Inntil han ble pensjonist for to år siden brukte han all sin tid på teknologi- og prosjektutvikling, med bygging og deretter testing på aminanlegget til TCM som et av høydepunktene i karrieren. Fortsatt følger han CCS-industrien med et våkent blikk, blant annet gjennom styreverv i Aker Carbon Capture.

Aker tidlig ut med CCS-prosjekter

– For meg handler det dypest sett om å kunne gå i graven i forvissning om at det både er håp for og mulig å redde vår felles klode. FNs siste klimarapport er skremmende lesning. Klimautfordringene er gigantiske, og både FN og IEA lar det ikke være tvil om at karbonfangst og lagring er en helt nødvendig del av løsningen sammen med overgang til fornybar kraft. Mine etterkommere skal vite at også min generasjon har forstått alvoret, og gjort så godt vi har kunnet for å utvikle teknologi som gjør det mulig å unngå verdens største miljøkatastrofe.

Aker var ifølge Graff tidlig ute med prosjekter, først med naturgass og permanent lagring av CO₂ på Sleipner-feltet i 1996. Erfaringene med bruk av amin som virkemiddel for rensing av CO₂ i dette og flere andre naturgass-prosjekter, tilsa at dette også var anvendelig i de fleste andre industrier – med nødvendige tilpasninger. Forskjellen mellom å fjerne CO₂ fra naturgass og røykgass, er i hovedsak at røykgass har lavt trykk (det vil si behandling av store volumer), og at den kan inneholde oksygen og andre komponenter, som kan ha negativ påvirkning på amin-løsningen.  

Samarbeid med SINTEF og NTNU

– I 2005 landet vi en strategi for satsing på etterrens med amin-teknologi. Etterrens var anvendbar og kunne benyttes til de fleste industrielle røykgasser. Vi definerte 15 forbedringspunkter for fangst av CO₂ med denne teknologien. Vi etablerte samtidig et ekspertteam som har vært kjernen i vår utvikling fram til i dag. Samarbeid med forskningsmiljøene på NTNU og SINTEF var en viktig forutsetning – vi trengte forskningspartnere som kunne gjøre analyser i laboratoriet og vi trengte egne testanlegg til å verifisere løsningene.

I 2008 ble SOLVit lansert, et åtte år langt forskningsprogram mellom Aker Clean Carbon, NTNU og SINTEF, med Gassnova som finansiell bidragsyter. Samme år bygde Aker sin mobile testenhet (MTU) i Verdal, og på Tiller i Trondheim kom et nytt testanlegg på plass. Formålet med satsingen var å utvikle teknologi som var mer miljøvennlig og med lavere energibehov. MTU’en ble vinteren 2008 – 2009 første gang benyttet til testing og måling av CO₂-fangst fra en røykgass i Risavika ved Stavanger. Verdens første omfattende utslippsmåling fra aminanlegg til luft ble gjennomført.

– Målet var å teste virkningsgrad ved bruk av amin-solventer både med hensyn til energiforbruk og utslipp til luft, og vi lyktes godt.

Dro ut i verden med MTU

MTU’en ble tatt til Skottland og videre til Alabama i USA for testing med andre typer røykgass-kilder. Også disse forsøkene medførte betydelige erfaringer og store fremskritt. Blant annet ble det utviklet 

og patentert en løsning som stoppet dannelse av «mist» i utslipp til luft. «Mist» er små vanndråper som aminet fester seg på, og som kan føre til høye aminutslipp.  Deretter fulgte en rekke forsøk med ulike røykgasser på blant annet gass- og kullkraftverk, sementfabrikk og i forbindelse med avfallshåndtering. Hovedfokus var å gjøre teknologien anvendelig for fangst av industriutslipp. I den siste tiden har MTU’en testet på produksjon av blått hydrogen ved Preem sitt raffineri nær Gøteborg og nå tester man på Polchar sitt anlegg i Polen.

Under forskningsprogrammet fikk Aker i 2009 kontrakt med TCM om å designe og bygge amin-anlegget, for deretter å teste sin teknologi i industriell skala. I den forbindelse ble MTU’en transportert til Mongstad for gjennomføring av parallell testing.

