– Å engasjere seg med kunder, besvare deres spørsmål og finne innovative løsninger gjør dette arbeidet dynamisk og svært givende, sier Koteswara Rao Putta i dette intervjuet.

Koteswara Rao Putta har i mer enn ti år til utviklingen av CO₂-fangstteknologier. Rollen i TCMs rådgivningstjenester er den han liker aller best.

– Hvordan ble du en del av TCM-teamet?

– Alt skjedde under COVID-19-pandemien. Noen måneder før kontrakten min ved NTNU gikk ut, tok jeg kontakt med TCMs administrerende direktør, Muhammad Ismail Shah, som jeg hadde møtt på CCS-konferanser tidligere. Jeg fortalte ham at jeg var på utkikk etter jobb og gjerne ville jobbe ved TCM. I desember 2020 informerte Ismail meg om at det var en mulighet, men i utgangspunktet kun for seks måneder. Uten å nøle svarte jeg: ‘Ja, gjerne!’

– Hvordan opplevde du overgangen fra India til Norge?

– Jeg flyttet først til Norge for å ta doktorgraden min ved NTNU. Heldigvis hadde jeg allerede venner der som også tok doktorgrader, noe som gjorde overgangen mye lettere rent sosialt. Men å venne seg til de norske vintrene var en utfordring – spesielt de lange, mørke månedene nesten uten sollys. I India bodde jeg i et kollektiv med venner, så det å bo alene var også en stor omstilling.

– Hva overrasket deg mest med norsk kultur og væremåte?

– En av de største overraskelsene var å skulle navigere i sosiale relasjoner i Norge. Det var noen ganger vanskelig å vite om folk jeg snakket med var venner eller bare bekjente. Én dag kunne noen være veldig åpne og vennlige, og den neste føltes det som om vi knapt kjente hverandre!  Det tok litt tid å forstå at dette bare er en del av den norske sosiale kulturen. Nå har jeg tre nære norske venner 😊. Jeg tror det tar tid å bygge gode relasjoner.

– Hva inspirerte deg til å jobbe med karbonfangst?

– Jeg visste ærlig talt ikke så mye om karbonfangst før jeg startet på doktorgraden min. Jeg må takke veilederne mine, Hanna Knuutila og Hallvard Fjøsne Svendsen ved NTNU, for å ha introdusert meg til feltet. Under doktorgraden var jeg heldig som fikk møte pionerer som professor Gary Rochelle fra UT Austin, som forskningsgruppen vår samarbeidet aktivt med. Senere, ved NETL i USA, ble jeg ytterligere inspirert av visjonen til gruppelederen min, David Miller, og PSE-teamet, sammen med andre mentorer. Deres ekspertise og lidenskap for karbonfangst gjorde at jeg ble enda mer engasjert i temaet.

– Hvordan har utdanningen din forberedt deg til rollen din ved TCM?

– Jeg har vært heldig som har fått jobbe med de riktige menneskene på relevante prosjekter. Kunnskapen og ferdighetene jeg tilegnet meg gjennom disse erfaringene gjorde overgangen til TCM smidig og givende.

– Hva er det mest spennende med jobben din ved TCM?

– Uten tvil er rådgivningstjenestene det mest spennende. Å engasjere seg med kunder, besvare deres spørsmål og finne innovative løsninger gjør dette arbeidet både dynamisk og svært meningsfylt.

– Kan du fortelle om et spesifikt prosjekt ved TCM som du er spesielt stolt av?

– Et prosjekt jeg er spesielt stolt av, er mitt første ved TCM – som var å designe et CO₂-fangst pilotanlegg for Wärtsilä. Det var ganske utfordrende på grunn av ulike begrensninger og modifikasjoner som oppsto underveis. Jeg endte opp med å kjøre 20–30 forskjellige simuleringer for å perfeksjonere designet – det var intenst, men også veldig gøy!

– Hva sier familien og vennene dine om jobben din?

– De mener at jeg gjør noe meningsfylt, og noen synes det virker veldig spennende. Mange sier: ‘Dette er noe som virkelig trengs for fremtidige generasjoner,’ og det er alltid oppmuntrende å høre.

– Hva gir deg energi og glede på jobb?

– Jeg får mye energi og glede av å kjøre simuleringer og finne løsninger på komplekse utfordringer, spesielt innen våre rådgivningstjenester. Spenningen ved problemløsning – analysere data, finjustere modeller og gi konkrete anbefalinger – motiverer meg hver dag. Å vite at arbeidet mitt bidrar til reelle løsninger innen karbonfangst og bærekraft gjør det enda mer givende.

– Hva er den største utfordringen i jobben din?

– En av de største utfordringene er at mulighetene til å teste nye ideer er begrenset, på grunn av kompleksiteten og tiden det tar å gjennomføre nye prosjekter. Det finnes mange innovative konsepter jeg gjerne skulle ha utforsket, men praktiske begrensninger bremser ofte prosessen.

–  Hvis du skulle gi en blomst til en kollega, hvem ville det vært – og hvorfor?

–  Jeg ville gitt en blomst til lederen min, Matthew Campbell, for hans kontinuerlige oppmuntring, støtte og verdifulle tilbakemeldinger. Hans lederskap har hatt en stor innvirkning for min reise ved TCM.

–  Hva setter du mest pris på ved kollegene dine på TCM?

– Deres kunnskap og erfaring i å løse problemer. Å samarbeide med et så talentfullt og erfarent team er både inspirerende og en kontinuerlig læringsmulighet.

–  Hvordan kobler du av etter en lang arbeidsdag?

–  Å tilbringe kvalitetstid med barnet mitt er den beste måten å koble av på – det skifter umiddelbart fokuset mitt fra jobb til glede. Enten det er å leke sammen eller bare høre latteren, gir meg energi som ingenting annet. Senere på kvelden liker jeg å slappe av med en god TV-serie, la tankene vandre bort fra dagens utfordringer. Kombinasjonen av familietid og underholdning hjelper meg å nullstille og lade opp til neste dag.

–  Hvilket råd vil du gi til noen som vurderer å flytte til Norge eller starte en karriere innen karbonfangst?

