Hun fikk jobbe med noe hun brenner for

Teknologisenter Mongstad (TCM) har 10 års-jubileum i 2022. Vi feirer oss selv med intervjuer med personer som på forskjellig måte har hatt betydning for virksomheten i disse årene. 

– Hvorfor søkte du deg til TCM?

– Jeg startet mitt arbeid med CO₂-fangst i Equinor 2008, som assisterende prosjektsjef for det planlagte fullskala-anlegget på Mongstad. Etter fire år med pendling til Stavanger hadde jeg et halvt års permisjon. Så dukket stillingen som driftssjef på TCM opp, som for meg var en perfekt anledning til å kunne fortsette med noe jeg interesserte meg sterkt for. Intervjuet skjedde i Equinor, og jeg hadde også en god samtale med Tore Amundsen som da var sjef på TCM. Jeg var kjempeglad for å få jobben som driftssjef.

– Hvordan var ditt første møte med TCM?

– Med min bakgrunn fra arbeidet med fullskala-prosjektet visste jeg ganske mye om hva jeg gikk til. Jeg følte likevel en viss spenning da jeg gikk inn i administrasjonsbygget i desember 2012. Jeg ble tatt godt imot, og på kontoret mitt stod det blomster som hyggelig velkomst. Så var det bare å brette opp ermene og gå i gang. Amin-anlegget var på dette tidspunktet kommet i drift. CAP-anlegget var i drift, men ble stoppet i slutten av desember og klargjort for modifikasjoner i forkant av ny oppstart noen måneder senere. Det var mer enn nok å henge fingrene i, innovasjon med ny og uprøvd teknologi var krevende. Men jeg hadde veldig god støtte i en fin gjeng med dyktige og engasjerte kollegaer.

– Hva vil du fremheve som mest givende og interessant i jobben din på TCM?

– Det viktigste for meg var å være delaktig i gjennomføring av prosjekter med et globalt perspektiv. Å lykkes med karbonfangst har betydning for hele verden. Både for meg og mine kollegaer på TCM har det vært utrolig givende å få jobbe med så mange flinke og dedikerte mennesker hos teknologileverandørene og i forskningsmiljøene, og å oppleve at vår innsats for CCS-fellesskapet blir satt pris på og gjør en forskjell. Å kunne dokumentere at CO₂-fangst både er trygt og lar seg gjennomføre, er utrolig viktig. Jeg synes det har vært interessant å registrere gjennom de mange besøkene på TCM, at så mange mennesker fra ulike land, utdanningsinstitusjoner og organisasjoner er opptatt av det som skjer på TCM. Det gir håp for fremtiden.  

– Er det spesielle prosjekter eller hendelser du husker tilbake på med spesiell glede?

– Jeg husker spesielt da eierselskapene i 2017 bestemte seg for å forlenge driftsperioden for TCM. En eier sa takk for seg og en ny kom inn, og avtalen ble signert på Mongstad med alle ansatte til stede. Det var et øyeblikk preget av høytid og anerkjennelse for den jobben vi hadde gjort i de foregående fem årene.

En annen minneverdig hendelse var da representanter for NETL, som koordinerer amerikanske myndigheters virksomhet for karbonfangst, på «Milestone Mongstad» ga Norge og TCM sin uforbeholdne anerkjennelse. Normalt ville teknologisterke USA ha bygget et slikt testanlegg selv, men samarbeidet med oss har gjort det unødvendig.

Jeg vil også fremheve det engasjementet som har preget virksomheten. TCM har en liten og sårbar organisasjon, som likevel har mestret å løse de mange utfordringene underveis. De gode tilbakemeldingene fra kundene har med rette gjort oss stolte.

Endelig synes jeg det er gledelig at TCMs sterke fokus og kompetanse på HMS og utslippsproblematikk, har skapt ro og oppslutning om virksomheten i lokalsamfunnet. At vi har unngått å skape lokale problemer i arbeidet for å løse en global utfordring, har vært og er svært viktig. TCM har satt HMS og utslippsproblematikk på agendaen i det globale CCS-fellesskapet. TCM er blant de fremste i verden på utslippsmålinger og instrumentering for å dokumentere utslipp fra CO₂-fangst. På dette området har TCM bygget et sterkt fagmiljø.

– Hva var mest utfordrende med arbeidet ditt på TCM?

– Det jeg tenker på i denne forbindelse er at TCM ikke har fått den samme anerkjennelsen i Norge som ute i verden. Vi hadde fortjent bedre!

Personlig tenker jeg også tilbake på en spesiell hendelse i forkant av en testkampanje som litt utfordrende. Det oppstod et driftsteknisk problem som det ikke ble reagert raskt nok på. Jeg lærte at vi må sikre tilstrekkelig dialog og informasjon fra teknologileverandøren på et tidlig tidspunkt slik at vi er godt forberedt og kan ta våre forholdsregler. Men vi fikk heldigvis løst floken og fikk kontroll over situasjonen.

– Når du i forhold til dine venner og bekjente forteller om virksomheten på TCM, hva fremhever du som den viktigste nytteverdien?

– For meg er det viktig at jeg i en samtale kan se naboen i øynene og si at det jeg holder på med er trygt. Min erfaring er at en ydmyk tilnærming er best, nemlig å innrømme at teknologiutvikling tar tid og at trygg fangst av CO₂ er et krevende arbeid. Derfor er TCM nødvendig for å teste og verifisere at teknologier faktisk virker, og som i sin tur vil bidra til løsning av klimaproblemene. I tillegg til denne nytteverdien, synes jeg også det er viktig å få frem at å jobbe med karbonfangst både er meningsfylt og kjekt.

– Hva er ditt ønske for TCM de neste ti årene?

– For meg som i en årrekke har fulgt utviklingen av fangst og lagring av CO₂ fra orkesterplass, er det enormt tilfredsstillende at det nå både i Norge og ute i verden blir bygget anlegg i full skala. Det hadde ikke skjedd uten TCM. Mitt håp er at TCM også fremover vil være en viktig del av denne verdikjeden, både gjennom testing av stadig nye teknologier og rådgivning til aktører som skal bygge og drifte store anlegg. Et sterkere samarbeid mellom Langskip-prosjektet og TCM vil styrke den kompetansen Norge har bygget for hele CO₂-verdikjeden, og som kan deles med verden.

• 

• 

•