Deler kunnskap og erfaring

I henhold til den globale avtalen som 190 stater undertegnet i Paris i 2015, er det enighet om å redusere utslipp av karbondioksid (CO₂) i atmosfæren. Hovedmålet er å redusere utslipp av klimagasser og samtidig opprettholde høy levestandard. De viktigste måtene for å oppnå utslippsreduksjoner er gjennom redusert energiforbruk og økt bruk av teknologi for energieffektivisering, overgang fra ikke-fornybar energi til fornybar energi og erstatning av drivstofftyper i kraftindustrien (overgang fra kull til gass) med karbondioksid. De siste årene har det derfor vært stort fokus på utvikling av teknologier som muliggjør fangst av CO₂ i stor skala.

TCM har som mål å dele kunnskap og erfaring fra vitenskapelige testkampanjer. Resultater fra samarbeid med ulike forskningsinstitusjoner og universiteter deles med hele det globale CCS-miljøet gjennom publikasjoner i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter og presentasjoner på konferanser. TCM har gjennom årene levert 49 vitenskapelige publikasjoner på anerkjente konferanser som Greenhouse Gas Control Technologies (GHGT), Trondheim Conference on CO₂ Capture, Transport and Storage (TCCS), Post Combustion Carbon Capture (PCCS), CCUS (Carbon Capture, Utilization and Storage) og det årlige fangstmøtet til NETL (National Energy Technology Laboratory, USA).

Konferanse-serien GHGT

Konferanse-serien GHGT (Greenhouse Gas Control Technologies) ble dannet i 1997 og er en utmerket plattform for tekniske diskusjoner knyttet til feltet klimagasskontroll-teknologi. GHGT arrangeres hvert annet år i medlemslandene i IEAGHG (Det internasjonale energibyråets program for forskning og utvikling innen karbonfangst og -lagring), og roterer mellom Nord-Amerika, Europa og Asia. GHGT er etablert som den viktigste internasjonale konferansen for teknologier for klimagassreduksjoner, med fokus på karbonfangst, utnyttelse og lagring.

TCMs deltakelse på GHGT-konferansene

TCM har deltatt aktivt på GHGT-konferanser siden 2008. På tidligere konferanser har TCM publisert resultater fra flere vitenskapelige testkampanjer med bruk av vandig Mono Ethanol Amine (en blanding av vann og MEA) og CESAR1 (som er en blanding av vann, 2-amino-2-metylpropan-1 ol (AMP) og piperazin (PZ)). TCM har dokumentert utmerket fangst av CO2-utslipp og reduksjon av fangstkostnader over flere testperioder under spesifikke forhold.

Publikasjoner på GHGT-16

GHGH-16 blir holdt i Lyon i Frankrike 23.–27. oktober. TCM og samarbeidspartnere har sendt inn ni fullstendige manuskripter til konferansen. Av disse er åtte akseptert for muntlige presentasjoner og en for presentasjon som E-poster.

– Disse ni artiklene omfatter forskjellige studier og resultater. Artiklene fokuserer på emner som CO₂-fangstrate, dampforbruk, utslipp, HMS og driftsutfordringer, nedbrytningsprodukter og -rate, termiske gjenvinningsoperasjoner, sanntidsovervåking av solventer, oppførsel til forskjellige røykgasser, erosjon- og korrosjonsmekanismer, og energi- og tidsbehov under oppstart og nedstengning av fangstanlegget på TCM. En av artiklene beskriver også multivariat dataanalyse og AspenTech-dataanalyse som brukes til å forutsi solventparametere og estimater for kostnadene ved fangst av CO₂ i fremtidige kampanjer, forteller Matthew Campbell.

Les mer om tema for hver av de ni artiklene her

Fakta om Technology Centre Mongstad (TCM)

Technology Centre Mongstad (TCM) startet virksomheten i 2012, og er verdens største anlegg for testing og verifisering av ulike teknologier for fangst av CO₂. Selskapet har en visjon om å lette utviklingen av teknologier for karbonfangst for bred distribusjon av fullskala karbonfangst på tvers av industrier. TCM opererer med en utslippstillatelse fra norske myndigheter som sikrer trygge og målbare resultater i alle deler av driften.

TCM ligger ved siden av Equinors raffineri på Mongstad som leverer to typer røykgasser til testanlegget. De ulike røykgasskildene gjør det mulig for TCM å etterligne røykgasser for forskjellige industrier, bl.a. kullkraftverk, sementproduksjon, avfallsforbrenning, gassprosessering, damppreformering og oljeraffinering.

TCM har et aminanlegg, en ammoniakkenhet og et område for testing av nye teknologier. Teknologileverandører fra hele verden kommer til TCM for å teste og utvikle effektive og sikre teknologier som kan brukes til fangst av CO₂ på landbaserte industrianlegg i drift. I tillegg gjennomføres åpne vitenskapelige testkampanjer på TCM, som fungerer som målestokk for kommersielle teknologier. TCM har siden oppstarten i 2012 gjennomført flere vitenskapelige, ikke-proprietære kampanjer. I disse kampanjene er det fremskaffet verdifulle data og resultater for utvikling av teknologier for fangst av CO₂ og drift av aminanlegg.

I 2017

I 2017 besluttet Equinor en plan om nedstengning av kraftvarmeverket (CHP) i løpet av de kommende årene. Dette CHP-anlegget ligger ved siden av testanlegget til TCM og er basert på en kombinert gassturbin (CCGT) med to gassturbiner som begge har en gjenvinningsenhet for spillvarme. Anlegget drives av en blanding av naturgass fra Troll-feltet og gass fra raffineriet.

I 2022

I tredje kvartal 2022 fullførte Equinor stengningen av kraftvarmeverket og bygde om det ene av gassturbintogene til en ny dampkjele, inkludert oppgradering av gjenvinningsenheten for spillvarme. Dette anlegget omtales nå som Mongstad Heat Plant (MHP). Hensikten med denne dampkjelen er å erstatte den gamle gassturbinen.

Siden MHP-anlegget kun drives av raffinerigassen, er en av de viktigste endringene at CO₂-konsentrasjonen i røykgassen er 8 – 9 vol% sammenlignet med 3,5 – 3,7 vol% i CHP-røykgassen.