– Dette var et spennende prosjekt for oss. Det store spørsmålet var hvordan teknologien ville virke i en oppskalert setting, og størrelsen på utslipp under slike forhold. Vi overleverte våre data for ytelse og effekt til TCM, og var sterke i troen på at dette ville virke som forutsatt. Det var likevel utrolig tilfredsstillende da vi i etterkant av demonstrasjonen kunne konstatere at våre beregninger hadde vært «spot on», sier Graff.

La grunnlag for gjennombrudd på TCM

Akers engasjement gjennom vellykket bygging av anlegget og testing på TCM la grunnlaget for et solid markedsmessig gjennombrudd innen CO₂-fangst. Selskapet ble som en av fire mulige leverandører invitert til å teste teknologien hos Heidelberg Materials i Brevik. Deres konklusjon var at Aker hadde den beste teknologien for fangst-prosjektet. Det ble også tillagt stor vekt at Aker hadde bygget anlegget på Mongstad og at selskapet hadde gjennomført en vellykket MTU test over to år i Brevik, samt opparbeidet bred kompetanse. Byggekontrakten ble inngått i 2020, og anlegget skal i 2024 være klart for fangst og flytendegjøring av 400.000 tonn CO₂ årlig. CO₂’en skal fraktes flytende i skip for permanent injeksjon og lagring i bergarter under Nordsjøen.

– Vi ble også invitert av ScottishPower til å delta i en nasjonal konkurranse i Storbritannia for bygging og fangst av 2 millioner tonn CO₂ årlig i tilknytning til et av Europas største kullkraftverk i nærheten av Edinburgh. Vi var de første til å fange CO₂ i Storbritannia med vår MTU. Etter å ha dokumentert virkningsgrad med vår solvent og et gjennomført forprosjekt, konkluderte myndighetene i 2011 – etter innstilling fra ScottishPower – at vår teknologi var å foretrekke. Prosjektet ble ikke videreført av britiske myndigheter og noen år senere ble kraftverket lagt ned, men prosessen var i seg selv lærerik og ga oss tro på det vi hadde å tilby.

«Just Catch» i Nederland

Aker har i årenes løp foredlet sitt konsept for levering av kompakte og standardiserte anlegg for fangst av CO_2.  Med «Just Catch» reduseres kostnader og byggetid vesentlig, samtidig som arealbehovet blir betydelig mindre enn for konvensjonelle anlegg. I 2019 ble det inngått kontrakt mellom Aker Solutions, da med Oscar Graff som leder for CCS, og nederlandske Twence, som eier og drifter et stort avfallssorteringsanlegg i Hengelo, nær grensen mot Tyskland. Når anlegget står ferdig i november neste år, etter bare 18 måneders byggetid, skal det fanges 100.000 tonn CO₂ årlig fra avfalls-røyken. Fangstkapasiteten er litt større enn på Mongstad, men anlegget trenger mindre enn 10 prosent av arealet til TCM.

Pionerarbeid

– Det modulbaserte fangstanlegget for avfallsforbrenning i Hengelo og storskala anlegget for sement i Brevik, blir de første av sitt slag i verden, så man kan med rette kalle dette for pionerarbeid.

I Hengelo skal CO₂’en transporteres videre nedkjølt og flytende for bruk på gartnerier i området der den erstatter fossil CO₂. – At det på denne måten blir realisert et prosjekt som inkluderer «utilization», er både kjempemoro og viktig.

TCM – et stort laboratorium

Oscar Graff understreker at Aker ikke ville ha nådd så langt med sin satsing på CCS uten TCM. TCM er i hans øyne et stort laboratorium, ikke minst kjennetegnet ved anleggets store fleksibilitet.

– Under planleggingen av fasilitetene på Mongstad var størrelsen og fleksibiliteten på anlegget gjenstand for diskusjon. Det ble kostbart, men erfaringen etter ti års drift er at investeringene var riktige og nødvendige. For vår del har det gitt svært verdifulle erfaringer, både med hensyn til design og produksjon av moduler som ble satt sammen på Mongstad og testing av vår solvent. Vi lærte utrolig mye om hvordan vi kunne kommersialisere hele verdikjeden for CO₂ fangst, og det høster vi av nå.

