Teknologisenter Mongstad (TCM) har 10 års-jubileum i 2022. Vi feirer oss selv med intervjuer med personer som på forskjellig måte har hatt betydning for virksomheten i disse årene.

– Hvorfor søkte du deg til TCM?

– Før jeg begynte I TCM hadde jeg jobbet syv år som spesialrådgiver på amin- og kaustiske behandlingsprosesser for verdensomspennende kunder innen CO₂-fangst; raffinerier, LNG, GTL og prosesseringsanlegg. Dette inkluderte utvikling av mulighetsstudier og testkjøringssimuleringer for ulike anlegg, samt feilsøking. Da muligheten for et engasjement ved det nystartede testsenteret på Mongstad åpnet seg, tenkte jeg at dette både kunne være veldig utviklende og interessant, og at jeg hadde noe å bidra med. Jeg har aldri angret på den avgjørelsen.

– Hvordan var ditt første møte med TCM?

– Jeg husker ikke nå hva som skjedde på min første dag på Mongstad. Men det som står sterkt i hukommelsen var at jeg ble fascinert over størrelsen på anlegget. TCM er unikt i verden, både når det gjelder størrelse, fleksibilitet og ikke minst kompetanse. Jeg skjønte derfor tidlig at her kom jeg til å trives. Familien hadde da etablert seg i Stavanger og jeg pendlet tre – fire dager i uken til Mongstad. De første årene bodde jeg i en leilighet i nærheten, før jeg flyttet til Bergen.

– Hva vil du fremheve som mest givende og interessant i jobben din på TCM?

– Jeg startet arbeidet mitt på TCM et drøyt år etter åpningen og var som alle andre spent på om testing av teknologier virket som antatt, det vil si om teori og eksperimenter i laboratorier faktisk kunne settes ut i livet. Ikke minst var det viktig å måle og dokumentere at utslippene var innenfor regelverket norske myndigheter hadde fastsatt. Det mest givende og interessante var å oppleve at vi som følge av samarbeid på høyt faglig nivå lyktes med å måle resultater og kontinuerlig gjøre forbedringer i drift og ytelse – til glede både for kundene og hele CCS-miljøet.

– Er det spesielle prosjekter eller hendelser du husker tilbake på med spesiell glede?

– Det jeg ser tilbake på med størst glede er de åpne testkampanjene eierselskapene med samarbeidspartnere planla og gjennomførte, der vi hadde full kontroll på alle innsatsfaktorer og forberedelser. Kampanjene resulterte i viktig læring som gjorde det mulig å sette en “baseline” for drift av fullskala fangstanlegg med bruk av aminteknologi.

– Hva tenker du på som mest utfordrende ved arbeidet ditt på TCM?

– Min viktigste opplevelse og erfaring var den gode lagånden som preget virksomheten. Evne og viljen til å diskutere og løse problemer på tvers i organisasjonen var generelt meget god. Det kunne likevel iblant oppstå uenigheter mellom avdelinger når det gjaldt prioriteringer som kunne være litt utfordrende, men ikke verre enn at det til slutt ble funnet gode løsninger som alle kunne enes om.

– Når du generelt ser tilbake på 10 års virksomhet på TCM, hva har de som har jobbet der og fortsatt jobber der grunn til å være mest stolt av?

– Da vil jeg nevne to ting; det faktum at TCM har vært og fortsatt er relevant som arena for testing av teknologier for bruk i ulike industrier, og den betydningen TCM har som leverandør av kunnskap til CCS-samfunnet over hele verden. De vitenskapelige artiklene TCM har produsert og presentert har hatt stor betydning for bransjen, og har gjort selskapet til et internasjonalt anerkjent varemerke.

– Hva er ditt ønske for TCM de neste ti årene?

– Mitt håp er at TCM lykkes med å styrke sin posisjon som et verdensledende senter for testing og forbedring av så vel modne som nye teknologier. Jeg ønsker alle mine kollegaer og venner på Mongstad lykke til i årene som kommer!

Teknologisenter Mongstad (TCM) har 10 års-jubileum i 2022. Vi feirer oss selv med intervjuer med personer som på forskjellig måte har hatt betydning for virksomheten i disse årene.

– Hvorfor søkte du deg til TCM?

– Etter at jeg hadde tatt min doktorgrad i CO₂-fangst, ble jeg i 2012 ansatt i Equinor for å jobbe på dette feltet. Vel ett år senere åpnet muligheten seg for å bli teknologisjef på TCM. Jeg hadde da stort sett arbeidet i laboratorier, og syntes det var utrolig spennende å kunne bidra til utvikling av fangstteknologi og kunnskap i et industrielt miljø. Så jeg søkte, og var den heldige som fikk jobben.  

– Hvordan var ditt første møte med TCM?

– For meg ble overgangen glidende, fordi jeg også hadde deltatt i prosessen med byggingen av teknologisenteret. På vårparten i 2012 oppholdt jeg meg en del på TCM for å se og lære, og fikk også deltatt på åpningsseremonien, da Jens Stoltenberg åpnet anlegget. Min interesse for hva vi kunne få til med teknologisenteret hadde dermed lenge vært høyst levende. Så da jeg begynte i jobben i oktober 2013 hadde jeg en veldig sterk og god følelse av at jeg nå skulle få jobbe med det jeg egentlig ville. Både mine egne og de dyktige teknologi-kollegaenes forventninger var store.

– Hva vil du fremheve som mest givende og interessant i jobben din på TCM?

– Da jeg begynte gjorde det seg gjeldende mye skepsis til karbonfangst som konsept, både her i landet og internasjonalt. Så vi følte en veldig sterk forpliktelse til å bevise at vi faktisk kunne være med å skape en ny industri som var til nytte i klimakampen. TCMs rolle har vært og er å demonstrere at fangst av CO₂ fra røykgasser lar seg gjøre, gjennom testing og kvalifisering av ulike teknologier og teknologileverandører. Men vi beveget oss den gangen inn i et ukjent landskap, som både var spennende og til tider litt fryktinngydende. Det jeg ser tilbake på som mest givende var at vi lyktes med å flytte grenser og bryte ned barrierer i den teknologiske utviklingen. Det skyldes både at TCM har de beste fasilitetene og personellet i verden som trakk til seg de beste teknologileverandørene og forskningsmessige ekspertisen. Men også at vi hadde sterke eiere som var villige til å investere i det vi holdt på med.

– Er det spesielle prosjekter eller hendelser du husker tilbake på med spesiell glede?

– At vi sammen med Aker Carbon Capture (nå Aker Clean Carbon) og Cansolv Technologies klarte å gjennomføre deres testkampanjer i 2013 – 2016 med svært gode resultater, ble av stor betydning både for Aker, Cansolv og for TCM. Det har blant annet lagt grunnlaget for at vi i Norge nå realiserer CCS som industri gjennom Langskip- og Northern Lights prosjektet – uten tvil svært gledelig.

Det jeg husker tilbake på som spesielt både med denne og senere testkampanjer, var den fantastiske laginnsatsen som ble lagt ned av folk fra de ulike enhetene på TCM. Å involvere mennesker fra ulike kulturer og med ulik bakgrunn i prosesser for å nå felles mål kan være krevende. Men i en relativt liten organisasjon som TCM er det både en dyd av nødvendighet, og det gir en enorm kraft hvis man lykkes. Mitt beste minne er at vi samlet medarbeidere med ulike tankesett, innfallsvinkler og synspunkter til faglige diskusjoner rundt samme bord, og fant løsninger som i sum ble svært gode.

