«Wenn jemand eine Reise tut, so kann er was erzählen». På norsk blir den kjente setningen til skalden Mattias Claudius noe sånn som; Når man foretar en reise, får en noe å fortelle. TCMs administrerende direktør, Muhammad Ismail Shah, har i løpet av de siste par månedene gjort tre lengre utenlandsbesøk, og bobler over av inntrykk han gjerne vil dele.

Den siste reisen gikk til verdens mest folkerike land, India. Myndighetene har som mål om innen 2070 å bringe årlige CO₂-utslipp på ca. 2,9 gigatonn til netto null – samtidig som den utbredte fattigdommen skal bekjempes.

Under sitt besøk i India ble Shah introdusert for interessenter fra myndigheter, energisektoren og tungindustrien, og det ble lagt til rette for fruktbare diskusjoner om de nyeste innovasjonene innen karbonfangst, muligheter for teknologioverføring og den avgjørende rollen multilaterale partnerskap spiller for å løse globale utfordringer. Foto: Innovasjon Norge

Ved starten på en lang klima-reise

– Inderne står ved starten på reisen for å redusere sine utslipp, men både politikere og industriledere forstår at det ikke er noen vei utenom, sier Shah. – Derfor var det veldig inspirerende å få møte fremstående ledere for selskaper innen energiforsyning og utslippstunge industrier og fortelle om det norske Langskip-prosjektet og om den rollen TCM spiller innen utvikling av teknologier som gjør det mulig å realisere så vel dette som en rekke andre CCS-prosjekter globalt.

TCM-sjefens ukelange opphold i India var vel tilrettelagt av Innovasjon Norges stedlige representant. Underveis deltok han også på et arrangement i den norske ambassaden i Dehli der Stortingets utenriks- og forsvarskomité hadde møte med fremstående indiske politikere og næringslivsledere.

– Det som gjør India spesielt interessant for Norge er handelsavtalen som i vår ble inngått mellom landene, og som gir null toll for over 90 prosent av de varene vi eksporterer. For TCMs del legger avtalen en plattform for utvikling av samarbeid om teknologiutvikling som vil være helt avgjørende for at landet langsiktig skal kunne redusere sine enorme klimautslipp.

I USA ruller CCS-toget

Mens Shah på sin reise til India la frø som trenger tid for å spire, var deltakelsen på den årlige konferansen til amerikanske National Energy Technology Laboratory (NETL) av et helt annet kaliber. Sammen med teknologisjef Matthew Campbell og forretningsutviklingssjef Rouzbeh Jafari møtte han rundt 1.500 deltakere fra ledende CCS-miljøer i USA og Europa.

– Jeg deltok blant annet i en paneldiskusjon med representanter for amerikanske testsentre, og utvekslet interessante synspunkter om hvordan vi kan bidra til videre utvikling av så vel modne som nye teknologier for karbonfangst. Opplevelsen også denne gang var at TCM nyter stor respekt både på grunn av våre fremragende fasiliteter og for den bistanden vi yter teknologiutviklerne i planlegging og gjennomføring av testkampanjer.

Under NETL-konferansen hadde utsendingene fra TCM også en rekke møter med selskaper som vurderer testing på Mongstad på veien mot kommersialisering av nye teknologier. – Vi hadde også gode samtaler med kunder som i årenes løp har gjennomført testkampanjer på amin-anlegget eller Site for emerging technologies, og som kan komme tilbake til Mongstad. Dessuten var vi på en hyggelig middag med ledelsen i CCS-avdelingen i Department of Energy (DoE), og som bidrar sterkt til finansiering av utvikling av innovative fangstteknologier. TCM-sjefen sier at inntrykket er at Biden-administrasjonens betydelige satsing på teknologiutvikling gjennom IRA-avtalen (Inflation Reduction Act) i hovedsak kommer til å bli videreført uavhengig av utfallet av presidentvalget i november, fordi dette er godt forankret i Kongressen. – I USA har CCS som virkemiddel i klimakampen et momentum man ser få andre steder i verden, understreker Shah.

Venter på investeringsbeslutninger

Så hva da med vårt eget kontinent – Europa?

Dette fikk Muhammad Ismail Shah og kommunikasjonssjef Liv Lønne Dille et nærmere inntrykk av under Carbon Capture Global Summit i London. Konferansen samlet deltakere fra alle de store CCS-aktørene i verden, der TCM hadde en godt besøkt stand.

 – Fagmiljøene i Europa jobber utvilsomt godt for å bringe kostnadseffektive teknologier til markedet. Men hvis vi ser bort fra de store prosjektene som er under realisering i Norge, Danmark og prosjekter i Storbritannia som er nær investeringsbeslutninger, lider de fleste land i Europa fortsatt under mangel på helt nødvendige investeringsbeslutninger, fremholder Shah.

 – Når den «proppen» løsner for alvor, er jeg overbevist om at det også vil skape et stort marked for tjenester TCM kan tilby knyttet til blant annet foredling av teknologier og opplæring av personell som skal drifte anleggene. Derfor er det utrolig viktig at vi i Norge lykkes med verdikjeden for fangst, transport og lagring av CO₂, og på den måten viser Europa at CCS lar seg gjennomføre i praksis.  

Titlene på artiklene og korte sammendrag av de neste fire GHGT-17 presentasjonene er beskrevet nedenfor. De tre første finner du her.

Bruk av et dynamisk modelleringsverktøy for å sikre drikkevannskilder i nærheten av et aminbasert CO₂-fangstanlegg (Foredragsholder: NIVA)

Artikkelen presenterer et dynamisk modelleringsverktøy som er utviklet for å hjelpe industrien med å forebygge forurensning av nærliggende vannkilder med kreftfremkallende nitrosaminer (NSA) og nitraminer (NA) fra aminbaserte CO₂-fangstanlegg. Studien beskriver dannelsen av NSA og NA i luften fra utslipp av aminer, de lokale spredningsforholdene og den endelige avsetningen i vannkilder. Foreløpige anvendelser av verktøyet på ulike steder, inkludert en norsk innsjø, viser mulige risikoer og sesongmessige svingninger i nivåene av NSA og NA. Verktøyet omfatter komplekse prosesser og forbedres med en ny atmosfærisk modul som er validert ved hjelp av luftbårne målinger. Verktøyet kan også evaluere teknologiske tiltak for å redusere aminutslipp og påfølgende forurensning.

Demonstrasjon av de siste fremskrittene innen CANSOLV CO₂-fangstteknologi ved TCM (Foredragsholder: Shell)

Denne artikkelen beskriver den vellykkede 6-måneders demonstrasjonen av Shell Global Solutions’ nyeste CANSOLV-teknologi ved Teknologisenter Mongstad (TCM).  Resultatene vil bli delt av Shell Cansolv under denne konferansen.

