Den 7. juli 1973 starta Karstein Mangersnes yrkeslivet sitt som elektrikar-lærling på Rådhuset i Bergen. 50 år etter set han punktum etter nær 14 år på TCM, og vert pensjonist.
Det har vore eit eventyr, seier veteranen som i januar vart heidra med å få ei gate på anlegget oppkalt etter seg. – Ein utruleg fin gest frå selskapet og dei flotte arbeidskameratane mine. Eg må ha gjort noko bra og viktig!
På TCM har mange av dei med stort ansvar i prosjekt- og byggefasen fått namnet sitt på gateskilt på anlegget. Karstein var både då og seinare mellom «fotfolket» på TCM, dei som sytte for at installasjonar og utstyr for fangst av CO2 kom på plass, og at det fungerar som det skal. På eit møte for dei tilsette i fjor vart det ymta frampå om at ein gatestubb utan namn burde få skilt med Karsteins gate.
– Eg tenkte ikkje meir på saka, før eg nokre månader seinare vart spurt av ein kollega om kva eg hadde føre etter lunsj. Då eg kom frå kantina la eg merke til at det var uvanleg mange som var i ferd med å kle seg opp i gult vernetøy. Leiaren min, Kjetil Hantveit, sa han ville ha meg med på ein runde på anlegget for ei oppdatering på framdrifta av pågåande prosjekt. Då vi kom fram til 3. site var stort sett heile TCM på plass. Eg vart litt forlegen då eg skjønte at det var meg dei var der for. Men eg satte stor pris på påskjøninga. Utvilsamt eit høgdepunkt det er kjekt å tenkje på.
– Det var i november 2009 og grunnarbeidet på den store tomta var godt i gang. Eg hadde jobba offshore i fleire år og var interessert i ein jobb på land helst nær heimen på Manger. Eg var i denne tida tilsett i Aibel som eg arbeidde for i 43 år. Aibel hadde kontrakt på engineering for store deler av TCM-anlegget, som og inkluderte oppfylging av byggjefasen. Det høvde difor fint for meg med bakgrunn i elektro og ta del i denne. Det vart mykje og variert jobbing, men utruleg lærerikt.
– Eg var sjølvsagt til stades og tok del i feiringa. Jens Stoltenberg tala om kor viktig TCM kom til å vere i arbeidet for å nå klimamåla, og det fekk han jo rett i sjølv om det ikkje vart noko av «månelandinga». Då eg starta i 2009 hadde eg ikkje spesiell kunnskap om karbonfangst, men skjønte jo etter kvart at testing av teknologiar kan vera ein viktig del av løysinga for å redusere utslipp frå industrien. Det var ikkje sjølvsagt at eg skulle vere med vidare over i driftsfasen, men eg vart glad då moglegheita kom gjennom tilsetting modifikasjons-avdelinga. Ikkje berre fordi jobben var spanande, men og fordi arbeidsmiljøet på TCM både då og no er utruleg godt.
Fakta
Namn: Karstein Mangersnes
Alder: 68, 69 i oktober
Utdanning: Fagbrev i elektro
Sivil status: Gift, to barn og tre barnebarn
Arbeidsforhold på TCM: Arbeid med elektro-installasjon 2009 – 2012, arbeid med modifikasjon og oppgradering av anlegget 2012 – 2023. Innleigd frå Aibel 2009 – 2016 og Omega 2016 – 2023.
– Hovudoppgåva har vore planlegging og gjennomføring av modifikasjonar og oppgraderingar av anlegget, samt ein sentral rolle i gjennomføringa av årlege revisjonsstansar. I «Mod» er vi ei gruppe på seks som jobbar i lag med dette, og vi prøver dessutan å hjelpe til i drifta og med vedlikehald når det er naudsynt. På same vis får Mod støtte frå desse avdelingane når vi treng det. Eg har i desse åra hatt hovudansvaret i forhold til oppfylging av prosjekta i felt, og har såleis kome tett på leverandørar i alle disiplinar og faggrupper. Samarbeidet har vore svært bra. No overlet eg stafettpinnen til Roger Solheim, og det kjem til å gå fint. I tillegg til bakgrunn frå elektro har han og prosesserfaring som kan kome godt med.
– Då vil eg trekkje fram etableringa av «Site for emerging technologies» (3. site) som har vore utruleg spanande. Eg fekk ta del i planlegging og oppfylginga av byggeprosessen på området for nye fangst-metodar, som kravde mykje TCM organisasjonen og våre leverandørar. Tilbodet på denne siten har trekt til seg fleire nye kundar. Det viser at det har vore verdt strevet og ei god investering for TCM.
– I 2016 vart det installert eit nytt filter (BD) i anlegget, for å redusere mengda med partiklar i røykgassen. Det har og ved fleire høve vore utført oppgradering både innvendig og utvendig i absorbertårnet. I desse prosjekta var det mange arbeidsoppgåver som var krevjande både med omsyn til planlegging og gjennomføring, mellom anna arbeid i høgda, krevjande løfteoperasjonar, sveising og entring.
– No har ikkje eg hatt direkte ansvar for den dialogen, men det har no vorte litt kontakt likevel. Litt kulturkollisjon har det vore, og korkje sør-europearar eller amerikanarar har ikkje så lett for å forstå det strenge HMS-regimet på TCM, samt dei norske krava til arbeidstid og arbeidsmiljø. Men i det store og heile har samarbeidet gått bra. Dei treng berre litt forklåring på korleis og kvifor ting er som dei er.
– Det korte svaret er at TCM held høgt profesjonelt nivå det vi gjer, og har levert pålitelege resultat på testkampanjane. Kvaliteten på det vi leverar er god, noko som ikkje minst skuldast godt samarbeid på tvers i organisasjonen.