Gjøre det mulig for TCM å teste ved høyere CO₂-konsentrasjoner

Som følge av fleksibiliteten i designet til amin-anlegget til TCM, vil det fortsatt være mulig å gi lave CO₂-testkonsentrasjoner som simulerer CCGT-type røykgass ved å fortynne MHP-røykgassen med luft til rundt 3,7 vol% CO₂. I tillegg vil den nye røykgassen gjøre det mulig for TCM å teste ved høyere CO₂-konsentrasjoner opp til 20 vol% CO₂ (med CO₂-produktresirkulering til innløpet) for å etterligne andre industriapplikasjoner som stål- og sementgasser.

Teknologisenter Mongstad (TCM) har 10 års-jubileum i 2022. Vi feirer oss selv med intervjuer med personer som på forskjellig måte har hatt betydning for virksomheten i disse årene. 

– Hvorfor søkte du deg til TCM?

– Jeg besøkte TCM første gang i 2013 med forskningsgruppen for CO₂ reduksjoner i Shell Global Solutions, og allerede da satte jeg meg som mål å få en stilling på Mongstad. Den gang diskuterte vi muligheter for testing og demonstrasjon av en ny fangstteknologi. Jeg husker at jeg på slutten av en lang ikke følte meg utslitt, men vedig spent og motivert. Noen dager senere, etter å ha reflektert over det jeg hadde opplevd, bestemte jeg meg for å sette jobb på TCM som et av mine mål for karrieren. I fjor fikk jeg endelig muligheten til å bli utleid fra Shell til TCM, og den sjansen lot jeg ikke gå fra meg.

– Hvordan vil du beskrive ditt første møte med TCM i 2013?

– Som imponerende, spennende og lærerikt. Jeg husker godt at jeg – en liten gresk jente – løp etter den høye norske mannen som viste oss rundt på anlegget og prøvde å fange hvert eneste ord han sa. Jeg kunne nesten ikke tro at jeg etter mange år i laboratorier med rør, søyler og kar i liten størrelse, nå befant meg på et fangstanlegg i nesten industriell skala! Jeg hadde selvfølgelig fulgt den spennende utviklingen til Shell Quest CCS-anlegget, men hadde aldri før vært i nærheten av noe så stort som fangstanlegget på Mongstad.

Jeg må også legge til at vi var svært heldige med dette besøket, fordi været var uvanlig fint. Da skjønte jeg ikke hvorfor kommentarer om været kom opp i nesten alle samtaler vi hadde, men nå som jeg bor her selv forstår jeg hvorfor! 😊

– Hva vil du fremheve som mest givende og interessant i jobben din på TCM siden du startet som leder for Advisory Services?

– Det fine med arbeidet mitt her på TCM er at jeg får lede en gruppe som er utrolig godt posisjonert til å gi viktig hjelp til team over hele verden som har ambisiøse planer for å drive karbonfangst på sine anlegg. Hver gang vi får entusiastiske tilbakemeldinger om at den bistanden vi har gitt har vist seg å være uvurderlig for de neste fasene i deres prosjekter, og hver gang de kommer tilbake for å dra mer veksel på vår kunnskap, vet jeg at jeg har bidratt litt til å hjelpe verden med å bevege seg et skritt nærmere i arbeidet for å motvirke klimaendringene.

– Hva tenker du på som mest utfordrende ved arbeidet ditt på TCM?

– Det må være beliggenheten, spesielt om vinteren. Jeg liker ikke å kjøre i mørke og dessverre ligger TCM i et ganske “frakoblet” område, en times vei fra Bergen der jeg bor. Når jeg nevner det, må jeg selvsagt legge til at TCM er smart plassert ved siden av et raffineri og varmekraftverk, og kan av den grunn benytte røykgasser og andre virkemidler for å teste teknologier for CO₂-fangst under virkelige industrielle forhold.

– Når du i forhold til dine venner og bekjente forteller om virksomheten på TCM, hva fremhever du som den viktigste nytteverdien?

– At TCM er et sterkt instrument i verktøykassen mot klimaendringer. Det er det eneste anlegget i verden som kan støtte utviklere av teknologier for karbonfangst helt med å redusere risikoen ved teknologiene før de introduseres i det kommersielle markedet. Teamet på TCM er også det eneste i verden som besitter kunnskap fra åpen og forskningsbasert testing av teknologier som ruster kjøpere av slike teknologier til selv å ta gode og smarte beslutninger.

– Når du generelt ser tilbake på 10 års virksomhet på TCM, hva har de som har jobbet der og fortsatt jobber der grunn til å være mest stolt av?

– Hvis vi går tilbake til 2006, førte erkjennelsen av at fangstteknologien ikke var moden nok og økonomien for usikker til beslutningen om å bygge et testanlegg som skulle tjene som et globalt kompetansesenter for nettop å redusere risikoen ved teknologien. Siden åpningen i 2012 har TCM gjennom en rekke proprietære testkampanjer for ulike leverandører bidratt til å skape et kommersielt og konkurransedyktig marked, ved å gi aktørene mulighet til å redusere risikoen ved sine teknologier. I tillegg har TCM ved å gjennomføre en rekke ikke-proprietære (åpne) kampanjer, levert uvurderlig kunnskap til det vitenskapelige og industrielle samfunnet, kunnskap som har gjort det mulig å rulle ut viktig teknologi. Å takle viktige hindere som utslippsovervåking, prosesser for utslippstillatelser, drift med komplekse røykgasser og selvfølgelig også reduksjon i kostnader ved bruk av teknologien, er vesentlige punkter på listen over TCMs prestasjoner i løpet av disse ti årene.

– Hva er ditt ønske for TCM de neste ti årene?

– TCM kommer utvilsomt til å opprettholde sin posisjon som det mest anerkjente kompetansesenteret i verden for fangst av CO₂ med aminteknologi i årene som kommer. Jeg ser også for meg at TCM styrker sin posisjon når det gjelder testing av nye fangstteknologier ved å gjennomføre så vel proprietære som åpne kampanjer på testområdet for slike teknologier som ble åpnet i fjor.