Transformasjonsprosess basert på sorbenter for en betydelig reduksjon i kostnadene ved CO₂-fangst (Foredragsholder: InnoSepra)

Denne artikkelen presenterer resultater fra laboratorie- og pilotskalaforsøk og en teknisk-økonomisk analyse av en sorbentbasert CO₂-fangstprosess. På konferansen kommer InnoSepra i tillegg til å dele noen resultater fra testene ved TCM med 2. generasjonsprosessen.

Demonstrasjon av IONs nye CO₂-fangstsolvent (ICE-31) på TCMs aminanlegg med transformerende resultater for dekarbonisering og CO₂-fangst (Foredragsholder: ION)

ION Clean Energy demonstrerte sitt nye aminbaserte solventsystem (ICE-31) ved Teknologisenter Mongstad. Denne artikkelen presenterer resultatene av en 4-måneders testperiode ved TCM, som vil bli delt av ION under denne konferansen.

Ta kontakt med oss om du ønsker å teste din teknologi på TCM.

Den første gruppen fra Polen var i Norge i april, og den andre i september. Begge delegasjoner besøkte Northern Lights-prosjektet i Øygarden og Teknologisenter Mongstad (TCM).

– Ved å lære av disse prosjektene kan Polen akselerere utviklingen av sin CCS-infrastruktur og redusere risikoen forbundet med å være en tidlig aktør, sier Paweł Gładysz, prosjektleder for det polsk-norske CCS-nettverket. –  Å få se installasjonene på nært hold var viktig – det forsterker troen på at ‘CCS skjer nå’ og styrker deltakernes motivasjon og forpliktelse til å fremme CCS-prosjekter i Polen, legger han til.

Representanter fra polske ministerier, interessenter i det polsk-norske CCS-nettverket, samt prosjektpartnere i NORWEP (Norwegian Energy Partners) og Universitetet i Oslo deltok i begge studiebesøkene. Delegasjonene inkluderte representanter fra store sement- og kalkselskaper i Polen, samt eksperter fra petrokjemi-, olje- og gass-, jern- og stål-, kobber- og sølv-, koks-, varme- og kraft-, samt gjødselindustrien

Banebrytende innovasjon innen CCS

Gladysz understreker at teknologiene som ble demonstrert i Norge, spesielt i Northern Lights-prosjektet og på TCM, kan være relevante og levedyktige løsninger for utslippsreduksjon i både energisektoren og industrien i Polen. – Det som skjer i Norge, representerer en banebrytende innovasjon innen verdikjeden for karbonfangst og lagring i kommersiell skala, understreker han.

Han sier at etter besøket til Northern Lights kan noen av de som arbeider i virksomheter med store utslipp vurdere forretningsmuligheter, med tanke på deres nåværende innsats og behovet for å lukke CCS-verdikjeden ved å frakte fanget CO₂ til utlandet. – På samme måte ga TCM oss innsikt i de praktiske og teknologiske aspektene ved CO₂-fangstløsninger som kan tilpasses industriell bruk i Polen.

– Hvilke tilbakemeldinger har dere fått etter besøkene?

– Etter den første reisen i april gjorde vi en spørreundersøkelse der deltakerne bedt om å evaluere besøkene og diskusjonene de var involvert i. Totalt sett var tilbakemeldingene svært positive! Deltakerne fremhevet at de fikk verdifull innsikt i CCS, spesielt hvordan initiativene i Norge utvikler seg og hva norske interessenter har å tilby. Resultatene av undersøkelsen indikerer en sterk motivasjon for å fortsette utviklingen av CCS-prosjektene i Polen, inkludert potensielt bilateralt samarbeid innen forskjellige deler av verdikjeden.

Personlig ble Paweł Gładysz veldig imponert over fasilitetene på TCM. – Som prosesstekniker som jobber med modellering og simulering av CO₂-fangstanlegg, syntes jeg det var imponerende å se dem i virkeligheten. Diskusjonen med menneskene som var ansvarlige for denne suksessen var både inspirerende og motiverende. Derfor var jeg glad for at under det andre besøket i september fikk våre kolleger fra Institutt for energi- og drivstoffprosesseringsteknologi fra Zabrze, Det sentrale gruveinstituttet – Nasjonalt forskningsinstitutt fra Katowice, og Institutt for kraftteknikk – Nasjonalt forskningsinstitutt fra Warszawa, også sjansen til å oppleve fasilitetene på TCM. For dem var dette svært inspirerende og ga en mulighet til å se hvordan CO₂-fangstteknologier kan utvikles.

– Kan noen CO₂-fangstteknologier utviklet i Polen være relevante for testing i tilnærmet full skala på TCM?

– Institutt for energi- og drivstoffprosesseringsteknologi og Det sentrale gruveinstituttet – Nasjonalt forskningsinstitutt i Katowice er ledende i Polen når det gjelder utvikling av CO₂-fangstanlegg i pilot- og demonstrasjonsprosjekter. Våre kolleger jobber sammen med Clean Coal Technology Centre i Zabrze og Katowice, som har pilotanlegg i ulike skalaer. De som ligger i Zabrze brukes til testing av forgassing og trykksatt oksydforbrenning av faste brensler, CO₂-fangst ved bruk av aminmetoden, studier av gassforbrenning i en mikroturbin, kjemisk looping, samt selektiv kullmaling, sikting og tørking.

Gladysz forteller at norske interessenter fikk se disse fasilitetene under et studiebesøk til Polen i juni.

– Etter hvert som den polske CCS-sektoren vokser, er det behov for å validere teknologiene som skal implementeres, samt vurdere videreutvikling av teknologier som er utviklet i Polen. Vi ser et stort potensial for pågående samarbeid med TCM på ulike nivåer, inkludert testing av CO₂-fangstteknologier som forventes å bli implementert i Polen i løpet av de kommende årene. Mange teknologileverandører har testet løsningene sine på TCM-fasilitetene, noe som styrker tilliten til deres anvendelse i fullskala industriprosjekter. Dette er av stor verdi for polsk industri som har utslipp, og som er interessert i å bygge og drive CO₂-fangstanlegg.

På vårt siste besøk dro vi også til Brevik CCS-demonstrasjonsprosjektet. Jeg var ikke alene om å være overveldet over antallet selskaper og enheter som er aktivt involvert i CCS-verdikjeden i Norge. Det var verdifullt for polske interessenter å være vitne til det sterke momentet rundt CCS i Norge. Derfor planlegger vi å fortsette vårt arbeid gjennom det polsk-norske CCS-nettverket i det kommende året, for gjennom konkrete eksempler å vise at CCS virkelig gjør fremskritt.

