevd, bestemte jeg meg for å sette jobb på TCM som et av mine mål for karrieren. I fjor fikk jeg endelig muligheten til å bli utleid fra Shell til TCM, og den sjansen lot jeg ikke gå fra meg.

– Hvordan vil du beskrive ditt første møte med TCM i 2013?

– Som imponerende, spennende og lærerikt. Jeg husker godt at jeg – en liten gresk jente – løp etter den høye norske mannen som viste oss rundt på anlegget og prøvde å fange hvert eneste ord han sa. Jeg kunne nesten ikke tro at jeg etter mange år i laboratorier med rør, søyler og kar i liten størrelse, nå befant meg på et fangstanlegg i nesten industriell skala! Jeg hadde selvfølgelig fulgt den spennende utviklingen til Shell Quest CCS-anlegget, men hadde aldri før vært i nærheten av noe så stort som fangstanlegget på Mongstad.

Jeg må også legge til at vi var svært heldige med dette besøket, fordi været var uvanlig fint. Da skjønte jeg ikke hvorfor kommentarer om været kom opp i nesten alle samtaler vi hadde, men nå som jeg bor her selv forstår jeg hvorfor! 😊

– Hva vil du fremheve som mest givende og interessant i jobben din på TCM siden du startet som leder for Advisory Services?

– Det fine med arbeidet mitt her på TCM er at jeg får lede en gruppe som er utrolig godt posisjonert til å gi viktig hjelp til team over hele verden som har ambisiøse planer for å drive karbonfangst på sine anlegg. Hver gang vi får entusiastiske tilbakemeldinger om at den bistanden vi har gitt har vist seg å være uvurderlig for de neste fasene i deres prosjekter, og hver gang de kommer tilbake for å dra mer veksel på vår kunnskap, vet jeg at jeg har bidratt litt til å hjelpe verden med å bevege seg et skritt nærmere i arbeidet for å motvirke klimaendringene.

– Hva tenker du på som mest utfordrende ved arbeidet ditt på TCM?

– Det må være beliggenheten, spesielt om vinteren. Jeg liker ikke å kjøre i mørke og dessverre ligger TCM i et ganske “frakoblet” område, en times vei fra Bergen der jeg bor. Når jeg nevner det, må jeg selvsagt legge til at TCM er smart plassert ved siden av et raffineri og varmekraftverk, og kan av den grunn benytte røykgasser og andre virkemidler for å teste teknologier for CO₂-fangst under virkelige industrielle forhold.

– Når du i forhold til dine venner og bekjente forteller om virksomheten på TCM, hva fremhever du som den viktigste nytteverdien?

– At TCM er et sterkt instrument i verktøykassen mot klimaendringer. Det er det eneste anlegget i verden som kan støtte utviklere av teknologier for karbonfangst helt med å redusere risikoen ved teknologiene før de introduseres i det kommersielle markedet. Teamet på TCM er også det eneste i verden som besitter kunnskap fra åpen og forskningsbasert testing av teknologier som ruster kjøpere av slike teknologier til selv å ta gode og smarte beslutninger.

– Når du generelt ser tilbake på 10 års virksomhet på TCM, hva har de som har jobbet der og fortsatt jobber der grunn til å være mest stolt av?

– Hvis vi går tilbake til 2006, førte erkjennelsen av at fangstteknologien ikke var moden nok og økonomien for usikker til beslutningen om å bygge et testanlegg som skulle tjene som et globalt kompetansesenter for nettop å redusere risikoen ved teknologien. Siden åpningen i 2012 har TCM gjennom en rekke proprietære testkampanjer for ulike leverandører bidratt til å skape et kommersielt og konkurransedyktig marked, ved å gi aktørene mulighet til å redusere risikoen ved sine teknologier. I tillegg har TCM ved å gjennomføre en rekke ikke-proprietære (åpne) kampanjer, levert uvurderlig kunnskap til det vitenskapelige og industrielle samfunnet, kunnskap som har gjort det mulig å rulle ut viktig teknologi. Å takle viktige hindere som utslippsovervåking, prosesser for utslippstillatelser, drift med komplekse røykgasser og selvfølgelig også reduksjon i kostnader ved bruk av teknologien, er vesentlige punkter på listen over TCMs prestasjoner i løpet av disse ti årene.

– Hva er ditt ønske for TCM de neste ti årene?

– TCM kommer utvilsomt til å opprettholde sin posisjon som det mest anerkjente kompetansesenteret i verden for fangst av CO₂ med aminteknologi i årene som kommer. Jeg ser også for meg at TCM styrker sin posisjon når det gjelder testing av nye fangstteknologier ved å gjennomføre så vel proprietære som åpne kampanjer på testområdet for slike teknologier som ble åpnet i fjor.

