Mongstads grønne skifte er på vei

Planlegging og beslutningsprosesser tar tid og er krevende, men det som skjer er løfterikt og viser at vi er på god vei! Greenspot Mongstad har som ambisjon å være pådriver for mer diversifisert industri på Mongstad, øke grønne investeringer og oppmuntre til sirkulære industrielle prosesser.

En industriklynge i vekst

– I løpet av de siste årene har tallet på bedrifter økt til over 60 med i alt 3 000 ansatte. De er lokalisert i bygg med et samlet gulvareal på vel 105 mål. Raffineriet til Equinor er stadig størst og sentral «motor» for utviklingen, samtidig som vi har en av Europas største forsyningsbaser og den nest største havnen i Nord-Europa målt i tonnasje som skipes inn og ut. Men i tillegg til virksomheter som på ulik måte er relatert til petroleum, etableres også en rekke bedrifter med helt andre forretningsgrunnlag der bærekraft står i fokus. 

Einar Vaage fremholder at det på Mongstad er ubenyttede arealer på hele 4 900 mål som er ferdig regulert for næringsformål. – Vi har dermed fantastiske muligheter for å skape en enda større og sterkere industripark. Våre lokale politikere og administrative myndigheter i Alver og Austrheim kommune er kunnskapsrike fremoverlente, og jobber målbevisst for industriell utvikling på Mongstad.

Jobber mot felles mål

Generelt opplever Vaage en sterk bevissthet både politisk og hos aktørene på Mongstad om nødvendigheten av tiltak som bidrar til at nasjonale forpliktelser i henhold til Paris-avtalen blir nådd.

– I korthet handler det om at bedrifter med utslipp av betydning må omstilles, og at all ny virksomhet som skal etableres på Mongstad må fange og lagre sine utslipp av CO₂.

Prosjektporteføljen til Greenspot Mongstad for dekarbonisering og transformasjon av industrien er lang og innholdsrik:

• Energitunnel fra raffineriet på trappene

Det har lenge vært jobbet for å lede varmt vann fra raffineriet, som i dag slippes ut i Fensfjorden, i rør til industriområdet. Prosjektet til grunneier Asset Buyout Partners for bygging av energitunnel har en kostnadsramme 5 – 600 millioner kroner, og er nå i detaljplanlegging. Det er innhentet anbud fra entreprenører, og med en endelig investeringsbeslutning er målet at byggingen kan starte våren 2024.

– Hensikten er å sikre eksisterende bygningsmasse alternativ oppvarming til elektrisitet, og å skape grunnlag for helt nye virksomheter. Det mest aktuelle er etablering av landbasert anlegg for fiskeoppdrett, der søknad om konsesjon er til behandling hos myndighetene og valg av oppdretter er i prosess. Det arbeides blant annet også med et prosjekt for produksjon av biogass basert på fiskeavfall, og om produksjon av petroleumsprodukter basert på plastavfall.

• Vil etablere fem vindmøller

Det grønne skiftet krever større produksjon av fornybar energi. For Mongstad industripark vil produksjon av strøm fra vindmøller på området kunne gi økt konkurransekraft i forhold til andre industriklynger. Grunneier har på den bakgrunn prosjektert fem turbiner med kapasitet til produksjon av 8 GWh hver, og er i prosess med å sende dokumentasjon til kommunene for uttalelse før eventuell konsesjonsbehandling hos NVE.

• Fangst av CO₂ og produksjon av hydrogen

Raffineriet på Mongstad representerer det største industrielle punktet for utslipp av CO₂ i Norge med i underkant av 2 millioner tonn årlig. På den nylig avholdte Mongstad-konferansen presenterte Equinor en mulighetsstudie for CO₂-fangst og etablering av hydrogenfabrikk

– Jeg ser med spenning frem til de vurderingene Equinor skal gjøre med hensyn til fangst av CO₂ og produksjon av hydrogen. Blir prosjektene realisert, vil det være en «gamechanger» for Mongstad. Jeg vil uansett mene at TCM, med sin ekspertise på karbonfangst og nære relasjon til Equinor, vil kunne spille en viktig rolle som rådgiver i prosessen, sier Einar Vaage.

Krevende endringsprosess

Prosjektlederen i Greenspot Mongstad berømmer arbeidet TCM siden oppstarten i 2012 har gjort for å teste og verifisere teknologier for CO₂-fangst. – TCM har fasiliteter og ikke minst et personell som har vist seg uvurderlig for utvikling av CCS som industri. Det er gledelig å registrere at tilfanget av kunder stadig er voksende, senest avtalen med amerikanske ION Clean Energy

Men som de fleste andre virksomheter på Mongstad bør også TCM gjennomføre betydelige endringer, påpeker Vaage.

– Jeg tenker da på at eierne, både staten og de industrielle, fremover vil forutsette at selskapet klarer å stå på egne bein. Driften av TCM må med andre ord ytterligere strømlinjeformes og kommersialiseres, og det blir utfordrende i et marked som har vært vant til subsidierte vilkår. Mitt ønske og håp er at ledelsen lykkes i planlegging og gjennomføring av prosesser som gir TCM den finansielle styrken og konkurransekraften de trenger for fortsatt å være verdensledende på karbonfangst i mange år fremover. Det vil ikke bare tjene TCM, men hele den spennende industriklyngen på Mongstad.