– Hva tenker du på som mest utfordrende ved arbeidet ditt på TCM?

– Hverdagene på TCM forløp generelt uten store frustrasjoner. Det var nok å henge fingrene i, og fremgangen vi opplevde stimulerte til stadig innsats og forbedringer. Det som var litt slitsomt var hvordan man i omgivelsene – og spesielt i mediene – forholdt seg til virksomheten. Bruk av ressurser på CO₂-håndtering og CCS var og er utfordrende og det ble krevende gang på gang å skulle forklare at det vi holdt på med ikke var bortkastet, men et viktig tiltak for klimaet.

–  Du sier du hadde drømmejobben på TCM, hva fikk deg til å slutte som teknologisjef?

 – Min avgang hadde utelukkende en privat begrunnelse. Jeg pendlet mellom Drammen og Mongstad, og i 2017 ble det første barnet vårt født. Jeg prioriterte pappa-rollen fremfor TCM, og har ikke angret på det.

– Når du generelt ser tilbake på 10 års virksomhet på TCM, hva har de som har jobbet der og fortsatt jobber der grunn til å være mest stolt av?

– Det er at TCM har vært en avgjørende bidragsyter til utvikling og realisering av verdikjeden for fangst og lagring av CO₂ i full skala, både i Norge og globalt. Dette har både de som har investert i TCM og de som jobber der hatt tro på hele veien – og det kan alle med rette være stolte av.

– Hva er ditt ønske for TCM de neste ti årene?

– TCM vil bestå som et teknologisenter som både er det mest innflytelsesrike i verden og som har en unik kunnskapsstyrke, forutsatt at man gjør virksomheten relevant for nye lavkarbon-teknologier, for eksempel hydrogen. Jeg håper både eierne og medarbeiderne ser potensialet i å utvide repertoaret for klimateknologi. TCM har alle muligheter.

Teknologisenter Mongstad (TCM) har 10 års-jubileum i 2022. Vi feirer oss selv med intervjuer med personer som på forskjellig måte har hatt betydning for virksomheten i disse årene.

– Hvorfor søkte du deg til TCM? 

– Jeg hadde lenge vært interessert i miljøspørsmål og teknologier, og ønsket å jobbe med klimareduserende aktiviteter. Da TotalEnergies i 2017 hadde blitt medeier i TCM hadde jeg også tatt videreutdannelse i miljøteknologi. Som følge av at ledige stillinger i TCM ble gjort tilgjengelige for oss i TotalEnergies, søkte jeg umiddelbart på stilling som ble utlyst i avdelingen for forretningsutvikling. Bjørn-Erik Haugan, som ledet avdelingen, møtte meg på intervju på flyplassen på Torp. Jeg ble kjempeglad da jeg fikk tilbudet.   

– Hvordan var ditt første møte TCM? 

– Avtalen var at jeg skulle pendle fra Stavanger og være på Mongstad i de første ukene. Jeg ble tatt godt imot fra dag én. Noe av det som er unikt med TCM er at selv om organisasjonsmodellen innebærer stor rotasjon i staben, så er folk hjertelige og inkluderende. Jeg ble tatt rundt på anlegget og fikk en grundig innføring i prosjekter og oppgaver jeg skulle jobbe med. Så fulgte veldig interessante og lærerike år med fine opphold både på Mongstad, hos Gassnova og rundt i den store verden. 

– Hva vil du fremheve som det mest givende og interessant mens du jobbet for TCM? 

– Jeg var heldig som fikk jobbe med mange ulike teknologileverandører som er utrolig dedikerte til sine prosjekter. Målet var å legge til rette for mulig testing av deres teknologier på TCM. Det som ga meg mest var å oppleve den veldig store entusiasmen for noe som er større enn enkeltmenneskene. Jeg tror neppe jeg får en jobb tilbake som gir meg den gode følelsen på samme måte. 

– Er det spesielle prosjekter eller hendelser du husker tilbake på med spesiell glede?  

– Beslutningen i TCM om å etablere området for modulære teknologier, Site for emerging technologies, ga oss en flott opptur. Det var veldig tilfredsstillende å kunne bidra til signering av kontrakter om testing med leverandører av membraner og sorbenter som MTR, TDA Research og InnoSepra. Dessuten var det alltid en glede å ta imot besøk på TCM, der alle bidro til at gjestene skulle få en god opplevelse.  

– Hva tenker du på som mest utfordrende ved arbeidet ditt på TCM? 

– Vi jobbet hardt for å få innpass i det europeiske markedet. Men finansieringsordningene i EU for teknologiutvikling var få og krevende i den tiden jeg jobbet på TCM. Dette i motsetning til USA, som hadde mer strukturerte støtteordninger for å modne teknologiene. Europeiske testkampanjer ble muliggjort i form av samarbeid med ulike forskningsbaserte prosjektgrupper. 

– Når du generelt ser tilbake på 10 års virksomhet på TCM, hva har de som har jobbet der og fortsatt jobber der grunn til å være mest stolt av? 

– Det er det ustanselige arbeidet og dedikasjonen for å tilrettelegge for testing, og å få det beste ut av senteret og hver kampanje. Denne innsatsen gjør at senteret har levert fantastiske resultater.  

– Hva er ditt ønske for TCM de neste ti årene? 

– Det er fremdeles mange teknologier for CO₂-fangst i verden som er umodne, og som utvilsomt har et stort potensial. Det hadde vært utrolig flott om TCM fikk bidra i mange år til for å drive frem de beste og mest kostnadseffektive teknologiene til de forskjellige industriene og applikasjonene som skal benyttes for å nå målet om netto null utslipp.  

 

Teknologisenter Mongstad (TCM) har 10 års-jubileum i 2022. Vi feirer oss selv med intervjuer med personer som på forskjellig måte har hatt betydning for virksomheten i disse årene.

– Hvorfor søkte du deg til TCM?

– Da jeg hadde avlagt min doktorgrad i kjemi på UiB i 2018, fikk jeg jobb på laboratoriet til DNV i Bergen. En dag ropte sjefen ut i lokalet; «er det noen her som kan noe om miljøkjemi», og jeg svarte at det kunne jeg litt om. Neste dag kjørte jeg til TCM på Mongstad til et møte med direktøren, HMS-sjefen, teknisk sjef og driftssjef. Jeg presenterte meg og ble orientert om oppgavene som miljøingeniør. Det var så spennende at jeg slo til straks på tilbudet jeg fikk noen dager senere.   

– Hvordan var ditt første møte med TCM?

– Fra den første arbeidsdagen husker jeg synet av en høy stabel med dokumenter som lå på pulten og ventet på å bli lest. Mange vitenskapelige publikasjoner, forurensningsloven med tilhørende forskrifter, reglementer og litt annet «knask». Jeg ble introdusert for hyggelige kollegaer i HMS-avdelingen og tatt rundt på anlegget, og så var det bare å sette i gang. På dette tidspunktet var en testkampanje i regi av eierselskapene og SINTEF nettopp avsluttet, og det ble gjort forberedelser til neste kampanje for amerikanske Fluor Corporation. De faglige problemstillingene var mange og utfordrende – og midt i blinken for en «nerd» som meg.