Han beskriver samarbeidet mellom egne ingeniører og staben på TCM som svært godt. – I testfasen så vi for eksempel at materialvalget for enkelte deler av amin-anlegget ikke hadde vært optimalt, men der fant vi i fellesskap nye og bedre løsninger. Egentlig var vi ganske overrasket over hvor lett det var å oppnå stabil drift og fangst over tid. At anlegget nå har vært i drift i 10 år, og at det fortsatt er like aktuelt, er et kvalitetsstempel både for TCM og Aker; sier Graff.

TCMs profesjonalitet en suksessfaktor

Han legger ikke skjul på at man i Aker var betenkt over at TCMs forretningsmodell tilsa at konkurrerende teknologileverandører skulle få adgang til å teste på amin-anlegget etter at de hadde avsluttet sin kampanje i 2014.

– Så har det imidlertid vist seg at TCM har klart å etterleve de strenge avtalene som ble inngått om konfidensialitet om de hemmelighetene vi delte med utvalgte personer om teknologiens beskaffenhet, og tilsvarende også senere for andre teknologileverandører som har benyttet anlegget. TCMs profesjonalitet i så måte har dermed vært en viktig suksessfaktor for virksomheten. I ettertid må vi kunne si at det har vært en styrke for Aker at også andre store og velrenommerte aktører har satset på amin-teknologi og valgt å teste disse på Mongstad. Ser man på gjennomførte og planlagte fangstanlegg i verden, så har amin-teknologien blitt dominerende, og vil nok beholde denne posisjonen i mange år framover.

Ønsker TCM lykke til videre

Aker-veteranen berømmer også TCM for den posisjonen selskapet har tatt i det internasjonale CCS-fellesskapet gjennom blant annet deling av kunnskap fra de åpne og forskningsbaserte testkampanjene på anlegget.

– Jeg synes også det er svært bra at TCM nå har lagt til rette for testing av nye fangst-teknologier i mindre skala, som det med tiden åpenbart også vil bli et marked for. Dette er veldig viktig for hele CCS-industrien.

Oscar Graff mener at TCM bør inkludere løsninger som sikrer at CO₂ som blir fanget i forbindelse med tester på anlegget ikke blir sluppet ut, men blir lagret eller får en industriell bruk. – Det vil både være bra for klimaet, og for TCM.

Angrer ikke på at det ble teknologi

Vel femti år etter at han startet på utdannelse og lange karriere innen prosess- og gassteknologi, minnes Graff det dilemmaet han hadde da han kom til Trondheim for å studere. Skulle han ta utdannelse på lærerhøyskolen i miljøfag, eller begynne på NTH? Studieveilederen på NTH la inn det avgjørende ordet: «Du vet, Oscar, skal du bidra med noe som bringer verden fremover, må du satse på teknologi». – Det har jeg ikke angret på!

Mesteparten av TCMs testing i denne perioden har blitt utført i form av CO₂-fangst med amin-baserte løsemidler. Men i den samme tiårsperioden har nye teknologialternativer til tradisjonelle løsemiddelbaserte prosesser for CO₂-fangst, for eksempel membransystemer (som filtrerer bort CO₂), sorbentsystemer (som fanger CO₂ på faste stoff) eller bruk av nye løsemiddeltyper eller roterende fangstbed, blitt et stadig viktigere tema i CCUS-nettverket.

Teknologimodenhet (TRL)

En skala for teknologimodenhet (TRL) er et vanlig system for å vurdere hvor teknologien befinner seg mellom opprinnelig konsept og bred utrulling i industrien. Det finnes flere versjoner av denne skalaen, og mange selskaper bruker sin egen interne skala og sine egne definisjoner. En vanlig skala som brukes til vurdering av teknologi for CO₂-fangst, er «US Department of Energy»-skalaen, som vises under. Den har fokus på hvor moden fangstteknologien er for bruk i kraftproduksjon i full skala.

Med denne skalaen vil en vellykket demonstrasjon ved TCMs anlegg med amin-baserte løsemidler eller avkjølt ammoniakk, med kapasitet til å fange opptil 75 000 tonn CO₂ per år, føre til at teknologien kan gi en TRL på 7 på DoE-skalaen.