– Eg har trua på karbonfangst som verkemiddel i klimakampen, og har ei von om at TCM framleis skal spele ei viktig rolle i arbeidet med å optimalisere design og drift av fullskala fangstanlegg, ikkje minst ta ned energiforbruket. Eg ynskjer og at arbeidet med utvikling av heilt nye teknologiar får halde fram. Ekspertisen på TCM er for viktig i kampen for å nå klimamåla til ikkje å verte brukt – i mange år framover. Eg kjem difor til å fylgje med på alt det spanande som ventar for TCM, og vil nytte høvet til å takke alle dei gode kollegaene for samarbeidet – med gode samtaler og omtanke når det har vore trong for det. Dei må ha lykke til!
– Eg har aldri grudd meg for å gå på jobb og kjem heilt sikkert til å sakne TCM, både dei interessante faglege utfordringane og det sosiale livet i selskapet. Så ærleg må eg vere. Men det er ei tid for alt, og eg trur ikkje det vert eit problem å få dagane til å gå som pensjonist. Eg skal prøve å halde meg i form med fotturar, kanskje litt jogging og sykling. Så bur kona Astrid og eg i eit stort hus der det alltid er ting som skal fiksast på. Vi har og ei rorbu på Stolmen i Austevoll som forhåpentleg kan verte besøkt litt oftare. Der trivst vi godt begge to. Havet ligg rett utafor, noko som passar fint for meg som er ein ivrig hobbyfiskar. Astrid har planar om å jobbe to år til, og ventar ferdig middag kvar dag. Men sjølv om eg liker å kokkelere, kan eg ikkje lova dette. Eldste dottera bur i nærleiken på Manger og den yngste i Moss, og eg ser fram til å vere meir i lag med familiane deira. Og om velforeininga eller andre organisasjonar heime har trong for ei hand, skal eg ikkje vere tung å be om dei vil ha meg på dugnad. Livet går vidare med eit nytt kapittel. Det vert annleis enn det som har vore, men det vert sikkert bra!
Freddy Garcia er født og oppvokst i Venezuela. Han kunne latt seg skremme første gang han satt seg bak rattet i skikkelig tøft vintervær. Men han trosset både snø og is – på vei til jobbintervju hos TCM.
– I min tidligere jobb i TotalEnergies fikk jeg mulighet til å være en del av teamet som bygget kunnskap og forståelse om andre deler av CCUS-kjeden, hovedsakelig behandling av CO2, transport med skip og rørledninger, og injeksjonsbrønner. I dette perspektivet ble fangst av CO2 den siste brikken i puslespillet som manglet for å gi meg fullstendig oversikt over hele kjeden. I tillegg ble det med bakgrunn i min kjemiutdannelse, med flere års erfaring fra oppstrømsindustrien, en naturlig overgang å interessere seg for teknologier for karbonfangst.
– La meg fortelle litt om bakgrunnen for det møtet. Som søramerikaner bosatt i Frankrike, var min erfaring med snø svært begrenset. Men på dagen for mitt første møte på Mongstad midt i februar var temperaturen under null, og jeg kjørte i snø for første gang. Jeg ble stående i kø underveis på grunn av en trafikkulykke på det glatte føret. Men istedenfor å la meg skremme, sa jeg til meg selv at dette kunne gi meg en interessant mulighet for å flytte til og leve under disse spesielle forholdene. Et par timer senere, da tilbudet om jobb lå på bordet, var jeg overbevist om at det var den rette beslutningen. Da hadde jeg møtt det svært motiverte TCM-teamet, gått rundt og sett de topp moderne fasilitetene, og forstått betydningen for samfunnet av det arbeidet TCM gjør hver dag.
Navn: Freddy Garcia
Alder: 42
Utdanning: Master i prosessteknologi fra ENSIC i Frankrike
Sivil status: Gift
Arbeidsforhold i TCM: Teknologisjef 2020 – 2022, leder for forretningsutvikling 2022 – 2023, utleid fra TotalEnergies
– La meg fortelle litt om bakgrunnen for det møtet. Som søramerikaner bosatt i Frankrike, var min erfaring med snø svært begrenset. Men på dagen for mitt første møte på Mongstad midt i februar var temperaturen under null, og jeg kjørte i snø for første gang. Jeg ble stående i kø underveis på grunn av en trafikkulykke på det glatte føret. Men istedenfor å la meg skremme, sa jeg til meg selv at dette kunne gi meg en interessant mulighet for å flytte til og leve under disse spesielle forholdene. Et par timer senere, da tilbudet om jobb lå på bordet, var jeg overbevist om at det var den rette beslutningen. Da hadde jeg møtt det svært motiverte TCM-teamet, gått rundt og sett de topp moderne fasilitetene, og forstått betydningen for samfunnet av det arbeidet TCM gjør hver dag.
– Jobben vår i avdeling for forretningsutvikling er i utgangspunktet å snakke med folk, lytte til hvilke utfordringer de har, og deretter identifisere måter for hvordan TCM kan være til hjelp. Personene vi snakker med er som regel teknologiutviklere eller representanter for virksomheter som har egne utslipp, men i fremtiden kan det bli mange andre typer organisasjoner. For teknologiutviklere er ofte problemene de har knyttet til oppskalering av en teknologi, og ellers behovet man i industrien har for å dekarbonisere sine aktiviteter. Måtene TCM kan bidra på er ganske enkelt å åpne anleggene våre for testing, eller å dele kunnskap vi har opparbeidet etter 11 års drift.
– Da vil jeg fremheve det er å delta på eksterne aktiviteter, som for eksempel konferanser, og møte alle de menneskene som allerede kjenner TCM og vet hva vi driver med, og oppleve den gleden de viser ved å få snakke med oss. I slike øyeblikk blir du minnet om viktigheten av det arbeidet vi utfører på TCM. For meg har dette vært det mest givende i de årene jeg har fått jobbe for TCM.