 

– Derfor er mitt håp at det blir lagt en strategi for fremtidens CCS-satsing i Norge, der man vurderer hvordan behovet utvikler seg og hvordan dette skal møtes i et samspill mellom kompetanseaktører og infrastruktur, sier Alexandra.

Kjenner historien til TCM bedre enn de fleste

Hun kjenner historien til TCM bedre enn de fleste fordi hun som leder for virksomhetsområdet Ny energi i daværende StatoilHydro fikk det operative prosjektansvaret for å realisere byggingen av verdens største og mest fleksible testsenter for karbonfangst. Men hun understreker at engasjementet for TCM ikke er basert på nostalgiske følelser for virksomheten, men på behovet for kontinuerlig teknologiutvikling for å nå klimamålene.

– Med de målene som er satt for CO₂ fangst både i Norge og en rekke andre land, har vi fortsatt en lang vei å gå for å realisere så vel store anlegg som mindre prosjekter. Som industri må CCS skaleres opp, og kostnadene for hver enhet CO₂ som fanges må ned. For å lykkes må det satses ytterligere på forskning og utvikling, og i dette bildet vil både vi på SINTEF og TCM ha sentrale roller.

CCS et viktig satsingsområde

Gjørv er enig i betegnelsen av SINTEF og TCM som «verktøykasser» for utvikling av teknologier for karbonfangst for å tilfredsstille samfunnsmessige behov.

– Vi har samarbeidet godt, der våre forskere har jobbet med oppgaver som har lagt grunnlag for løsninger som deretter er blitt testet og verifisert av kollegaer på Mongstad. I tillegg til fangstteknologi har SINTEF i flere tiår arbeidet med løsninger for transport og lagring av CO₂, og også her ser vi økt kommersiell interesse. Samlet utgjør derfor CCS en betydelig del av SINTEFs samlede portefølje. Vi satser også mye på forskning på hydrogen, både som energibærer, og som industrielt råstoff til ulike industriaktører som skal finne sine praktiske løsninger for å oppnå netto null eller karbon-negative løsninger.

Alexandra Bech Gjørv er jurist og praktiserte som advokat og partner i advokatfirmaet Hjort før hun ble leder for SINTEF i 2016. For folk flest ble hun et kjent ansikt for sitt arbeid som leder for kommisjonen som gransket hva som sviktet før og under terrorangrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011. Men før dette hadde hun en lang karriere som leder for Ny Energi i Norsk Hydro og i det fusjonerte StatoilHydro, der prosjektansvaret for TCM i 2007 ble en hovedoppgave.

Djevelen ligger i detaljene

– I Hydro hadde jeg jobbet med å posisjonere selskapet kommersielt for lagring av CO₂, men fangst var for meg et nytt område, selv om Hydros forskere hadde jobbet mye også med dette. Hvis jeg skal karakterisere prosessen med å forberede byggingen av teknologisenteret faller ordene smertefull og lærerik nærmest. Det handlet om et prosjekt med politisk svært høy oppmerksomhet som var besluttet igangsatt basert på et uferdig utkast til prosjektplan med kostnadsestimater som viste seg å være lite realistiske. Det krevde mye arbeid og innsats både å legge en god plan og skape forståelse for at den reelle kostnaden kom til å bli på et helt annet nivå enn man først hadde sett for seg. Denne erfaringen fra TCM har jeg tatt med meg videre. Blant annet har jeg bidratt til at det er lagt ned en enorm innsats gjennom mange år knyttet til å kvalitetssikre prosjekteringen av planene for Ocean Space Centre i Trondheim, sier Gjørv. – Djevelen ligger ofte i detaljene, legger hun til.

Beholdt troen på det som var viktig

– Men selv om TCM som prosjekt var alt annet enn plankekjøring, ga det også verdifull lærdom for meg i det å ikke miste troen på ting som er viktige. Jeg merker meg for øvrig at andre nøkkelpersoner også har holdt ut: Sverre Overå, som fikk ansvaret for å lede byggingen av anlegget, er i dag prosjektdirektør for Northern Lights. Den jeg hadde mest kontakt med i departementet om saken, Andreas Eriksen, bekler i dag embetet som departementsråd i Olje- og energidepartementet!

Unikt anlegg – relevant kompetanse

Alexandra Bech Gjørv fremholder at fangst av CO₂ vil være svært viktig for å løse klimaproblemet.

– I SINTEF tror vi både de som skal levere velprøvd teknologi til full skala fangstanlegg og de som skal introdusere nye teknologier vil ha behov for å gjøre nytte av de unike fasilitetene TCM tilbyr. Vi vil gjerne samarbeide med TCM-miljøet om dette, og gjerne også om utvikling av andre klimateknologier. Gratulerer med 10 års jubileet – og lykke til videre!