TCMs anlegg for nye teknologier

I 2021 begynte TCM å gjennomføre tester ved det nye anlegget for nye teknologier, som er utviklet for småskalatesting av ny TRL-teknologi sammenlignet med TCMs amin- og CAP-anlegg. Med kapasitet til å fange opptil 18 000 tonn CO₂ per år er denne delen av TCM (som vist under) et «plug and play» testområde der teknologiutviklere kan teste modulbaserte fangstsystemer med røykgass og utstyr fra TCM, samtidig som de kan benytte seg av kunnskapen og erfaringen til TCMs personell. 

Som nevnt er TCMs anlegg for nye teknologier best egnet for å teste teknologi i mindre skala og med lavere TRL enn teknologier som testes i anleggene som bruker amin eller avkjølt ammoniakk. Mange av disse teknologiene er imidlertid basert på modulær design med standardisert størrelse, og da handler strategien for skalering bare om å øke antall moduler for den aktuelle oppgaven. Derfor kan demonstrasjon av én enkelt modul ved TCMs anlegg for nye teknologier gjøre det mye enklere å utvikle teknologien for full størrelse.

Ved anlegget for nye teknologier kan TCM tilby teknologiutviklere følgende:

• Opptil 10 000 Sm³/t med røykgass.
  • «Skitten» eller behandlet FCC-røykgass (Fluidized Catalytic Cracker) med 14 % CO₂
  • Ren røykgass fra gasskjele med 8 % CO₂
  • Anlegg for å blande røykgass med luft eller øke CO₂-innholdet ved hjelp av resirkulering
• Tjenester: inkludert sjøvann, prosessvann, elektrisitet, instrumentluft og avløp

TDA og MTR ved anlegget for nye teknologier

De to første testene ved anlegget for nye teknologier ble fullført tidlig i 2022. Disse prosjektene var finansiert av US Department of Energy/NETL (National Energy Technology Laboratory), og de er nå i avviklings- og rapporteringsfasen for de respektive testene ved TCM. Både TDA (TDA Reseach) og MTR (Membrane Technology&Reseach) har sendt inn sammendrag til konferansen GHGT-16 basert på erfaringene og resultatene fra testene hos TCM.

TDAs hybride sorbent-membransystem, som vist hos TCM i bildet under, er en totrinnsprosess med ett membranbasert og ett sorbent fangsttrinn. Hvis du vil ha mer informasjon om TDAs teknologi, testmålene deres hos TCM samt deres visjon for bruk i full størrelse, kan du se presentasjonen 2021 NETL Project Review Meeting.

«Det var mange nye utfordringer knyttet til å gjennomføre en test i felt under en global pandemi, men vi er fornøyde med resultatene av testen, og vi er svært fornøyde med systemets oppetid under testingen. For oss var det veldig verdifullt å ha støtte fra TCM og det erfarne teamet i Norge. TDA gleder seg til fremtidige muligheter til å teste og samarbeide med TCM.» – David Gribble, seniorforsker hos TDA.

Membrane Technology Researchs (MTR) membransystem, som vist i bildet under, er en flertrinns membranprosess. Hvis du vil ha mer informasjon om MTRs teknologi, testmålene deres hos TCM samt deres visjon for bruk i full størrelse, kan du se presentasjonen 2021 NETL Project Review.

«Muligheten til å teste med røykgass ved et anlegg i verdensklasse, som hos TCM, har vært et viktig utviklingstrinn for vår membranbaserte teknologi for CO₂-fangst. Støtten fra TCMs personell i alle prosjektfasene var helt avgjørende for at felttesten ble vellykket», sier Tim Merkel, teknologidirektør hos MTR.

Fremtidige tester

Det har vært stor interesse for testing ved TCMs anlegg for nye teknologier, og disse prosjektene er planlagt for 2022–2023:

• • MOF4AIR – en del av et EU-prosjekt som skal utvikle og vise bruk av metall-organiske rammematerialer for karbonfangst. De skal teste et sorbent-basert pilotsystem hos TCM. Se https://www.mof4air.eu/ for mer informasjon.
  • ACCSESS – en del av et EU-prosjekt som skal tilby kostnadseffektiv, replikerbar, sikker og fleksibel CCUS. De skal teste et pilotsystem med et enzymatisk løsemiddel og roterende pakket absorber (RPB) hos TCM. Se https://www.projectaccsess.eu/ for mer informasjon.
  • Innosepra – finansiert av US Department of Energy/NETL, med mål om å demonstrere det sorbent-baserte systemet for CO₂-fangst hos TCM. Hvis du vil ha mer informasjon, kan du se Innosepras presentasjon 2021 DOE Project Review Meeting.