–  Jeg vil oppfordre dem til grundig å vurdere kulturelle forskjeller, livsstilsendringer og – viktigst av alt – været og mørket. Vintrene kan være utfordrende, spesielt for dem som kommer fra solrike klima. Jeg vil også anbefale å sjekke om de allerede har venner eller et støttenettverk der de flytter – det gjør en enorm forskjell.

–  Hva er dine fremtidsplaner?

–  Jeg planlegger å fortsette med å bidra til utvikling av karbonfangst og lagring (CCS), samtidig som jeg hjelper selskaper med å bygge ekspertise på dette kritiske området. Det er fortsatt mye som gjenstår å gjøre, og jeg ser frem til å spille en rolle i å forme en mer bærekraftig fremtid.

– CLIMIT Summit ga en utmerket mulighet til å introdusere våre tjenester innen teknologiuttesting og rådgivning for et bredt publikum, oppsummerer Ismail og Rouzbeh.

Fremme CCS gjennom samarbeid

Siden oppstarten i 2005 har forskningsprogrammet CLIMIT spilt en avgjørende rolle i utviklingen av norske og internasjonale løsninger for CO₂-håndtering. Programmet, som er et samarbeid mellom Gassnova og Norges forskningsråd, har støttet over 800 prosjekter innen forskning, utvikling og demonstrasjon av CCS.

– Denne konferansen samlet nøkkelaktører innen CCS. I motsetning til svært tekniske konferanser, la CLIMIT vekt på strategi og politikk, noe som ga oss en plattform til å vise frem TCMs kapasitet for et bredere publikum, sier Rouzbeh.

TCM arrangerte også et sidearrangement hvor de presenterte sin rolle i teknologiutvikling. Styreleder Svein Ingar Semb framhevet blant annet at TCM er et viktig bidrag til innovasjonssystemer for å bringe ny teknologi til markedet. Teknologisenteret er et fyrtårn for CO₂-håndtering. Målet vårt er klart: å utvikle praktisk kunnskap, dele kunnskap og bidra til teknologiske løsninger som reduserer den tekniske, miljømessige og økonomiske risikoen forbundet med CO₂-håndtering. Det er ingen hemmelighet at vi står midt i en global overgang til en lavkarbonøkonomi.

– Hovedbudskapet vårt var at samarbeid med TCM er nyttig for utviklere på alle stadier av teknologimodningen. Innovatører som er i en tidlig fase, kan finpusse strategiene sine med TCMs veiledning, mens de som er nærmere kommersialisering, kan identifisere og bygge bro over hull i implementeringen, forklarer Rouzbeh.

Summiten la også til rette for kontakt med mulige kunder og partnere.

– Vi knyttet forbindelser med aktører ikke bare innen karbonfangst, men også transport og lagring. Disse diskusjonene legger grunnlag for fremtidig teknologiuttesting og samarbeid ved TCM, tilføyer Rouzbeh.

Internasjonale perspektiver og viktige utmerkelser

På konferansen redegjorde Mark Ackiewicz fra det amerikanske energidepartementet for USAs mange og voksende initiativer innen karbonhåndtering. Med 19 operative anlegg og over 200 pågående CCS-prosjekter utvider USA raskt sin kapasitet innen fangst, transport og lagring.

– Ackiewicz understreket betydningen av internasjonale partnerskap, særlig med Norge og TCM, for å drive CCS-teknologier fremover. Vi ser frem til fortsatt samarbeid med amerikanske teknologileverandører for å nå langsiktige klimamål, fremholder Shah.

Et av høydepunktene under konferansen var utdelingen av CLIMIT-prisen, som hedrer enkeltpersoner for eksepsjonelle bidrag til CCS-utviklingen.

I år gikk prisen til tre pionerer bak Langskip-prosjektet: Oscar Graff, Per Brevik og Philip Ringrose.

– Under Oscar Graffs ledelse i Aker (nå SLB Capturi) utviklet CO₂-fangstteknologien seg fra laboratorietesting til storskala implementering ved TCM. I dag er teknologien i fullskala bruk ved Heidelberg Materials’ sementfabrikk i Brevik – det første fangstanlegget i Langskip-prosjektet. På vegne av TCM gratulerer jeg Graff med denne velfortjente anerkjennelsen, sier Muhammad Ismail Shah.

Rotevatn fikk høre at det på Mongstad i dag er over 60 bedrifter med til sammen ca. 3 500 ansatte, med Equinor Mongstad som den største.

17 forskjellige CO₂-fangst-teknologier

Besøket startet med presentasjoner på raffineriet som i år runder 50 år. Her ga også administrerende direktør Muhammad Ismail Shah på TCM en redegjørelse for den rollen teknologisenteret spiller for å gjøre karbonfangst og -lagring (CCS) til et kraftfullt virkemiddel i den globale klimakampen. Siden oppstarten i 2012 er 17 forskjellige fangst-teknologier blitt testet på TCM. De aller fleste fullskala fangst-anlegg som nå er under planlegging eller bygging i Europa og USA skal benytte teknologier som har vært gjenstand for omfattende testing på verdens største testsenter  for CO₂-fangst på Mongstad.

En gave til verden

– Man kan derfor trygt si at TCM har vært en gave til verden, sa Shah, som understreket ambisjonene han og hans medarbeidere har for å bidra til at det første store norske CCS-prosjektet, Langskip, og prosjekter som kommer deretter, blir en suksess. – Stadig flere industrier vurderer prosjekter med kvalifiserte teknologier for å fjerne eller begrense sine utslipp. Kostnadene ved CO₂-håndtering kan reduseres parallelt med at teknologien tas i bruk – med fortsatt testing og utvikling. TCM er, og vil fortsatt være, en viktig arena for å redusere risikoen og fremskynde oppskalering av karbonfangstteknologi.

Det var prosjektleder Einar Vaage i Greenspot Mongstad som hadde invitert Sveinung Rotevatn til Mongstad, og gjesten takket for en interessant og lærerik dag. Besøket ble avsluttet med en busstur rundt på raffineriet og til den gode naboen TCM. 

MOF4AIR-prosjektet ble finansiert av EUs Horizon 2020-program og samlet 14 partnere fra åtte land for å utvikle og teste MOF-basert CO₂-fangst for kraftverk og andre energiintensive industrier. TCM var den norske testsiden i prosjektet og gjennomførte eksperimentene ved Site for Emerging Technologies (SET).