– Hva vil du fremheve som mest givende og interessant i jobben din på TCM?

– Med min bakgrunn har det å få jobbe med utslipp og miljøkonsekvenser knyttet til CO₂-fangst vært veldig givende. Her har TCM hatt flere veldig gode støttespillere, ikke minst professor Claus Nielsen ved UiO og meteorolog Dag Tønnesen ved NILU. Vi har klart å bygge opp en kompetanse som mange har glede av, men vi blir aldri utlærte eller «ferdige». Samspillet mellom fagfolk på tvers i organisasjonen; innen drift, teknologi, forretningsutvikling, samt fra laboratoriet og vedlikehold, setter oss i stand til å pushe grenser og komme opp med løsninger som styrker utviklingen av nye og mer effektive teknologier. Vårt mål er å være verdensledende på vårt fagområde, og det gjør hverdagen svært interessant og spennende. Det er alltid noe nytt å ta tak i, og det blir aldri kjedelig.

– Er det spesielle prosjekter eller hendelser du husker tilbake på med spesiell glede?

– Testkampanjen vi gjennomførte i fjor for Mitsubishi Heavy Industries Engineering var et foreløpig høydepunkt. Den ble gjennomført under pandemien, som var svært krevende. Vi som hadde ansvar for tilrettelegging og gjennomføring har faktisk ikke møtt kunden fysisk, verken før, under eller etter at kampanjen ble avsluttet i fjor høst. Likevel gikk det utrolig bra, og japanerne er svært fornøyde.

Årsaken til at vi lyktes med testkampanjen var evnen til omstilling både i teamet på Mongstad og i Japan. For oss startet den digitale dialogen med kunden kl. 07.30 hver morgen, på slutten av deres arbeidsdag. Resultater fra dagen i forveien ble rapportert og kommentert, og mål for aktiviteter den kommende dagen ble satt. Det ble mange lange kvelder i løpet av de drøye fem månedene kampanjen varte for å følge med og følge opp avvik underveis. Men du verden så gøy det var. Da vi til slutt kunne oppsummere prosessen var tilbakemeldingen fra Mitsubishi at vi hadde utnyttet tiden svært effektivt, noe som medførte at de fikk gjennomført langt flere tester enn planlagt.

– Hva tenker du på som mest utfordrende ved arbeidet ditt på TCM?

– Det jeg synes er veldig artig i min jobb er å treffe folk i møter, på konferanser eller omvisninger på anlegget og fortelle om det vi holder på med. Spesielt er det morsomt å delta på arrangementer med representanter fra andre deler av CCS-«menigheten» – forskere og andre med forutsetninger for å stille faglig interessante og krevende spørsmål. Forutsetningen er da at vi da gjerne er i gang med å utarbeide dokumentasjon til vitenskapelige publikasjoner, og som må være 100 prosent kvalitetssikret før vi kan gå ut med resultatene. Da kan det iblant være litt utfordrende å vite svaret på det jeg blir spurt om, men ikke kunne si det. Dette fordi det tar tid å dokumentere og verifisere resultater fra de åpne testkampanjene på TCM, og gi dem en form som holder mål akademisk.

Faglige presentasjoner og diskusjoner har lidd under pandemien. Derfor gleder jeg meg stort til den kommende GHGT-konferansen i Lyon i oktober. Det blir utrolig kjekt igjen å kunne møte gamle og nye kjente som brenner for karbonfangst og lagring.

– Når du i forhold til dine venner og bekjente forteller om virksomheten på TCM, hva fremhever du som den viktigste nytteverdien?

– He he, de fleste i min omgangskrets oppfatter nok meg som litt sær, en som lever og ånder for noe veldig spesielt. Men jeg tror likevel jeg har klart å formidle at gode teknologier for karbonfangst er en nødvendig forutsetning for at vi skal klare å gjennomføre det grønne skiftet. Testing på TCM bidrar til utvikling av trygg CO₂-fangst, som ikke går på bekostning av det lokale miljøet der fangstprosessene foregår. Det poenget mener jeg det er viktig å få understreket.

– Hva er ditt ønske for TCM de neste ti årene?

– Mitt håp er at TCM fortsatt får stå i fremste rekke når det gjelder teknologiutvikling. Vi har nådd langt på disse ti årene, men det er åpenbart at det stadig vil komme nye og bedre løsninger som må testes og verifiseres før de kan benyttes industrielt. Dette ser vi på den store mengden henvendelser og besøk vi mottar fra selskaper og miljøer som vurderer test-kampanjer hos oss, ikke minst på Site for emerging technologies. Om jeg får jobbe på TCM til jeg blir pensjonist er kanskje tvilsomt, men jeg ser for meg mange gode og interessante år her fremover.

TCM har etter min mening vært helt avgjørende for at karbonfangst og -lagring har gått fra å være en god idé til en realistisk løsning og viktig bidrag i klimakampen.

Det sier Sverre Overå (62), som var Equinors prosjektleder for utvikling og bygging av testsenteret på Mongstad. Siden 2016 har han ledet byggingen av Northern Lights der første del av prosjektet blir ferdigstilt og tatt i bruk om to år. Fase to, med oppstart i 2026, er under prosjektering og tredje fase er i støpeskjeen. 

– Prosjektene er på mange måter like, både ved at eierne er de samme og at det statlige engasjementet er stort. Forventningene til resultater er høye, både politisk og i befolkningen, og det sterke elementet av nyskapning gjør arbeidet både utfordrende og interessant. Men til forskjell fra etableringen av TCM er Northern Lights meget godt forankret til topps hos alle som deltar. Det gjør det enklere å få tatt beslutninger og sikre god fremdrift underveis i prosjektet.

Kronglete vei til målet

For helt enkelt var det ikke å planlegge og gjennomføre byggingen av TCM. Sverre Overås inngang til prosjektet var i 2006 med bakgrunn i jobben han hadde i oljeavdelingen til Hydro med ansvar for CO₂-håndtering. Da hadde Stoltenberg-regjeringen tatt initiativ til bygging av et teknologisenter, og Hydro ble sammen med flere andre aktører bedt om å gi en vurdering av en prosjektplan Statoil, nå Equinor, hadde utarbeidet – med ferdigstilling av anlegget i 2009.

Med bakgrunn i de kommentarene som kom ble det på initiativ fra Gassnova satt ned en arbeidsgruppe for å revidere prosjektplanen. – Det morsomme var at samme dag som vi hadde vårt første møte hos Statoil, 18. desember 2006, ble StatoilHydro-fusjonen kunngjort av Helge Lund på møterommet ved siden av. Vi trodde umiddelbart at vi dermed kunne jobbe helt på lag, og ble litt skuffet da vi fikk beskjed om at det skulle være «business as usual» i ett år til.

Utarbeidelsen av en prosjektplan ble mer krevende enn forutsatt, og det skulle gå nesten to år før prosjektorganisasjonen med Overå som leder etablerte seg i Stavanger. Det viste seg snart mer praktisk å jobbe fra Oslo, særlig fordi alle kontraktør-selskapene hadde sine hovedkontor i hovedstaden. Parallelt pågikk arbeidet med å få plass partnerskapsavtalen for TCM mellom Gassnova, Statoil og Shell, som formelt ble inngått på stiftelsesmøte 17. juni 2009.