– Det jobbes med karbonfangst over hele verden. Det betyr også at våre interessenter befinner seg på alle deler av kloden, og derfor må vi være tilgjengelige for å møte mennesker når som helst på døgnet. Derfor vil jeg si at det mest utfordrende er de veldig lange arbeidsdagene; når man starter veldig tidlig om morgenen for å ha møter med folk i Asia, jobbe på dagtid, og så ha nattmøter med forbindelser på vestkysten i Nord-Amerika. Og det skjer oftere enn du kanskje skulle tro.
– Disse prosjektene er nå i en fase som jeg liker å kalle “leveringsmodus”, noe som innebærer at de ikke har tid til å gjøre noe annet enn å løse problemene som dukker opp underveis for å unngå å påvirke planlegging og dato for oppstart. Den beste måten TCM kan hjelpe disse prosjektene på er å være klar til å yte så mye ekspertise som mulig når disse problemene oppstår – som de helt sikkert vil – slik at prosjektene kan leveres på forventet tidspunkt. Men den kompetansen og erfaringen TCM besitter vil vi mest sannsynlig kunne gi de svarene de vil trenge.
– Fra et teknologisk ståsted er det i dag ikke noe blokkeringspunkt som hindrer distribusjon av solventbaserte teknologier. Barrierene finnes andre steder, og en av dem er kostnadene som er forbundet med fangsten. Det er her testing på TCM spiller en rolle, fordi man får demonstrert alternativer for kostnadsreduksjon og interaksjonene mellom dem, som for eksempel finjustering av solvent-sammensetninger, mellomkjøling i absorber, dampkompresjon av fattig amin, eller intensiveringsutstyr som roterende pakkeseksjoner (RPBer). Og selvfølgelig, når den første bølgen av fangstprosjekter er kommet i gang, som Brevik CCS, Klementsrud og andre, så vil det være læring og nye ideer for optimalisering som må demonstreres i TCM-skala før de kan implementeres i det virkelige anlegget.
Et siste område hvor TCM kan spille en viktig rolle er å hjelpe til med å demonstrere andre typer karbonfangst som skiller seg fra de klassiske aminbaserte teknologiene. Selv om disse er mest modne, vil de ikke nødvendigvis være best i alle tilfeller der utslippskilder skal avkarboniseres. Industrien vil trenge en hel rekke teknologier som er lett tilgjengelige, slik at man kan velge den som passer best for spesifikke områder, noe som kan variere knyttet til begrensninger i fotavtrykk, ekstremt begrensende utslippsgrenser, mangel på damp, eller dynamikken til systemet. Dette er forklaringen på hvorfor TCMs testområde for nye teknologier er blitt en suksess, med personell som har bred erfaring med testplanlegging, modulinstallasjon, utførelse, samt drift og feilsøking under testkampanjer. Vi hjelper på denne måten med å maksimere verdien de får fra en test med mye mindre nedetid enn de ville fått ved å teste andre steder.
– Som nevnt blir det allerede tilbudt teknologier for karbonfangst med god virkningsgrad. Disse eksisterende teknologiene må bli tatt i bruk så snart som mulig. Men de kan fortsatt forbedres, og nye teknologier vil komme. Jeg er overbevist om at TCM kan ha en enorm innvirkning på å akselerere utvikling og distribusjon av effektive teknologier. Mitt ønske er at TCM i årene som kommer finner en måte som kan frigjøre hele potensialet for kunnskapsdeling og formidling. Det vil etter min oppfatning representere en “game changer” for hele CCS-industrien.
I mer enn 10 år har det vært daglig drift ved teknologisentret. Dette gir oss unike erfaringer med CO2-fangstteknologi.
I denne rapportserien kan dere lese om våre erfaringer fra det å bygge et CO2-fangstanlegg og hva slags kunnskap TCM opparbeidet seg i denne perioden. Disse erfaringene benyttes når vi rådgir kommende CCS-prosjekter. Vi har erfart og lært mye rundt utslipp til luft og erfaringene fra designet er nyttig den dag i dag.
Den første artikkelen beskriver aminanlegget som er designet og konstruert av CO2-fangstteknologileverandøren Aker Clean Carbon (ACC) med spesifikasjoner og ytterligere generiske funksjoner definert av TCM.
Flere nye teknologielementer vil bli testet og verifisert, inkludert forbedrede solventer. Monoetanolamin og en ny ACC-solvent vil bli testet i løpet av de første 16 månedene med drift. Deretter vil tester bli kjørt av TCM-partnerne. Kvaliteten og kvantiteten på utslippene fra absorbenten til luft har fått topp prioritet. For tiden representerer de en helse- og miljøusikkerhet, hovedsakelig på grunn av mangelen på pålitelige og tilgjengelige eksperimentelle data. Mens kunnskap og erfaring om disse utslippene øker raskt, søkes det om utslippstillatelse.
Aminanlegget er svært fleksibelt og kan kombinere flere nye teknologier. På grunn av omfanget vil det gi verdifull informasjon om bruks- og plassbehov, oppskalere egenskaper og bidra til å redusere HMS-risiko og kostnader.
Den andre artikkelen kommer inn på følgende temaer:
Begge anleggene vil kunne fange CO2 fra to forskjellige røykgasser med 3,5 og 12,9 mol% CO2.
Her er en oversikt over rapporter som er publisert av TCM sammen med ulike samarbeidspartnere:
– Å oppdage det uventede er vanskelig! Dette var hovedbudskapet til TCMs administrerende direktør, Muhammad Ismail Shah, i foredraget han holdt på European CO2 Capture, Storage & Reuse Conference i København på selveste 17. mai.