Prosjektet startet i 2019 og ble avsluttet med en workshop i Brussel i januar 2025. Ahmad Wakaa var en av foredragsholderne og delte erfaringer fra TCMs bidrag.

– Du har fulgt MOF4AIR fra start. Kan du forklare hovedprinsippene bak teknologien?

– MOF-materialer har en unik struktur med bittesmå porer som gjør at de kan fungere som svamper for gasser. De består av metallioner og organiske forbindelser som danner en luftig, men solid struktur. Fordi de har en stor overflate og justerbare porer, er de svært gode til å fange opp gasser som CO₂.

Ved CO₂-fangst kan MOF-materialer spesialdesignes for å trekke til seg CO₂ fra røykgassene til kraftverk og tungindustri. De fungerer ved å ha riktig porestørrelse og kjemiske egenskaper som gjør at de binder CO₂ effektivt. Når materialet er mettet, kan CO₂ frigjøres ved hjelp av vakuum, lagres eller brukes videre, og MOF-en kan gjenbrukes i flere fangstsykluser.

– Hva har vært de viktigste resultatene fra prosjektet?

– MOF4AIR-prosjektet viste at MOF-basert CO₂-fangst kan integreres i eksisterende industrielle systemer.

Blant de viktigste resultatene var å finne de mest lovende MOF-materialene, utvikle effektive fangstprosesser som Vacuum Pressure Swing Adsorption (VPSA), og teste teknologien i ekte industrimiljøer. Vi fikk også verdifull innsikt i hvordan MOF-materialene oppfører seg i praksis – hvor stabile de er, hvor godt de fanger opp CO₂, og hvor effektivt de kan gjenbrukes. Dette gir et godt grunnlag for videre utvikling.

– Hva har testkampanjen ved TCM bidratt med?

– Vi gjennomførte omfattende tester for å se hvordan MOF-materialene fungerer under realistiske forhold. Testene var viktige for å undersøke hvor slitesterke og effektive MOF-ene er, særlig i fangst av CO₂ fra raffineriets RFCC-gass.

De innsamlede dataene bekreftet at MOF-materialer kan brukes til CO₂-fangst, og bidro til videre forbedringer av prosessen. Våre funn har vært avgjørende for å vurdere om teknologien er klar for industriell bruk.

– Hva var hovedpunktene i presentasjonen din i Brussel?

– Jeg fremhevet hvordan MOF-basert fangst kan tilpasses eksisterende industrielle systemer, hvor stabil teknologien er i drift, og hvor gode resultater vi har sett i testene på TCM.

Jeg la også vekt på hvor viktig det er med videre samarbeid mellom industri, forskningsmiljøer og myndigheter for å få teknologien raskere ut i bruk.

– Hvordan fortsetter forskningen på MOF-teknologi?

– Nå jobber vi med å forbedre MOF-materialene, slik at de blir enda bedre på å fange CO₂, enklere å gjenbruke og billigere å produsere.

I tillegg ser vi på hvordan vi kan gjøre produksjonen av MOF-er mer miljøvennlig. Det er planlagt nye pilotprosjekter og tester i større skala for å finne ut om teknologien kan brukes effektivt i ulike industrisektorer. Samarbeid med industripartnere blir viktig for å tilpasse MOF-ene til konkrete bruksområder og gjøre teknologien kommersiell.

– Er det planer om kommersialisering av MOF-teknologien?

– De gode resultatene fra MOF4AIR-prosjektet har gjort at flere industripartnere er interessert i å ta teknologien i bruk.

Neste steg blir å skalere opp produksjonen, sørge for at teknologien møter industrielle standarder, og gjennomføre grundige analyser av kostnader og nytte. Overgangen fra pilotanlegg til kommersiell drift vil kreve tett samarbeid mellom forskere, industri og myndigheter.

– Hva har TCM lært av MOF4AIR-prosjektet?

– Prosjektet har gitt oss verdifull erfaring med å teste nye materialer i eksisterende karbonfangstanlegg.

Vi har fått dypere innsikt i utfordringer og løsninger knyttet til MOF-basert fangst, inkludert hvordan materialene bør håndteres, hvordan prosessen kan optimaliseres, og hvordan teknologien kan skaleres opp. Denne erfaringen har styrket vår evne til å evaluere og videreutvikle nye karbonfangstteknologier. TCM er nå enda bedre rustet til å være et ledende testsenter for innovativ CO₂-fangst.

Muhammad Zeeshan er opprinnelig fra Karachi i Pakistan, men flyttet derfra til Norge i 2008, hvor han fordypet seg i en ny kultur og utvidet sin ekspertise innen miljøvitenskap. Gjennom årene har han gjort betydelige bidrag til feltet, ved å kombinere forskning, prosjektledelse og veiledning.

Nå, som Principal Researcher for Miljø & HSE ved TCM, spiller Zeeshan en sentral rolle i evalueringen av banebrytende karbonfangstteknologier. Fra å etablere et høyteknologisk analytisk laboratorium til å samarbeide med eksperter fra hele verden, bidrar hans arbeid til å utvikle løsninger for en mer bærekraftig fremtid.

– Hvordan ble du en del av TCM-teamet, Muhammad?

– Jeg ble en del av TCM gjennom en kombinasjon av min akademiske bakgrunn og omfattende erfaring innen forskning, prosjektledelse og veiledning av PhD- og masterstudenter. Min lidenskap for aminbaserte og faste sorbent-teknologier, sammen med min ekspertise innen kjemi og analytiske instrumenter, gjorde TCM til en perfekt match. Med en solid bakgrunn innen miljøvurderinger, kjemisk risikostyring og reaksjonskinetikk, så jeg en mulighet til å bidra til TCMs oppdrag. Muligheten til å videreutvikle TCMs laboratorium, gjennomføre HMS-evalueringer av nye teknologier og samarbeide med leverandører gjorde dette til et spennende karrieresteg.

– Hvordan var det å flytte fra Pakistan til Norge i 2008?

– Å flytte til Norge var en livsforandrende opplevelse, både profesjonelt og personlig. Jeg omfavnet en ny kultur, lærte av ulike perspektiver og fant enorme muligheter for vekst. Norges fokus på innovasjon, like muligheter og et progressivt arbeidsmiljø samsvarte godt med mine ambisjoner. Det har vært en givende reise som har beriket livet mitt på utallige måter.