Hvorfor søkte du deg til TCM? 

– Jeg jobbet for Equinor på Mongstad-raffineriet i fem år som operatør på kaianlegget mens jeg studerte. Da jeg var ferdig fikk jeg ansettelse i Equinor, og kunne søke i det interne stillingsmarkedet. Et vikariat i driftsavdelingen til TCM virket interessant, og da det tok slutt etter åtte måneder dukket det opp en fast stilling i teknologiavdelingen. Da hadde jeg erfart at CO₂-fangst var et fagområde som både var relevant i forhold til utdannelsen og som passet for meg. Min erfaring er at TCM er et godt sted å være for alle som er opptatt av teknologiutvikling, og jeg stortrives i jobben. 

   

Hvordan var ditt første møte med TCM? 

– Da møtte jeg på intervju hos Anne-Berit Hjorth Viken, som da var driftssjef. Jeg husker jeg var veldig spent og kanskje litt nervøs, men det ble en veldig hyggelig og god samtale. På første arbeidsdag ble jeg tatt godt imot av henne og de andre på avdelingen. For meg som fersking i faget var det veldig betryggende at hun jeg skulle vikariere for fortsatt var på plass og kunne gi meg grundig innføring i oppgavene. Jeg ble ivaretatt på beste måte og fikk et veldig godt førsteinntrykk av TCM. 

Hva vil du fremheve som mest givende og interessant i jobben din på TCM? 

– Generelt trives jeg best når jeg blir tildelt ansvar for å finne ut av og løse problemer som kan oppstå underveis i testing av teknologier. Noen ganger kan det være egenskaper ved en solvent som prøves ut og andre ganger noe som gjelder selve anlegget. Så er det jo veldig givende å kunne formidle funn og resultater i en test-fase som kundene lærer noe av, og kan bruke i sitt arbeid for å kommersialisere sine teknologier. Jeg har også jobbet en del med det vi kaller reclaiming, som i vår sammenheng betyr å gi «nytt liv» til solventer som har vært i bruk en stund. Det innebærer å fjerne molekyler som har dannet seg i en prosess og som svekker virkningsgraden til solventen.  

 

Er det spesielle prosjekter eller hendelser du husker tilbake på med spesiell glede?  

– Jeg husker godt første gang jeg fikk lede gjennomføringen av en «reclaiming». Det var skikkelig spennende! På forhånd fikk jeg en grundig innføring av mer erfarne kollegaer, og lærte mye underveis og i etterarbeidet som jeg senere har hatt god bruk for når jeg har ledet disse operasjonene. 

Jeg trives også veldig godt når jeg får lede omvisninger på anlegget og forklare hva vi jobber med og hvordan ting virker. Vi har blant annet hatt besøk av politikere, ledere og teknologer fra selskaper som vurderer samarbeid med TCM, og mange kjekke og interesserte folk fra eierselskapene.  

 

Hva jobber du spesielt med nå? 

– Nå forbereder vi testkampanjen amerikanske RTI skal gjennomføre i løpet av våren på amin-anlegget. Min oppgave er å koordinere aktivitetene mellom de ulike avdelingene, slik at alt ligger til rette for god gjennomføring. Når kampanjen starter skal jeg sørge for god kontakt mellom de som kommer og TCM.  

Når du i forhold til dine venner og bekjente forteller om virksomheten på TCM, hva fremhever du som den viktigste nytteverdien? 

– Selv visste jeg fint lite om hva som foregikk på TCM før jeg begynte. Men jeg tror jeg har klart å forklare de jeg omgås at CO2-fangst er viktig og nødvendig som virkemiddel i klimakampen. Testing av teknologier kan ikke skje på et lite laboratorium. For å redusere risiko og skape trygghet for at ting virker, må testingen foregår i tilnærmet full skala – og det tilbyr vi på TCM. Jeg forteller også om nytteverdien av åpne testkampanjer, der erfaringer og resultater blir publisert – til glede for alle interesserte. 