Matthew understreker viktigheten av en strukturert tilnærming i det daglige arbeidet, der målet er å bidra til utvikling av teknologier for fangst av CO₂ gjennom grundig testing og nøye planlegging for å oppnå konsekvent fortreffelighet.

Matthew Campbell begynte i TCM i 2019 og har vært Technology Manager siden 2022. – TCM har har utviklet seg betydelig de siste årene, sier han i dette intervjuet.

– Kan du beskrive ditt første møte med TCM, Matthew og hvordan det påvirket din beslutning om å bli en del av teamet?»

– Mitt første møte med TCM var tilbake i 2014 da jeg jobbet for en teknologileverandør. Jeg besøkte TCM for å diskutere en potensiell testkampanje og for å sikre at alle krav ville bli oppfylt. Jeg ble imponert over teamets høye kompetansenivå og deres fokuserte, effektive måte å jobbe på. Denne opplevelsen gjorde et sterkt inntrykk på meg, så da muligheten til å bli en del av TCM dukket opp fem år senere, nølte jeg ikke — selv om det regnet kraftig da jeg besøkte Mongstad for første gang!

– Da du begynte som Principal Technologist Consultant i 2019, hvilke aspekter ved rollen var mest tiltalende for deg, og hvordan stemte de overens med dine mål for karrieren?

– TCM er ledende innen karbonfangst og muligheten til i det hele tatt å få jobbe i selskapet var det første som begeistret meg ved rollen. Mine karrieremål er i stor grad i samsvar med å fremme CO₂-fangst og CCS-teknologier, så derfor var denne stillingen en perfekt match. Den kompetansen jeg har opparbeidet meg innen CO₂-fangst og implementeringen av disse teknologiene har vært uvurderlig, og mine mål har fortsatt å utvikle seg siden jeg ble en del av teamet.

– Etter å ha jobbet med CO₂-fangstteknologier hos Shell Cansolv i over 14 år, hvilke erfaringer tok du med deg til TCM, og hvordan har de formet arbeidet ditt her?

– Årene i Shell Cansolv ga meg en dyp forståelse av de tekniske aspektene ved CO₂-fangst og lærte meg viktigheten av strukturert tenkning. Jeg lærte hvordan man prioriterer effektivt og navigerer gjennom utfordringer i komplekse situasjoner. Disse lærdommene har vært utrolig verdifulle i min rolle ved TCM, og hjulpet meg med å ta informerte beslutninger og drive prosjekter fremover.

– Matthew, hvordan arter en typisk dag seg som teknologisjef på TCM, og hvordan balanserer du strategisk planlegging med praktisk teknisk arbeid?

– Som teknologisjef er min høyeste prioritet å sikre at alt TCM er involvert i, fra et teknisk synspunkt, blir levert med høyeste kvalitet. Jeg jobber med et team, både på Mongstad og utenfor, for å levere testkampanjer og gi teknisk input til TCMs avdeling for rådgivningstjenester og til EU-finansierte konsortier. Hver dag er forskjellig, men vi opprettholder en strukturert arbeidsprosess for å håndtere nye teknologier i både test- og planleggingsfaser.

Navn: Matthew Campbell

Alder: 44

Sivil status: Gift, ett barn

Utdanning: Bachelor- og Mastergrad i kjemiteknikk fra McGill University i Montreal, Kanada

Stilling: Technology Manager siden 2022

– Hvordan vil du beskrive samarbeidet på tvers av TCM i planleggingen og gjennomføringen av testkampanjer?

– Samarbeid er avgjørende på TCM. Vi har ulike team — teknologi, drift, ingeniørarbeid og modifikasjoner, HSE/QR, og økonomi og administrasjon — som jobber sammen i alle faser av en testkampanje. Effektiv kommunikasjon er nøkkelen, og vi derfor har utviklet ulike plattformer for å legge til rette for dette. Vår test-manager på Mongstad spiller en avgjørende rolle i å sikre smidig kommunikasjon på tvers av alle team.

– Hva er de viktigste punktene på din agenda denne høsten, og hvordan samsvarer de med TCMs langsiktige mål?

– Denne høsten har vi viktige tester som er planlagt på aminanlegget, inkludert en med et proprietært solvent og en annen med det åpne kilde-baserte CESAR1-solventet. Disse testene er avgjørende for ytterligere å redusere kostnadene for CO₂-fangst, som samsvarer med TCMs langsiktige mål. Vi begynner også å utforske avansert forskning på CO₂-kompresjon, inkludert testing av urenhetsnivåer og materialkompatibilitet, som vil være avgjørende for CCS i fremtiden.

– Hvordan fremmer du som teknologisjef innovasjon og samarbeid innen teamet ditt? Hvilke lederprinsipper følger du i ditt arbeid?»

– Jeg tror på å stole på teamet og gi dem frihet til å komme opp med ideer og løsninger. Jeg gjennomgår alle forslag aktivt, gir tilbakemeldinger og veiledning, men jeg oppmuntrer alltid til teamwork og samarbeid. Denne tilnærmingen gir de beste resultatene, ikke bare innen mitt team, men på tvers av hele TCM. Å gjenkjenne og utnytte hver enkelt persons ferdigheter er avgjørende for vår suksess.

– Matthew, hvordan har du i løpet av dine fem år ved TCM sett organisasjonen utvikle seg, spesielt når det gjelder teknologi og strategisk fokus?

– Siden vår nåværende administrerende direktør, Muhammad Ismail Shah, tok over i 2022 har TCM utviklet seg betydelig. Økonomisk har vi blitt mer bærekraftige, og det er et sterkere fokus på teamwork og på å ta strategiske beslutninger som gagner både TCM og industrien. Arbeidsmiljøet har forbedret seg, og jeg tror de fleste av oss er optimistiske med tanke på å realisere TCM 2.0 etter 2026.

– Hva ser du som de største risikoene eller utfordringene TCM står overfor i dag, og hvordan jobber organisasjonen for å redusere dem?

– Vår største utfordring er å opprettholde riktig bemanning og ekspertisenivå mens vi håndterer økonomiske rammer som er lagt. Å levere arbeid av høy kvalitet og bevare TCMs sterke omdømme er avgjørende. Vi jobber tett som et lederteam for å ta nødvendige beslutninger for å sikre TCMs suksess fremover.

– Hvordan ser du for deg at TCMs arbeid påvirker energi- og miljøsektoren, spesielt i overgangen til lavkarbonteknologier?

– De neste 30 – 40 årene tror jeg CCS vil være essensielt, selv om fornybare energikilder og andre alternativer blir mer betydningsfulle. Industrien trenger TCM for vår fleksibilitet, erfaring og evne til å støtte implementeringen av CCS-prosjekter. Vårt arbeid innen operatøropplæring og teknologirisikoreduksjon er kritisk, og jeg ser for meg at TCM vil spille en betydelig rolle i fremtiden for lavkarbonteknologier.