– Hva overrasket deg mest med norsk kultur og nordmenns væremåte?

– Den sterke vektleggingen av balanse mellom arbeid og fritid var overraskende. I mange land er lange arbeidsdager et tegn på dedikasjon, mens i Norge prioriteres effektivitet og produktivitet i arbeidstiden, samtidig som fritiden respekteres. En annen unik tradisjon er dugnad – frivillig samfunnsarbeid. Nordmenns vilje til å bidra til samfunnet uten noen form for forpliktelse reflekterer den sterke samarbeidsånden i norsk kultur. Det har vært inspirerende å se hvordan lagånd og felles ansvar er dypt forankret i hverdagen.

– Hva inspirerte deg til å jobbe med karbonfangst?

– Min lidenskap for karbonfangst er dypt forankret i mitt engasjement for bærekraft og ønsket om å løse reelle miljøutfordringer. Som forsker har jeg sett med egne øyne hvor utfordrende det er for karbonintensive industrier å redusere utslipp samtidig som de opprettholder effektivitet. Jeg ble tiltrukket av CCS fordi det tilbyr en praktisk og skalerbar løsning for å bekjempe klimaendringer. Muligheten til å utvikle og forbedre disse teknologiene inspirerer meg hver dag, da jeg vet at arbeidet mitt kan bidra til en renere og mer bærekraftig fremtid.

– Hvordan forberedte utdanningen din deg på oppgavene på TCM?

– Utdanningen min ga meg et solid fundament for rollen, med teknisk ekspertise innen kjemisk risikovurdering, reaksjonskinetikk og atmosfærisk kjemi. Å forstå miljøpåvirkningen av utslipp og nedbrytningsprodukter har vært avgjørende for å kunne evaluere karbonfangstteknologier. I tillegg ga studiene meg en problemløsende tilnærming, noe som gjør det mulig å utvikle innovative, vitenskapsbaserte løsninger i tråd med TCMs oppdrag.

– Hva er det mest spennende aspektet ved jobben din på TCM?

– TCM gir en unik mulighet til å teste karbonfangstteknologier i industriell skala. Samarbeidet med teknologileverandører og forskningsinstitusjoner gjør det mulig å løse reelle utfordringer. Jeg liker spesielt å gjennomføre miljøkonsekvensanalyser, vurdere kjemiske risikoer og sikre overholdelse av HSE-regelverk. Å samarbeide med Miljødirektoratet og kommunisere funnene våre er også en givende del av jobben.

– Muhammad, Kan du fortelle om et spesifikt prosjekt ved TCM som du er spesielt stolt av?

– Jeg ledet et LC-MS (liquid chromatography – mass spectrometry)-prosjekt hvor jeg etablerte et nytt laboratorium fra bunnen av. Jeg anskaffet LC-MS-instrumenter, utviklet analytiske metoder for å identifisere nedbrytningsprodukter i CCS-prosjekter og utformet en forskningsplan for å involvere masterstudenter. Dette prosjektet har blitt en nøkkelkomponent i TCMs forskning og viser min 12-årige ekspertise innen analytiske instrumenter, samt mitt engasjement for studentveiledning. Det er givende å se hvordan våre innovative metoder bidrar til selskapets vekst.

– Hva sier familie og venner om jobben din, Muhammad?

– De ser på arbeidet mitt som et meningsfylt bidrag til å sikre planetens fremtid. Familien beundrer min dedikasjon og evne til å balansere arbeid med en positiv holdning. De nevner ofte hvor villig jeg er til å hjelpe andre, gi veiledning og holde meg rolig under press – egenskaper jeg verdsetter både i jobb og privatliv.

– Hva gir deg energi og glede på jobb?

– Flere ting driver lidenskapen min: å løse komplekse problemer, veilede studenter, lære nye ting og engasjere meg i dynamiske diskusjoner med kolleger. Utfordringen med å innovere og gjøre meningsfulle bidrag til CCS-forskningen holder meg motivert hver dag.

– Hva ser du som den største utfordringen i jobben din?

– Å sikre samsvar med utslippstillatelser og forhindre miljøbrudd er en avgjørende del av jobben min. Å overvåke alle utslippskilder, redusere driftsrisiko og minimere unødvendige avvik krever konstant oppmerksomhet. Ansvaret jeg har for å opprettholde TCMs sterke miljøomdømme tar jeg med stort alvor – men det er også det som driver meg. Utfordringen med å opprettholde de høyeste standardene for utslippskontroll motiverer meg til å utvikle bedre løsninger og stadig forbedre prosessene våre.

– Muhammad, hvis du skulle gi en blomst til en kollega, hvem skulle det være – og hvorfor?

– Det er mange fantastiske kolleger hos TCM, men hvis jeg måtte velge én, ville jeg gitt en blomst til Gøril Nyhammer-Haugen for hennes vennlighet og urokkelige støtte. Hun er alltid klar til å hjelpe, og hun tilfører positivitet og varme til dem rundt seg. Blomster symboliserer motstandskraft og oppmuntring – egenskaper som perfekt gjenspeiler måten hun løfter andre på og skaper et innbydende og motiverende arbeidsmiljø.

– Hva setter du mest pris på hos kollegene dine hos TCM?

– Samarbeidsånden og kulturen for kunnskapsdeling. Vi takler utfordringer som et team, og vi støtter og inspirerer hverandre. Deres ekspertise og profesjonalitet gjør hvert prosjekt til en verdifull læringsopplevelse, og deres engasjement for innovasjon driver både min faglige og personlige vekst.»

– Hvordan lader du opp etter en lang arbeidsdag?

– Jeg slapper av ved å reflektere over dagens prestasjoner og planlegge neste dag. Jeg lader opp ved å tilbringe tid med tvillingene mine, lage mat, trene og se film sammen med familien. Det er også inspirerende å hjelpe min eldste sønn med leksene – det er en givende måte å avslutte dagen på.

– Hvilke råd vil du gi til noen som vurderer å flytte til Norge eller gjøre karriere innen karbonfangst?