 

– Derfor er mitt håp at det blir lagt en strategi for fremtidens CCS-satsing i Norge, der man vurderer hvordan behovet utvikler seg og hvordan dette skal møtes i et samspill mellom kompetanseaktører og infrastruktur, sier Alexandra.

Kjenner historien til TCM bedre enn de fleste

Hun kjenner historien til TCM bedre enn de fleste fordi hun som leder for virksomhetsområdet Ny energi i daværende StatoilHydro fikk det operative prosjektansvaret for å realisere byggingen av verdens største og mest fleksible testsenter for karbonfangst. Men hun understreker at engasjementet for TCM ikke er basert på nostalgiske følelser for virksomheten, men på behovet for kontinuerlig teknologiutvikling for å nå klimamålene.

– Med de målene som er satt for CO₂ fangst både i Norge og en rekke andre land, har vi fortsatt en lang vei å gå for å realisere så vel store anlegg som mindre prosjekter. Som industri må CCS skaleres opp, og kostnadene for hver enhet CO₂ som fanges må ned. For å lykkes må det satses ytterligere på forskning og utvikling, og i dette bildet vil både vi på SINTEF og TCM ha sentrale roller.

CCS et viktig satsingsområde

Gjørv er enig i betegnelsen av SINTEF og TCM som «verktøykasser» for utvikling av teknologier for karbonfangst for å tilfredsstille samfunnsmessige behov.

– Vi har samarbeidet godt, der våre forskere har jobbet med oppgaver som har lagt grunnlag for løsninger som deretter er blitt testet og verifisert av kollegaer på Mongstad. I tillegg til fangstteknologi har SINTEF i flere tiår arbeidet med løsninger for transport og lagring av CO₂, og også her ser vi økt kommersiell interesse. Samlet utgjør derfor CCS en betydelig del av SINTEFs samlede portefølje. Vi satser også mye på forskning på hydrogen, både som energibærer, og som industrielt råstoff til ulike industriaktører som skal finne sine praktiske løsninger for å oppnå netto null eller karbon-negative løsninger.

Alexandra Bech Gjørv er jurist og praktiserte som advokat og partner i advokatfirmaet Hjort før hun ble leder for SINTEF i 2016. For folk flest ble hun et kjent ansikt for sitt arbeid som leder for kommisjonen som gransket hva som sviktet før og under terrorangrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011. Men før dette hadde hun en lang karriere som leder for Ny Energi i Norsk Hydro og i det fusjonerte StatoilHydro, der prosjektansvaret for TCM i 2007 ble en hovedoppgave.

Djevelen ligger i detaljene

– I Hydro hadde jeg jobbet med å posisjonere selskapet kommersielt for lagring av CO₂, men fangst var for meg et nytt område, selv om Hydros forskere hadde jobbet mye også med dette. Hvis jeg skal karakterisere prosessen med å forberede byggingen av teknologisenteret faller ordene smertefull og lærerik nærmest. Det handlet om et prosjekt med politisk svært høy oppmerksomhet som var besluttet igangsatt basert på et uferdig utkast til prosjektplan med kostnadsestimater som viste seg å være lite realistiske. Det krevde mye arbeid og innsats både å legge en god plan og skape forståelse for at den reelle kostnaden kom til å bli på et helt annet nivå enn man først hadde sett for seg. Denne erfaringen fra TCM har jeg tatt med meg videre. Blant annet har jeg bidratt til at det er lagt ned en enorm innsats gjennom mange år knyttet til å kvalitetssikre prosjekteringen av planene for Ocean Space Centre i Trondheim, sier Gjørv. – Djevelen ligger ofte i detaljene, legger hun til.

Beholdt troen på det som var viktig

– Men selv om TCM som prosjekt var alt annet enn plankekjøring, ga det også verdifull lærdom for meg i det å ikke miste troen på ting som er viktige. Jeg merker meg for øvrig at andre nøkkelpersoner også har holdt ut: Sverre Overå, som fikk ansvaret for å lede byggingen av anlegget, er i dag prosjektdirektør for Northern Lights. Den jeg hadde mest kontakt med i departementet om saken, Andreas Eriksen, bekler i dag embetet som departementsråd i Olje- og energidepartementet!

Unikt anlegg – relevant kompetanse

Alexandra Bech Gjørv fremholder at fangst av CO₂ vil være svært viktig for å løse klimaproblemet.

– I SINTEF tror vi både de som skal levere velprøvd teknologi til full skala fangstanlegg og de som skal introdusere nye teknologier vil ha behov for å gjøre nytte av de unike fasilitetene TCM tilbyr. Vi vil gjerne samarbeide med TCM-miljøet om dette, og gjerne også om utvikling av andre klimateknologier. Gratulerer med 10 års jubileet – og lykke til videre!

Teknologisenter Mongstad (TCM) har 10 års-jubileum i 2022. Vi feirer oss selv med intervjuer med personer som på forskjellig måte har hatt betydning for virksomheten i disse årene.

– Hvorfor søkte du deg til TCM?

– Før jeg begynte I TCM hadde jeg jobbet syv år som spesialrådgiver på amin- og kaustiske behandlingsprosesser for verdensomspennende kunder innen CO₂-fangst; raffinerier, LNG, GTL og prosesseringsanlegg. Dette inkluderte utvikling av mulighetsstudier og testkjøringssimuleringer for ulike anlegg, samt feilsøking. Da muligheten for et engasjement ved det nystartede testsenteret på Mongstad åpnet seg, tenkte jeg at dette både kunne være veldig utviklende og interessant, og at jeg hadde noe å bidra med. Jeg har aldri angret på den avgjørelsen.

– Hvordan var ditt første møte med TCM?

– Jeg husker ikke nå hva som skjedde på min første dag på Mongstad. Men det som står sterkt i hukommelsen var at jeg ble fascinert over størrelsen på anlegget. TCM er unikt i verden, både når det gjelder størrelse, fleksibilitet og ikke minst kompetanse. Jeg skjønte derfor tidlig at her kom jeg til å trives. Familien hadde da etablert seg i Stavanger og jeg pendlet tre – fire dager i uken til Mongstad. De første årene bodde jeg i en leilighet i nærheten, før jeg flyttet til Bergen.