Lokalsamfunnet var ikke forberedt

– Det som var tydelig da vi etablerte prosjektorganisasjonen på Mongstad var at lokalsamfunnet var uforberedt på hva TCM kom til å innebære. Det gjaldt så vel den etablerte organisasjonen til Statoil på raffineriet som stedlige myndigheter og lokalbefolkning. Mange var overrasket over hvor stort anlegget skulle bli. Foruten en stor parkeringsplass og uberørt villmark, la vi beslag på brakker der pensjonistforeningen til Statoil holdt til. Dessuten måtte vi flytte det velkjente Mongstad-trollet. Dette var ikke populært, for å si det mildt, og ga oss en periode følelsen av å være et fremmedelement som tok seg litt for mye til rette.

Dette var imidlertid ikke de eneste utfordringene for prosjektet i forhold til omgivelsene. Både i Austrheim og Lindås, gjorde det seg gjeldende bekymring for at testing av teknologier for fangst av CO₂ ville medføre farlige utslipp.

– Denne frykten var litt underlig, all den stund de i mange år hadde levd med drift og utslipp fra et stort raffineri i nabolaget. Men det var for så vidt betegnende for det man ofte opplever i prosesser som medfører endring. Folk trenger tid til å omstille seg og bli vant til det nye, sier Overå, og legger til:

– Det jeg lærte spesielt og har tatt med meg fra TCM-prosjektet er viktigheten av å håndtere alle interessenter på en god måte, bruke tid på å lytte og forklare de berørte om forhold ved et prosjekt de er opptatt av.

 

Har gitt «value for money»

Sverre Overå sier at det ikke var ukomplisert å skulle bygge verdens største testsenter for CO₂-fangst tett på et stort industrianlegg.

– Men da vi først kom i gang synes jeg gjennomføringen av prosjektet ble god, både med hensyn til tid og økonomi. At noen mente anlegget ble altfor dyrt skyldes nok i hovedsak at de opprinnelige kostnadsestimatene var altfor lave. Det er dessverre slik at usikre budsjettall som først blir kommunisert for store byggeprosjekter har en tendens til å festne seg og bli målestokk, uavhengig av det som måtte være ukjente kostnadsfaktorer eller ekstra kvaliteter i prosjektet som besluttes tillagt underveis.

– Så er det også min oppfatning at investeringen i TCM har vært verdt pengene. Testsenteret har vært helt avgjørende for at karbonfangst og -lagring har gått fra å være en god idé til en realistisk løsning for å oppnå reduksjon i utslipp av klimagasser – både nasjonalt og internasjonalt. Å få testet virkning og effekt av teknologier som på papiret har sett bra ut i det formatet TCM tilbyr, er svært viktig for å kunne ta det siste skrittet til bruk i full skala. Det har de som jobber på TCM med drift av anlegget all ære av.

Arena for utvikling av nye teknologier

Sverre Overå mener den kompetansen som er bygget opp på TCM også vil være verdifull i årene som kommer.

– Potensialet for forbedringer i amin-baserte teknologier er nok begrenset. Her har TCM bidratt til utvikling av et marked med en rekke gode tilbydere av teknologi som kan anvendes i ulike industrier. Men TCM kan fortsatt spille en betydningsfull rolle i utvikling av helt nye fangst-teknologier som gir signifikante reduksjoner i kostnader og energibruk enn de som nå er tilgjengelige. Det blir som spranget i batteriindustrien fra produksjon i bly til litium. TCM har de fysiske arealene og den infrastrukturen teknologiutviklerne trenger – og ikke minst meget dyktige fagfolk på området.     

 

• 

• 

• 

Teknologisenter Mongstad (TCM) har 10 års-jubileum i 2022. Vi feirer oss selv med intervjuer med personer som på forskjellig måte har hatt betydning for virksomheten i disse årene.

– Hvorfor søkte du deg til TCM? 

– Stillingene i gruppen som skulle planlegge anlegget på Mongstad ble lyst ut i eierselskapene, og teamet ble satt sammen med støtte fra et rekrutteringsbyrå. Jeg jobbet da i Gassnova, og var deres kandidat til stillingen som teknologisjef. For meg var dette den absolutt mest spennende og utfordrende jobben i Norge jeg kunne tenke meg, og ble naturligvis svært glad over å bli vist denne tilliten. Samtidig var jeg klar over at med de store beløpene som skulle benyttes og den prestisjen som var knyttet til prosjektet, så var det ekstremt viktig at vi lyktes både teknisk og kommersielt.    

– Hvordan var ditt første møte med TCM? 

– Det var hos Equinor i Sandvika der prosjektteamet holdt til den første tiden. Etter noen måneder kunne vi flytte til en brakkerigg på anleggsplassen på Mongstad, og da administrasjonsbygget stod ferdig rykket vi inn der. Selv pendlet jeg fra familien på Nøtterøy, og bodde i en leilighet i Mastrevik med kollegaer som naboer, ikke langt fra Mongstad. Vi jobbet fra tidlig morgen til langt på kveld gjennom ukene, og hadde følelsen av å være industrielle pionerer. Underveis fikk vi også ansvar for å utforme utslippssøknaden, som senere har satt en standard for en rekke CCS-prosjekter. 

• 

• 

• 

• 

– Hva vil du fremheve som mest givende og interessant i jobben din på TCM? 

– Å få lov til å bygge opp et team som skulle realisere noe som aldri var gjort før, var utrolig givende. Det var svært viktig at vi fikk fatt i folk fra Equinor, Shell og Sasol som ikke bare var kompetente, men som også glødet for prosjektet. Det mener jeg vi lyktes godt med. Vi var bevisste på at ulike språk og kulturer kunne bli en utfordring, men gjorde vårt beste for å sveise gjengen sammen. Blant annet syklet vi Rallarveien sammen for å styrke samholdet og kunnskapen om hverandre. 

Jeg vil også fremheve samarbeidet med Equinor på Mongstad, og de flotte folkene som fikk ansvar for driften av anlegget til TCM. Jeg husker også møtene med teknologene som kom for å teste hos oss som utfordrende og spennende. 

Så må jeg også nevne de mange interessante og viktige møtene vi hadde med politikere og byråkrater sentralt, men også lokalt. Det var viktig at det både i det politiske miljøet og i media ble skapt forståelse for og tillit til det som skulle skje på TCM. Spesielt med daværende ordfører i Lindås, Astrid Aarhus Byrknes, hadde vi gode og fortrolige samtaler. Hun var fremoverlent og krevende, men samtidig veldig støttende. Jeg fikk veldig stor respekt for henne. 

– Er det spesielle prosjekter eller hendelser du husker tilbake på med spesiell glede?  

– Det største øyeblikket var da vi var kommet så langt at vi kunne slå fast at «nå har vi kontroll – nå starter vi anlegget!». Veien frem hadde vært krevende og lang, så derfor var det selvsagt utrolig tilfredsstillende å kunne komme i gang for alvor. 

Åpningen 7. mai 2012 minnes jeg også med stor glede. Selv om vi hadde værgudene imot oss, ble det en helt spesiell dag og kveld. Jeg var ganske sentral i planlegging og gjennomføring av programmet, storstilt på alle måter med mange celebre gjester. Men det beste var at alle som hadde hatt en rolle i forberedelsene og jobbet på TCM, fikk følelsen av å delta på noe stort og viktig. 