– Norge er verdensledende innen karbonfangst og -lagring, med initiativer som Langskip og Northern Lights som baner vei. Å sette seg inn i disse prosjektene kan være en stor fordel. Det er avgjørende å utvikle kompetanse innen ingeniørfag, kjemi, miljøvitenskap eller prosjektledelse, og spesialisert opplæring eller sertifiseringer kan forbedre karrieremulighetene på dette feltet.»

– Hva er dine fremtidsplaner, Muhammad?

– Jeg ønsker å ta på meg flere utfordrende prosjekter, utvide min ekspertise innen CCS og lede innovative initiativer. Jeg vil også videreutvikle mine lederegenskaper og bidra til banebrytende løsninger innen karbonfangst og -lagring.

Stig forteller at han ikke kan fordra å si nei. Da er selvsagt det han er aller best til å si ja.

Som teknisk eiendomsansvarlig i TCM har Stig Åge Vabø mye å passe på og følge opp. Her sjekker han et elektrisk skap.

– Stig, hvordan ble du en del av TCM-teamet?

– I 2017 flyttet vi fra Bergen til Lindås, men firmaet jeg var ansatt i, hadde fortsatt kontor på Danmarksplass sentralt i Bergen. Etter gjentatte trafikkproblemer på vei hjem bestemte jeg meg for å se etter en jobb i nærområdet. Da dukket en ledig stilling på TCM opp nesten som en tilfeldighet. Jeg ble veldig glad da jeg fikk tilbudet og har ikke angret en eneste dag.

– Hadde du kjennskap til karbonfangst før du begynte?

– Jeg kjente faktisk til hva TCM drev med. Dette fordi jeg var med å installere CCTV og adgangskontroll under byggeperioden.

– Hva er det mest spennende med jobben din på TCM?

– Jobben som teknisk eiendomsansvarlig er både strategisk og operativ, og det liker jeg. Jeg er levende opptatt av teknologi. Den raske utviklingen gjør at jeg stadig tilegner meg ny kunnskap. Problemløsning, og samspill mellom mennesker og bygg og mennesker er givende og spennende. Og på TCM er ingen dager helt like. Jeg setter pris på å bli utfordret med nye oppgaver og setter min ære i at det byggetekniske skal fungere optimalt.

– Hvordan arter en typisk arbeidsdag seg for deg, Stig?

– Administrasjonsbygget til TCM er utstyrt med avanserte systemer for ventilasjon, oppvarming og kjøling (HVAC), som krever daglig oppfølging. Jeg har også ansvar for elektriske systemer og sikkerhetssystemer, inkludert brannvarsling og adgangskontroll, samt smart-bygg-løsninger som optimaliserer energiforbruket. Min jobb er å sikre at disse systemene fungerer som de skal og er godt vedlikeholdt. Når tekniske problemer oppstår, driver jeg feilsøking og forsøker å løse dem så raskt som mulig, slik at driften av for eksempel kontrollrommet eller laboratoriet ikke blir berørt. I tillegg holder jeg oversikt over lovpålagte kontroller og sertifisering av byggetekniske systemer.

Når det oppstår tekniske problemer må Stig Åge Vabø drive feilsøking. – Jeg forsøker å finne løsninger så raskt som mulig, slik at driften av for eksempel kontrollrommet eller laboratoriet ikke blir berørt.

– Hvem jobber du mest sammen med, og hvordan fungerer samarbeidet?

– Jeg tilhører avdeling Finance & Administration, en liten og effektiv servicestab for resten av organisasjonen. Samarbeidet oss imellom fungerer utmerket.

– Hva gir deg energi og glede på jobb?

– Jeg trives aller best når jeg klarer å løse tekniske problemer raskt når de oppstår. Det gir meg også stor glede å kunne hjelpe kollegaer som kanskje står fast med et teknisk problem, og å se at den løsningen jeg finner fungerer. Ofte er det ikke så mye som skal til, men det blir satt stor pris på. Det at folk er hyggelige med hverandre på TCM, er også noe jeg verdsetter høyt. Det er dessverre ikke en selvfølge på alle arbeidsplasser.

– Du har mesterbrev som glassmester. Kommer dette til nytte på TCM? Og hvilken betydning har tidligere arbeidserfaring for jobben som teknisk eiendomsansvarlig, Stig?

– Mesterbrevet dokumenterer fagkunnskap og kvalifikasjoner til å lede en bedrift. Mitt første byggfag var bygningsglassmester. Denne erfaringen er nyttig, spesielt i forbindelse med vedlikehold av dører og vinduer på bygget. Jeg har også jobbet som låsesmed, noe som er verdifullt når vi har over 70 elektroniske låser i TCM-bygget. Jeg har også jobbet som serviceelektroniker og drar nytte av dette når det gjelder adgangskontrollen og HVAC systemene.

– Hva sier familie og venner om jobben din?

– Noen sier at jeg er med på månelandingsprosjektet til Stoltenberg. Det gir meg muligheten til å forklare hvor avgjørende karbonfangst-teknologi er for å nå klimamålene, både i Norge og globalt. Jeg synes det er spennende å forklare hvordan TCM sitt arbeid bidrar til en renere og mer bærekraftig fremtid. Felles for alle er inntrykket av at jeg jobber på en spennende arbeidsplass med stor betydning for fremtiden.

– Hva synes du er den største utfordringen i arbeidet ditt?

– Min største hodepine er eksterne leverandører som ikke leverer som forutsatt eller ikke holder avtaler. Men selv om dette kan irritere meg grenseløst, prøver jeg å finne praktiske løsninger og være tydelig i kommunikasjonen om våre krav og forventninger.

– Hvis du skulle gi en kollega en blomst, hvem skulle det vært – og hvorfor?

– Jeg tror det må bli Sara Eriksson som bare etter noen måneder i stillingen ble kåret til tidenes kokk på TCM. Å gå til lunsj og nyte alt det gode hun disker opp med, er en sann fornøyelse.

– Stig, hvordan lader du batteriene etter en lang dag?

– Jeg går som regel tur med hunden vår, verdens gladeste portugisiske vannhund – som for øvrig har litt vannskrekk. I sommerhalvåret liker jeg å ferdes på sjøen i båt eller kajakk, og om vinteren går jeg gjerne på ski. Det er terapi både for kropp og sjel!

– Hva tenker du om fremtiden?