– Hva vil du fremheve som mest givende og interessant i jobben din på TCM?

– Jeg startet arbeidet mitt på TCM et drøyt år etter åpningen og var som alle andre spent på om testing av teknologier virket som antatt, det vil si om teori og eksperimenter i laboratorier faktisk kunne settes ut i livet. Ikke minst var det viktig å måle og dokumentere at utslippene var innenfor regelverket norske myndigheter hadde fastsatt. Det mest givende og interessante var å oppleve at vi som følge av samarbeid på høyt faglig nivå lyktes med å måle resultater og kontinuerlig gjøre forbedringer i drift og ytelse – til glede både for kundene og hele CCS-miljøet.

– Er det spesielle prosjekter eller hendelser du husker tilbake på med spesiell glede?

– Det jeg ser tilbake på med størst glede er de åpne testkampanjene eierselskapene med samarbeidspartnere planla og gjennomførte, der vi hadde full kontroll på alle innsatsfaktorer og forberedelser. Kampanjene resulterte i viktig læring som gjorde det mulig å sette en “baseline” for drift av fullskala fangstanlegg med bruk av aminteknologi.

– Hva tenker du på som mest utfordrende ved arbeidet ditt på TCM?

– Min viktigste opplevelse og erfaring var den gode lagånden som preget virksomheten. Evne og viljen til å diskutere og løse problemer på tvers i organisasjonen var generelt meget god. Det kunne likevel iblant oppstå uenigheter mellom avdelinger når det gjaldt prioriteringer som kunne være litt utfordrende, men ikke verre enn at det til slutt ble funnet gode løsninger som alle kunne enes om.

– Når du generelt ser tilbake på 10 års virksomhet på TCM, hva har de som har jobbet der og fortsatt jobber der grunn til å være mest stolt av?

– Da vil jeg nevne to ting; det faktum at TCM har vært og fortsatt er relevant som arena for testing av teknologier for bruk i ulike industrier, og den betydningen TCM har som leverandør av kunnskap til CCS-samfunnet over hele verden. De vitenskapelige artiklene TCM har produsert og presentert har hatt stor betydning for bransjen, og har gjort selskapet til et internasjonalt anerkjent varemerke.

– Hva er ditt ønske for TCM de neste ti årene?

– Mitt håp er at TCM lykkes med å styrke sin posisjon som et verdensledende senter for testing og forbedring av så vel modne som nye teknologier. Jeg ønsker alle mine kollegaer og venner på Mongstad lykke til i årene som kommer!

Teknologisenter Mongstad (TCM) har 10 års-jubileum i 2022. Vi feirer oss selv med intervjuer med personer som på forskjellig måte har hatt betydning for virksomheten i disse årene.

– Hvorfor søkte du deg til TCM?

– Etter at jeg hadde tatt min doktorgrad i CO₂-fangst, ble jeg i 2012 ansatt i Equinor for å jobbe på dette feltet. Vel ett år senere åpnet muligheten seg for å bli teknologisjef på TCM. Jeg hadde da stort sett arbeidet i laboratorier, og syntes det var utrolig spennende å kunne bidra til utvikling av fangstteknologi og kunnskap i et industrielt miljø. Så jeg søkte, og var den heldige som fikk jobben.  

– Hvordan var ditt første møte med TCM?

– For meg ble overgangen glidende, fordi jeg også hadde deltatt i prosessen med byggingen av teknologisenteret. På vårparten i 2012 oppholdt jeg meg en del på TCM for å se og lære, og fikk også deltatt på åpningsseremonien, da Jens Stoltenberg åpnet anlegget. Min interesse for hva vi kunne få til med teknologisenteret hadde dermed lenge vært høyst levende. Så da jeg begynte i jobben i oktober 2013 hadde jeg en veldig sterk og god følelse av at jeg nå skulle få jobbe med det jeg egentlig ville. Både mine egne og de dyktige teknologi-kollegaenes forventninger var store.

– Hva vil du fremheve som mest givende og interessant i jobben din på TCM?

– Da jeg begynte gjorde det seg gjeldende mye skepsis til karbonfangst som konsept, både her i landet og internasjonalt. Så vi følte en veldig sterk forpliktelse til å bevise at vi faktisk kunne være med å skape en ny industri som var til nytte i klimakampen. TCMs rolle har vært og er å demonstrere at fangst av CO₂ fra røykgasser lar seg gjøre, gjennom testing og kvalifisering av ulike teknologier og teknologileverandører. Men vi beveget oss den gangen inn i et ukjent landskap, som både var spennende og til tider litt fryktinngydende. Det jeg ser tilbake på som mest givende var at vi lyktes med å flytte grenser og bryte ned barrierer i den teknologiske utviklingen. Det skyldes både at TCM har de beste fasilitetene og personellet i verden som trakk til seg de beste teknologileverandørene og forskningsmessige ekspertisen. Men også at vi hadde sterke eiere som var villige til å investere i det vi holdt på med.

– Er det spesielle prosjekter eller hendelser du husker tilbake på med spesiell glede?

– At vi sammen med Aker Carbon Capture (nå Aker Clean Carbon) og Cansolv Technologies klarte å gjennomføre deres testkampanjer i 2013 – 2016 med svært gode resultater, ble av stor betydning både for Aker, Cansolv og for TCM. Det har blant annet lagt grunnlaget for at vi i Norge nå realiserer CCS som industri gjennom Langskip- og Northern Lights prosjektet – uten tvil svært gledelig.

Det jeg husker tilbake på som spesielt både med denne og senere testkampanjer, var den fantastiske laginnsatsen som ble lagt ned av folk fra de ulike enhetene på TCM. Å involvere mennesker fra ulike kulturer og med ulik bakgrunn i prosesser for å nå felles mål kan være krevende. Men i en relativt liten organisasjon som TCM er det både en dyd av nødvendighet, og det gir en enorm kraft hvis man lykkes. Mitt beste minne er at vi samlet medarbeidere med ulike tankesett, innfallsvinkler og synspunkter til faglige diskusjoner rundt samme bord, og fant løsninger som i sum ble svært gode.