Mer enn 400 deltakere fra hele verden var i to dager samlet for å fokusere på karbonfangst, lagring og utnyttelse av CO2 for bruk i produksjon av byggematerialer som sement, betong og stål, men også i produksjon av brensel som vil bidra til ytterligere avkarbonisering av andre sektorer. Ettersom 2022 var et gjennombruddsår når det gjelder retningslinjer og forskrifter for grønne teknologier, ble innflytelsen av lovgivning for karbonfangst- og utnyttelsesteknologier også et viktig tema på konferansen.
I sitt foredrag ga Shah deltakerne en innføring i hva 11 års aktivitet ved verdens største og mest fleksible testsenter for utvikling av karbonfangstteknologier har gitt av kunnskap, som er samlet I mer enn 60 vitenskapelige produksjoner. Han fremholdt at testing på TCM har vært helt avgjørende for planlegging og realisering av fullskala fangstanlegg både i Norge og ellers I verden.
– Anlegget vårt gir store muligheter for å teste og verifisere så vel modne som helt nye og mindre modne fangstteknologier. Men uten medarbeidere med enestående kompetanse på feltet ville disse fasilitetene vært nesten verdiløse. CCS-industrien går nå inn i en fase med sterkt økende behov for nettop denne kompetansen. Derfor fokuserer vi nå enda mer på TCMs rådgivningstjenester (Advisory Services), sa Shah.
TCMs rådgivningstilbud kan deles inn i flere kategorier; for eksempel Generisk læring, Design av anlegg-læring, Operasjonell læring og Prosess-simulering. Oversikten nedenfor gir detaljert om hvilke typer tjenester som er inkludert i hver av disse kategoriene.
– Utslippstillatelse og -overvåking er et tema som krever særlig årvakenhet og ekspertise, påpekte Shah. – Det som skjer med utslipp er den delen av fangstprosessen hvor særlig det uventede kan inntreffe, og som umiddelbar og kvalifisert handling. Å definer bransjens behov og bidra til faktiske løsninger, er kanskje TCMs fremste “paradegren”.
Til slutt i foredraget understreket Shah at kostnadene for -fangst må reduseres parallelt med at første generasjons fangstanlegg settes i drift. – TCM er, og vil forbli, en viktig arena for å redusere risikoen og fremskynde oppskalering av karbonfangstteknologi, sa han.
– TCM er verdensledende når det gjelder å demonstrere CO2-fangstteknologier i stor skala og å løse teknologiutfordringer for hele CCS-industrien.
Navn: Matthew Campbell
Alder: 42
Utdanning: Master og bachelor i kjemisk engineering fra McGill Universitet, Montreal, Canada
Sivil status: Gift, ett barn
Arbeidsforhold på TCM: Teknolog 2019 – 2021, teknologisjef siden 2021.
– Helt fra jeg gikk på universitetet og studerte kjemiteknikk har jeg vært opptatt av klima og miljø, og å gi tilbake til samfunnet. Jeg var heldig som fikk min første jobb fra universitetet med oppgaver innen fjerning av svoveldioksid og karbondioksid, og dette drev meg inn i CO2-fangstindustrien i ganske ung alder. Det er veldig bra å se at CCUS-industrien nå skyter fart, og jeg håper at mange fullskala-prosjekter blir realisert fremover.
– Mitt første møte med TCM var for mange år siden, rundt 2014. Da representerte jeg et selskap som prøvde å utvikle og teste en kommersiell CO2-fangstteknologi. Mitt første inntrykk av TCM var veldig godt. Under dette møtet fikk jeg svært god forståelse av behovene for testing. Eksperter på TCM fra ulike deler av organisasjonen ga svært relevante tilbakemeldinger, som fikk meg til å kjenne meg trygg på at testingen vi planla ville bli en suksess.
– Jobben som teknologisjef favner bredt over store områder av betydning for TCM. For det første å sikre at testkampanjer utføres med tilstrekkelig tid til planlegging, forberedelse og utførelse, slik at hver test blir vellykket. For det andre å støtte kunnskapsoverføring av all vår læring fra 11 års drift, gjennom vitenskapelige publikasjoner, på konferanser og gjennom vår nylig etablerte gruppe for rådgivende tjenester (Advisory Services).
– Det er vanskelig for meg å skille på hva som har vært det mest givende jeg har har fått jobbe med på TCM, siden det er så mange viktige og fruktbare aktiviteter. Men jeg vil si at det er veldig spennende å kunne tilrettelegge for testkampanjer med åpne kildekoder som gir mulighet for publikasjoner og kunnskapsdeling, til hjelp for CCS-industrien som helhet. Så er det selvfølgelig også givende å gi støtte til tester for proprietære teknologileverandører, og gjennom disse passere noen siste hindringer før gode teknologier blir kommersialisert.
– Generelt for aminbasert CO2-fangst etter forbrenning gjelder at alle teknologier og kommende kommersielle prosjekter kan ha utfordringer knyttet til aminutslipp, amin-nedbrytning, CO2-fangst effektivitet, og krav til energibehov. TCM har gjennom årene fokusert sterkt på disse områdene. Ved systematisk innsats for å redusere mest mulig risiko, er det lagt et godt grunnlag for å sikre at kommersiell karbonfangst vil lykkes.
– Jeg mener TCM har tatt ledelsen industrielt når det gjelder å demonstrere CO2-fangstteknologier i stor skala (~12 MW). TCM har tatt nødvendige initiativ for å løse teknologiutfordringer som gjelder hele bransjen. Noen eksempler er:
– TCM har dialog med begge for etter behov å yte støtte langs de respektive tidslinjene for utvikling av prosjektene. Mye av lærdommen fra 11 års drift på Mongstad mener jeg allerede er tatt I betraktning og ivaretatt i disse prosjektene. Dessuten vil vår erfaring knyttet til utslippsovervåking og -tillatelse være ekstremt verdifull for begge prosjektene når de kommer i drift. Når man nærmer seg oppstart, vil også evaluering og tester ved TCM kunne bli ansett som verdifulle når det skal gjennomføres feilsøking av uventede problemer på anleggene.