– Hvilke nye teknologier eller trender er du mest begeistret for, og hvordan kan de forme fremtiden for CO₂-fangst?, Matthew?

– Jeg er spesielt begeistret for forsøk som fokuserer på kostnadsreduksjon innen CO₂-fangst. Selv om aminteknologier er godt etablerte, er det fortsatt rom for forbedring. Vi ser på nye teknologier som roterende pakningsbed og nye solventer som kan redusere kostnadene betydelig. Gjennombrudd innen ikke-vandige solventer, som membranabsorpsjon og andre innovasjoner, kan ta CO₂-fangst til neste nivå, og jeg er begeistret over at TCM er i front i denne forskningen.

–  Med tanke på fremtiden, hva er din visjon for TCM? Hvilke viktige milepæler håper du å oppnå, og hva gir deg optimisme om å nå dem?

– Vi har bygget noe enestående på TCM. Vårt aminanlegg er det eneste anlegget i verden som er i stand til å teste forskjellige solventer med ulike konfigurasjoner i en 12-megawatt ekvivalent skala. Jeg tror TCM vil fortsette å være essensielt for testing av teknologier for globale energi- og miljøinitiativer. Jeg er optimistisk med tanke på at vi vil finne et varig formål for TCM-anlegget, ikke bare innen CO₂-fangst, men også i å støtte fremvoksende teknologier og fremme vår forståelse av CO₂-kompresjon og -rensing. Industrien anerkjenner vår verdi, og jeg er trygg på at vi vil fortsette å blomstre i mange år fremover.

Svante sitt mål er å ytterligere validere ytelsen til selskapets nanoteknologiske filtre for industriell karbonfangst. Selskapet har som mål å demonstrere materialets stabilitet og lave utslipp gjennom parametertesting med røykgass fra krakkingsenheten (RFCC) ved Equinors raffineri på Mongstad.

Indistruell karbonfangst

Svante har tidligere demonstrert sin faste sorbentbaserte karbonfangstteknologi i pilotprosjekter rettet mot sekundære utslipp fra sement- og naturgasskjeler. For å ytterligere validere teknologien som en bærekraftig løsning for industriell karbonfangst, har Svante valgt TCM som tredjeparts testpartner. Svante vil utnytte TCMs evne til å detektere sekundære diffuse utslipp. I tillegg til å teste Svantes filtre med RFCC-røykgass, vil TCM evaluere teknologien for andre industrielle bruksområder. TCM vil å øke forurensningsnivået i gassen for å simulere andre industrielle utslippskilder.

En nøkkelpartner for dette prosjektet

Valideringen av stabiliteten til Svantes teknologi under strenge testforhold vil understreke hvor motstandsdyktige selskapets filtre er mot røykgassforurensninger som SO_x (svoveloksid) og NO_x (fellesbetegnelse for nitrogenoksidene NO og NO₂), samtidig som det vil fremheve deres enestående utslippsytelse. Disse testresultatene kan mulig eliminere behovet for rensing av røykgass før karbonfangst. Dette baner vei for betydelige kostnadsbesparelser i karbonfangstoperasjoner.

– TCMs avanserte analytiske evner, spesielt når det gjelder å detektere utslipp til luft, gjør dem til en nøkkelpartner for dette prosjektet, sier Mark Claessen, Senior Vice President of Growth and Project Delivery i Svante. – Samarbeidet gjør det mulig for oss å validere at teknologien fungerer uten skadelige kjemiske utslipp. Bruk av giftfrie sorbenter og forebygging av sekundære utslipp er avgjørende for å kunne skalere karbonfangst globalt. Vi er sikre på at vi sammen med TCM kan demonstrere dette for Svante-prosessen, sier Claessen.

Testkampanjen på TCM starter i slutten av oktober og vil pågå frem til februar 2025. Testingen vil kunne forlenges til slutten av 2025, avhengig av tilgangen på røykgass fra Equinors raffineri.

Muhammad Ismail Shah, administrerende direktør i TCM, ønsker samarbeidet med Svante velkommen. –Det er svært gledelig at en fremtredende utvikler av fangstteknologi som Svante har valgt TCM som arena for sine tester. Våre medarbeidere står klare til å sikre en effektiv gjennomføring av testene, og til å gi ekspertråd gjennom hele kampanjen, sier Shah.

Om Svante

Svante er en formålsdrevet, ledende leverandør av løsninger for karbonfangst og -fjerning.

Det Vancouver-baserte selskapet produserer nanoteknologiske filtre og modulære roterende kontaktormaskiner som fanger og fjerner CO₂ fra industriutslipp og luften på en miljømessig forsvarlig måte. Svante er med på 2024 Global Cleantech 100, XPRIZE Foundation’s XB100 – World’s Top 100 Deep Tech Companies og ble rangert som nummer to blant private selskaper i Corporate Knights’ Future 50 Fastest Growing Sustainable Companies. Selskapet har hentet navnet sitt fra Svante Arrhenius, en av de banebrytende forskerne som først identifiserte sammenhengen mellom økte CO2-nivåer i atmosfæren og oppvarmingen av jordoverflaten.

For mer informasjon, besøk  www.svanteinc.com og følg Svante på LinkedIn på www.linkedin.com/svantesolutions.

Mediekontakter

Svante

Colleen Nitta

Director, Marketing & Communications

cnitta@svanteinc.com

+1 604-970-2813

Technology Centre Mongstad (TCM)

Liv Lønne Dille

Senior Communications Manager

lld@gassnova.no

+47 48 11 40 88

I dette semesteret ved UiB følger de kurset «Energy Transition», og derfor var Teknologisenter Mongstad (TCM) et naturlig stoppested. – Hensikten med å besøke den mangfoldige industriklyngen er å få studentene ut av auditoriene til et møte med virkeligheten. Presentasjonen og omvisningen på TCM bidro så absolutt til det, sier professor William Helland-Hansen.

UIB-studenter på TCM.

Et viktig tema i energiomleggingen

– Karbonfangst og -lagring (CCS) er et viktig tema i energiomleggingen. På TCM ga kjemikerne Fred Rugenyi og Dimitrios Siozos studentene en interessant innføring i teknologier for fangst av CO₂, som ble etterfulgt av en lang og god diskusjon om utfordringene knyttet til realisering av CCS som element i klimakampen. De fikk også se hvordan testing av så vel modne som nye teknologier arter seg i praksis.

Det var fjerde gang Institutt for geovitenskap tok med seg bachelor-studenter på tur til regionen nord for Bergen. Foruten TCM besøkte de Equinor Mongstad, Wergeland Gruppen i Sløvåg, Renovasjon i Nordhordland, Gulen og Solund (NGIR) og Greenspot Mongstad.

