Han har vokst sammen med TCM

Gelein De Koeijer har såvidt passert de femti, men er likevel som veteran å regne i det internasjonale CCS-miljøet. Som forsker og spesialist på fangst av CO₂ i Equinor har han fulgt teknologisenteret på Mongstad fra det var på tegnebrettet, gjennom byggefasen, oppstart og deretter i oppfølging i 12 år. Nå har han fått oppgaven med å sammenfatte alt som er oppnådd gjennom testing av teknologier i en vitenskapelig artikkel til den kommende GHGT-konferansen.

– Hva var bakgrunnen for at du fattet du interesse for fangst av CO₂?

– Det begynte nok med at jeg i ung alder leste «The Limits to Growth» som gjorde et sterkt inntrykk. Her drøftet forfatterne ved hjelp av datasimulering muligheten for eksponentiell økonomisk og befolkningsvekst med en begrenset tilgang på ressurser. Da forurensing og klimaendringer ble tema på 1990-tallet ble jeg motivert til å studere kjemiteknikk ved det tekniske universitetet i Delft (Nederland), og som jeg fulgte opp med en doktorgrad i termodynamikk på NTNU. Denne faglige «bagasjen» førte til at jeg i 2002 fikk jobb i Statoil (Equinor) på forskning på fangst av CO₂. Det har vært så utfordrende og spennende at jeg ikke har kunnet tenke meg å finne på noe annet.

– Hvordan var ditt første møte med TCM?

– Høsten 2006 ble regjeringen og Equinor enige om å gå i gang med prosjektet for CO₂-fangst på Mongstad. Da hadde jeg fire års erfaring med laboratorie- og pilotsystemer, var ung og ivrig, og klar for større eventyr. Noen uker etter at avtalen var inngått ble jeg en del av et team som skulle se på alternativene fra et teknologisk perspektiv. På vårparten i 2007 besøkte jeg det som skulle bli TCM på Mongstad for første gang, og siden har jeg vokst sammen med selskapet.

– Hva vil du fremheve som mest givende og interessant i arbeidet du har deltatt i hos TCM?

– Visjonen for TCM var politisk drevet og var dristig og ambisiøs. Det ble mange diskusjoner fordi usikkerhetene var mange, og risikoen høy. Men etter at planen for et storskala-anlegg måtte legges bort, har den største gleden og det mest givende vært å se at den omdefinerte visjonen gradvis er blitt virkelighet. Én leverandør, én teknologi og én testkampanje om gangen har vært en suksess, ikke minst som følge av at oppstarten med testing av Akers amin-teknologi ga ønskede resultater. Når man ser tilbake, er det lett å se at TCM har innfridd sine ambisjoner og stadig er i positiv utvikling. Men dette var langt fra gitt da vi gikk i gang etter den storstilte åpningen i 2012.

Navn: Gelein De Koeijer

Alder: 51

Sivil status: Gift, to barn

Utdannelse: MSc, kjemiteknikk fra Delft University of Technology, Nederland (1997), PhD, fysikalsk kjemi fra NTNU, Norge (2002)

Stilling: Spesialist R&D CO₂ fangst i Equinor

Tilknytning til TCM: Mangeårig representant fra Equinor ved design og bygging av TCM og i TCMs tekniske komite (TC). Er nå er nå varamedlem fra Equinor i Selskapsmøtet (styret) i TCM.

– Du har jobbet for Equinor gjennom hele karrieren din med forskningsaktiviteter knyttet til karbonfangst og lagring, og har forfattet rundt 30 vitenskapelige publikasjoner.

Hva ville du fremheve som de mest givende og interessante aspektene ved arbeidet for TCM?

– Det mest krevende prosjektet for meg var å få TCMs utslippstillatelse godkjent av Miljødirektoratet og metoden bak akseptert. Det skjedde i en hektisk periode rundt 2010. TCM, Equinor og partnerne våre la ned mye arbeid for å utvikle en verktøykasse som reduserte risikoen for utslipp av potensielt kreftfremkallende komponenter. Modningsprosessen gikk egentlig ganske raskt og forskningsresultater ble umiddelbart implementert, og samarbeidet med myndighetene var svært godt. Leverandører og forskningsinstitusjoner gjorde en strålende jobb, men det var ikke alltid like enkelt. Metoden vi utviklet er senere tatt i bruk i tilpasset form i blant annet Storbritannia og USA, og illustrerer dermed nytten av det vi fikk til.