– Jeg tror det alltid vil være mulig å gjøre fremskritt i arbeidet med CO2-fangstteknologier, enten for å løse nye problemer eller utvikle mer optimale løsninger på kjente utfordringer. Et godt eksempel er at mange prosjekter vil se etter avanserte instrumenter og analyseverktøy som kan brukes til å forbedre effekten i drift av fangstanlegg. Jeg mener TCM vil være det beste stedet for å evaluere disse instrumentene før man vurderer drift i full skala. Det bør også gjøres ytterligere innsats for å optimalisere en nyere solvent med åpen kildekode, kalt CESAR1. Foreløpig er planen å teste en modifisert sammensetning av CESAR1 i amin-anlegget i 2025, for å se om teknologien kan forbedres ytterligere sammenlignet med MEA. Jeg vil også tro at testing av anleggenes robusthet vil kunne gi nyttig innsikt og informasjon for industrien
– Mitt ønske er en bærekraftig fremtid for TCM, der vi fortsetter å støtte den første fasen av kommersielle prosjekter for aminbasert CO2-fangst, samtidig som vi legger stadig flere ressurser i arbeidet for å utvikle testområdet for nye teknologier. Dette vil sette oss i stand til raskt å teste nye teknologier og vurdere om noen kan være potensielle “gamechangere” for å redusere kostnadene ved fangst av CO2. Det vil fremover uten tvil være stort behov for distribusjon av fangstteknologier som kan bidra til å møte den verdensomspennende etterspørselen etter prosjekter for fangst, lagring og bruk av CO2 (CCUS).
Syv av syv teknologileverandører som har utført tester på amin-anlegget til TCM, har enten før eller etter testing deltatt i såkalte FEED-studier for etablering av fullskala anlegg i Europa og Nord-Amerika.
Når offentlige myndigheter og industrielle aktører med betydelige utslipp av CO2 vurderer bygging av et fangstanlegg i full skala, er det flere faser i planlegging og modning av prosjektet, og beslutninger. Første fase er forhåndsplanlegging eller screening, som gir svar på om det man tenker i det hele tatt seg gjennomføre, og med grove anslag for hva det vil koste. Omfanget av prosjektet er lite definert på dette stadiet, med et kostnadsestimat på typisk +/-50 %. Er resultatet av denne fasen positivt, gjennomføres en grundigere mulighetsstudie der konseptet detaljeres på en måte som gir bedre forståelse av kostnader, der disse beregnes med en usikkerhet på typisk +/-30 – 40 %.
– Går man videre fra dette stadiet, løftes prosjektet til FEED, det vil si en studie basert på Front End Engineering and Design. Dette innebærer en beskrivelse av hvordan alt større utstyr; instrumenter, rør og konstruksjoner av anlegget skal utformes, inklusiv integrasjon og grensesnitt mot andre deler av applikasjonen og grundige beregninger for behovet for energi og materialer i fangstprosessen. Usikkerhet knyttet til kostnader blir i denne fasen redusert til +/-15 %, forteller Shah.
Utfallet av FEED er med andre ord helt avgjørende for om man etter siste fase med Detailed Engineering, og ytterligere nedgang i kostnadsmessig usikkerhet til +/- 5 – 10 %, er klare til å sette spaden i jorda. – Typisk har bygging av begge de to fangst-prosjektene som inngår i det norske Langskip-prosjektet vært gjenstand for planlegging i alle fire faser som beskrevet, med henholdsvis Aker Carbon Capture som teknologileverandør til sementfabrikken i Brevik og Shell Cansolv til Hafslund Oslo Celsio.
TCM-direktøren opplyser at det kun til et fangst-anlegg på et testsenter i USA er valgt teknologi fra en leverandør som ikke har gjennomført en eller flere testkampanjer på anlegget på Mongstad. – Dette viser den betydningen TCM har som et nødvendig stoppested på veien for å teste og verifisere fangst-teknologier, og redusere alle tekniske, miljømessige og økonomiske risikoer, som industrier over hele verden vil være avhengig for at vi skal nå klimamålene, understreker han.
– Jeg er nokså sikker på at det for flere av prosjektene i FEED-oversikten kommer til å bli tatt endelige beslutninger om investering og bygging innen utgangen av 2024. Samtidig må vi erkjenne at tempoet i etablering av nye CCS-prosjekter må økes for å innfri vedtatte mål om klimanøytralitet. Dette forutsetter igjen at teknologileverandørene har en arena for testing og verifisering av teknologier i tilnærmet full skala. TCM har i så måte en unik posisjon, sier Muhammad Ismail Shah.
|
Teknologi |
Kampanje (år) |
|
|
1 |
Aker Clean Capture |
2012-2014 |
|
2 |
Shell Cansolv |
2014-2015, 2016, 2022 |
|
3 |
Carbon Clean Solutions |
2015-2016 |
|
4 |
Shell Cansolv |
2016 |
|
5 |
Ion Engineering |
2016-2017 |
|
6 |
Fluor |
2018-2019 |
|
7 |
Mitsubishi Engineering (MHI) |
2021 |
|
8 |
RTI International |
2022 |
|
9 |
Shell Cansolv |
2023 |
På TCMs Site for emerging technologies (3. site) pågår nå to testkampanjer parallelt, MOF4AIR og ACCSESS.