 

Hva er ditt ønske for TCM de neste ti årene? 

– For min egen del håper jeg fortsatt å kunne få ha TCM som en god og utviklende arbeidsplass. Men aller viktigst er det at de som skal ta beslutninger om fremtiden for TCM gir oss mulighet også de neste ti årene til å bidra med et fantastisk anlegg, samt vår erfaring og kompetanse, til stadig utvikling av effektive teknologier for fangst av CO₂. Både Norge og verden trenger erfaringene fra TCM for å nå klimamålene. 

 

 

• 

• 

• 

• 

Hvorfor søkte du deg til TCM? 

– Som administrerende direktør i Gassnova fikk jeg fra 2006 ansvar for planlegging av det som etter hvert (2009) ble TCM, og ble formelt styreleder da selskapet TCM DA ble stiftet i 2009. Bakgrunnen for ideen om et testsenter var Stoltenberg-regjeringens ambisjon om å bygge et fullskala anlegg for fangst av CO₂, opprinnelig i tilknytning til gasskraftverket på Kårstø. Ingen gasskraft uten karbonfangst, het det i Soria Moria-erklæringen de rødgrønne partiene skrev i 2005.  

I industrien tvilte man imidlertid da på om teknologien var tilstrekkelig moden for fullskala utbygging, og en idé om et testsenter ble lansert. Kårstø kraftverket ble etter hvert bygget, men planene om CO₂-fangst der ble lagt til side. I stedet ble idéen om et testsenter tatt med i en avtale i 2006 mellom myndighetene og Statoil (nå Equinor) om en to trinns utbyggings-modell i tilknytning til det planlagte kraftvarmeverket på Mongstad. Først skulle det etableres et testsenter for verifisering av teknologi. Teknologien skulle deretter benyttes i et full skala anlegg for fangst av CO₂, selve «månelandingen». Fullskala-anlegget ble som kjent ikke realisert. Personlig opplevde jeg dette skismaet mellom klimavitenskap, politikk og industri som interessant og lærerikt.  

Etter at jeg gikk av som styreleder var jeg helt frem til 2021 i litt ulike roller involvert i forretningsutvikling for TCM. 

 

Hva vil du fremheve som det mest givende og interessante du har jobbet med i og for TCM? 

– Det jeg vil fremheve er for det første at vi har lyktes med å realisere et testsenter som har svart på teknologiutviklernes og industriens helt grunnleggende behov; nemlig å skape sikkerhet og trygghet for at fangst-teknologiene som skal anvendes i meget stor skala, faktisk virker. Det er etter mitt syn i dag om lag ti selskaper i verden som har utviklet teknologier som er modne for bruk i full skala, hvorav alle – med ett eller to unntak – er blitt testet på Mongstad. TCMs betydning for verifisering og kommersialisering av teknologier kan dermed ikke overvurderes. 

Det har også vært veldig interessant å delta i planlegging og gjennomføring av åpne, forskningsbaserte test-kampanjer. Før vi startet i 2012 hadde vi ikke tenkt så mye på å involvere vitenskapelige institusjoner i åpne test kampanjer. Men dette har vist seg å være svært verdifullt for å etablere standarder og referansepunkt for utviklingen av nye teknologier. Dokumentasjonen i form av publikasjoner med resultater fra disse kampanjene, samt presentasjoner på konferanser, har bidratt til TCMs synlighet og gode omdømme internasjonalt.  

Er det spesielle prosjekter eller hendelser du husker tilbake på med spesiell glede?  

– TCM ble etablert med utgangspunkt i situasjonen i Norge, det vil si våre nasjonale behov for tiltak mot klimagassutslippene. Men at vi tidlig lyktes med å skape interesse for TCM i USA, både i det politiske miljøet, i forskningsmiljøene og blant teknologiutviklere, var både gledelig og en stor fjær i hatten. Amerikanerne er ikke kjent for å involvere andre i sine teknologi-prosjekter, men fikk tillit til oss. Gjennom avtaler med US Department of Energy (DoE) ble det også lagt et finansielt grunnlag for testing på TCM. Samarbeidet bunnet i en overordnet avtale mellom det norske og det amerikanske energidepartementet som ble inngått i 2004, og som for TCM har resultert i en rekke prosjekter for testing av ulike teknologier med opprinnelse i USA. 