Teknologisenter Mongstad (TCM) har 10 års-jubileum i 2022. Vi feirer oss selv med intervjuer med personer som på forskjellig måte har hatt betydning for virksomheten i disse årene.

– Hvorfor søkte du deg til TCM?

– Før jeg begynte I TCM hadde jeg jobbet syv år som spesialrådgiver på amin- og kaustiske behandlingsprosesser for verdensomspennende kunder innen CO₂-fangst; raffinerier, LNG, GTL og prosesseringsanlegg. Dette inkluderte utvikling av mulighetsstudier og testkjøringssimuleringer for ulike anlegg, samt feilsøking. Da muligheten for et engasjement ved det nystartede testsenteret på Mongstad åpnet seg, tenkte jeg at dette både kunne være veldig utviklende og interessant, og at jeg hadde noe å bidra med. Jeg har aldri angret på den avgjørelsen.

– Hvordan var ditt første møte med TCM?

– Jeg husker ikke nå hva som skjedde på min første dag på Mongstad. Men det som står sterkt i hukommelsen var at jeg ble fascinert over størrelsen på anlegget. TCM er unikt i verden, både når det gjelder størrelse, fleksibilitet og ikke minst kompetanse. Jeg skjønte derfor tidlig at her kom jeg til å trives. Familien hadde da etablert seg i Stavanger og jeg pendlet tre – fire dager i uken til Mongstad. De første årene bodde jeg i en leilighet i nærheten, før jeg flyttet til Bergen.

– Hva vil du fremheve som mest givende og interessant i jobben din på TCM?

– Jeg startet arbeidet mitt på TCM et drøyt år etter åpningen og var som alle andre spent på om testing av teknologier virket som antatt, det vil si om teori og eksperimenter i laboratorier faktisk kunne settes ut i livet. Ikke minst var det viktig å måle og dokumentere at utslippene var innenfor regelverket norske myndigheter hadde fastsatt. Det mest givende og interessante var å oppleve at vi som følge av samarbeid på høyt faglig nivå lyktes med å måle resultater og kontinuerlig gjøre forbedringer i drift og ytelse – til glede både for kundene og hele CCS-miljøet.

– Er det spesielle prosjekter eller hendelser du husker tilbake på med spesiell glede?

– Det jeg ser tilbake på med størst glede er de åpne testkampanjene eierselskapene med samarbeidspartnere planla og gjennomførte, der vi hadde full kontroll på alle innsatsfaktorer og forberedelser. Kampanjene resulterte i viktig læring som gjorde det mulig å sette en “baseline” for drift av fullskala fangstanlegg med bruk av aminteknologi.

– Hva tenker du på som mest utfordrende ved arbeidet ditt på TCM?

– Min viktigste opplevelse og erfaring var den gode lagånden som preget virksomheten. Evne og viljen til å diskutere og løse problemer på tvers i organisasjonen var generelt meget god. Det kunne likevel iblant oppstå uenigheter mellom avdelinger når det gjaldt prioriteringer som kunne være litt utfordrende, men ikke verre enn at det til slutt ble funnet gode løsninger som alle kunne enes om.

– Når du generelt ser tilbake på 10 års virksomhet på TCM, hva har de som har jobbet der og fortsatt jobber der grunn til å være mest stolt av?

– Da vil jeg nevne to ting; det faktum at TCM har vært og fortsatt er relevant som arena for testing av teknologier for bruk i ulike industrier, og den betydningen TCM har som leverandør av kunnskap til CCS-samfunnet over hele verden. De vitenskapelige artiklene TCM har produsert og presentert har hatt stor betydning for bransjen, og har gjort selskapet til et internasjonalt anerkjent varemerke.

– Hva er ditt ønske for TCM de neste ti årene?

– Mitt håp er at TCM lykkes med å styrke sin posisjon som et verdensledende senter for testing og forbedring av så vel modne som nye teknologier. Jeg ønsker alle mine kollegaer og venner på Mongstad lykke til i årene som kommer!

Teknologisenter Mongstad (TCM) har 10 års-jubileum i 2022. Vi feirer oss selv med intervjuer med personer som på forskjellig måte har hatt betydning for virksomheten i disse årene.

– Hvorfor søkte du deg til TCM?

– Etter at jeg hadde tatt min doktorgrad i CO₂-fangst, ble jeg i 2012 ansatt i Equinor for å jobbe på dette feltet. Vel ett år senere åpnet muligheten seg for å bli teknologisjef på TCM. Jeg hadde da stort sett arbeidet i laboratorier, og syntes det var utrolig spennende å kunne bidra til utvikling av fangstteknologi og kunnskap i et industrielt miljø. Så jeg søkte, og var den heldige som fikk jobben.  