Fra ti ulike land

– Det spesielle med kurset i «Energy Transition» er at bare en tredel av studentene er norske, mens de øvrige kommer fra ti ulike land verden over, opplyser Helland-Hansen. – I løpet av semesteret får de 25 forelesninger av like mange forelesere, og får på den måten en bred innføring i både tekniske, juridiske, økonomiske og psykologiske aspekter som er viktige for å lykkes med energiomstillingen globalt. Ved at de også får innsikt i hvordan industrielle aktører i Norge i praksis jobber for å redusere klimautslipp med nye teknologier, blir de forhåpentligvis inspirert til å skaffe seg mer kunnskap og ta del i det grønne skiftet i sine respektive hjemland.

UiB studentene skal skrive et kort essay

Etter ekskursjonen har studentene fått i oppgave å skrive et kort essay der de skal evaluere arbeidet med energiomstilling til én av de fem bedriftene de besøkte. – Det kan bli spennende lesning, sier professoren, som legger til at instituttet også har planlagt besøk hos Equinor i Bergen og Northern Lights i Øygarden.

– Vi er meget takknemlige for det gode samarbeidet og den åpenheten bedriftene viser i sine presentasjoner og diskusjoner med studentene. Møtene med virkeligheten er svært verdifulle, avslutter William Helland-Hansen.

 Konferansen (GHGT-17) deles mellom et teknisk program og et nytt program for Business Stream. TCM skal sammen med sine samarbeidspartnere sende inn åtte fullstendige manuskripter til GHGT-17-konferansen, hvorav fem er akseptert for muntlig presentasjon og tre er akseptert for posterpresentasjon.

Titlene på artiklene og korte sammendrag av de tre første er beskrevet nedenfor.

GHGT-17. Illustrasjon IEAGHG.

Design, utvikling og validering av analysemetoder for måling av nedbrytningsprodukter av CESAR1-fangstkjemikalie ved hjelp av LC-MS/MS (Presentatør: TCM)

Studien forklarer nedbrytningsanalysen av CESAR1 og identifiseringen og kvantifiseringen av de ikke-flyktige nedbrytningsproduktene. Nedbrytningsprodukter fra det eldre CESAR1-fangstkjemikaliet ble analysert, og analysemetoder for åtte ikke-flyktige nedbrytningsprodukter ble utviklet og validert. Den kromatografiske separasjonen av nedbrytningsproduktene ble utført med to forskjellige kolonner og to forskjellige mobile faser i isokratisk modus. Manuskriptet beskriver utviklingen, valideringen og bruken av en kvantitativ LC-MS/MS-metode for nøyaktig måling av åtte nedbrytningsprodukter.

Pilotskalatesting av metallorganiske rammeverk (MOF) for post-combustion CO₂-fangst ved Teknologisenter Mongstad (TCM) (Presentatør: TCM)

MOF4AIR-prosjektet består av et konsortium med 14 partnere fra åtte land. Konsortiet har som mål å utvikle og demonstrere ytelsen til de mest lovende MOF-materialene i post-combustion CO₂-fangst. Teknologisenter Mongstad (TCM) er et av de tre utvalgte demonstrasjonsstedene for å teste MOF-basert CO₂-fangstteknologi i industriell skala som en del av MOF4AIR-prosjektet.

Denne artikkelen belyser driftserfaringene og resultatene fra MOF4AIR-testkampanjen ved TCM, med søkelys på optimalisering av det MIL-160(Al)-baserte MOF-baserte CO₂-fangstsystemet ved hjelp av VPSA-prosessen. Viktige ytelsesindikatorer, inkludert CO₂-gjenvinning, renhet og energiforbruk, ble vurdert i løpet av ca. åtte uker. De første funnene tyder på at anlegget fungerer godt, selv om det har vært utfordrende å oppnå de ønskede nivåene for CO₂-fangst og renhet. Pågående optimaliseringsarbeid tar sikte på å forbedre prosessen, og innsikten fra TCMs testing vil være retningsgivende for fremtidige forbedringer.

CESAR1-nedbrytning i pilot- og laboratorieskala (Foredragsholder: SINTEF)

Den ikke-proprietære CESAR1-aminblandingen, som er mye studert for post-combustion CO₂-fangst, er mer stabil enn etanolamin (MEA) under ulike forhold. Det er imidlertid fortsatt kunnskapshull om stabiliteten. Denne studien tar sikte på å belyse nedbrytningsmønstrene til CESAR1 under industrirelevante forhold ved hjelp av oksidative og termiske nedbrytningseksperimenter med AMP, PZ og CESAR1.

Resultatene vil bli sammenlignet med industrielle prøver. SINTEF har utviklet LC-MSMS-metoder for å kvantifisere over 30 spesifikke CESAR1-nedbrytningsforbindelser, i tillegg til generiske aminnedbrytningsforbindelser. Totalt nitrogen (TN) analyse ble også utført for å sikre identifisering av alle nitrogenholdige nedbrytningsforbindelser. Manuskriptet presenterer noen nedbrytningsforbindelser som ikke har blitt kvantifisert i CESAR1 tidligere (eller i andre aminfangstkjemikalier). I tillegg vil resultater fra rent oksidative og termiske nedbrytningseksperimenter bli sammenlignet med TCM-driftsprøven for å identifisere under hvilke forhold hver forbindelse dannes. Funnene vil bidra til å forstå, kontrollere og redusere nedbrytningen under storskala CO₂-fangstoperasjoner med CESAR1-fangstkjemikaliet.

TCM deler kunnskap

GHGT-17

Den 17. konferansen om teknologi for klimagasskontroll (GHGT-17) er den fremste internasjonale konferansen om teknologi for reduksjon av klimagasser. GHGT-konferanseserien er ledende når det gjelder å fremme lavkarbonløsninger for å bekjempe klimaendringene.

GHGT-17 vil bli arrangert i Calgary i Alberta, Canada, i oktober 2024. Konferansen vil samle forskere, industriledere, myndighetspersoner og forretningspartnere fra hele verden. Her vil man utforske banebrytende teknologi, innovasjon og strategier for å redusere klimagassutslipp.

Dagen etter stod Karen klar, tok Haakon i handa og viste han rundt. – Slik vart starten på arbeidslivet mitt eit minne for livet, seier ho med eit smil.

Etter ti år med studium i kjemi ved NTNU i Trondheim, inkludert eitt år med fødselspermisjon, var Karen godt førebudd på oppgåvene som venta på TCM.

Sjå korleis ting fungerer i praksis

Men verken i utdanninga til sivilingeniør eller i arbeidet med doktorgrad lærte dei om etikette når ein tronarving står i døra og vil høyre om arbeidet i laboratoriet på verdas største teknologisenter for fangst av CO₂. – Men Kronprinsen var hyggeleg, og eg trur han fekk eit godt inntrykk av det han fekk sjå og høyre.