Jeg glemmer ikke da den daværende energiministeren og Nobel-prisvinner i fysikk, Steven Chu, i 2009 ankom Mongstad i en hel helikopter-kortesje, for å inspisere raffineriet og området TCM skulle bygges på. Det synet kunne vært klippet fra «M*a*s*h», for de som fortsatt husker humor-serien om Korea-krigen.  

• 

• 

• 

• 

Hva tenker du på som mest frustrerende ved arbeidet ditt på TCM? 

– TCM er basert på en avtale om delt ansvar mellom staten gjennom Gassnova, og selskapene Equinor, Shell og TotalEnergies. Deltakerne låner ut personell som jobber for TCM i kortere og lengre perioder. Dette gjør det utfordrende langsiktig å bygge opp og holde på kompetansen i TCM. Jeg har selvsagt forståelse for eiernes behov for å få tilbake og benytte dyktige personer i sine egne prosjekter, men organisasjonsmodellen med høy rotasjon av nøkkelpersonell er meget krevende for TCM.  

 

Når du i forhold til dine venner og bekjente forteller om virksomheten på TCM, hva fremhever du som den viktigste nytteverdien? 

– Det må jeg innrømme ikke alltid er like lett, fordi fortellingen om verifikasjon av teknologi fort blir litt fjern og abstrakt. Men jeg bruker gjerne bildet med et skip – der alle som er om bord er avhengige av og stoler på at fartøyet er konstruert og utstyrt på en sikker måte. Tilsvarende trenger både de som skal selge og de som skal kjøpe teknologi for CO₂-fangst, trygghet for at den virker i praksis i stor skala. TCM er et stadion eller en scene for å gi visshet om at «skipet ikke vil synke». 

 

Hva er ditt ønske for TCM de neste ti årene? 

– Utvikling og testing av teknologi vil være viktig og nødvendig i mange år fremover. Derfor håper jeg myndighetene ved neste korsvei vil gi TCM en lengre driftsperiode enn tre år. Dette er viktig for å skape større forutsigbarhet både for kunder, samarbeidspartnere og medarbeidere. Med en lengre avtaleperiode håper jeg også eierne vil legge til rette for større grad av kontinuitet i sine utlån av personell til selskapet.  

Jeg håper også at TCMs virkeområde kan utvides noe, slik at selskapet kan delta i utvikling av andre grønne teknologier, som for eksempel produksjon av hydrogen. 

Hvorfor søkte du deg til TCM?

– Jeg ble i 2008 Gassnovas prosjektleder for bygging av fangstanlegget på Mongstad. Ett år senere, da selskapet ble stiftet, ble jeg spurt om å ta rollen som administrerende direktør. Et slikt tilbud kunne jeg ikke takke nei til.

Hvordan var ditt første møte med på TCM?

– Det var på stiftelsesmøtet for TCM DA i 2009 på Equinors kontor i Trondheim. Her møtte representanter fra Olje- og Energidepartementet, Gassnova, Equinor og Shell. Partene undertegnet Participants Agreement (Deltaker-avtalen) og jeg ble formelt ansatt som sjef. Stemningen var god, og jeg ble ønsket lykke til. Først hadde jeg og mine medarbeidere kontor hos Equinor i Sandvika, men året etter flyttet vi til brakkeriggen på Mongstad og fulgte byggingen av anlegget.

Hva vil du fremheve som det mest givende og interessante du jobbet med på TCM?

– Det var stort å få være med på å realisere verdens største testanlegg i sitt slag. Under byggingen og etter at det stod ferdig i 2012 hadde vi flere tusen besøkende. Jeg fikk også reise rundt i verden på konferanser og arrangementer for å fortelle om TCM, og møtte veldig stor interesse. I første omgang fikk vi et mandat til å drive anlegget i fem år, for å bidra til utvikling av tu ulike teknologier for rensing av CO₂. Jeg er veldig glad og stolt over at driftsperiodene senere er blitt forlenget. Virksomheten til TCM er minst like viktig og verdifull i dag som da vi startet for ti år siden.

Er det spesielle prosjekter eller hendelser du husker tilbake på med spesiell glede?