– Hvordan var ditt første møte med TCM?

– For meg ble overgangen glidende, fordi jeg også hadde deltatt i prosessen med byggingen av teknologisenteret. På vårparten i 2012 oppholdt jeg meg en del på TCM for å se og lære, og fikk også deltatt på åpningsseremonien, da Jens Stoltenberg åpnet anlegget. Min interesse for hva vi kunne få til med teknologisenteret hadde dermed lenge vært høyst levende. Så da jeg begynte i jobben i oktober 2013 hadde jeg en veldig sterk og god følelse av at jeg nå skulle få jobbe med det jeg egentlig ville. Både mine egne og de dyktige teknologi-kollegaenes forventninger var store.

– Hva vil du fremheve som mest givende og interessant i jobben din på TCM?

– Da jeg begynte gjorde det seg gjeldende mye skepsis til karbonfangst som konsept, både her i landet og internasjonalt. Så vi følte en veldig sterk forpliktelse til å bevise at vi faktisk kunne være med å skape en ny industri som var til nytte i klimakampen. TCMs rolle har vært og er å demonstrere at fangst av CO₂ fra røykgasser lar seg gjøre, gjennom testing og kvalifisering av ulike teknologier og teknologileverandører. Men vi beveget oss den gangen inn i et ukjent landskap, som både var spennende og til tider litt fryktinngydende. Det jeg ser tilbake på som mest givende var at vi lyktes med å flytte grenser og bryte ned barrierer i den teknologiske utviklingen. Det skyldes både at TCM har de beste fasilitetene og personellet i verden som trakk til seg de beste teknologileverandørene og forskningsmessige ekspertisen. Men også at vi hadde sterke eiere som var villige til å investere i det vi holdt på med.

– Er det spesielle prosjekter eller hendelser du husker tilbake på med spesiell glede?

– At vi sammen med Aker Carbon Capture (nå Aker Clean Carbon) og Cansolv Technologies klarte å gjennomføre deres testkampanjer i 2013 – 2016 med svært gode resultater, ble av stor betydning både for Aker, Cansolv og for TCM. Det har blant annet lagt grunnlaget for at vi i Norge nå realiserer CCS som industri gjennom Langskip- og Northern Lights prosjektet – uten tvil svært gledelig.

Det jeg husker tilbake på som spesielt både med denne og senere testkampanjer, var den fantastiske laginnsatsen som ble lagt ned av folk fra de ulike enhetene på TCM. Å involvere mennesker fra ulike kulturer og med ulik bakgrunn i prosesser for å nå felles mål kan være krevende. Men i en relativt liten organisasjon som TCM er det både en dyd av nødvendighet, og det gir en enorm kraft hvis man lykkes. Mitt beste minne er at vi samlet medarbeidere med ulike tankesett, innfallsvinkler og synspunkter til faglige diskusjoner rundt samme bord, og fant løsninger som i sum ble svært gode.

– Hva tenker du på som mest utfordrende ved arbeidet ditt på TCM?

– Hverdagene på TCM forløp generelt uten store frustrasjoner. Det var nok å henge fingrene i, og fremgangen vi opplevde stimulerte til stadig innsats og forbedringer. Det som var litt slitsomt var hvordan man i omgivelsene – og spesielt i mediene – forholdt seg til virksomheten. Bruk av ressurser på CO₂-håndtering og CCS var og er utfordrende og det ble krevende gang på gang å skulle forklare at det vi holdt på med ikke var bortkastet, men et viktig tiltak for klimaet.

–  Du sier du hadde drømmejobben på TCM, hva fikk deg til å slutte som teknologisjef?

 – Min avgang hadde utelukkende en privat begrunnelse. Jeg pendlet mellom Drammen og Mongstad, og i 2017 ble det første barnet vårt født. Jeg prioriterte pappa-rollen fremfor TCM, og har ikke angret på det.

– Når du generelt ser tilbake på 10 års virksomhet på TCM, hva har de som har jobbet der og fortsatt jobber der grunn til å være mest stolt av?

– Det er at TCM har vært en avgjørende bidragsyter til utvikling og realisering av verdikjeden for fangst og lagring av CO₂ i full skala, både i Norge og globalt. Dette har både de som har investert i TCM og de som jobber der hatt tro på hele veien – og det kan alle med rette være stolte av.

– Hva er ditt ønske for TCM de neste ti årene?

– TCM vil bestå som et teknologisenter som både er det mest innflytelsesrike i verden og som har en unik kunnskapsstyrke, forutsatt at man gjør virksomheten relevant for nye lavkarbon-teknologier, for eksempel hydrogen. Jeg håper både eierne og medarbeiderne ser potensialet i å utvide repertoaret for klimateknologi. TCM har alle muligheter.