– Hva tenker du på som mest utfordrende ved arbeidet ditt på TCM?

– Hverdagene på TCM forløp generelt uten store frustrasjoner. Det var nok å henge fingrene i, og fremgangen vi opplevde stimulerte til stadig innsats og forbedringer. Det som var litt slitsomt var hvordan man i omgivelsene – og spesielt i mediene – forholdt seg til virksomheten. Bruk av ressurser på CO₂-håndtering og CCS var og er utfordrende og det ble krevende gang på gang å skulle forklare at det vi holdt på med ikke var bortkastet, men et viktig tiltak for klimaet.

–  Du sier du hadde drømmejobben på TCM, hva fikk deg til å slutte som teknologisjef?

 – Min avgang hadde utelukkende en privat begrunnelse. Jeg pendlet mellom Drammen og Mongstad, og i 2017 ble det første barnet vårt født. Jeg prioriterte pappa-rollen fremfor TCM, og har ikke angret på det.

– Når du generelt ser tilbake på 10 års virksomhet på TCM, hva har de som har jobbet der og fortsatt jobber der grunn til å være mest stolt av?

– Det er at TCM har vært en avgjørende bidragsyter til utvikling og realisering av verdikjeden for fangst og lagring av CO₂ i full skala, både i Norge og globalt. Dette har både de som har investert i TCM og de som jobber der hatt tro på hele veien – og det kan alle med rette være stolte av.

– Hva er ditt ønske for TCM de neste ti årene?

– TCM vil bestå som et teknologisenter som både er det mest innflytelsesrike i verden og som har en unik kunnskapsstyrke, forutsatt at man gjør virksomheten relevant for nye lavkarbon-teknologier, for eksempel hydrogen. Jeg håper både eierne og medarbeiderne ser potensialet i å utvide repertoaret for klimateknologi. TCM har alle muligheter.

Teknologisenter Mongstad (TCM) har 10 års-jubileum i 2022. Vi feirer oss selv med intervjuer med personer som på forskjellig måte har hatt betydning for virksomheten i disse årene.

– Hvorfor søkte du deg til TCM? 

– Jeg hadde lenge vært interessert i miljøspørsmål og teknologier, og ønsket å jobbe med klimareduserende aktiviteter. Da TotalEnergies i 2017 hadde blitt medeier i TCM hadde jeg også tatt videreutdannelse i miljøteknologi. Som følge av at ledige stillinger i TCM ble gjort tilgjengelige for oss i TotalEnergies, søkte jeg umiddelbart på stilling som ble utlyst i avdelingen for forretningsutvikling. Bjørn-Erik Haugan, som ledet avdelingen, møtte meg på intervju på flyplassen på Torp. Jeg ble kjempeglad da jeg fikk tilbudet.   

– Hvordan var ditt første møte TCM? 

– Avtalen var at jeg skulle pendle fra Stavanger og være på Mongstad i de første ukene. Jeg ble tatt godt imot fra dag én. Noe av det som er unikt med TCM er at selv om organisasjonsmodellen innebærer stor rotasjon i staben, så er folk hjertelige og inkluderende. Jeg ble tatt rundt på anlegget og fikk en grundig innføring i prosjekter og oppgaver jeg skulle jobbe med. Så fulgte veldig interessante og lærerike år med fine opphold både på Mongstad, hos Gassnova og rundt i den store verden. 

– Hva vil du fremheve som det mest givende og interessant mens du jobbet for TCM? 

– Jeg var heldig som fikk jobbe med mange ulike teknologileverandører som er utrolig dedikerte til sine prosjekter. Målet var å legge til rette for mulig testing av deres teknologier på TCM. Det som ga meg mest var å oppleve den veldig store entusiasmen for noe som er større enn enkeltmenneskene. Jeg tror neppe jeg får en jobb tilbake som gir meg den gode følelsen på samme måte. 

– Er det spesielle prosjekter eller hendelser du husker tilbake på med spesiell glede?  

– Beslutningen i TCM om å etablere området for modulære teknologier, Site for emerging technologies, ga oss en flott opptur. Det var veldig tilfredsstillende å kunne bidra til signering av kontrakter om testing med leverandører av membraner og sorbenter som MTR, TDA Research og InnoSepra. Dessuten var det alltid en glede å ta imot besøk på TCM, der alle bidro til at gjestene skulle få en god opplevelse.  

– Hva tenker du på som mest utfordrende ved arbeidet ditt på TCM? 

– Vi jobbet hardt for å få innpass i det europeiske markedet. Men finansieringsordningene i EU for teknologiutvikling var få og krevende i den tiden jeg jobbet på TCM. Dette i motsetning til USA, som hadde mer strukturerte støtteordninger for å modne teknologiene. Europeiske testkampanjer ble muliggjort i form av samarbeid med ulike forskningsbaserte prosjektgrupper. 

– Når du generelt ser tilbake på 10 års virksomhet på TCM, hva har de som har jobbet der og fortsatt jobber der grunn til å være mest stolt av? 

– Det er det ustanselige arbeidet og dedikasjonen for å tilrettelegge for testing, og å få det beste ut av senteret og hver kampanje. Denne innsatsen gjør at senteret har levert fantastiske resultater.  

– Hva er ditt ønske for TCM de neste ti årene? 

– Det er fremdeles mange teknologier for CO₂-fangst i verden som er umodne, og som utvilsomt har et stort potensial. Det hadde vært utrolig flott om TCM fikk bidra i mange år til for å drive frem de beste og mest kostnadseffektive teknologiene til de forskjellige industriene og applikasjonene som skal benyttes for å nå målet om netto null utslipp.  

 

Teknologisenter Mongstad (TCM) har 10 års-jubileum i 2022. Vi feirer oss selv med intervjuer med personer som på forskjellig måte har hatt betydning for virksomheten i disse årene.

– Hvorfor søkte du deg til TCM?

