
15.08.2025
– Det offentlige må etterspørre CCS
Om lag 100 personer gikk om bord i «Vestlandsbåten» da Teknologisenter Mongstad (TCM) og Greenspot Mongstad inviterte til presentasjoner og debatt om dette temaet under Arendalsuka tirsdag 12. august.
Arendal: – Nesten halvparten av inntektene til sement-industrien kommer fra offentlige anskaffelser. Både Regjeringskvartalet og Bane NORs nye verksted i Drammen skal bygges med lavkarbon-sement, men dette må vi ha mye mer av. Det offentlige må etterspørre produkter basert på CCS.

Hva skal til for at flere norske industribedrifter tør å satse på fangst og lagring av CO2?
Heidelberg Materials, er ikke bare den største sementleverandøren i Europa, men også den første som inngår i en fullverdig verdikjede for CCS gjennom fangst-anlegget som i juni ble startet på fabrikken i Brevik, som del av Langskip. Public Affairs Manager, Pia Prestmo, var tydelig på hvilket ansvar det offentlige har for å stimulere ulike industrier til å investere i løsninger uten klimaskadelige utslipp.
– Enten det gjelder sement, stål eller gjødsel må den økonomiske bærekraften til lavkarbon-løsninger styrkes. Det signalet man i styrerommene nå sitter og venter på er at risikoen skal bli tilstrekkelig lav nok til at de bestemmer seg for å bygge et anlegg innenfor sin industri. De trenger sikkerhet for om klimavennlige produkter blir hyllevare, understreket Prestmo.
Trenger mer forskning og utvikling
Kristine Karlstad er Vice President Sustainability i Hydro. Siden 1991 er utslippene kuttet med 55 prosent, samtidig som produksjonen ved de fem smelteverkene i Norge har økt med 40 prosent. CO2-innholdet i avgasser fra produksjon av aluminium er lavt, og gode fangst-teknologier er foreløpig ikke tilgjengelige. – Vi har tatt de lavthengende fruktene, og nå gjenstår det vanskeligste. Vi må jobbe både med forskning og utvikling, testing og prioritering før vi har mulighet for karbonfangst og -lagring på våre anlegg.

Godt samspill mellom SINTEF og TCM
Nils Røkke er direktør for bærekraft i SINTEF som helt siden 1986 har arbeidet med løsninger for fangst og lagring av CO2. Han mente SINTEFs anlegg i Trondheim for utprøving av teknologier og har vært en perfekt partner til teknologisenteret på Mongstad med testing i tilnærmet full skala.
– Du kunne ha kjøpt deg en bil i år 1900, men bilene er utvilsomt mye bedre i 2025. Men den moderne bilen som blir produsert i dag kunne ikke ha blitt laget uten å ha hele historikken med seg. Så når vi gjennom de siste ti-årene har redusert energiforbruket ved karbonfangst med 25 prosent og fjernet utslippsproblematikk knyttet til aminer, viser det hvordan det gode samspillet mellom forsknings- og innovasjonsaktører har skapt løsninger for fangst i full skala. Vi er veldig stolte over å ha bidratt til å bringe nye teknologier til markedet, sa Røkke.
– Det vi trenger for å komme videre er lagringskapasitet og et system for å levere CO2, og transportløsninger som blant annet hensyntar spesielle temperaturforhold i Nordsjøen. Med andre ord; gangbare spesifikasjoner som balanserer risiko og kostnader.
Krever milliardbeløp i statsstøtte
– CCS er helt nødvendig for å unngå katastrofal global oppvarming, påpekte Eivind Berstad, leder for CCS-teamet i Bellona. – Dette er den teknologien som er vanskeligst å unngå, så vi er helt avhengige av den. Men CCS trenger et ekstra push, og det er derfor vi er så opptatt av dette.
Berstad sa at det ble fart på CCS da fokus ble flyttet fra kraftproduksjon til industri. – I Europa er det nå et sterkt moment for å få det til. Politisk legges det en konkret strategi, penger kommer på bordet og olje- og gasselskapene må forplikte seg til å stille lagringsplass til rådighet.
Han mente Norge mangler et rammeverk for utvikling av CCS. – Det som må til er milliarder i statsbudsjettet til karbonfangst og -lagring. Myndighetene må spørre industrien om volum, slik at man kan planlegge en infrastruktur, og så må man bli med på den europeiske dugnaden som pålegger oljeselskapene å levere lagringskapasitet allerede innen 2030.
Må jobbe mer for å redusere risiko og kostnader
TCM har siden starten i 2012 testet 17 forskjellige teknologier. – På de aller fleste fullskala-anlegg som er bygget, eller hvor det foreligger investeringsbeslutning, benytter fangstteknologier som er blitt testet hos oss, sa administrerende direktør Ismail Shah. I sitt innlegg understreket han behovet for enda mer effektive teknologier.
– For at det skal bli rimeligere for industrien å fange CO2 enn å slippe den ut i atmosfæren, må vi jobbe for å få kostnadene ned. Flere ting må gjøres parallelt: Man må fortsette med forskning, utvikling og demonstrering av effektive teknologier, og det må bygges flere fangst-anlegg. Jo mer man bygger, jo enklere blir det å finne løsninger som fungerer på tvers av industrier. Vi snakker om tre typer risikoreduksjon; teknisk risiko, miljørisiko og kommersiell risiko.
Vil satse videre på TCM
Også statssekretær Astrid Bergmål i Energidepartementet var i ilden på «Vestlandsbåten», og hun berømmet Ismail Shah og hans kollegaer på TCM. – Arbeidet som pågår på Mongstad for å teste, verifisere og demonstrere CO2-fangstteknologier i stor skala, er et helt sentralt element i arbeidet vårt med CCS. TCM er i verdensklasse, sa hun.
Statssekretæren understreket at Langskip ikke er slutten på satsingen på CCS som virkemiddel i klimakampen: – Regjeringen ønsker å legge til rette for at markedet for CCS skal fortsette å ta fart, der industrien finner gode kommersielle løsninger. Eventuelle nye virkemidler må treffe riktig og legge til rette for industrielt drevne løsninger. Det er det vi jobber med nå. Hun la til at regjeringen også arbeider med å finne en løsning for mer kommersiell drift av TCM med lavere statlig støtte.