Spennende teknologiutvikling på 3. site

I førstnevnte benyttes en ny klasse krystalliserte og porøse materialer for a fange CO₂, mens formålet med den andre er å prøve teknologi som muliggjør fangst etter forbrenning fra industrielle kilder samtidig som det etterlater minimalt miljøavtrykk.

– Det er arbeidskrevende, men fryktelig spennende, å ta del i disse prosjektene. Dette er innovasjon på høyt nivå, sier Ahmad Wakaa og Roger Solheim. Wakaa tar hånd om koordinering og løpende rapportering av testaktivitetene til oppdragsgiverne, mens Solheim er ansvarlig for driften på 3. site.

Prosjekt finansiert av Horizon 2020

Prosjekt finansiert av Horizon 2020

Vi følger med Solheim ut på området for å se hva som foregår. Testenheten til MOF4AIR er en gedigen kontainer, blant annet utstyrt med EU-flagget og en påskrift som forteller at prosjektet er finansiert med midler fra forsknings- og innovasjonsprogrammet Horizon 2020.

MOF4AIR er en forkortelse for «Metal Organic Frameworks for carbon dioxide Adsorption processes in power production and energy Intensive industRies». MOF’er kan beskrives som hybride, porøse, faste stoffer som representerer en ny klasse krystalliserte porøse materialer. I MOF4AIR drar man fordel av materialenes høye justerbarhet for å lage spesifikke steder for adsorpsjon knyttet til fangst av CO₂. Adsorpsjon er en prosess som opptrer ved at en gass eller væske bindes til overflaten av et fast stoff eller væske (adsorbenten) og danner en molekylær eller atomær film (adsorbatet).

MOF4AIR-prosjektet blir koordinert av Universitetet i Mons i Belgia, og har åtte partnere fra 14 land. Foruten TCM, deltar SINTEF Industry fra Norge. Alle partnere jobber sammen for å utvikle CO₂-fangstprosessen med MOF-er fra materialsyntese i laboratorieskala til industriell pilotskala. TCM er et av tre steder hvor ytelsen til MOF-basert karbonadsorpsjon vil bli demonstrert for første gang i reell drift med CO₂-holdig røykgass fra Equinors raffineri på Mongstad gjennom en seks måneders testkampanje.

Målet er å fange 90 prosent CO₂ og få mer enn 90 prosent CO₂-renhet med relativt lavt energiforbruk.  – Resultatene fra tester i laboratorieskala var lovende, og vi ser frem til å se ytelsen i MOF-er i industriell skala med levende røykgass, sier lederen for MOF4AIR-prosjektet på TCM, Ahmad Wakaa.

Skal integrere RPB i fangstprosessen

Roger Solheim tar oss med videre til enheten som er kommet på plass fra Accsess, et program som inngår i EUs satsing på å oppnå klimanøytralitet innen 2050. SINTEF Energy er koordinator for ACCSESS-prosjektet. Teknologien som benyttes i prosjektet er fra Saipem, kombinert med en ny og kompakt absorber med en RPB (Rotated Packed Bed) utviklet av Prospin. Teknologien baserer seg ikke på amin, men et enzymforsterket og ikke giftig løsningsmiddel for å fange CO₂.

ACCSESS-kampanjen på TCM vil først innebære en måneds testing av CO₂-fangst fra en av røykgassene ved TCM med Saipems CO₂-løsninger med den konvensjonelle pilotkofigurasjonen, det vil si absorber- og stripperkolonner. I den andre test-fasen på to måneder blir den konvensjonelle absorberkolonnen erstattet av RPBen.

Solheim åpner døren til «det aller helligste», der det befinner seg en lukket beholder som rommer «den roterende pakkede sengen», RPBen. – Hensikten med testen er å integrere RPB-absorberen i den eksisterende fangstprosessen. Lykkes dette, vil man være kommet et viktig skritt videre i arbeidet med å redusere miljømessige ulemper ved fangst av CO₂, sier han.

Når testkampanjen på Mongstad er gjennomført er planen å flytte enheten til Alfa Paper Mills i Sverige og deretter til Heidelberg Materials sin sementfabrikk i Polen for ytterligere testing som en del av ACCSESS-prosjektet.

– Testen på TCM markerer første gangs bruk av RPB i ACCSESS-systemet. Blir dette vellykket, vil det kunne ha stor betydning for å redusere utslipp av CO₂, fremholder Ahmad Wakaa.

Sikter mot TRL på 6 og 7

TCMs 3. site er arena for testing av nye teknologier med lavere modenhet enn teknologier for amin-basert karbonfangst. Men for både MOF4AIR og ACCSESS er utviklingen kommet så langt at man etter testing på Mongstad vil nå et TRL-nivå (Technology Readiness Level) på henholdsvis 6 og 7 (europeisk skala).

– Vi skal gjøre vårt beste for at de lykkes, lover Ahmad Wakaa og Roger Solheim.