– Da jeg hadde avlagt min doktorgrad i kjemi på UiB i 2018, fikk jeg jobb på laboratoriet til DNV i Bergen. En dag ropte sjefen ut i lokalet; «er det noen her som kan noe om miljøkjemi», og jeg svarte at det kunne jeg litt om. Neste dag kjørte jeg til TCM på Mongstad til et møte med direktøren, HMS-sjefen, teknisk sjef og driftssjef. Jeg presenterte meg og ble orientert om oppgavene som miljøingeniør. Det var så spennende at jeg slo til straks på tilbudet jeg fikk noen dager senere.   

– Hvordan var ditt første møte med TCM?

– Fra den første arbeidsdagen husker jeg synet av en høy stabel med dokumenter som lå på pulten og ventet på å bli lest. Mange vitenskapelige publikasjoner, forurensningsloven med tilhørende forskrifter, reglementer og litt annet «knask». Jeg ble introdusert for hyggelige kollegaer i HMS-avdelingen og tatt rundt på anlegget, og så var det bare å sette i gang. På dette tidspunktet var en testkampanje i regi av eierselskapene og SINTEF nettopp avsluttet, og det ble gjort forberedelser til neste kampanje for amerikanske Fluor Corporation. De faglige problemstillingene var mange og utfordrende – og midt i blinken for en «nerd» som meg.

– Hva vil du fremheve som mest givende og interessant i jobben din på TCM?

– Med min bakgrunn har det å få jobbe med utslipp og miljøkonsekvenser knyttet til CO₂-fangst vært veldig givende. Her har TCM hatt flere veldig gode støttespillere, ikke minst professor Claus Nielsen ved UiO og meteorolog Dag Tønnesen ved NILU. Vi har klart å bygge opp en kompetanse som mange har glede av, men vi blir aldri utlærte eller «ferdige». Samspillet mellom fagfolk på tvers i organisasjonen; innen drift, teknologi, forretningsutvikling, samt fra laboratoriet og vedlikehold, setter oss i stand til å pushe grenser og komme opp med løsninger som styrker utviklingen av nye og mer effektive teknologier. Vårt mål er å være verdensledende på vårt fagområde, og det gjør hverdagen svært interessant og spennende. Det er alltid noe nytt å ta tak i, og det blir aldri kjedelig.

– Er det spesielle prosjekter eller hendelser du husker tilbake på med spesiell glede?

– Testkampanjen vi gjennomførte i fjor for Mitsubishi Heavy Industries Engineering var et foreløpig høydepunkt. Den ble gjennomført under pandemien, som var svært krevende. Vi som hadde ansvar for tilrettelegging og gjennomføring har faktisk ikke møtt kunden fysisk, verken før, under eller etter at kampanjen ble avsluttet i fjor høst. Likevel gikk det utrolig bra, og japanerne er svært fornøyde.

Årsaken til at vi lyktes med testkampanjen var evnen til omstilling både i teamet på Mongstad og i Japan. For oss startet den digitale dialogen med kunden kl. 07.30 hver morgen, på slutten av deres arbeidsdag. Resultater fra dagen i forveien ble rapportert og kommentert, og mål for aktiviteter den kommende dagen ble satt. Det ble mange lange kvelder i løpet av de drøye fem månedene kampanjen varte for å følge med og følge opp avvik underveis. Men du verden så gøy det var. Da vi til slutt kunne oppsummere prosessen var tilbakemeldingen fra Mitsubishi at vi hadde utnyttet tiden svært effektivt, noe som medførte at de fikk gjennomført langt flere tester enn planlagt.

– Hva tenker du på som mest utfordrende ved arbeidet ditt på TCM?

– Det jeg synes er veldig artig i min jobb er å treffe folk i møter, på konferanser eller omvisninger på anlegget og fortelle om det vi holder på med. Spesielt er det morsomt å delta på arrangementer med representanter fra andre deler av CCS-«menigheten» – forskere og andre med forutsetninger for å stille faglig interessante og krevende spørsmål. Forutsetningen er da at vi da gjerne er i gang med å utarbeide dokumentasjon til vitenskapelige publikasjoner, og som må være 100 prosent kvalitetssikret før vi kan gå ut med resultatene. Da kan det iblant være litt utfordrende å vite svaret på det jeg blir spurt om, men ikke kunne si det. Dette fordi det tar tid å dokumentere og verifisere resultater fra de åpne testkampanjene på TCM, og gi dem en form som holder mål akademisk.

Faglige presentasjoner og diskusjoner har lidd under pandemien. Derfor gleder jeg meg stort til den kommende GHGT-konferansen i Lyon i oktober. Det blir utrolig kjekt igjen å kunne møte gamle og nye kjente som brenner for karbonfangst og lagring.

– Når du i forhold til dine venner og bekjente forteller om virksomheten på TCM, hva fremhever du som den viktigste nytteverdien?

– He he, de fleste i min omgangskrets oppfatter nok meg som litt sær, en som lever og ånder for noe veldig spesielt. Men jeg tror likevel jeg har klart å formidle at gode teknologier for karbonfangst er en nødvendig forutsetning for at vi skal klare å gjennomføre det grønne skiftet. Testing på TCM bidrar til utvikling av trygg CO₂-fangst, som ikke går på bekostning av det lokale miljøet der fangstprosessene foregår. Det poenget mener jeg det er viktig å få understreket.

– Hva er ditt ønske for TCM de neste ti årene?

– Mitt håp er at TCM fortsatt får stå i fremste rekke når det gjelder teknologiutvikling. Vi har nådd langt på disse ti årene, men det er åpenbart at det stadig vil komme nye og bedre løsninger som må testes og verifiseres før de kan benyttes industrielt. Dette ser vi på den store mengden henvendelser og besøk vi mottar fra selskaper og miljøer som vurderer test-kampanjer hos oss, ikke minst på Site for emerging technologies. Om jeg får jobbe på TCM til jeg blir pensjonist er kanskje tvilsomt, men jeg ser for meg mange gode og interessante år her fremover.

TCM har etter min mening vært helt avgjørende for at karbonfangst og -lagring har gått fra å være en god idé til en realistisk løsning og viktig bidrag i klimakampen.