– Det er arbeidskrevende, men fryktelig spennende, å ta del i disse prosjektene. Dette er innovasjon på høyt nivå, sier Ahmad Wakaa og Roger Solheim. Wakaa tar hånd om koordinering og løpende rapportering av testaktivitetene til oppdragsgiverne, mens Solheim er ansvarlig for driften på 3. site.
Vi følger med Solheim ut på området for å se hva som foregår. Testenheten til MOF4AIR er en gedigen kontainer, blant annet utstyrt med EU-flagget og en påskrift som forteller at prosjektet er finansiert med midler fra forsknings- og innovasjonsprogrammet Horizon 2020.
MOF4AIR er en forkortelse for «Metal Organic Frameworks for carbon dioxide Adsorption processes in power production and energy Intensive industRies». MOF’er kan beskrives som hybride, porøse, faste stoffer som representerer en ny klasse krystalliserte porøse materialer. I MOF4AIR drar man fordel av materialenes høye justerbarhet for å lage spesifikke steder for adsorpsjon knyttet til fangst av CO2. Adsorpsjon er en prosess som opptrer ved at en gass eller væske bindes til overflaten av et fast stoff eller væske (adsorbenten) og danner en molekylær eller atomær film (adsorbatet).
MOF4AIR-prosjektet blir koordinert av Universitetet i Mons i Belgia, og har åtte partnere fra 14 land. Foruten TCM, deltar SINTEF Industry fra Norge. Alle partnere jobber sammen for å utvikle CO2-fangstprosessen med MOF-er fra materialsyntese i laboratorieskala til industriell pilotskala. TCM er et av tre steder hvor ytelsen til MOF-basert karbonadsorpsjon vil bli demonstrert for første gang i reell drift med CO2-holdig røykgass fra Equinors raffineri på Mongstad gjennom en seks måneders testkampanje.
Målet er å fange 90 prosent CO2 og få mer enn 90 prosent CO2-renhet med relativt lavt energiforbruk. – Resultatene fra tester i laboratorieskala var lovende, og vi ser frem til å se ytelsen i MOF-er i industriell skala med levende røykgass, sier lederen for MOF4AIR-prosjektet på TCM, Ahmad Wakaa.
Roger Solheim tar oss med videre til enheten som er kommet på plass fra Accsess, et program som inngår i EUs satsing på å oppnå klimanøytralitet innen 2050. SINTEF Energy er koordinator for ACCSESS-prosjektet. Teknologien som benyttes i prosjektet er fra Saipem, kombinert med en ny og kompakt absorber med en RPB (Rotated Packed Bed) utviklet av Prospin. Teknologien baserer seg ikke på amin, men et enzymforsterket og ikke giftig løsningsmiddel for å fange CO2.
ACCSESS-kampanjen på TCM vil først innebære en måneds testing av CO2-fangst fra en av røykgassene ved TCM med Saipems CO2-løsninger med den konvensjonelle pilotkofigurasjonen, det vil si absorber- og stripperkolonner. I den andre test-fasen på to måneder blir den konvensjonelle absorberkolonnen erstattet av RPBen.
Solheim åpner døren til «det aller helligste», der det befinner seg en lukket beholder som rommer «den roterende pakkede sengen», RPBen. – Hensikten med testen er å integrere RPB-absorberen i den eksisterende fangstprosessen. Lykkes dette, vil man være kommet et viktig skritt videre i arbeidet med å redusere miljømessige ulemper ved fangst av CO2, sier han.
Når testkampanjen på Mongstad er gjennomført er planen å flytte enheten til Alfa Paper Mills i Sverige og deretter til Heidelberg Materials sin sementfabrikk i Polen for ytterligere testing som en del av ACCSESS-prosjektet.
– Testen på TCM markerer første gangs bruk av RPB i ACCSESS-systemet. Blir dette vellykket, vil det kunne ha stor betydning for å redusere utslipp av CO2, fremholder Ahmad Wakaa.
Sikter mot TRL på 6 og 7
TCMs 3. site er arena for testing av nye teknologier med lavere modenhet enn teknologier for amin-basert karbonfangst. Men for både MOF4AIR og ACCSESS er utviklingen kommet så langt at man etter testing på Mongstad vil nå et TRL-nivå (Technology Readiness Level) på henholdsvis 6 og 7 (europeisk skala).
– Vi skal gjøre vårt beste for at de lykkes, lover Ahmad Wakaa og Roger Solheim.
– Norge og USA har et felles mål om å gjøre teknologi for fangst av CO2 tilgjengelig for industri over hele verden.
En rekke amerikanske selskaper har testet teknologier på TCM. På møtene vi hadde i Department of Energy (DoE) og på National Carbon Capture Center (NCCC) fikk vi bekreftet at deres interesse for å utvikle samarbeidet er stor.
Administrerende direktør Muhammad Ismail Shah og styreleder Svein Ingar Semb har i mars vært på en ukes reise «over there» for å drøfte mulige prosjekter for videre samarbeid med representanter for amerikanske myndigheter og sentrale CCS-aktører.
– «Timingen» for besøket var god, fordi Biden-administrasjonen gjennom Inflation Reduction Act (IRA) åpner for storstilt satsing på karbonfangst og lagring for å nå klimamålene. Norge og USA inngikk allerede i 2009 en MoU (Memorandum of Understanding) om samarbeid på energiområdet, der CCS-prosjekter blir fremholdt som et viktig arbeidsfelt. Dette har vi i stor grad lykkes med, blant annet ved at TCM har fasilitert testkampanjer for så vel kommersielle leverandører og teknologiutvikling i regi av forskningsbaserte institusjoner. Vi har dermed et godt grunnlag for å utvikle samarbeidet innenfor kjernevirksomheten til TCM.