– Hvilke prosjekt jobber du for øyeblikket med, og hva er de største utfordringene involvert?

– Generelt prøver jeg å gjøre TCM så nyttig som mulig for Equinor. Jeg gjør dette på to måter. For det første formidler jeg resultater og erfaringer fra TCM internt, slik at virksomheten vår er oppdatert og kan ta de beste valgene. Dette har hatt stor betydning for fangstprosjektene Equinor jobber med på to gasskraftverk i Storbritannia. En annen tilnærming er å undersøke forskning som utføres i en rekke oppstartsbedrifter og se etter neste generasjons fangstteknologier som kan bli testet på TCM.

I år har jeg også fått i oppdrag av eierne på TCM å være hovedforfatter av en vitenskapelig artikkel som skal gi en oversikt over det vi har oppnådd gjennom testing av teknologier på anlegget siden oppstarten i 2012. Denne skal presenteres på GHGT-konferansen i Canada i oktober. Akademisk arbeid tar alltid tid, men er disiplinerende og meningsfullt. Jeg håper det blir et lesverdig og godt dokument.

– Hva vil du si har vært spesielt krevende i arbeidet med fangst av CO₂? 

– Det var krevende å opprettholde motivasjonen rundt 2013 – 2015, da CCS var i motvind mange prosjekter ble stoppet. Men på TCM klarte vi likevel å holde hjulene i gang og lærte mye også i den perioden. Det førte til at eierselskapene sammen med forskningsinstitusjoner planla og gjennomførte flere åpne testkampanjer der resultatene er gjort tilgjengelige for alle interesserte. I ettertid har dette vist seg svært verdifullt, både for å synliggjøre TCMs kompetanse, men ikke minst fordi det bidro til å skape en «boost» for utvikling av mer raffinerte teknologier som nå blir tatt i bruk i en rekke fullskala-prosjekter i verden. Alt i alt mener jeg det er grunn til å se med stor optimisme på fangst og lagring av CO₂ som virkemiddel i klimakampen. Det har aldri vært så mange initiativer og prosjekter på gang som nå.

– På hvilken måte har testkampanjer gjennomført hos TCM bidratt til å styrke den teknologiske forståelsen i Equinor?

– Testkampanjene på TCM har i stor grad bidratt til å utvikle et marked for fangstteknologier. Takket være TCM kan Equinor derfor nå kjøpe modne teknologier i et konkurransedyktig miljø. Videre har den praktiske erfaringen med å bygge, drifte og administrere TCM gitt dyp innsikt i alle viktige detaljer som må være på plass for å drive et anlegg i full skala. Å kunne følge teknologiutviklingen fra orkesterplass gir Equinor en konkurransefordel ved valg av de best tilgjengelige fangstløsningene for de ulike prosjektene vi jobber med.

– Hvilke tekniske emner mener du fortsatt mangler testing og gode løsninger, og hvordan kan TCM spille en viktig rolle i dette arbeidet?

– CCS-industrien trenger mer kunnskap om «dispatchable operation» av et gasskraftverk med CCS, det vil si hvordan drift av et fangstanlegg kan tilpasses elektrisitetsproduksjon fra sol og vind. CO₂-negativ teknologi er et annet felt som trenger gode løsninger. Dessuten dukker det alltid opp nye ideer for fangstteknologier, der den kompetansen TCM besitter vil kunne være relevant.

– Når du generelt ser tilbake på virksomheten til TCM siden starten i 2012, hva har de som har jobbet der og fortsatt jobber der grunn til å være mest stolte av?

– TCM har blitt det mest attraktive stedet som leverandører og forskere kan teste teknologiene sine på før de kan introduseres for bruk i full skala. Nesten alle leverandører som i dag leverer konkurransedyktige teknologier har vært på Mongstad. TCM har på den måten blitt en «gullstandard» for utvikling av CO₂-fangstteknologi. Dette er takket være utrolig mye godt og hardt arbeid, med målbevisst satsing på kvalitet, som er lagt ned siden åpningen i 2012.

– Hva er ditt ønske for TCM i årene som kommer?

– TCM er i gang med krevende endringer for å sikre økonomisk bærekraft i driften av virksomheten. Nøkkelen for å lykkes med denne omstillingen er at man forblir faglig relevant og modnes sammen med CCS-bransjen, både når det gjelder innhold i leveransene og finansiering av prosjektene. Jeg er overbevist om at TCM vil ha en viktig rolle i mange år fremover.