Då kortesjen med dei prominente gjestane hadde køyrt, og roen senka seg på TCM, kunne opplæringa av den nytilsette laboratorieingeniøren ta til. – Teknologien for karbonfangst kjente eg jo godt til frå doktorgradsarbeidet mitt. Men det var utruleg spanande å få ei grundig omvising på anlegget og sjå korleis ting fungerer i praksis.

Doktorgraden til Karen Karolina Høisæter handlar om stabiliteten til aminbaserte solventar som vert nytta i fangst av CO₂, som er den mest modne av teknologiane. Men på NTNU jobba ho også i ei gruppe med forskarar som utviklar metodar for fangst med membranar og MOF-baserte teknologiar.

Eit eldorado

– Det fine med TCM er at ein her både har 12 års erfaring med testing av aminteknologi i tilnærma full skala, både frå proprietære og opne, forskingsbaserte kampanjar, men også har etablert eit framifrå tilbod for testing av nye teknologiar. Det gjer arbeidsplassen til eit eldorado for ein som brenn for å finne dei beste løysingane for å redusere utslepp av CO₂ frå alle typar industri.

Karen vaks opp på Bømlo, og i ungdomstida var ho medlem i Natur og Ungdom. Men det var interessa for realfag som staka utdanningsvegen til kjemistudium på NTNU. Med seg på lasset til Trondheim hadde ho kjærasten frå Bergen som utdanna seg til lektor. No er paret vel etablert i Åsane i Bergen med ei dotter som går i barnehage medan foreldra er på jobb. Når treåringen er i seng for kvelden, blir det gjerne tid for mora til å øve på bratsjen. Som deltakar i orkesteret «Collegium Musicum» i Bergen vert det stilt høge krav til Karen – også på fritida!

Korleis artar så kvardagen seg på laboratoriet på TCM for ein høgt utdanna kjemiingeniør?

– Laboratoriet er ein del av Operations, driftsavdelinga til TCM, med analyse som hovudoppgåve. Vi passar på at solvent som vert nytta i fangstprosessar verkar som dei skal, og at utslepp i samband med testing er innafor dei krava Miljødirektoratet har stilt. Dette vert gjort både med online-analyse og i form av manuelle prøver vi tek av gassen, for å sikre dobbel verifisering. I tillegg tek vi vassprøver for å kontrollere at ingenting frå anlegget lekk ut i naturen.

Då eg starta var vi berre to som delte på oppgåvene, men no har vi fått ein laborant i tillegg. For meg betyr det at eg kan konsentrere meg om vedlikehald av instrumenta, dataprosessering og rapportering. Eg gir også dei som jobbar på Teknologi-avdelinga støtte i ulike prosjekt, særleg der det er snakk om solventdegradering og analyseteknologiar. Dette gjer at eg også tek del i faglege diskusjonar og i arbeidet med skriving av artiklar til GHGT-konferansen seinare i haust.

Namn: Karen Karolina Høisæter

Alder: 31

Sivil status: Gift, eitt barn

Utdanning: Doktorgrad i prosesskjemi ved NTNU (2023), sivilingeniør i organisk kjemi (2018)

Stilling på TCM: Senior laboratorieingeniør frå mars 2024, tilsett i Equinor

– Kva vert din rolle i samband med planlegging og gjennomføring av testkampanjar, Karen?

– Eg får prøve meg for første gong når vi går i gang med ein ny kampanje i haust, og det ser eg fram til. Då vert mitt fokus på analysar av kva som går for seg i anlegget med dagleg rapportering til TCMs koordinator for kampanjen og til kunden. Arbeidspresset kan verte stort, litt avhengig av korleis testinga går. Difor har det vore fint i dei første månadene å ha tid til å setje meg inn i metodeverk og rutinar, slik at eg er godt førebudd til kampanjestarten.

– Kva er ditt inntrykk av arbeidsmiljøet på TCM?

– Det som har imponert meg er kor godt organisasjonen fungerer og profesjonaliteten i alle ledd. Eg nemnde online-analysen av utslepp i stad. Metoden er utvikla av automatikarane på TCM, og eg meiner det er ganske utruleg kva dei har fått til. Dette er likevel berre eit døme på den høge kompetansen i selskapet. Samstundes skal ein hugse at TCM ikkje er ein stor arbeidsplass. Samarbeid på tvers av avdelingane er difor heilt avgjerande for å levere dei tenestene og skape dei resultata kundane treng for å kome vidare med sine teknologiar. Inntrykket mitt er at dei tilsette jobbar godt i team; eg har i alle fall ikkje møtt nokre stengde dører. Og når vi går til lunsj, er det ingen som sit åleine. Alle rundt bordet vert inkluderte i samtalane. Det er triveleg å jobbe i TCM – rett og slett!

– Karen, kva er ditt ynskje for TCM i åra som kjem? Ser du lyst på framtida?

– Eg tenkjer at utvikling og forbetring av teknologiar for karbonfangst enno er i si byrjing og må halde fram i mange år, og at TCM vil ha ei soleklar rolle i dette arbeidet. Det finst ingen andre pilotar eller testarenaer i verda som kan levere i same skala eller med tilsvarande ekspertise. Nokon trur at dei altfor høge utsleppa av CO₂ vil forsvinne når olje og gass ein gong vert erstatta av fornybar energi, men det er ei misforståing. Effektiv fangstteknologi trengst i alt frå stål- og sementproduksjon til avfallsindustri, ja, i nær sagt all verksemd verda må ha for å brødfø ein stadig veksande befolkning.

Men kundane kjem ikkje til Mongstad av seg sjølve. TCM har ein sterk posisjon i det internasjonale CCS-miljøet, og eg har inntrykk av at dei som jobbar med forretningsutvikling i selskapet har «mange ballar i lufta». Samstundes vert det også viktig å kunne levere nye tenester og produkt, som svarar på dei behova teknologiutviklarane har. Så for min del ser eg fram til mange og gode år i TCM.

Jobben i TCM har Merete bare hatt siden februar i år. Men fra hun startet som ingeniør i Statoil (Equinor) i 1997 har arbeidsreisen nesten bare fulgt fylkesvei 57 til Mongstad. – Slik gikk det når jeg fant meg en stril fra Nordhordland og Equinor ga meg interessante oppgaver på raffineriet. Kjærligheten til Mongstad og de fantastiske kollegaene har bare vokst seg sterkere med årene. Jeg kunne ikke hatt det bedre. 