– Under planleggingen var det lange diskusjoner om anlegget bare skulle dimensjoneres og utstyres for testing av amin-baserte teknologier, eller om det også skulle omfatte testing av teknologier med kjølt ammoniakk. Mange var i tvil, og jeg var veldig tilfreds med at TCM partnerne til slutt besluttet å gå for begge deler.

Den andre milepælen jeg vil nevne, var da vi i høsten 2009 fikk inn sørafrikanske Sasol Ltd. som partnere. Sasol trakk seg riktignok ut etter fem år, men tilførte TCM mye og viktig kunnskap og erfaringer knyttet til utslipp av CO₂ i sin industrielle virksomhet.

Så må jeg selvsagt nevne åpningen i 2012. Olje- og energidepartementet ga beskjed om at vi måtte slå på stortrommen, og det gjorde vi til gangs. Vi trosset regnværet på en storslagen scene og gigantiske skjermer, og Jens Stoltenberg åpnet det hele til stor applaus fra 300 gjester fra inn- og utland. Et minne for livet!

• 

• 

• 

• 

• 

Hva tenker du på som mest frustrerende ved arbeidet ditt på TCM?

– Da avtalen om etablering av TCM ble inngått i 2009 var Equinors eierandel 20 prosent, og de var også gitt ansvaret som driftsoperatør (Operator of the test facililty). De hadde lang erfaring med drift på sokkelen, og hadde den samme tilnærmingen til hvordan TCM skulle drives. Gassnova og jeg hadde klare motforestillinger, og de lange diskusjonene dette medførte kunne jeg gjerne vært foruten. Til slutt ble vi heldigvis enige om at vi skulle gjennomføre driften etter Equinors retningslinjer. Og selv om tonen i møtene til tider hadde vært skarp, opplevde vi de operatørene vi samarbeidet med i det daglige som veldig dyktige og lojale.

Når du i forhold til dine venner og bekjente forteller om virksomheten på TCM, hva fremhever du som den viktigste nytteverdien?

­– Jobber du på TCM kan det ta tid hvis du skal redegjøre for kompliserte teknologier om karbonfangst. Så den enkle fortellingen er at testing og spredning av kunnskap om metoder for rensing av CO₂, er viktig for å redde verden fra miljøkatastrofen. Både IEA og FNs klimapanel har slått fast at fangst og lagring av CO₂ er helt nødvendig for å nå klimamålene.   

Hva er ditt ønske for TCM de neste ti årene?

– Fangst, lagring og bruk av CO₂ (CCUS) er fortsatt i startfasen, men Langskip-prosjektet er eksempel på at denne industrien nå tar av. Men teknologiene må stadig utvikles og forbedres – med TCM som viktig medspiller. Jeg håper også at flere store selskaper vil se nytten av å bli medeier i TCM, for dermed å få førstehånds informasjon og kunnskap om alt karbonfangst innebærer. Kompetansen som er bygget opp på TCM er unik.

 

Bygge bro 

TCM fremmer karbonfangst som virkemiddel for en renere og grønnere fremtid ved å bygge bro mellom teknologiutviklere, vitenskap og industriell anvendelse av teknologier for CO₂-fangst. Vår viktigste oppgave er å teste, verifisere og demonstrere forskjellige teknologier relatert til kostnadseffektiv og industriell CO₂-fangst i full skala. Vi tilbyr også rådgivningstjenester til karbonfangst-prosjekter. Målet er å legge til rette for utbredelse av karbonfangstteknologi i ulike bransjer og industrier. TCM er på denne måten en viktig del av Norges bidrag i kampen mot klimaendringer. 
 

Følg oss i jubileumsåret 

Gjennom jubileumsåret vil vi beskrive viktige hendelser og prosjekter siden starten i 2012, og vise filmer som bedre enn ord forklarer hvorfor vi er så stolte av virksomheten. Vi vil også intervjue personer som spilte en viktig rolle for etablering og bygging av TCM, og som har bidratt til gjennomføring av mange testkampanjer som har gitt teknologileverandører og forskningsmiljøer viktig kunnskap om hvordan CO₂ skal fanges med best mulig effekt og størst mulig sikkerhet til lavest mulige kostnader.  

Vi håper du vil følge oss på den spennende reisen gjennom TCMs historie. 

• 

• 

• 

• 

•