På møtene i DoE møtte Shah og Semb ledergruppen i Office of Fossil Energy and Carbon Management (FECM) og Office of Clean Energy Demonstrations (OCED). FECM har i flere år bidratt med finansiering til utvikling av fangst-teknologier med TRL (Technology Readiness Level) på nivå 6, hvorav flere er blitt testet på TCM for å oppskalere til TRL 7.
– Tilbakemeldingen er at dette samarbeidet har fungert godt, og at testing på våre anlegg og den kompetansen vi tilbyr gir «value for money». De ønsker å jobbe tettere med oss, blant annet for å forsterke kunnskap om utslipp ved bruk av amin-baserte teknologier. Vi vil bli underrettet når de har gjennomført en prosess for planlegging av kommende test-aktiviteter, og vi ble også invitert til å gi presentasjoner om funn i våre åpne test-kampanjer på en konferanse i august, forteller Shah.
Oppgaven til OCED er demonstrere fangst og lagring av CO2 i full skala ved seks ulike demo-anlegg med teknologier med TRL 7 og høyere. – Dette er et nytt kontor som ble opprettet i fjor høst. TCM har ikke hatt dialog med representanter for dette kontoret tidligere, og det var nyttig å etablere en relasjon og fortelle om hva vi kan tilby av muligheter og tjenester, slik at de kan lykkes med sine demo-prosjekter.
Fra departements-kontorene i Washington gikk ferden til Shah og Semb videre til småbyen Wilsonville i Alabama, som er lokasjonen til National Carbon Capture Center. Dette testsenteret finansieres av den amerikanske stat gjennom DoE og industrielle aktører, blant dem TotalEnergies, Electric Power Research Institute (EPRI), m.fl. Senteret har ca. 100 medarbeidere og aktivitetsnivået er høyt.
– For myndighetene er NCCC et sentralt virkemiddel for å drive frem utvikling av nye fangst-teknologier. Men anlegget er mindre enn TCM og teknologiene som testes har et lavere modenhetsnivå (TRL 6). TCM gir med andre ord amerikanerne muligheter for å teste og verifisere teknologier i fysiske omgivelser som ligger hakket nærmere fangst i full skala. Men for begge parter kan et nærmere samarbeid med utveksling av kunnskap gi betydelig gevinst i form av å få fart på oppskalering av karbonfangst-teknologier.
Svein Ingar Semb sier at de både under møtene i Washington og på NCCC orienterte om utviklingen i Langskip-prosjektet.
– At vi i lille Norge nå realiserer en fullverdig verdikjede med fangst og lagring av CO2 blir sett på med stor interesse og høster anerkjennelse. Når amerikanerne etter hvert legger planer for prosjekter i samme skala, vil trolig læring fra Langskip kunne benyttes. Det gjelder for eksempel regulatoriske forhold knyttet til transport av CO2 over landegrenser, der tilsvarende problemstillinger vil kunne komme for transport mellom delstater. Vi har i sum mye å lære av hverandre og samarbeide om, både når det gjelder utvikling av kostnadseffektive fangst-teknologier og realisering av CCS-prosjekter som verden trenger.
– TCM demonstrerer at de teknologiene verden trenger til fangst av CO2 presterer sitt ytterste. Når den grønne omstillingen nå skyter fart er det viktig at den verdensledende kompetansen vi besitter blir utnyttet. I løpet av 2023 skal vi utføre fem testkampanjer som er «all time high».
Det opplyste administrerende direktør i TCM, Muhammad Ismail Shah, på et møte med stortingsrepresentant Linda Monsen Merkesdal og møtende vararepresentant Benjamin Jakobsen på TCM mandag 20. mars. De to Ap-politikerne hadde tatt turen til TCM sammen med lokalpolitikere fra Alver og Austrheim, med Austrheim-ordfører Per Lerøy (Ap) i spissen. Prosjektleder Einar Vaage i Greenspot Mongstad hadde tatt initiativ til møtet.
På møtet redegjorde Shah blant annet for betydningen testing på TCM har hatt for realisering av de to anleggene som nå er under bygging i Norge for karbonfangst i full skala, henholdsvis ved Heidelberg Materials’ sementfabrikk i Brevik og avfallsforbrenningsanlegget til Hafslund Oslo Celsio. Men også internasjonalt har teknologitester på TCM vist seg å være avgjørende for hvilke leverandører som tildeles kontrakter til store CCS-prosjekter.
– Det var den norske stat som finansierte byggingen av verdens største og mest fleksible senter for testing av fangst-teknologier, og man kan trygt si at TCM har vært en gave til verden, sa Shah.
– Denne gaven kunne ikke Norge og vi på TCM gitt, hvis det ikke hadde vært for fremsynte politikere som så at karbonfangst og lagring inngår som en helt nødvendig del i bestrebelsene for å nå de globale klimamålene. Våre politikere, uavhengig hvem som har sittet i regjering, har dessuten holdt fast på sine prioriteringer – også i de årene CCS som konsept kjempet i motvind.
Han fremholdt at Norge og norsk industri nå profiterer på denne lederrollen, ikke minst gjennom realisering av prosjektene som inngår i Langskip.
–Vi har tross reduksjon i våre budsjetter klart å øke aktivitetsnivået, både som følge av at de som kommer for å teste må betale en større del av kostnadene, og ikke minst fordi vi jobber mer effektivt. I år skal det i alt gjennomføres fem test-kampanjer på anlegget, mot tidligere et par i året fremholdt Shah. – Vi leverer «all time high»!
TCM har vært i drift siden 2012, med garantier fra staten og de industrielle eierne om drift først i fem år og så i to tre års-perioder. Den gjeldende driftsperioden utløper ved kommende årsskifte, og det pågår nå diskusjon og forhandlinger mellom staten og de øvrige eierne, Equinor, Shell og TotalEnergies, om hva fremtiden skal bringe.
