TCMs gode nabo har store planer på Mongstad

– Men både verden og markedet er i endring, som betyr at levetiden for det snart 50 år gamle raffineriet på Mongstad er under evaluering. Derfor jobber vi med flere store prosjekter for å utvikle ny bærekraftig og lønnsom produksjon som kan gi arbeid og sikre velferden i vår region.

Bernt E. Tysseland tok ved årsskiftet over som sjef for Equinor Refining Norway. Anlegget med om lag 900 ansatte har en raffineringskapasitet på 12 millioner tonn årlig, og tar imot 40 prosent av all råolje som produseres på norsk sokkel. Produktene er i hovedsak bensin, dieselolje, jetdrivtstoff og andre lette petroleumsprodukter, der størstedelen blir eksportert.

Equinor Mongstad er også leverandør av røykgassen TCM benytter til testing av teknologier for fangst av CO₂ og har driftsansvaret for anlegget.

– Equinor er dermed et av få selskap i verden med praktisk erfaring i hvordan man drifter et CO₂-fangstanlegg. Vi har lang erfaring offshore med fangst og lagring av CO₂, og karbonfangst og -lagring (CCS) er viktig for mange av våre prosjekter. Derfor er vi svært fornøyde med at TCM er sikret videre drift, og at Equinors eierandel har økt. Vi håper TCM vil lykkes med å utvikle virksomheten på kommersielle vilkår. Å ha en verdensledende nabo på teknologi for fangst av CO₂ er ikke alle forunt. TCM har avgjørende betydning for Equinors egen innsikt og kompetanse på karbonfangst og lagring, fremholder Tysseland.

Skal kutte utslipp på 850.000 tonn CO₂

Denne kompetansen blir viktig for å ta industrien på Mongstad gjennom det grønne skiftet.

– Norge skal innen 2030 kutte 55 prosent av klimagassutslippene, målt mot 1992. Samtidig kan vi ikke stanse all produksjon av fossil energi, fordi det fortsatt vil være behov som må dekkes. Men det kommer til å bli lavere etterspørsel etter en rekke produkter som leveres fra Equinor Mongstad, spesielt bensin. Derfor er det viktig at anlegget ser på hvilke muligheter det har for å tilpasse seg fremtidens marked, sier Tysseland. 

Equinor har som mål å kutte 50 prosent av selskapets utslipp av CO₂, og for å nå dette målet må både det både komme reduksjon i utslipp på sokkelen og fra punktutslipp på land. – Her er Mongstad dessverre i en litt sær posisjon med nesten 1,7 millioner tonn CO₂-utslipp årlig, det vil si rundt 3 prosent av Norges totale utslipp. Vi har vist evne til omstilling, og leverer blant annet allerede bioprodukter. Vi har også i lang tid jobbet med energieffektivisering, men dette er på langt nær nok. Tysseland sier at målet for Equinor Mongstad er en halvering av anleggets CO₂ utslipp.

Mongstad Industrial Transformation (MIT)

– Vi har sett på ulike måter å gjøre dette på, og endte opp med at dekarbonisering av fyrgassen som vi trenger til kjeler og ovner som benyttes i våre prosesser er det beste og mest langsiktige, og at dette skjer best med produksjon av blått hydrogen. På denne måten kan vi avkarbonisere gassen og få et produkt med tilnærmet nullutslipp, og samtidig opprettholde den produksjonen petroleumsbaserte produkter vi trenger i en forsyningsmessig situasjon. Vi vil fremdeles ha utslipp fra crackeren så lenge den er i produksjon. Samtidig vil vi øke produksjonen av biomasse, og på den måten ta ned utslippene. Men vi skal fortsatt levere den røykgassen TCM trenger til testing av teknologier for karbonfangst, forsikrer han.

Dette prosjektet kalles for Mongstad Industrial Transformation (MIT), som krever etablering av en hydrogenfabrikk med en viss størrelse og kapasitet.

Fabrikk for produksjon av blått hydrogen

Tysseland forteller at Mongstad nå, uavhengig av MIT, er en av to mulige Equinor-lokasjoner for en stor hydrogenfabrikk – for eksport av hydrogen til Europa. Dette jobbes det med i prosjektet Clean Hydrogen to Europe (CHE), der den andre lokasjonsmuligheten er Kollsnes i Øygarden. Dette prosjektet er i en tidlig fase, og det er langt frem til en eventuell investeringsbeslutning. Uavhengig av denne ser derfor Equinor på muligheten for utvikling på Mongstad ved bruk av hydrogen.

 – Etablering av en hydrogenfabrikk, uavhengig av størrelse, vil medføre behov for at vi fanger CO₂’en og tar vare på den. Et produksjonsanlegg for blått hydrogen har store muligheter for nedstrøms hydrogenbasert industri, for eksempel blå ammoniakk, spesielt for anvendelse i maritim sektor, sier han.

Gigant-prosjekt for lagring av CO₂

Equinor fikk for to år siden lisens til å planlegge utbygging av kapasitet for CO₂-lagring på Smeaheia-feltet, øst for Troll-feltet i Nordsjøen, til 20 millioner tonn årlig. Dette innebærer en kraftig økning i kapasiteten til å lagre CO₂ på kommersiell basis på norsk sokkel. Northern Lights, CO₂-lageret i Langskip-prosjektet, har en planlagt injeksjonskapasitet på 1,5 millioner tonn i året i fase 1 med oppstart i 2025, og kan senere bygges ut til 5-6 millioner tonn i året.

– Å utvikle CO₂-transport og -lagring raskt og i stor skala er avgjørende for at Europa skal nå sine klimamål. Smeaheia er et CO₂-transport- og lagringsprosjekt som knytter store CO₂-transportløsninger i Nordvest-Europa til det enorme reservoaret under havbunnen i Nordsjøen. Prosjektet ser både på et CO₂-rør, samt transport av CO₂ på skip. Smeaheia prosjektet har som utgangspunkt skipsterminal på Sture i Øygarden, men det jobbes også med en egen CO₂-transportløsning for Mongstad.

Trenger konkurransedyktige rammevilkår

For prosjektene som inngår i MIT gjennomfører Equinor nå et forberedende arbeid, der man i løpet av året skal bestemme om man eventuelt skal foreta en mulighetsstudie med prosesslinje.

– Forutsetningen for å gå videre vil være at MIT i sum er lønnsomt. Til det trenger vi en tydelig politisk aksept for blått hydrogen som energibærer. Men vi må også ha tilgang til nok kraft, og så må vi ha forutsigbar regulatorisk utvikling i takt med EU. 

Tysseland påpeker at karbonfangst og -lagring (CCS) som virkemiddel for å kutte utslipp av CO₂ er i dag ikke direkte lønnsomt uten risikoavlastning for å løfte disse investeringene. Bærekraftig industriutvikling ser han mer optimistisk på, men det krever tilgang til hydrogen.

– Den internasjonale konkurransen på dette området er sterk. Våre konkurrenter i Storbritannia og Danmark mottar betydelig offentlig støtte til sine lagringsprosjekter. Vi ønsker at norske myndigheter kommer sterkere på banen enn de har gjort til nå, understreker sjefen for Equinor Mongstad.

– Skal vi se CCS som tiltak for å kutte CO₂ på Mongstad, trenger vi å jobbe tett sammen – med sentrale myndigheter, med kommunene og oss i næringen, for å sikre langsiktige, bærekraftige og lønnsomme arbeidsplasser for Norge, Vestlandet og for Mongstad.