Istvan er anleggsdesigner på TCM

Istvans arbeid innebærer støtte til studier av prosjekter ved å estimere omfang av rørlegging og struktur samt etablering av prosedyrer og beste praksis for å skape innhold i 3D databaser. «Den mest tilfredsstillende delen av jobben min,» sier Szabo, «er muligheten til å jobbe tett på fremvoksende CO₂-fangstteknologier, og direkte bidra til miljømessig bærekraft.»

– Hvordan var ditt første møte med TCM, Istvan?

– Jeg husker da jeg i 2008 startet hos Technological Engineering Company, min første arbeidsgiver på Mongstad, at vi så at TCM ble bygget. Fra kontorvinduene kunne vi følge med på hvordan amintårnet reiste seg. Firmaet fikk også et prosjekt med TCM to år senere. Det dreide seg om etablering av luftinntak på RFC-blåseren. Da var ikke administrasjonsbygget til TCM tatt i bruk, og møtene ble holdt i et brakkekontor. Vi diskuterte ingeniørarbeidet for anlegget, som var nødvendig i forbindelse med utformingen av det nye luftinntaket med ventiler.

Jeg husker jeg gjorde noen målinger på det aktuelle stedet på raffineriet og lagde en 3D-modell av omgivelsene og plattformen. Vi hadde ikke råd til 3D-skanning den gangen. En kollega laget en element-beregning, og vi leverte tegningene. På den tiden forstod jeg ikke så mye av forretningsideen til TCM; jeg konsentrerte meg bare om mitt lille prosjekt. Den eneste personen på TCM jeg husker fra den tiden var Karstein Mangersnes. Han jobbet med elektrisk installasjon og ledet møtene. Senere ble han en god kollega på TCM.

Navn: Istvan Szabo

Alder: 43

Sivil status: Samboer

Utdanning: Bachelorgrad i maskinteknikk fra Budapest University of Technology, Ungarn

Stilling: PDMS designer på TCM 2015 –

– I 2015 fikk du en fast stilling ved TCM etter ett år som PDMS-designer ved Equinors raffineri. Hva var bakgrunnen for overgangen til TCM?

– Grunnen var at TCM trengte en person som forstod seg på 3D-design og kunne bruke denne programvaren i anlegget. På den tiden var jeg trolig den eneste personen på Mongstad med denne kunnskapen. Så det var et enkelt valg.

Jeg skjønte straks at arbeidet kom til å bli interessant, men visste lite om utfordringene. Den største var at TCM var designet av tre forskjellige selskaper, Aker, Alstom og Aibel, som alle hadde sine separate PDMS-modeller. De hadde hver sin måte å konfigurere programvaren på og lagre dataene. Da anlegget ble levert, ble disse 3D-modell databasene kombinert i en flerdatabase. Dette skapte, og skaper fortsatt, utfordringer å jobbe med. Så min viktigste oppgave ble å holde 3D-modellen oppdatert med modifikasjonene som skjedde på stedet. Det kreves ulike metoder for å trekke ut isometrier fra én databasekonfigurasjon til en annen. Det varierer hvordan man finner eller rapporterer informasjon fra databasene.

Dette var utfordrende på grunn av forskjellige datastrukturer for aminanlegget, ammoniakk-kjøleanlegget og tilhørende hjelpeanlegg. Men jeg syntes det var fascinerende å få en dypere forståelse av 3D-verktøyet og database-strukturering, takket være disse utfordringene, i stedet for å bare måle og modellere anlegget i 3D. I dag er modellen funksjonell og effektiv, men det er fortsatt rom for forbedringer. Det ser ut til å være en evigvarende oppgave.

– Hvordan har din interesse for fangst av CO₂ utviklet seg siden du begynte på TCM?

– Til å begynne med var ikke CO₂-fangst mitt hovedfokus, men min involvering har blitt dypere med hvert prosjekt. Dette har utvidet min forståelse av ulike CO₂-fangstteknologier og deres potensiale for å redusere klimaendringer.

– Hvordan arter en typisk arbeidsdag seg for en PDMS designer på TCM?

– Hver dag varierer, men generelt går dagene med til å forfine og verifisere 3D-modellene for TCM. Jeg bruker verktøy som HoloLens for å legge 3D-modeller over det virkelige miljøet, for på den måten å sikre nøyaktighet og oppdaterte modifikasjoner.

– Hvordan forbereder du deg til nye testkampanjer?

– Min rolle i planleggingen av kampanjer fokuserer på modifikasjoner. Jeg lager detaljerte 3D-modeller og isometriske tegninger, og håndterer innkjøpsprosessen ved å estimere kostnader. For kampanjer med ny teknologi, deltar jeg også i planlegging av oppsett og samhandling med leverandører for å sikre kompatibilitet med eksisterende systemer.

– Hva vil du fremheve som mest givende og interessant i arbeidet du har deltatt i hos TCM?

– Den mest tilfredsstillende delen av jobben min er å jobbe tett med prosjekter for nye, fremvoksende CO₂-fangstteknologier. Å delta i planleggings- og vurderingsfasene av nye teknologier gir meg innblikk i hvordan disse innovasjonene potensielt kan redusere CO2-utslipp. Det er et svært givende aspekt ved jobben min.

– Istvan, når du ser tilbake på tiden din i TCM, hvordan synes du at teamet har utviklet seg?

– Siden jeg begynte i TCM, har jeg observert en utvikling mot mer mangfoldige og innovative tilnærminger i teknologiapplikasjoner, spesielt innen nye teknologier for fangst av CO2. Miljøet i TCM fremmer kontinuerlig forbedring og tilpasning, noe som bidrar både til personlig og organisatorisk vekst.

– Fortell om hvordan har du tilpasset deg det norske klimaet, språket og kulturen, og om hvilke tanker du har om fremtiden, Istvan?

– Å flytte fra travle Budapest, hvor jeg studerte, til de stillferdige og mer spredte landskapene i Norge var en betydelig endring for meg og kjæresten min. Men å lære norsk og ta del i det som skjer lokalt har beriket opplevelsen vår, og gjort at vi har blitt integrert i samfunnet. Opprinnelig var planen å bli i Norge i noen år, men etter hvert som tiden har gått har vi slått røtter her. For noen år siden flyttet vi fra en leilighet vi leide ved Risasjøen og ble eiere av vårt eget hjem i Lindås. Her trives vi godt.

Når det gjelder fremtiden, er den uviss. Men potensialet for å bruke 3D-modellering i operasjonene på TCM er åpenbart. Det finnes mange intelligente måter å samle data på og bruke 3D-modeller som grensesnitt for disse dataene. Jeg kan også tenke meg å bidra til Equinors 3D-strategi, ved å utnytte mine ferdigheter i et felt som er ganske likt mitt nåværende arbeid.