En hendelse som jeg også husker som gledelig, var da TCM første gang presenterte resultater fra virksomheten på verdens største CO₂–konferanse i Austin, Texas. Min rolle var å lede sesjonen, og det var dyktige kollegaer som presenterte og måtte svare på vanskelige spørsmål. Det gjorde de med en faglig tyngde og autoritet som virkelig gjorde inntrykk på forsamlingen. Denne akademiske anerkjennelsen opplevde jeg, som kjente til alt det grundige arbeidet som lå bak, som svært fortjent. 

– Hva tenker du på som mest utfordrende ved arbeidet ditt på TCM? 

– Selvsagt var det også på TCM dager vi møtte utfordringer vi syntes var vanskelige. Men vi kom oss likevel videre, og bygget kunnskap og erfaringer stein på stein. Vi fikk også veldig god støtte fra eierselskapene når vi hadde problemer. Så alt i alt sov jeg godt og lot jeg meg sjelden frustrere.  

– Når du generelt ser tilbake på 10 års virksomhet på TCM, hva har de som har jobbet der og fortsatt jobber der grunn til å være mest stolt av? 

– Det er at man har klart å bygge opp og utvikle en virksomhet som har vist seg å være viktig og relevant for utvikling av teknologi – ikke bare i Norge, men i hele verden. Beviset er at alle de store teknologiutviklerne har kommet til Mongstad for å teste, og gjøre nytte av den sterke kompetansen som medarbeiderne på TCM besitter. At mange av disse senere har fått sentrale stillinger i andre selskaper, forteller også at TCM er en viktig arena for utvikling og læring. Jeg vil også understreke den store verdien TCM har for sine eiere, ved at man kontinuerlig holdes oppdatert på utvikling i teknologi og hva som skjer innen CCS-bransjen. 

– Hva er ditt ønske for TCM de neste ti årene? 

– Jeg mener TCM definitivt har en rolle å spille de neste ti årene, og håper inderlig at eierne sier seg enige i det. Det er utrolig viktig at senteret får bestå som arena for testing av nye og enda bedre teknologier, og at de kompetente medarbeiderne blir benyttet som rådgivere i planlegging av gjennomføring av prosjekter med CO2 fangst i full skala. I Statkraft planlegger vi nå karbonfangst i forbindelse med avfallsforbrennings-anlegget på Heimdal i Trondheim med oppstart i 2030. Den bistanden vi har fått fra TCM har hatt stor verdi og gitt trygghet til kvaliteten på jobben vi nå gjennomfører tidlig i prosjektutviklingsløpet. Slike prosjekter blir det mange av i årene som kommer. 

Teknologisenter Mongstad (TCM) har 10 års-jubileum i 2022. Vi feirer oss selv med intervjuer med personer som på forskjellig måte har hatt betydning for virksomheten i disse årene. 

– Kvifor søkte du deg til TCM?

– Eg fekk ein telefon frå tidlegare prosjektleiar Sjur Brandtun om å ta meg stillinga som leiar for modifikasjonar på TCM medan eg jobba på eit prosjekt for Equinor i Nordsjøen. Eg la ikkje skjul på at det var freistande, og ikkje lenge etter fekk eg tilsendt forslag til kontrakt. Motivasjonen for å seie ja var at eg kjente tilhøva på TCM frå anleggsperioden, og visste at eg fekk jobbe i lag med flinke folk. So vart det óg jubel på heimebane over at eg skulle få ein jobb på vanleg dagtid. Reisa frå garden på Hantveit i Gulen på nordsida av Fensfjorden har aldri vore noko problem. 1. februar 2014 var eg i gong. 

– Korleis var det første møtet med TCM?

– Eg hugsar at det var kjekt å helse på gamle kjente på modifikasjonsavdelinga og dei som hadde byrja der etter at anlegget vart teken i bruk. Dei tok meg med på ein rundtur og forklarte kva som hadde skjedd dei to fyrste åra. So sat vi oss ned og drøfta dei oppgåvene vi hadde framfor oss. Det vart ein god dag for ein halvegs nykomling.

– Kva vil du halde fram som mest gjevande og interessant i jobben din på TCM?

– På TCM lever kvar aktivitet og testkampanje sitt eige liv. Det som har gjort jobben interessant er at vi har klart å gjere dei tilpasningane på anlegget som har vore naudsynte for kvar ny teknologi som har vorte testa. Soleis vert det nybrottsarbeid kvar gong, og eg kan med handen på hjartet seie at ingen har reist herifrå uten at dei har fått gjort det dei hadde på planen før dei kom. Somme tider dukkar det opp problem som løysast ad hoc, men dei klarer vi å løyse med sterk vilje og god innsats, og framifrå samarbeid med tekonologileverandørane. At dei får testa det dei skal innanfor sine tidsplanar og er nøgde med resultata, er utruleg tilfredsstillande både for meg og heile TCM-teamet.

– Er det spesielle prosjekt eller hendingar du hugsar tilbake på med spesiell glede?

– I den første driftsperioden var utfordringa å teste med begge røykgass-kjeldene frå raffineriet i aminanlegget, det vil seie både røyk med ca 3,5 prosent og ca 20 prosent CO₂-innhald. Vi tenkte at installasjon av eit nytt stort filter som filtrerte partiklar før gassane gjekk inn i prosessen ville vere ei god løysing, men faginstansane vi søkte råd hos var skeptiske. Dei meinte filteret ville gå fort tett. Men trass i at kompetansen og dei ressursane vi hadde til rådvelde ikkje var dei største, valde vi å gå for løysinga vi hadde tenkt. Vi gjorde først ein pilot for å sjå korleis det gjekk, og det fungerte bra. Då vart vi glade – og litt stolte. Filteret vi skaffa for seks år sidan er i bruk den dag i dag.  

– Kva tenkjer du på som mest utfordrande ved arbeidet ditt på TCM?

– For meg personleg har jobben på TCM vore ein lang fagleg opptur. Men for verksemda er det eit problem at dei driftsperiodane staten og dei industrielle eigarane gir oss finansiering til, er korte. Det gjer det vanskeleg å planlegge aktivitetar langt fram i tid. Det gjer det óg krevjande å rekruttere nye folk og halde på dei vi har. For TCM er det dessutan ei utfordring at anlegget ikkje lenger er nytt, men har vore i drift i ti år. Når drifta berre vert garantert for tre år i slengen, vert det vanskeleg å få gjennomslag for tekniske oppgraderingar. Dei trengs for at TCM skal halde posisjonen som leiande i verda på testing av teknologiar for CO₂ fangst.

 

– Kva er ynskjet ditt for TCM dei neste ti åra?

– Til no har TCM vore eit «catch and release»-anlegg. Ynskjet mitt er at vi i åra som kjem óg kan ta i bruk CO₂ som vert fanga og gjere nytte av han som innsatsfaktor i ulike industrielle produksjonar. Her kan vi med vår kompetanse vere ein pådrivar og katalysator til hjelp for dei som har gode idéar. Samstundes må testing av nye teknologiar halde fram. Som i bilindustrien jobbar vi for å minske utslepp og presentere stadig meir energieffektive løysingar, og det tek si tid. TCM har so absolutt framtida føre seg!