Nysgjerrighet og lysten til å gjøre noe nytt førte likevel til at Lunde før årsskiftet takket ja til tilbudet om å bli leder for Operations, den største avdelingen i TCM med nær 30 medarbeidere.  Hun vet hva som kreves for å drifte et prosessanlegg og ti år i ledergruppen for Mongstad-raffineriet har gitt solid erfaring i ledelse av andre mennesker. Fangst av CO₂ var imidlertid upløyd mark.

– På raffineriet handler virksomheten om produksjon av petroleumsprodukter. På TCM består leveransene av kunnskap knyttet til testing og verifisering av ulike teknologier som skal benyttes til å bekjempe global oppvarming. Jobben byr derfor på en spennende kombinasjon av drift og utvikling inn mot det grønne skiftet. Men operasjonelt og teknisk er mye sammenlignbart med det jeg har gjort tidligere, fordi vi også på TCM drifter et prosessanlegg.  

Merete Lundes lange praksis på raffineriet har også skapt et engasjement hos henne for den varierte industriklyngen på Mongstad med totalt ca 3.000 arbeidsplasser. Hun er styreleder i industri-inkubatoren Industriutvikling Vest som er pådriver for transformasjon i tradisjonell industri og etablering av nye virksomheter basert på bærekraftige energiløsninger.

– Hvilke erfaringer fra jobbene du har hatt på raffineriet anser du som viktigst for jobben på TCM, Merete?

– Jeg har hatt mange ulike stillinger i Equinor som har gitt meg stor bredde i erfaringer. Jeg har hatt operasjonelle jobber og arbeidet i stab og støtte både med HMS og personal. Men erfaringen som driftssjef og senere teknisk sjef er spesielt nyttig for å ivareta sikker drift av anlegget og få til forbedringer og forenklinger som styrker effektiviteten innenfor en akseptabel risiko.

I avdelingen Lunde leder er det operatører som jobber på skift, et laboratorium med ingeniører og laborant, og en enhet for vedlikehold som har et utstrakt samarbeid med tilsvarende avdeling på raffineriet. I tillegg kommer et erfarent mannskap for automasjon, instrumentering og prosess. De er viktige både for driften av anlegget og for å levere test-resultater til kundene, men også for kontroll av utslipp.

– TCMs egenart medfører at alle i Operations må jobbe tett med de andre avdelingene i selskapet. Når en testkampanje er under oppseiling, er det viktig med tidlig involvering i utformingen av kontrakter. Vi må kjenne rammene som blir satt slik at vi kan forberede oss på en god måte. Det gjør det lettere å håndtere alle spørsmål som kommer opp, og sette nødvendige rammer for sikker og effektiv gjennomføring av kampanjen. Vår ekspertise benyttes aktivt for å hjelpe kunden både i forkant, underveis og etter en kampanje.

Gode samtaler med kollegaene

Med den lange bakgrunnen fra olje og gass sitter hensynet til sikkerhet i ryggraden til Merete Lunde.

– På TCM har vi ikke hydrokarboner, så det jeg var opptatt av da jeg startet var å forstå risikoen i fangstanlegget. Denne kunnskapen er viktig for å kunne yte maksimalt i forhold til kundenes forventninger. Derfor har jeg brukt mye tid på å snakke med folk, finne ut av hva de ønsker å lykkes med på TCM og hva de ser som utfordringene. Vi skal gjennom et stort forbedringsarbeid på TCM og derfor er det verdifullt å lytte til synspunkter og erfaringer i alle deler av organisasjonen. Dette trenger jeg for å kunne ta gode beslutninger for veien videre.

– Medarbeiderne i Operations er de mest eksponerte for mulige arbeidsrelaterte skader. Hvordan jobber dere i praksis med å ivareta helse, miljø og sikkerhet?

– Vi benytter arbeidsprosessene som er etablert i Equinor som beskriver interne og eksterne hensyn for ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet. I tillegg har vi også en oversikt over alle kjemikalier som tas inn på anlegget, og som skal godkjennes i forkant. Og så jobber vi også med kartlegging av arbeidsmiljørisiko for ulike oppgaver og vurderer om risikoen er akseptabel, eller om det må iverksettes tiltak – det være seg for håndtering av kjemikalier eller tiltak for ergonomi. Dette gjør vi i samarbeid med HMS-avdelingen på TCM og HMS-enhetene i Equinor.

– Hva har vært mest gledelig eller overraskende så langt i jobben på TCM?

– Definitivt folkene! Det er for så vidt ikke overraskende at det er så mange flinke og hyggelige folk i organisasjonen, men mottakelsen jeg har fått har gitt meg mye glede og energi. Medarbeiderne på TCM brenner virkelig for at vi skal lykkes med de store og viktige oppgavene vi har. Inntrykket er at det er veldig mange som kan mye mer enn sin egen jobb, og som er opptatt av at denne kunnskapen kommer fellesskapet til gode. Tverrfaglighet er utrolig viktig i en liten organisasjon som vår.

Vil effektivisere med roboter og droner

I løpet av våren og sommeren gjennomførte TCM et forsøk i samarbeid med Equinor med testing av en robot som foretok rutinemessige operasjoner for vedlikehold på anlegget. «Bikkja» med navnet SPOT jobbet blant annet flittig da klima- og miljøvernminister Andreas Bjelland Eriksen besøkte TCM i april.

Merete Lunde ser et betydelig potensial for både HMS og effektivisering ved bruk av slik teknologi i fremtiden og at testing og utvikling av slik teknologi kan gjøres på TCM.

– Roboter vil kunne utføre arbeid som gjør at personell for eksempel ikke trenger å oppholde seg i områder der det kan være trangt, der temperaturene enten er svært høye eller lave og der det kan være fare for å bli eksponert for kjemikalier. På den måten tar vi ned risikoen ved å oppholde seg i et arbeidsmiljø som kan være utsatt, samtidig som personellet kan bruke tiden sin på noe annet.

– Merete, hva er ditt ønske for TCM i årene som kommer?

–  Overordnet er mitt ønske og håp at TCMs fasiliteter og tjenester fortsatt blir oppfattet som relevante både for leverandører av modne og nye fangstteknologier, slik at kundene står i kø for å komme til oss.

Men som leder for drift har jeg i tillegg et sterkt ønske om at TCM også kan utvikles til senter for testing av robot- og droneteknologi som er relevant for CCS. Dette mener jeg kan styrke CCS-industrien ved at bygging og drift av fullskala CO₂-anlegg blir rimeligere. Som følge av fraværet av hydrokarboner på TCM er risikoen lavere enn i andre industrier. Dette gjør det mulig å utføre testing av roboter og droner hos oss før disse eventuelt tas i bruk på andre typer prosessanlegg med større brann- og eksplosjonsfare, typisk olje og gass. Innovasjon og nytenking kan på denne måten gi et viktig tilskudd til TCMs øvrige forretning.