– Det er inspirerende å jobbe et sted hvor vi kombinerer innovasjon med en tydelig oppgave for å bidra til en bærekraftig fremtid. Mitt håp er å fortsette å gjøre min del i dette viktige arbeidet helt frem til jeg pensjonerer meg.

Som CO₂ Capture Technologist ved TCM spiller Dimitrios en viktig rolle i å takle en av planetens største utfordringer: klimaendringer. I dette intervjuet reflekterer han over sitt valg, hva som driver ham, og hvordan han balanserer jobb og liv i Norge.

– Hvordan ble du en del av TCM-teamet?

– Jeg ble introdusert til TCM av Christina Martavaltzi, en tidligere TCM-ansatt. Hun er også fra Hellas og en alumna fra AUTh. Jeg møtte Christina i Bergen da hun rekrutterte nye medarbeidere til avdelingen for Business Development. Det som tiltrakk meg, var TCMs ledende rolle innen karbonfangstteknologi og fokuset på bærekraft.

– Hvordan har det vært å flytte fra solrike Hellas til kalde og regnfulle Norge?

– Ikke så ille som folk gjerne tror. Vintrene i Hellas kan også være kalde – i Thessaloniki snødde det for eksempel i forrige uke. Kulden her er ikke uutholdelig, og været i Bergen er mildere enn i andre deler av Norge. Men det regner mye! Det vanskeligste er nok mangelen på skikkelig sommer.

– Hva var det mest overraskende ved norsk kultur og livsstil da du kom hit?

– Jeg var utvekslingsstudent i Stockholm i fem måneder i 2012, og hadde allerede et godt inntrykk av den skandinaviske livsstilen og kulturen. Men én ting jeg ikke var forberedt på, var de mange forskjellige dialektene og aksentene i det norske språket – det er fascinerende, men også utfordrende!

– Hva inspirerte deg til å jobbe med karbonfangst?»

– Jeg ønsket å jobbe med noe meningsfylt som fokuserer på bærekraft og fremtiden. Da jeg vokste opp i Hellas, så jeg hvordan miljøutfordringer påvirker dagliglivet. Karbonfangst er en viktig del av løsningen på klimaendringer og et steg mot en bedre fremtid.

– På hvilken måte ga din tidligere stilling som prosessingeniør i C Solutions deg erfaring som du har glede av på TCM?

– Jobben som prosessingeniør i C Solutions lærte meg å tenke kritisk og jobbe på en strukturert og metodisk måte. Jeg fikk også praktisk erfaring med prosesser som er direkte relevante for karbonfangst, noe som hjalp meg med å få en smidig overgang til rollen min her hos TCM.

– Hva er det mest spennende med jobben din i TCM?

– Det mest spennende er å koordinere testkampanjer. Det innebærer å ta kontakt med folk, oppfatte problemer, samle inn informasjon og lage planer eller løsninger. Det er utfordrende til tider, men utrolig givende når alt faller på plass.

– Kan du fortelle om et spesifikt prosjekt eller kampanje på TCM som du er spesielt stolt av?

– Jeg har vært dypt involvert i MOF4AIR– og Svante-kampanjene. Selv om jeg ikke er hovedkoordinator for disse kampanjene, har de vært viktige for opplæringen og onboardingen min. Jeg er veldig stolt av bidragene mine til begge prosjektene.

Navn: Dimitrios Siozos (34), but they call me Dimitris

Sivil status: Gift

Kommer fra: Ioannina, Hellas

Jobb: CO₂ Capture Technologist

Utdanning: Mastergrad i kjemiteknikk fra Aristotle University of Thessaloniki (AUTh), Hellas

Arbeidserfaring: CO₂ Capture Technologist på TCM siden juni 2024. Prosessingeniør i C Solutions (2015 – 2023)

God til: Planlegge og fikse ting

Kan ikke fordra: Dikt og min kones musikksmak

Hobby: Dansing, musikk, padel, matlaging og gaming

Drømmer om: Et hus i nærheten av naturen, barn, hunder og kanskje et lite gårdsbruk.

– Hva sier familien og vennene dine om jobben din?

– De er stolte av meg, selv om ikke alle helt forstår hva jeg jobber med. De som står meg nærmest, har best forståelse og støtter meg fullt ut.

– Hva gir deg energi og glede på jobben?

– Å lære noe nytt hver dag er en stor motivasjon for meg. Jeg elsker også å møte likesinnede og ha muligheten til å engasjere meg i meningsfulle samtaler om ingeniørfag og vitenskap.

– Hva synes du er den største utfordringen i jobben din?

– Det største har vært å tilpasse seg et nytt miljø, et nytt språk og nye mennesker. Det er noe alle opplever når de starter på et nytt sted, men det blir lettere etter hvert.

– Hvis du skulle gi en kollega en blomst, hvem skulle det vært – og hvorfor?

– Jeg ville gitt den til Anette Knarvik, min onboarding-buddy og onsite manager. Hun har vært utrolig støttende, har forklart så mye og hjulpet meg med å takle frustrasjoner i starten. Anette skal snart bli mor, og jeg ønsker henne alt godt!

– Hva verdsetter du mest hos kollegene dine i TCM?

– Åpenheten, tålmodigheten og den varme velkomsten deres fikk meg til å føle meg virkelig hører hjemme her. Disse tre tingene setter jeg mest pris på.

– Hvordan lader du batteriene etter en lang arbeidsdag?

– Jeg tar ofte en liten lur på bussen hjem, som hjelper på for å lade litt opp. En eller to dager i uka spiller jeg padel med kolleger etter jobb – det er en flott måte å slippe ut «dampen» på. Når jeg kommer hjem, går jeg en tur med hunden min, og noen ganger lager jeg middag mens jeg deler en øl eller et glass vin med kona, og så vi snakker om dagen vår.

– Hvilke råd vil du gi til noen som vurderer å flytte til Norge for å starte en karriere innen karbonfangst?

– Jeg anbefaler sterkt å prøve å lære språket og bli kjent med skikkene. Selv om de fleste nordmenn snakker engelsk flytende, gjør kunnskap i norsk det mye lettere å integrere seg og føle seg som en del av fellesskapet. Og så kan ikke verdien av nettverksbygging undervurderes – det kan åpne mange dører når du er ny i Norge.