• 

• 

• 

Rådgivningstjenester etablert i 2020

TCM har i ti år vært en verdifull ressurs for teknologileverandører verden over som ønsker å verifisere og demonstrere teknologien sin, inkludert energiforbruk og kostnadsbesparende krav.

Like viktig, eller viktigere, er det at TCM også er det eneste aminbaserte CO₂-fangstanlegget i sin størrelse som gjennomfører ikke-proprietære kampanjer med det formål å produsere unik offentlig tilgjengelige kunnskap om grunnleggende aspekter ved teknologien. Med utgangspunkt i denne kunnskapen lanserte TCM egne rådgivningstjenester i 2020. Siden da har store CO₂-fangstprosjekter verden over, som Langskip, men også individuelle teknologikjøpere og prosjekteiere, kommet til oss i TCM for å få tilgang til våre erfaringer, som vil gjøre dem til informerte kjøpere og brukere av CO₂-fangstteknologi.

Kort om TCM

TCM eies av den norske stat (forvaltet av Gassnova, 73,9 %) sammen med industripartnerne Equinor (8,7 %), Shell (8,7 %) og TotalEnergies (8,7 %). TCMs eiere ønsker å bidra aktivt i bekjempelsen av klimaendringer, og det gjør de blant annet ved å investere i hele forsyningskjeden for CO₂-håndtering; de er blant annet blant de største interessentene i Northern Lights-prosjektene, lagringsdelen av Langskip.

TCM har blitt anerkjent som internasjonalt ledende kompetansesenter for CO₂-fangst og tilbyr

• anlegg for testing under industrielle forhold; disse anleggene, som har en unik størrelse og fleksibilitet, og som drives av høyt kvalifisert personell, er åpne og nøytrale for alle teknologiutviklere og -leverandører verden over
• et senter for offentlig tilgjengelig kunnskap som bringer sammen aktører fra akademia og industri med et felles mål om å forbedre gjennomførbarheten og utrullingen av CO₂-fangstteknologier
• rådgivningstjenester som gjør den store mengden kunnskap og erfaring vi har tilegnet oss gjennom våre ikke-proprietære kampanjer, om til omfattende og industrielt anvendelig kunnskap som er uvurderlig for alle kjøpere og brukere av teknologi

Mer enn 6 milliarder kroner er investert i bygging og utvikling av TCMs testanlegg på Mongstad. Anlegget består av et aminanlegg, et ammoniakkanlegg og et anlegg for nye kommende fangstteknologier. Alle de tre anleggene har tilgang til to industrielle røykgasskilder fra Equinors raffineri og gassfyrte kraftvarmeverk på Mongstad. CO₂-innholdet i de to industrielle strømmene gjør det mulig for TCM å teste CO₂-fangst både ved de termodynamiske grensene med den lave CO₂-konsentrasjonen fra en kraftvarmeverksstrøm og ved de komplekse kjemiske forholdene som raffineristrømmen skaper i prosessen. Den eksisterende kapasiteten til å resirkulere og fortynne gjør at vi også kan etterligne utslippsgasser fra andre bransjer, som avfallsforbrenning.

TCM opererer i henhold til en utslippstillatelse fra norske myndigheter som legger til rette for sikre og verifiserbare resultater i alle aspekter av driften. TCM har, allerede før oppstarten i 2012, sammen med norske myndigheter vært igjennom en lang prosess med å utvikle utslippstillatelsesprosessen for et aminbasert CO₂-fangstanlegg. Denne prosessen følges strengt for hver ny kampanje ved TCM. Dessuten kan erfaringene og tilnærmingen fra utslippstillatelsesprosessen brukes til de fleste fullskala industrielle fangstprosjekter.

De viktigste aktørene

Siden TCM startet sin virksomhet i 2012, har de fleste av de viktigste aktørene i CO₂-fangstmarkedet testet, minimert risikoen ved og demonstrert industriskalateknologier ved TCMs anlegg. Som vist i Figur 1 har Alstom, Shell Cansolv, Aker Solutions, CCS Limited, ION Engineering, Fluor Corporation og Mitsubishi Heavy Industries alle gjennomført grundig testing av sine proprietære solventer ved TCMs amin- og kjølt ammoniakk-anlegg. TCM har gitt full prioritet til å støtte teknologiutviklere og leverandørselskaper i løpet av de til sammen 28 000 timene med proprietær testing som har vært gjennomført de siste nesten ti årene.

I 2021 satte TCM i gang driften ved sitt anlegg for fremvoksende teknologier, som er utviklet for testing i mindre skala av teknologier med lavere teknologimodenhet (TRL) enn teknologiene som testes ved aminanleggene. MTR og TDA var de første selskapene som demonstrerte teknologiene sine ved dette anlegget. Ytterligere tre prosjekter skal etter planen teste teknologien sin innen utgangen av 2023, da den nåværende driftsavtalen for TCM-samarbeidet skal fornyes. Mer informasjon om TCMs anlegg for nye teknologier og om nåværende og fremtidige prosjekter.

Åpne vitenskapelige kampanjer

Siden 2013 har TCMs eiere, sammen med EU og USAs energidepartement, finansiert mange åpne vitenskapelige kampanjer, med ikke-proprietære solventer (Figur 2). Disse kampanjene har blitt gjennomført i samarbeid med anerkjente universiteter og forskningsorganisasjoner over hele verden og har tatt for seg typiske tekniske fallgruver observert i CO₂-håndteringsprosjekter, som

• manglende samsvar mellom valgt teknologi og røykgasskarakteristikk, med den nedbrytningen og de problemer knyttet til utslippstillatelser dette medfører
• manglende testing av faktisk driftsmiljø
• mangel på validerte simulerings- og analysemodeller og prognoseverktøy

Basert på mer enn 20 000 timer med testing av ikke-proprietære solventer har TCM bygget opp verdensledende kunnskap om hvordan man reduserer de ovennevnte risikoene, samt andre risikoer knyttet til drift, som

• tvungen bruk av olje- og gassindustristandarder, med de høye kostnadene dette innebærer
• manglende systematisk identifikasjon av risikoer og feilmoduser for viktig utstyr
• langtidseffekter på fangstytelse og energiforbruk av korrosjon og begroing ved anlegget

TCM har demonstrert reduksjon i kostnader

En serie testkampanjer som ble utført ved aminfangstanlegget av TCM og dets eiere, hadde som mål å studere ulike kostnadsbesparende driftsalternativer av relevans for kombikraftverk. Dette var en av de første gangene en slik strukturert kampanje ble utført i en skala som kan gi relevant grunnlag for oppskalering og industriell design. Resultatene, som illustrert i Figur 3, viste oppmuntrende kostnadsreduksjonspotensial for energiforbruk og kapitalkostnader for aminanlegget. Detaljerte beskrivelser av testkampanjen og analyse av resultatene er tilgjengelige her.