Istvans arbeid innebærer støtte til studier av prosjekter ved å estimere omfang av rørlegging og struktur samt etablering av prosedyrer og beste praksis for å skape innhold i 3D databaser. «Den mest tilfredsstillende delen av jobben min,» sier Szabo, «er muligheten til å jobbe tett på fremvoksende CO₂-fangstteknologier, og direkte bidra til miljømessig bærekraft.»

– Hvordan var ditt første møte med TCM, Istvan?

– Jeg husker da jeg i 2008 startet hos Technological Engineering Company, min første arbeidsgiver på Mongstad, at vi så at TCM ble bygget. Fra kontorvinduene kunne vi følge med på hvordan amintårnet reiste seg. Firmaet fikk også et prosjekt med TCM to år senere. Det dreide seg om etablering av luftinntak på RFC-blåseren. Da var ikke administrasjonsbygget til TCM tatt i bruk, og møtene ble holdt i et brakkekontor. Vi diskuterte ingeniørarbeidet for anlegget, som var nødvendig i forbindelse med utformingen av det nye luftinntaket med ventiler.

Jeg husker jeg gjorde noen målinger på det aktuelle stedet på raffineriet og lagde en 3D-modell av omgivelsene og plattformen. Vi hadde ikke råd til 3D-skanning den gangen. En kollega laget en element-beregning, og vi leverte tegningene. På den tiden forstod jeg ikke så mye av forretningsideen til TCM; jeg konsentrerte meg bare om mitt lille prosjekt. Den eneste personen på TCM jeg husker fra den tiden var Karstein Mangersnes. Han jobbet med elektrisk installasjon og ledet møtene. Senere ble han en god kollega på TCM.

Navn: Istvan Szabo

Alder: 43

Sivil status: Samboer

Utdanning: Bachelorgrad i maskinteknikk fra Budapest University of Technology, Ungarn

Stilling: PDMS designer på TCM 2015 –

– I 2015 fikk du en fast stilling ved TCM etter ett år som PDMS-designer ved Equinors raffineri. Hva var bakgrunnen for overgangen til TCM?

– Grunnen var at TCM trengte en person som forstod seg på 3D-design og kunne bruke denne programvaren i anlegget. På den tiden var jeg trolig den eneste personen på Mongstad med denne kunnskapen. Så det var et enkelt valg.

Jeg skjønte straks at arbeidet kom til å bli interessant, men visste lite om utfordringene. Den største var at TCM var designet av tre forskjellige selskaper, Aker, Alstom og Aibel, som alle hadde sine separate PDMS-modeller. De hadde hver sin måte å konfigurere programvaren på og lagre dataene. Da anlegget ble levert, ble disse 3D-modell databasene kombinert i en flerdatabase. Dette skapte, og skaper fortsatt, utfordringer å jobbe med. Så min viktigste oppgave ble å holde 3D-modellen oppdatert med modifikasjonene som skjedde på stedet. Det kreves ulike metoder for å trekke ut isometrier fra én databasekonfigurasjon til en annen. Det varierer hvordan man finner eller rapporterer informasjon fra databasene.

Dette var utfordrende på grunn av forskjellige datastrukturer for aminanlegget, ammoniakk-kjøleanlegget og tilhørende hjelpeanlegg. Men jeg syntes det var fascinerende å få en dypere forståelse av 3D-verktøyet og database-strukturering, takket være disse utfordringene, i stedet for å bare måle og modellere anlegget i 3D. I dag er modellen funksjonell og effektiv, men det er fortsatt rom for forbedringer. Det ser ut til å være en evigvarende oppgave.

– Hvordan har din interesse for fangst av CO₂ utviklet seg siden du begynte på TCM?

– Til å begynne med var ikke CO₂-fangst mitt hovedfokus, men min involvering har blitt dypere med hvert prosjekt. Dette har utvidet min forståelse av ulike CO₂-fangstteknologier og deres potensiale for å redusere klimaendringer.

– Hvordan arter en typisk arbeidsdag seg for en PDMS designer på TCM?

– Hver dag varierer, men generelt går dagene med til å forfine og verifisere 3D-modellene for TCM. Jeg bruker verktøy som HoloLens for å legge 3D-modeller over det virkelige miljøet, for på den måten å sikre nøyaktighet og oppdaterte modifikasjoner.

– Hvordan forbereder du deg til nye testkampanjer?

– Min rolle i planleggingen av kampanjer fokuserer på modifikasjoner. Jeg lager detaljerte 3D-modeller og isometriske tegninger, og håndterer innkjøpsprosessen ved å estimere kostnader. For kampanjer med ny teknologi, deltar jeg også i planlegging av oppsett og samhandling med leverandører for å sikre kompatibilitet med eksisterende systemer.

– Hva vil du fremheve som mest givende og interessant i arbeidet du har deltatt i hos TCM?

– Den mest tilfredsstillende delen av jobben min er å jobbe tett med prosjekter for nye, fremvoksende CO₂-fangstteknologier. Å delta i planleggings- og vurderingsfasene av nye teknologier gir meg innblikk i hvordan disse innovasjonene potensielt kan redusere CO2-utslipp. Det er et svært givende aspekt ved jobben min.

– Istvan, når du ser tilbake på tiden din i TCM, hvordan synes du at teamet har utviklet seg?

– Siden jeg begynte i TCM, har jeg observert en utvikling mot mer mangfoldige og innovative tilnærminger i teknologiapplikasjoner, spesielt innen nye teknologier for fangst av CO2. Miljøet i TCM fremmer kontinuerlig forbedring og tilpasning, noe som bidrar både til personlig og organisatorisk vekst.

– Fortell om hvordan har du tilpasset deg det norske klimaet, språket og kulturen, og om hvilke tanker du har om fremtiden, Istvan?

– Å flytte fra travle Budapest, hvor jeg studerte, til de stillferdige og mer spredte landskapene i Norge var en betydelig endring for meg og kjæresten min. Men å lære norsk og ta del i det som skjer lokalt har beriket opplevelsen vår, og gjort at vi har blitt integrert i samfunnet. Opprinnelig var planen å bli i Norge i noen år, men etter hvert som tiden har gått har vi slått røtter her. For noen år siden flyttet vi fra en leilighet vi leide ved Risasjøen og ble eiere av vårt eget hjem i Lindås. Her trives vi godt.

Når det gjelder fremtiden, er den uviss. Men potensialet for å bruke 3D-modellering i operasjonene på TCM er åpenbart. Det finnes mange intelligente måter å samle data på og bruke 3D-modeller som grensesnitt for disse dataene. Jeg kan også tenke meg å bidra til Equinors 3D-strategi, ved å utnytte mine ferdigheter i et felt som er ganske likt mitt nåværende arbeid.