– Hva er planene dine for fremtiden?

– Jeg ønsker å fortsette min utvikling og karriere, og samtidig opprettholde en sunn balanse mellom jobb og fritid. Det høres kanskje enkelt ut, men av erfaring vet jeg at det ikke alltid er lett.

Når arbeidsdagen er over, finner Liv roen på tur med bikkja og med jord under neglene i hagen hjemme i vakre Kragerø.

– Hvordan ble du en del av TCM-teamet?

– Jeg begynte i Gassnova i 2007 og har dermed også fått følge TCM helt fra anlegget var på tegnebrettet. I en periode ble jeg også sekondert til TCM som informasjonssjef, og i 2023 spurte Ismail meg om å ta ansvar for kommunikasjonsarbeidet på deltid. Det kunne jeg selvsagt ikke si nei til.

– Hva er det mest spennende med jobben din på TCM?

– Formidling har vært en rød tråd for meg gjennom hele yrkeslivet. Og fordi jeg er genuint opptatt av at Norge og verden skal nå klimamålene, er det vanskelig å tenke seg en arbeidsplass som er mer spennende enn TCM. Her får jeg i full monn brukt min kreativitet til planlegging og gjennomføring av aktiviteter som synliggjør og forklarer hvor viktig det er å utvikle effektive teknologier for karbonfangst. At TCM nyter vel så stor anerkjennelse internasjonalt som her hjemme gjør jobben ekstra spennende og interessant. Da tenker jeg ikke bare på formidling gjennom tekst og bilder i digitale kanaler, men også på profilering på messer og konferanser og i direkte kontakt med hundrevis av besøkende på Mongstad hvert år.    

– Hva inspirerte deg til å jobbe med karbonfangst, Liv?

– Den politiske prosessen som førte til at TCM ble bygget og realisert var utrolig lærerik og inspirerende. Jeg var blant de heldige som fikk delta på den gedigne åpningen i 2012, og har siden fått følge med på alt som har skjedd for at CCS skal bli blant virkemidlene kloden virkelig trenger for å lykkes i klimakampen. Når Langskip i år settes i drift når vi en stor milepæl, og TCMs betydning for at Norge på denne måten kan demonstrere fangst og lagring i praksis kan ikke undervurderes. Foruten testing av teknologier i tilnærmet full skala på Mongstad, ville vi ikke hatt den kunnskapen som er nødvendig for å realisere så vel Langskip som en rekke andre CCS-prosjekter internasjonalt.  

– Hva sier familie og venner om jobben din?

– Jeg liker å snakke om det jeg driver på, og synes jeg får god respons fra dem rundt meg. Tekniske forklaringer på hvordan CO₂ blir fanget er ikke alltid like enkle å begripe, men mange synes det er spennende å høre om hvordan vi jobber både mot det politiske miljøet og samfunnet ellers for å skape aksept for CCS. Og så blir de jo litt stolte når jeg for eksempel forteller om forarbeidet og gjennomføringen av Kronprinsens besøk på TCM i fjor. Da skjønner de at det jeg holder på med er viktig og hvorfor jeg er så engasjert.

– Hva gir deg energi og glede på jobb?

– Jeg trives aller best når jeg sammen med kollegaer kan skape gode idéer til kommunikasjon rundt det vi holder på med, og får folk til å levere på det vi er blitt enige om. Her utmerker TCM med en stab som er satt sammen med ulike kompetanser, men der alle vil selskapet godt og engasjerer seg i små og store dugnader for å profilere virksomheten. Det gir meg så mye arbeidslyst at jeg glemmer klokka og at kontortiden for lengst kan være over. I tillegg til den kreative prosessen elsker jeg hvordan TCM-teamet deler sin entusiasme for klimaarbeid. Når vi finner løsninger sammen, kjenner jeg virkelig på verdien av det vi gjør.

– Hva synes du er den største utfordringen i arbeidet ditt?

– Vi kan ikke legge skjul på at interessen for CCS, og dermed også for TCM, har gått i bølgedaler. Etter snart 13 år med testaktiviteter ser vi en markant dreining mot større etterspørsel etter informasjon fra industrien som vurderer å benytte tilgjengelig teknologi i sine prosjekter, samtidig som klimasaken nok ikke står like høyt på agendaen hos politikere og menigmann. Vår største utfordring dette året er derfor å jobbe for å opprettholde høy grad av bevissthet i opinionen i Norge om viktigheten av CCS og TCM sine viktige bidrag. Det har vi en god plan for.

– Hvis du skulle gi en kollega en blomst, hvem skulle det vært – og hvorfor?

– En fargerik solsikke går til Jorunn Hovda i Finance & Administration. Hun er en positiv person som tar ansvar og alltid strekker seg for å få ting gjort. Kronprins-besøket er bare et av flere eksempler på hvor mye «usynlig» arbeid hun utførte, men som var svært viktig for at arrangementet ble en suksess. 

– Liv, hvordan lader du batteriene etter en lang dag?

– Å gå tur med våre energiske border terrier gir meg både mosjon og ro i hodet. Etterpå er det lite som slår følelsen av å sette hender i jorden i hagen eller å trekke inn duften av nybakt brød på kjøkkenet. Å bake er god terapi, og så smaker det godt og skaper mye trivsel. Livs loff har godt rykte blant venner og familie.

Honeywells kampanje, som startet i slutten av oktober 2024 og varer til februar 2025, demonstrerer hvordan samarbeid og banebrytende innovasjon kan møte de globale klimautfordringene.

Ekspertise på stedet sikrer sømløs drift

Honeywells sterke tilstedeværelse ved TCM har vært avgjørende for kampanjens suksess. Med en fast representant på Mongstad og jevnlige besøk fra prosjektlederen og senior eksperter, sørger selskapet for daglig koordinering med TCMs operasjonelle og tekniske team.

– Daglige møter gjør at vi kan samkjøre resultatene og planlegge nødvendige justeringer, sier Ahmad Wakaa, senior teknolog innen CO₂-fangst og koordinator for Honeywell-kampanjen på TCM.

– Honeywells tilbakemeldinger og tekniske forslag er uvurderlige. Den tette interaksjonen gjør at hvis de oppdager noe uventet, som for eksempel høyere utslipp enn forventet, kan vi raskt analysere problemet og implementere endringer – ofte samme dag.