TCMs rådgivningstjenester sørger for «oversettelse»

TCM «oversetter» all den nevnte kunnskapen fra TCM-skalaen til industriprosjektene. Rapporter som oppsummerer viktige erfaringer, skreddersydde rådgivningsprosjekter og workshops er noen av metodene vi bruker til overføring av kunnskap. Noen eksempler på hvordan TCMs eksperter gir et verdifullt bidrag til de forskjellige fasene og milepælene i CO₂-fangstprosjektene, er listet opp nedenfor:

Eksempler på standardtilbud for rådgivningstjenester

Generisk CO₂-fangstprosess

• Støtte til forståelse av krav til røykgasskarakteristikk – generelt
• Råd om historisk røykgassammensetning – prosjektspesifikt
• Vurdering av lisensgivere for CO₂-fangst: anbudsspørsmål, KPI-er og garantier
• TCMs erfaring med generisk aminbasert teknologi for CO₂-fangst
• Sammendragsberegning for CO₂, fjerning, CO₂-balanse og SRD
• Gassprøvetaking og analyse ved absorberskorstein
• Retningslinjer og anbefalinger for etablering av utslippstillatelse
• Retningslinjer for CO₂-produktspesifikasjoner

Design av CO₂-fangstanlegg

• Generell filosofi for design av CO₂ fangstanlegg
• Retningslinjer og anbefalinger for absorberdesign
• Retningslinjer og anbefalinger for regeneratordesign
• Retningslinjer og anbefalinger for design av gjenvinningsenhet for varme
• Retningslinjer og anbefalinger for design av vannvasksystemer
• Retningslinjer og anbefalinger for design av varmevekslere

Operativt akademi

• Viktige erfaringer fra TCM når det gjelder håndtering av solventer og avfall
• Viktige erfaringer fra TCM når det gjelder vedlikehold
• Viktige erfaringer fra TCM når det gjelder oppstart og avstenging
• Viktige erfaringer fra TCM når det gjelder drift av gjenvinningsenhet for varme
• Sammendrag av TCMs erfaringer når det gjelder skumming
• Viktige erfaringer fra TCM når det gjelder prosesstyring

Eksempler på skreddersydde rådgivningsprosjekter

• Smart gjennomgang av idé- og mulighetsstudie
• Gjennomgang av designbasis
• Utvikling av foreløpig prosessimulerings- og sensitivitetsanalyse, basert på ikke-proprietære solventer som grunnlag for benchmarking
• Utvikling av foreløpig design av viktig utstyr, basert på den ovennevnte modellen, som grunnlag for benchmarking
• Støtte i pilotfasen (råd om testplan, laboratorieprosedyrer og gjennomgang av testresultater)
• Støtte i teknisk og HMS-relatert risikoidentifikasjon
• Deltakelse og støtte i HAZOP-studier
• Støtte vedrørende spesifikke spørsmål om vedlikehold, reservedeler osv.
• Operatøropplæring
• Støtte ved igangkjøring og oppstart.
• Støtte til feilsøking (utslipp, termisk ytelse, nedbrytning og gjenvinning av solventer osv.).
• Annet

TCMs rådgivningstjenester ble lansert i 2020, og til tross for utfordringene med pandemien har man klart å utvikle en imponerende portefølje av prosjekter, slik Figur 4 nedenfor viser.

Støtte til Langskip

Støtte til Langskip, norsk industris største klimaprosjekt noensinne, har vært et av hovedfokusområdene for teamet vårt. TCM har levert rådgivningstjenester til begge Langskips hovedfangstprosjekter. TCM har dessuten bidratt med sin kompetanse i tidlige studier av Hafslund Oslo Celsios planlagte avfall-til-energi-anlegg, et fullskalaprosjekt på Klemetsrud i Oslo, og deltatt i HAZOP-vurderingen av fangstprosjektet ved Heidelberg Materials’ sementfabrikk i Brevik. Vi har også levert tjenester til Statkraft, Kvitebjørn Varme og Hoegh LNG i viktige norske CO₂-håndteringsprosjekter. Mer informasjon om CCS Norway og Langskip

TCM leverte også rådgivningstjenester til OGCI (Oil and Gas Climate Initiative), et klimafond grunnlagt av verdens største energiselskaper som rår over 1 milliard dollar. Noen eksempler på andre prosjekter som har bedt om TCMs støtte i interessante studier, er Net Zero Teesside, Phillips 66 og SSE Thermal, som alle er ledende britiske prosjekter innen CO₂-håndtering.

For øyeblikket yter TCM og rådgivningsteamet støtte til flere prosjekter i Europa og Norge og ser med entusiasme på den positive endringen som skjer rundt om i verden på politisk, sosialt og industrielt nivå. CO₂-håndtering er nå anerkjent som en av måtene man kan bekjempe klimaendringer på, og TCM ønsker å være i fremste rekke i dette arbeidet.

Teknologisenter Mongstad (TCM) har 10 års-jubileum i 2022. Vi feirer oss selv med intervjuer med personer som på forskjellig måte har hatt betydning for virksomheten i disse årene. 

– Hvorfor søkte du deg til TCM?

– Jeg startet mitt arbeid med CO₂-fangst i Equinor 2008, som assisterende prosjektsjef for det planlagte fullskala-anlegget på Mongstad. Etter fire år med pendling til Stavanger hadde jeg et halvt års permisjon. Så dukket stillingen som driftssjef på TCM opp, som for meg var en perfekt anledning til å kunne fortsette med noe jeg interesserte meg sterkt for. Intervjuet skjedde i Equinor, og jeg hadde også en god samtale med Tore Amundsen som da var sjef på TCM. Jeg var kjempeglad for å få jobben som driftssjef.

– Hvordan var ditt første møte med TCM?

– Med min bakgrunn fra arbeidet med fullskala-prosjektet visste jeg ganske mye om hva jeg gikk til. Jeg følte likevel en viss spenning da jeg gikk inn i administrasjonsbygget i desember 2012. Jeg ble tatt godt imot, og på kontoret mitt stod det blomster som hyggelig velkomst. Så var det bare å brette opp ermene og gå i gang. Amin-anlegget var på dette tidspunktet kommet i drift. CAP-anlegget var i drift, men ble stoppet i slutten av desember og klargjort for modifikasjoner i forkant av ny oppstart noen måneder senere. Det var mer enn nok å henge fingrene i, innovasjon med ny og uprøvd teknologi var krevende. Men jeg hadde veldig god støtte i en fin gjeng med dyktige og engasjerte kollegaer.

– Hva vil du fremheve som mest givende og interessant i jobben din på TCM?

– Det viktigste for meg var å være delaktig i gjennomføring av prosjekter med et globalt perspektiv. Å lykkes med karbonfangst har betydning for hele verden. Både for meg og mine kollegaer på TCM har det vært utrolig givende å få jobbe med så mange flinke og dedikerte mennesker hos teknologileverandørene og i forskningsmiljøene, og å oppleve at vår innsats for CCS-fellesskapet blir satt pris på og gjør en forskjell. Å kunne dokumentere at CO₂-fangst både er trygt og lar seg gjennomføre, er utrolig viktig. Jeg synes det har vært interessant å registrere gjennom de mange besøkene på TCM, at så mange mennesker fra ulike land, utdanningsinstitusjoner og organisasjoner er opptatt av det som skjer på TCM. Det gir håp for fremtiden.  

– Er det spesielle prosjekter eller hendelser du husker tilbake på med spesiell glede?

– Jeg husker spesielt da eierselskapene i 2017 bestemte seg for å forlenge driftsperioden for TCM. En eier sa takk for seg og en ny kom inn, og avtalen ble signert på Mongstad med alle ansatte til stede. Det var et øyeblikk preget av høytid og anerkjennelse for den jobben vi hadde gjort i de foregående fem årene.