Det sier Sverre Overå (62), som var Equinors prosjektleder for utvikling og bygging av testsenteret på Mongstad. Siden 2016 har han ledet byggingen av Northern Lights der første del av prosjektet blir ferdigstilt og tatt i bruk om to år. Fase to, med oppstart i 2026, er under prosjektering og tredje fase er i støpeskjeen. 

– Prosjektene er på mange måter like, både ved at eierne er de samme og at det statlige engasjementet er stort. Forventningene til resultater er høye, både politisk og i befolkningen, og det sterke elementet av nyskapning gjør arbeidet både utfordrende og interessant. Men til forskjell fra etableringen av TCM er Northern Lights meget godt forankret til topps hos alle som deltar. Det gjør det enklere å få tatt beslutninger og sikre god fremdrift underveis i prosjektet.

Kronglete vei til målet

For helt enkelt var det ikke å planlegge og gjennomføre byggingen av TCM. Sverre Overås inngang til prosjektet var i 2006 med bakgrunn i jobben han hadde i oljeavdelingen til Hydro med ansvar for CO₂-håndtering. Da hadde Stoltenberg-regjeringen tatt initiativ til bygging av et teknologisenter, og Hydro ble sammen med flere andre aktører bedt om å gi en vurdering av en prosjektplan Statoil, nå Equinor, hadde utarbeidet – med ferdigstilling av anlegget i 2009.

Med bakgrunn i de kommentarene som kom ble det på initiativ fra Gassnova satt ned en arbeidsgruppe for å revidere prosjektplanen. – Det morsomme var at samme dag som vi hadde vårt første møte hos Statoil, 18. desember 2006, ble StatoilHydro-fusjonen kunngjort av Helge Lund på møterommet ved siden av. Vi trodde umiddelbart at vi dermed kunne jobbe helt på lag, og ble litt skuffet da vi fikk beskjed om at det skulle være «business as usual» i ett år til.

Utarbeidelsen av en prosjektplan ble mer krevende enn forutsatt, og det skulle gå nesten to år før prosjektorganisasjonen med Overå som leder etablerte seg i Stavanger. Det viste seg snart mer praktisk å jobbe fra Oslo, særlig fordi alle kontraktør-selskapene hadde sine hovedkontor i hovedstaden. Parallelt pågikk arbeidet med å få plass partnerskapsavtalen for TCM mellom Gassnova, Statoil og Shell, som formelt ble inngått på stiftelsesmøte 17. juni 2009.

Lokalsamfunnet var ikke forberedt

– Det som var tydelig da vi etablerte prosjektorganisasjonen på Mongstad var at lokalsamfunnet var uforberedt på hva TCM kom til å innebære. Det gjaldt så vel den etablerte organisasjonen til Statoil på raffineriet som stedlige myndigheter og lokalbefolkning. Mange var overrasket over hvor stort anlegget skulle bli. Foruten en stor parkeringsplass og uberørt villmark, la vi beslag på brakker der pensjonistforeningen til Statoil holdt til. Dessuten måtte vi flytte det velkjente Mongstad-trollet. Dette var ikke populært, for å si det mildt, og ga oss en periode følelsen av å være et fremmedelement som tok seg litt for mye til rette.

Dette var imidlertid ikke de eneste utfordringene for prosjektet i forhold til omgivelsene. Både i Austrheim og Lindås, gjorde det seg gjeldende bekymring for at testing av teknologier for fangst av CO₂ ville medføre farlige utslipp.

– Denne frykten var litt underlig, all den stund de i mange år hadde levd med drift og utslipp fra et stort raffineri i nabolaget. Men det var for så vidt betegnende for det man ofte opplever i prosesser som medfører endring. Folk trenger tid til å omstille seg og bli vant til det nye, sier Overå, og legger til:

– Det jeg lærte spesielt og har tatt med meg fra TCM-prosjektet er viktigheten av å håndtere alle interessenter på en god måte, bruke tid på å lytte og forklare de berørte om forhold ved et prosjekt de er opptatt av.

 

Har gitt «value for money»

Sverre Overå sier at det ikke var ukomplisert å skulle bygge verdens største testsenter for CO₂-fangst tett på et stort industrianlegg.

– Men da vi først kom i gang synes jeg gjennomføringen av prosjektet ble god, både med hensyn til tid og økonomi. At noen mente anlegget ble altfor dyrt skyldes nok i hovedsak at de opprinnelige kostnadsestimatene var altfor lave. Det er dessverre slik at usikre budsjettall som først blir kommunisert for store byggeprosjekter har en tendens til å festne seg og bli målestokk, uavhengig av det som måtte være ukjente kostnadsfaktorer eller ekstra kvaliteter i prosjektet som besluttes tillagt underveis.

– Så er det også min oppfatning at investeringen i TCM har vært verdt pengene. Testsenteret har vært helt avgjørende for at karbonfangst og -lagring har gått fra å være en god idé til en realistisk løsning for å oppnå reduksjon i utslipp av klimagasser – både nasjonalt og internasjonalt. Å få testet virkning og effekt av teknologier som på papiret har sett bra ut i det formatet TCM tilbyr, er svært viktig for å kunne ta det siste skrittet til bruk i full skala. Det har de som jobber på TCM med drift av anlegget all ære av.

Arena for utvikling av nye teknologier

Sverre Overå mener den kompetansen som er bygget opp på TCM også vil være verdifull i årene som kommer.

– Potensialet for forbedringer i amin-baserte teknologier er nok begrenset. Her har TCM bidratt til utvikling av et marked med en rekke gode tilbydere av teknologi som kan anvendes i ulike industrier. Men TCM kan fortsatt spille en betydningsfull rolle i utvikling av helt nye fangst-teknologier som gir signifikante reduksjoner i kostnader og energibruk enn de som nå er tilgjengelige. Det blir som spranget i batteriindustrien fra produksjon i bly til litium. TCM har de fysiske arealene og den infrastrukturen teknologiutviklerne trenger – og ikke minst meget dyktige fagfolk på området.     

 

• 

• 

• 

Teknologisenter Mongstad (TCM) har 10 års-jubileum i 2022. Vi feirer oss selv med intervjuer med personer som på forskjellig måte har hatt betydning for virksomheten i disse årene.

– Hvorfor søkte du deg til TCM? 