Denne evnen til å tilpasse seg i sanntid bidrar til å opprettholde fremdriften og optimalisere testresultatene. Honeywells strukturerte tilnærming og proaktive kommunikasjon sikrer at TCM kan forberede seg i forkant, noe som øker effektiviteten.

Testing under krevende forhold

Den mest utfordrende og spennende fasen av kampanjen hittil har vært Honeywells demonstrasjon av teknologien med såkalt «skitten» røykgass – det vil si røykgass med høyt innhold av urenheter.

– Denne typen testing er spesielt fascinerende, forklarer Wakaa. – Den utfordrer teknologien til å bevise sin robusthet. Å overvåke disse prosessene fra kontrollrommet er engasjerende – det føles ikke som jobb når man er vitne til slik innovasjon i praksis.

TCMs avanserte overvåkingsinstrumenter spiller en avgjørende rolle ved å levere detaljerte data som trengs for å evaluere ytelsen. Wakaa forteller at Honeywell er svært begeistret for dette, fordi det gjør det mulig å følge utslipp og operasjonelle parametere med en presisjon som er vanskelig å oppnå andre steder.

Teknologien bak kampanjen

Honeywells karbonfangstsystem benytter et avansert aminsolvent som er utviklet i samarbeid med University of Texas at Austin (UT Austin). Solventen absorberer CO₂ fra røykgass, som deretter skilles ut og komprimeres for lagring eller gjenbruk. Systemet er designet for bruk i industrisektorer som kraftproduksjon, stål og sement.

Testkampanjen ved TCM bygger videre på omfattende pilottesting gjennomført ved UT Austins Separations Research Program (SRP) og National Carbon Capture Center (NCCC), som til sammen har logget over 7 000 driftstimer. Overgangen til testing i ingeniørskala ved TCM gjør det mulig for Honeywell å validere ytelsen og skalerbarheten til løsningen under realistiske forhold – et kritisk steg mot kommersiell bruk.

Samarbeid som driver fremgang

TCMs unike evne til å simulere forhold i industriell skala gjør senteret til en viktig ressurs for utviklingen av karbonfangstteknologier. I tillegg til operasjonell testing bidrar TCMs laboratorieteam med presise analyser som gir grunnlag for justeringer og optimalisering i felt.

– Honeywell utnytter alle våre ressurser til fulle, sier Wakaa. – Våre avanserte instrumenter og erfarne team gjør at vi kan møte deres behov, fra feltarbeid til nøyaktige laboratorieanalyser.

Innen februar vil dette partnerskapet ha generert verdifulle innsikter for å videreutvikle Honeywells teknologi og støtte kommersialiseringen, samtidig som det setter en ny standard for innovasjon i den globale kampen mot klimaendringer.

Shah: – Det handler om mer enn bare politiske beslutninger. Industrien i USA og andre land planlegger langsiktige investeringer i CCS. Selv om tempoet kan variere, kan vi forvente betydelige innsats for å redusere industrielle utslipp av klimagasser globalt.

Til tross for usikkerhet rundt hvordan den nye administrasjonen i USA vil håndtere det grønne skiftet, ser Shah betydelige muligheter for fremgang.

Store investeringer i USA med CCS som drivkraft

De siste årene har amerikanske myndigheter bevilget hele 25 milliarder dollar til tiltak for å redusere klimagassutslipp. Samtidig forventes det at industrien vil investere langt større summer i CCS-prosjekter. Denne utviklingen krever teknologier som leverer presisjon og pålitelighet —noe som gir TCM en unik posisjon.

– For å sikre at disse teknologiene fungerer som de skal, kan prosjekteiere bruke TCMs avanserte testfasiliteter. Vi tilbyr den tryggheten de trenger for å minimere risiko og maksimere resultater,» forklarer Shah.

Strategiske samarbeid gir internasjonal tyngde

I 2024 samarbeidet TCM med interessenter, inkludert US Department of Energy, for å fremme utviklingen av karbonfangst-teknologier mot kommersiell implementering. Shah deltok på et møte i Washington D.C. hvor ledere diskuterte viktigheten av å demonstrere og iverksette CCS-prosjekter.

– Det er oppmuntrende å være vitne til industriens langsiktige visjoner. De etablerer nettverk og legger grunnlaget for implementering i stor skala, sier Shah. – I USA er seks store prosjekter allerede i pipeline. Disse initiativene vil stimulere industriell vekst, skape tusenvis av jobber og bidra til å nå netto null-utslipp.

Storbritannias satsing på CCS i Teesside

I 2025 starter byggingen av Storbritannias første CCS-prosjekter i Teesside, ledet av BP og Equinor. Prosjektene vil skape opptil 4 000 arbeidsplasser, og driften er planlagt å starte i 2028.

– Dette viser hvordan CCS ikke bare reduserer utslipp, men også skaper jobber og fremmer grønn industri, sier Shah.

Infrastrukturen er i første omgang planlagt å transportere og lagre opptil 2 millioner tonn CO₂ årlig fra Net Zero Teesside-prosjektet. Innen 2035 er det forventet at mengden CO₂ lagret fra Teesside og East Coast Cluster vil øke til 23 millioner tonn.

Langskip-prosjektet: En milepæl for CCS

Shah trekker frem Norges Langskip-prosjekt som et praktisk eksempel på CCS. Fra mai 2025 vil Heidelberg Materials’ anlegg i Brevik begynne å fange CO₂, som deretter transporteres til Northern Lights i Øygarden for permanent lagring. Han understreker at Langskip beviser at CCS er oppnåelig og fremhever TCMs bidrag til teknologiutviklingen bak prosjektet.

TCM bidrar på veien mot kommersialisering

I 2024 har TCM gjennomført teknologitester for Svante (Canada) og Honeywell (USA), og har mottatt positive tilbakemeldinger. Disse testene vil fortsette inn i 2025. Det EU-finansierte MOF4AIR-prosjektet har også begynt å gi resultater etter oppstart og feilretting ved TCM.

– Vi reduserer kostnader og kvalifiserer teknologier for kommersialisering, og hjelper kundene våre med å lykkes. Arbeidet vårt er kritisk for industrien globalt, sier Shah.