En annen minneverdig hendelse var da representanter for NETL, som koordinerer amerikanske myndigheters virksomhet for karbonfangst, på «Milestone Mongstad» ga Norge og TCM sin uforbeholdne anerkjennelse. Normalt ville teknologisterke USA ha bygget et slikt testanlegg selv, men samarbeidet med oss har gjort det unødvendig.

Jeg vil også fremheve det engasjementet som har preget virksomheten. TCM har en liten og sårbar organisasjon, som likevel har mestret å løse de mange utfordringene underveis. De gode tilbakemeldingene fra kundene har med rette gjort oss stolte.

Endelig synes jeg det er gledelig at TCMs sterke fokus og kompetanse på HMS og utslippsproblematikk, har skapt ro og oppslutning om virksomheten i lokalsamfunnet. At vi har unngått å skape lokale problemer i arbeidet for å løse en global utfordring, har vært og er svært viktig. TCM har satt HMS og utslippsproblematikk på agendaen i det globale CCS-fellesskapet. TCM er blant de fremste i verden på utslippsmålinger og instrumentering for å dokumentere utslipp fra CO₂-fangst. På dette området har TCM bygget et sterkt fagmiljø.

– Hva var mest utfordrende med arbeidet ditt på TCM?

– Det jeg tenker på i denne forbindelse er at TCM ikke har fått den samme anerkjennelsen i Norge som ute i verden. Vi hadde fortjent bedre!

Personlig tenker jeg også tilbake på en spesiell hendelse i forkant av en testkampanje som litt utfordrende. Det oppstod et driftsteknisk problem som det ikke ble reagert raskt nok på. Jeg lærte at vi må sikre tilstrekkelig dialog og informasjon fra teknologileverandøren på et tidlig tidspunkt slik at vi er godt forberedt og kan ta våre forholdsregler. Men vi fikk heldigvis løst floken og fikk kontroll over situasjonen.

– Når du i forhold til dine venner og bekjente forteller om virksomheten på TCM, hva fremhever du som den viktigste nytteverdien?

– For meg er det viktig at jeg i en samtale kan se naboen i øynene og si at det jeg holder på med er trygt. Min erfaring er at en ydmyk tilnærming er best, nemlig å innrømme at teknologiutvikling tar tid og at trygg fangst av CO₂ er et krevende arbeid. Derfor er TCM nødvendig for å teste og verifisere at teknologier faktisk virker, og som i sin tur vil bidra til løsning av klimaproblemene. I tillegg til denne nytteverdien, synes jeg også det er viktig å få frem at å jobbe med karbonfangst både er meningsfylt og kjekt.

– Hva er ditt ønske for TCM de neste ti årene?

– For meg som i en årrekke har fulgt utviklingen av fangst og lagring av CO₂ fra orkesterplass, er det enormt tilfredsstillende at det nå både i Norge og ute i verden blir bygget anlegg i full skala. Det hadde ikke skjedd uten TCM. Mitt håp er at TCM også fremover vil være en viktig del av denne verdikjeden, både gjennom testing av stadig nye teknologier og rådgivning til aktører som skal bygge og drifte store anlegg. Et sterkere samarbeid mellom Langskip-prosjektet og TCM vil styrke den kompetansen Norge har bygget for hele CO₂-verdikjeden, og som kan deles med verden.

• 

• 

• 

Øyvind Ullestad ble en del av teamet i 2011, og er en krumtapp for måling av analyse av tester som utføres på anlegget.

– Hvorfor søkte du deg til TCM?

– Jeg hadde en god jobb på Mongstad-raffineriet med analyse av olje, bensin og diesel. Men da det ble lyst ut stilling på TCM tenkte jeg at tiden var inne for å prøve noe nytt. Utfordringen med å bygge opp noe helt nytt var rett og slett for spennende til å la være. Å bidra til etablering av et apparat for analyse av røykgass var faglig svært interessant, og med retrettmulighet til Equinor hadde jeg ikke noe å tape ved å gripe denne muligheten. 

– Hvordan var ditt første møte med TCM?

– Jeg kom til et lokale som var helt tomt. Her skulle jeg og en kollega som begynte samtidig skape et verksted med alt som trengtes av utstyr for å gjøre gode analyser når anlegget etter hvert kom i drift. Dette var for så vidt ikke overraskende. Men vi visste jo at dersom vi bommet og ting ikke fungerte, så var det ingen andre å kjefte på enn oss. Derfor var det viktig å bli involvert i og forstå hele prosjektet, og å kontrollere at alt som ble kjøpt inn stemte i forhold til TCM sine behov. For en som stort sett har gått «livets skole» ga denne prosessen mye og interessant lærdom.

– Hva vil du fremheve som mest givende og interessant i jobben din på TCM?

– For min del har det vært å lære måter å foreta målinger av utslipp av CO₂ så presist og nøyaktig som overhodet mulig. Myndighetenes utslippstillatelse stiller strenge krav til oss, og har vært og er en viktig drivkraft for hvordan anlegget driftes og resultater analyseres og rapporteres. De første årene var spesielt interessante fordi vi skulle kjøre to anlegg med ulike teknologier. Da var vi fem på automasjon som delte på oppgavene, mens det nå er kun jeg som jobber full tid med analyse med støtte fra en annen i om lag halv stilling.  

– Er det spesielle prosjekter eller hendelser du husker tilbake på med spesiell glede?

– I starten var det artig fordi vi hele tiden måtte finne løsninger og stole på oss selv. Det var ingen å spørre fordi fangst av CO₂ i vår skala var helt nytt. Det ga meg mange, gode a-ha-opplevelser! Men selv om mye etter hvert er blitt rutine, så har likevel hver test-kampanje sitt eget liv. Med stadig nye og mer raffinerte teknologier, må vi hele tiden omstille oss og tenke nytt for å levere analyser med høy kvalitet. At vi underveis har anskaffet mange flere og bedre målere, har også bidratt til en fin lærekurve. Det er også vært fint å være i dialog med kundene når de enkelte ganger har spesifikke spørsmål til de analysene jeg har levert.

– Når du i forhold til dine venner og bekjente forteller om virksomheten på TCM, hva fremhever du som den viktigste nytteverdien?

– Mitt hjertesukk er at vi på TCM i altfor liten grad har klart å fortelle folk i Norge betydningen av det vi holder på med for å bevare kloden. På Østlandet tror mange at TCM ble lagt ned etter at «månelandingen» måtte skrinlegges. I USA blir vi derimot beundret.

Min enkle fortelling er at det ikke er vanskelig å fange CO₂. Men å gjøre det med lavt forbruk av energi og minimale utslipp er vanskelig. Derfor trenger både Norge og verden TCM for å teste at teknologiene faktisk virker.

– Hva er ditt ønske for TCM de neste ti årene?

– Jeg kommer til å gi meg om to år for å drive familiens gårdsbruk i nærheten av Mongstad på heltid. Men jeg håper våre eiere bestemmer seg for å drive TCM i både ti og tyve år fremover. Utvikling av nye teknologier for karbonfangst er helt nødvendig for å redde verden. Hvis ikke risikerer kommende slekter å måtte gå i badebukse hele året.