– Stillingene i gruppen som skulle planlegge anlegget på Mongstad ble lyst ut i eierselskapene, og teamet ble satt sammen med støtte fra et rekrutteringsbyrå. Jeg jobbet da i Gassnova, og var deres kandidat til stillingen som teknologisjef. For meg var dette den absolutt mest spennende og utfordrende jobben i Norge jeg kunne tenke meg, og ble naturligvis svært glad over å bli vist denne tilliten. Samtidig var jeg klar over at med de store beløpene som skulle benyttes og den prestisjen som var knyttet til prosjektet, så var det ekstremt viktig at vi lyktes både teknisk og kommersielt.    

– Hvordan var ditt første møte med TCM? 

– Det var hos Equinor i Sandvika der prosjektteamet holdt til den første tiden. Etter noen måneder kunne vi flytte til en brakkerigg på anleggsplassen på Mongstad, og da administrasjonsbygget stod ferdig rykket vi inn der. Selv pendlet jeg fra familien på Nøtterøy, og bodde i en leilighet i Mastrevik med kollegaer som naboer, ikke langt fra Mongstad. Vi jobbet fra tidlig morgen til langt på kveld gjennom ukene, og hadde følelsen av å være industrielle pionerer. Underveis fikk vi også ansvar for å utforme utslippssøknaden, som senere har satt en standard for en rekke CCS-prosjekter. 

• 

• 

• 

• 

– Hva vil du fremheve som mest givende og interessant i jobben din på TCM? 

– Å få lov til å bygge opp et team som skulle realisere noe som aldri var gjort før, var utrolig givende. Det var svært viktig at vi fikk fatt i folk fra Equinor, Shell og Sasol som ikke bare var kompetente, men som også glødet for prosjektet. Det mener jeg vi lyktes godt med. Vi var bevisste på at ulike språk og kulturer kunne bli en utfordring, men gjorde vårt beste for å sveise gjengen sammen. Blant annet syklet vi Rallarveien sammen for å styrke samholdet og kunnskapen om hverandre. 

Jeg vil også fremheve samarbeidet med Equinor på Mongstad, og de flotte folkene som fikk ansvar for driften av anlegget til TCM. Jeg husker også møtene med teknologene som kom for å teste hos oss som utfordrende og spennende. 

Så må jeg også nevne de mange interessante og viktige møtene vi hadde med politikere og byråkrater sentralt, men også lokalt. Det var viktig at det både i det politiske miljøet og i media ble skapt forståelse for og tillit til det som skulle skje på TCM. Spesielt med daværende ordfører i Lindås, Astrid Aarhus Byrknes, hadde vi gode og fortrolige samtaler. Hun var fremoverlent og krevende, men samtidig veldig støttende. Jeg fikk veldig stor respekt for henne. 

– Er det spesielle prosjekter eller hendelser du husker tilbake på med spesiell glede?  

– Det største øyeblikket var da vi var kommet så langt at vi kunne slå fast at «nå har vi kontroll – nå starter vi anlegget!». Veien frem hadde vært krevende og lang, så derfor var det selvsagt utrolig tilfredsstillende å kunne komme i gang for alvor. 

Åpningen 7. mai 2012 minnes jeg også med stor glede. Selv om vi hadde værgudene imot oss, ble det en helt spesiell dag og kveld. Jeg var ganske sentral i planlegging og gjennomføring av programmet, storstilt på alle måter med mange celebre gjester. Men det beste var at alle som hadde hatt en rolle i forberedelsene og jobbet på TCM, fikk følelsen av å delta på noe stort og viktig. 

En hendelse som jeg også husker som gledelig, var da TCM første gang presenterte resultater fra virksomheten på verdens største CO₂–konferanse i Austin, Texas. Min rolle var å lede sesjonen, og det var dyktige kollegaer som presenterte og måtte svare på vanskelige spørsmål. Det gjorde de med en faglig tyngde og autoritet som virkelig gjorde inntrykk på forsamlingen. Denne akademiske anerkjennelsen opplevde jeg, som kjente til alt det grundige arbeidet som lå bak, som svært fortjent. 

– Hva tenker du på som mest utfordrende ved arbeidet ditt på TCM? 

– Selvsagt var det også på TCM dager vi møtte utfordringer vi syntes var vanskelige. Men vi kom oss likevel videre, og bygget kunnskap og erfaringer stein på stein. Vi fikk også veldig god støtte fra eierselskapene når vi hadde problemer. Så alt i alt sov jeg godt og lot jeg meg sjelden frustrere.  

– Når du generelt ser tilbake på 10 års virksomhet på TCM, hva har de som har jobbet der og fortsatt jobber der grunn til å være mest stolt av? 

– Det er at man har klart å bygge opp og utvikle en virksomhet som har vist seg å være viktig og relevant for utvikling av teknologi – ikke bare i Norge, men i hele verden. Beviset er at alle de store teknologiutviklerne har kommet til Mongstad for å teste, og gjøre nytte av den sterke kompetansen som medarbeiderne på TCM besitter. At mange av disse senere har fått sentrale stillinger i andre selskaper, forteller også at TCM er en viktig arena for utvikling og læring. Jeg vil også understreke den store verdien TCM har for sine eiere, ved at man kontinuerlig holdes oppdatert på utvikling i teknologi og hva som skjer innen CCS-bransjen. 

– Hva er ditt ønske for TCM de neste ti årene? 

– Jeg mener TCM definitivt har en rolle å spille de neste ti årene, og håper inderlig at eierne sier seg enige i det. Det er utrolig viktig at senteret får bestå som arena for testing av nye og enda bedre teknologier, og at de kompetente medarbeiderne blir benyttet som rådgivere i planlegging av gjennomføring av prosjekter med CO2 fangst i full skala. I Statkraft planlegger vi nå karbonfangst i forbindelse med avfallsforbrennings-anlegget på Heimdal i Trondheim med oppstart i 2030. Den bistanden vi har fått fra TCM har hatt stor verdi og gitt trygghet til kvaliteten på jobben vi nå gjennomfører tidlig i prosjektutviklingsløpet. Slike prosjekter blir det mange av i årene som kommer.