– Budskapet fra oss på TCM er klart, sa Muhammad Ismail Shah. – Det vil både være behov for ytterligere testing og forbedring av de modne, amin-baserte teknologiene, som blant annet skal benyttes i Langskip-prosjektene, og for utvikling av helt nye og mer kostnadseffektive teknologier. CCS har kommet langt, «but the best is yet to come!». TCM har fasilitetene som er nødvendige for å drive teknologiutviklingen fremover, og vi har kompetansen for å gi opplæring til personell som skal drifte anlegg i full skala og til å løse tekniske problemer som helt sikkert kommer til å oppstå. Eller sagt på en annen og frimodig måte: TCM er nøkkelen til fortsatt fremgang for CCS!
Eirik Romslo Kleppe kom til TCM for ni år siden, og har vært en nøkkelperson i arbeidet med prøvetaking og analyser i forbindelse med testkampanjer på anlegget. – Vi har utviklet et kvalitetssystem som holder svært høy standard, absolutt i verdensklasse!
– Det var litt tilfeldig. Jeg hadde en interessant jobb i et selskap i Stavanger som leverer laboratorie-tjenester til en rekke kunder, både innen olje og gass og andre bransjer. Her fikk jeg erfaring med prøvetaking og analyser, blant annet i forbindelse med prøveboring og raffinering. Etter hvert ønsket imidlertid familien seg tilbake til Bergens-området, og jeg så jobben på laboratoriet til TCM som en interessant mulighet. Å jobbe med fangst av CO2 var et nytt og spennende fagfelt, og jeg angrer ikke på at jeg tok det valget.
– Da jeg studerte hadde jeg deltidsjobb på kaien til raffineriet, og kunne følge med på byggingen på nabotomten. Men det som slo meg da jeg begynte på TCM var ikke bare at anlegget er stort, men også uhyre viktig for å lykkes i klimakampen. Jeg følte også at kollegaene var veldig ydmyke og opplevde stort ansvar for oppgaven vi var pålagt. Atmosfæren var i det hele tatt veldig god.
Fakta
Navn: Eirik Romslo Kleppe
Alder: 41
Utdanning: Ingeniør data, HiB og bachelorgrad i kjemi, UiB
Sivil status: Gift, tre barn
Arbeidsforhold på TCM: Senior ingeniør på laboratoriet, mai 2014 – april 2023, innleid
– Mitt oppdrag har i hovedsak har vært å ta prøver i forbindelse med testkampanjer og gjøre analyser av disse i laboratoriet, først og fremst med fokus på utslipp. Mange har gjerne oppfattet meg som en person som flyr mye opp og ned i absorberen, men det er arbeidet i laboratoriet som har krevd mest tid og innsats. Til å begynne med manglet det et rammeverk for dette arbeidet, og vi måtte derfor utvikle gode metoder selv og dokumentere disse på beste måte. Basert på de erfaringene vi etter hvert har gjort, har vi etablert og utviklet et kvalitetssystem som vi trygt kan si holder svært høy standard, absolutt i verdensklasse.
– Å utvikle metoder og kontinuerlig gjøre forbedringer i disse, er ikke noe «one man show». Det som er spesielt spennende og givende på TCM er hvordan folk med ulik faglig bakgrunn; ingeniører, akademikere og fagarbeidere, i fellesskap drøftet og løste ulike utfordringer med både drift og forståelse av hva som skjer i fangstanlegget under ulike tester. Team-arbeidet er helt avgjørende for å kunne gi teknologileverandørene korrekte svar, og også for spredningen av kunnskap fra åpne testkampanjer som fremkommer i TCMs mange publikasjoner.
– He he, det hender jo at værgudene ikke er spesielt samarbeidsvillige på Mongstad, slik at prøvetaking blir krevende rent fysisk. Så oppstår det jo fra tid til annen situasjoner der kundene ikke får de resultatene de hadde ønsket eller sett for seg. Da må vi kunne gi gode forklaringer på hvorfor, eventuelt ta nye prøver for ytterligere å dokumentere vår faglighet. Man må kunne tåle uenighet og diskusjoner, men med en åpen og profesjonell tilnærming til det som er vanskelig eller problematisk går det som regel bra.
– Det korte og enkle svaret er at det for teknologileverandører verden over er blitt et nødvendig kvalitetsstempel å ha testet på TCM før teknologien blir introdusert i CCS-markedet. Alle har tillit til resultatene som blir dokumentert i de testene vi gjennomfører.
– Langskip er utrolig spennende, og det forteller mye at teknologileverandørene til de to fangst-prosjektene, Aker Carbon Capture og Shell Cansolv, begge har hatt test-kampanjer på TCM. Den brede kompetansen TCM besitter vil være nyttig når anleggene blir satt i drift, blant annet med hensyn til måling og synliggjøring av energi-kostnadene som følger med CO2-fangst i full skala.
– Det er fortsatt mye å ta tak i, blant annet om hva som skjer når det kommer røykgass inn i et fangst-anlegg. Utfordringen er å holde solventen så god som mulig så lenge som mulig. Det har ikke bare stor betydning for kostnadene forbundet med CO2-fangst, men også flere miljømessige aspekter. Her kan kompetansen til TCM utvilsomt spille en viktig rolle.
– I de ni årene jeg har jobbet for TCM har staben vist en imponerende evne og vilje til utvikling og endring. Det har vært nødvendig, både fordi kundenes krav og forventninger er blitt større seg og fordi de finansielle rammevilkårene for driften er blitt trangere. Mitt ønske og håp er at TCM fortsatt klarer å finne sin rolle og være relevant for CCS-industrien nasjonalt og internasjonalt. Oppgaven er å bidra til at det grønne skiftet økonomisk blir så rimelig som mulig. For TCMs del innebærer dette å være drivkraft i arbeidet for å redusere kostnader ved fangst av CO2.
